Notater
Treff 20,101 til 20,150 av 20,230
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 20101 | {geni:occupation} varekontrollør i Salhus Veveri | Nesse, Anna Olafsdatter (I40365)
|
| 20102 | {geni:occupation} Varemegler, Lensmann og varemegler | Bugge, Michael Sundt Tuchen (I14871)
|
| 20103 | {geni:occupation} Vart jurist, budde i Vik, Sogn. Praktiserte som sakførar, og vart politimestar i Sogn., Jurist, sakførar og Politimester i Sogn, Overrettssakfører, senere politimester | Riisnes, Harald Johan Erikson (I2092)
|
| 20104 | {geni:occupation} Vaskerkone | Ringkjøb, Malene Cathrine (I95735)
|
| 20105 | {geni:occupation} Vatnan | Hansen, Ole (I62243)
|
| 20106 | {geni:occupation} Vatnan | Olsen, Hans (I86558)
|
| 20107 | {geni:occupation} Vatnan | Nilsen, Hans Chr (I86562)
|
| 20108 | {geni:occupation} Vatnan | Martin, Hans (I86566)
|
| 20109 | {geni:occupation} Vatnan | Wenberg, Randers (I86569)
|
| 20110 | {geni:occupation} ved Faderens Død var hos Onkel i Fredrikshald {geni:about_me} Gravsten invid kyrkan i Fredrikshald. Kom 1717 till Fredrikshald. Gift Caren Krabbe Colbjörnsdatter som blev omgift med Carsten Tank, vars dotter gifte sig med Erik Ancher, kompanjon med Morten och efetr hans död med Mathias | Wærn, Mads Mortensen (I52672)
|
| 20111 | {geni:occupation} Ved telefonen i Skien | Theiste, Thora Magna (I66724)
|
| 20112 | {geni:occupation} Veiarbeider og Gårdbruker | Bolstad, Ole Olsen (I84294)
|
| 20113 | {geni:occupation} Veier, måler i Kristiansund., Løitnant {geni:about_me} Ex.jur. Skipsreder. Løytnant. Veier og måler i Kristiansund 1747 - 17.1.1806. (død). Most of information found on Wikipedia. | Brodtkorb, Eilert Christian (I49249)
|
| 20114 | {geni:occupation} Veimester og Ritmeister {geni:about_me} Krohg, Broder Lysholm, f. l9/8 1777 i Trondhjem, d. smsteds 16/io 1861, Søn af Generalveimester N. F. Krohg; Eitmester, Veimester. Blev som Kornet efter sin ældre Broder Christians Død i 1801 konst. som General veimester nordenfjelds, i 1808 ved Embedets Deling udnævnt til Veimester i S. Thjems Amt og i 1823 tillige konst. i samme Stilling i N. Thjems Amt. Tog Afsked i 1827. Ledede Anlægget af den nye Jemtelandsvei fra Værdalen (Carl Johans Vei), der blev færdig i 1835. Ved Siden af sin Embedsgjerning sad han i en udstrakt Virksomhed som Gaardbruger og Industridrivende. Foruden Kystad, som han kjøbte af sin ældre Broder Amtmand H. M. Krohg, og som han udvidede ved at til kjøbe Øvre Selsbak, eiede han Stjørdalsgodset og Mosviken Gods. Paa Kystad anlagde han en storartet Planteskole, hvorfra han sendte Træer vidt omkring. Herfra er Træerne paa Domkirkegaarden, Marinen og omkring Frue Kirke, saavelsom Balsampoplerne i Trondhjems Gader. Ligesaa anlagde han Papirfabriken "Forsøget" ved Selsbak, hvis Produkt vandt megen Anseelse, og var i mange Aar den ledende ved Forsøgene paa at tørlægge og opdyrke Ustmyren ved Heimdal. Han blev 1810 gift med Magdalene Wensell Schnitler, f. 1789, d. 1870, Dtr. af resid. Kapellan til Hiteren Peter Schnitler, og Søster af Assessor B. Schnitler. __________________________________________ Broder Lysholm Krohg, Oppr. Krogh, født 19. august 1777, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 16. oktober 1861, dødssted Trondheim. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732X1801)og Anna Meincke (1743X1823). Gift 16.8.1810 med Magdalene Wensell Schnitler (31.12.1789X28.10.1870), datter av residerende kapellan Peter Schnitler (1761X95) og Maren Elisabeth Tronvig f. Wensell (1756X95). Navneendring til Krohg1800. Dattersønn av Hilmar Meincke (1710X71); søstersønn av Catharina Lysholm (1743X1815); bror av Hilmar Krohg (1776X1851); fetter av Christian Krohg (1777X1828). Broder Lysholm Krohg var veimester i Søndre Trondhjems amt i mer enn en mannsalder. Han var aktiv på jordbruksområdet og prøvde seg også på ulike industriforetak. Krohg vokste opp i en stor søskenflokk på Munkvoll i Strinda. Faren var generalveimester i det nordafjelske, og moren tilhørte kjøpmannsborgerskapet i Trondheim. Etter å ha fått undervisning av huslærere og en tid på latinskolen i byen begynte han 1794 på Den frie matematiske skole (krigsskolen) i Christiania, og 1798 var han ferdig utdannet offiser. Han gjorde garnisonstjeneste ved 1. Akershusiske infanteriregiment og som kornett ved Smålenske dragonregiment. 1808 ble han rittmester. Krohg kom imidlertid snart over i sivil tjeneste. Da faren døde 1801, ble først sønnen Christian Krohg (1771X1801) konstituert i embetet etter ham, men da han også døde samme år, ble Broder Krohg konstituert som hans etterfølger.Generalveimesterembetet ble i praksis opphevet 1802 og delt i flere veimesterstillinger; først en deling i Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt (inkludert Romsdals amt og Sunnmøre fogderi) 1802, og deretter en ny deling1809, da Romsdals amt ble skilt ut. Krohg hadde som konstituert generalveimester skjøttet oppgavene vel. Han ble 1803 utnevnt til veimester à la suite, dvs. at han skulle assistere de øvrige veimestere der det måtte trenges. 1809ble han utnevnt til veimester i Søndre Trondhjems amt. I begynnelsen av 1800-tallet begynte den store omleggingen til hjulredskap som krevde bedre fremkommelighet på veiene. Men bøndene var ennå i Krohgs tid bare måtelig interessert i veibygging; det medførte mer byrde enn nytte for dem. Bøndenes motvilje og restriktiv lovgivning var rammebetingelser som en veimester måtte forholde seg til. Likevel gjennomførte Krohg flere større veianlegg: i øvre del av Gauldalen, strekningen fra Støren gjennom Soknedal mot Innset og veien fra Trondheim over Strindalandet. Det hendte at han forskutterte kostnader ved veiprosjekter mot forventet refusjon fra det offentlige, noe som ikke alltid slo til. Han fikk flere rettssaker mot seg fra veiarbeidere på grunn av manglende lønnsutbetalinger, og han kom i konflikt med det regionale embetsverket på grunn av sin driftighet og iherdige innsats. 1823 ble Krohg konstituert i det ledige veimesterembetet i Nordre Trondhjems amt. Her var det planlagt en ny mellomriksvei over Verdalen til Jemtland (XKong Karl Johans veiX), og Krohg fullførte arbeidet med den 1835. Da hadde han stått på vartpenger siden 1827, etter at veimesterembetene var opphevet med veiloven av 1824. Krohg kjøpte 1806 gården Kystad på Byåsen av sin eldre bror, senere amtmann Hilmar Krohg, og her ble han boende med sin familie frem til han 1850 overdrog gården til sine tre gjenlevende sønner og flyttet til Trondheim sammen medsin kone. I hans tid ble den flotte hovedbygningen i empirestil reist og en storstilt naturpark anlagt. På gården ble det også anlagt en planteskole som leverte trær til Trondheims og Strindas hager, alleer og kirkegårder, og Krohg er derfor blitt kalt Xtrærnes far i TrøndelagX. Han var medstifter og mangeårig styremedlem i Søndre Trondhjems amts landhusholdningsselskab, og han var aktivt engasjert i et stort forsøk i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (der han var medlem fra 1825) som gjaldt drenering av Ustmyra ved Heimdal til rentabelt dyrkingsland. Av øvrig næringsvirksomhet må nevnes hans industriforetak, særlig XForsøgetX papirfabrikk ved Selsbakk og kruttmøllen på samme sted samt hans eierinteresser i Mostadmarken jernverk i Malvik. Broder Lysholm Krohg mottok ridderkorset av den svenske Svärdsorden (1818) og Nordstjärneorden (1835) for sin innsats som veimester, og 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Verker Overs. F. von Ekensten: Myrdyrkning i Spørgsmaal og Svar, Molde 1853 Krohgs beretning om veianlegget i Drivdalen er trykt i Mgbl. nr. 15, 16 og 17/1854 Om Oustemyrens Dyrkning, i Christiania-Posten nr. 108, 110 og 117/1857 Kilder og litteratur Danske Hof- og Stats-Calender 1809 og 1810 O. T. Krohg: Den Kroghske Families Stamtavle, Trondheim 1875 H. Krohg: Nogle biografiske Skitser, samlede og nedskrevne som Bilage til Familien Krohgs Stamtavle, Trondheim 1876 N. J. Wessel-Berg: Kgl. Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge, 1660X1813, IV O. Nagell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938 Strinda bygdebok, bd. 1, Trondheim 1939 H. W. Paus: Norges generalvegmestre, 1966 Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Aud Mikkelsen Tretvik | Krohg, Broder Lysholm (I75952)
|
| 20115 | {geni:occupation} Veisjef {geni:about_me} Øistein tok artium 1890 og ble vernepliktig offiser 1891. Han ble utdannet som ingeniør og ble 1898 ansatt ved Akers vannvesen, senere ble han avdelingssjef og i 1937 vegsjef i Aker. -------------------- Etter artium og ett år på krigsskoken tok jeg eksamen ved Christiania Tekniske skole i 1894. Så studerte jeg ett år ved Høyskolen i Zürich. Jeg traff min kone i det hus mine foreldre var leietagere. Det var i Villa Granum på Ljan. Etter at vi giftet oss bosatte vi oss på "Knabben" (194/91) på Ljan, men bodde en periode midlertidig i Tønsberg rundt 1900. Ble ansatt i Akers Ingeniørvesen som en "i vannlednings- og kloakkvæsen spesielt kyndig mann" - til fremme av vannforsyningsplanene i Hovedstaden. Ble avdelingssjef i 1905 - senere distriktsingeniør for vestre distrikt - Ullern og Vestre Aker - i det samlede Akers Ingeniørvæsen - Vei, Vann, Kloakk og Brann. Konstituert som Overingeniør i juli 1920 til Januar 1921. Veichef i Aker fra 18 mars 1937. | Barth - Heyerdahl, Øistein Fredrik (I50893)
|
| 20116 | {geni:occupation} Vejbetjent i Sulsted og Hobro {geni:about_me} Var vejbetjent i Sulsted, Nordjylland, Danmark. Vejbetjent i Hobro, Jylland, Danmark. | Kirchheiner, Vilhelm Emil (I68720)
|
| 20117 | {geni:occupation} Vennesla Kirke | Johnsen, Sofie (I59714)
|
| 20118 | {geni:occupation} Vennesla Kirke | Jortveit, Sigurd (I83473)
|
| 20119 | {geni:occupation} Verftsarbeider {geni:about_me} [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3680&idx_id=3680&uid=ny&idx_side=-24 Dåp] [http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f01250&gardpostnr=144&personpostnr=906&merk=906#ovre FT1900] [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036694001024/ foreldre i 1910] | Anthun, Johannes Emil Monsen (I54628)
|
| 20120 | {geni:occupation} Verftsskriver | Falch, Hagbart (I70315)
|
| 20121 | {geni:occupation} Verftsskriver | Aars, Jens Ludvig Jensen (I96931)
|
| 20122 | {geni:occupation} verkland, Verkland {geni:about_me} Kom til Verkland i Brekke ,og av døtrene hans kom en til Molland ,og en til Vågset og en til Haugsvær | Haugsvær, Hogne Olson (I1015)
|
| 20123 | {geni:occupation} Verksarbeider {geni:about_me} Flytte til Kristiania 1859. Budde seinare i Bergen. (Solheimsviken) | Eikemo, Rasmus Jørgensen (I11397)
|
| 20124 | {geni:occupation} Verksarbeider {geni:about_me} Født/døpt: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 11 (1851-1862), Fødte og døpte 1854, side 32. No. 77 Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8269&idx_id=8269&uid=ny&idx_side=-33 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070221630272.jpg Konfirmasjon: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 12 (1862-1878), Konfirmerte 1870, side 116. No. 20 Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6988&idx_id=6988&uid=ny&idx_side=-118 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061221640018.jpg ---------- FT 1910 001 01 Anders Johnsen 1854.08.13 Fane hf g kjedelsmed b 002 01 Elisabet Johnsen 1857.10.10 Fane hm g arbeiderkone b 003 01 Ole Andersen 1895.11.13 Askøen s ug blikmagerlære b 004 01 Maria Andersen 1898.03.12 Askøen d ug barn b 005 01 Gerda Andersen 1910.01.29 Askøen d ug barn b 006 01 Lilli Sakariasen 1908.03.19 Askøen d ug barn b | Lønningen, Anders Johnsen (I30570)
|
| 20125 | {geni:occupation} Verksformann | SEIM, Johannes Johannesson (I59401)
|
| 20126 | {geni:occupation} Vernepl. u.offiser, no konsulent i Fiskeridep | Kvinge, Brynjulf (I4373)
|
| 20127 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skaug, Hege-Marie Aksnes (I194)
|
| 20128 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Guldberg, Kari Elisabeth (I73317)
|
| 20129 | {geni:occupation} Vester Brønderslev {geni:about_me} o. 1610 kirkeværge. 1613 boede han paa Kornumgaard. 1616 fæster af Ågård i Smidstrup og betalte 4 daler i bøde, fordi han uden tilladelse havde opbrudt gulvet i Sejlstrup kirke og ladet sit barn begrave der. 1617 solgte han sin part, en femtedel af Kornumgaard, til den forrige ridefoged på Hjermeslevgaard, Jørgen Pedersen i Thisted, hvem han skyldte en del penge. 1642 boede han i V.Brønderslev, hvor to af hans sønner Jens og Thomas blev fæstere under Kornumgård | Kjærulf, Vogn Jensen (I28209)
|
| 20130 | {geni:occupation} Vestlandske Fruktforretning | Bugge, Jens Melchior (I20523)
|
| 20131 | {geni:occupation} Vestmannaørne, Island Faktor | Kemp, Christian Jacob (I66191)
|
| 20132 | {geni:occupation} Veveriarbeider i Halden NO | Rasch, Carl Johan (I50729)
|
| 20133 | {geni:occupation} Vice amiral, Admiral | Riben, Carl-Fredrik Vilhelm (I95029)
|
| 20134 | {geni:occupation} Vice-Admiral | Tønder, Michael Christian Ludvig Ferdinand (I50171)
|
| 20135 | {geni:occupation} viceadmiral {geni:about_me} http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Søofficer/Edouard_Suenson | Suenson, Edouard (I99988)
|
| 20136 | {geni:occupation} Viceadmiral, Sjøoffiser, Vise admiral i flåten. Han ble adlet i 1719 med navnet Tordenskjold, Viseadmiral, Kontreadmiral {geni:about_me} Peter Wessel Tordenskjold LINKS http://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold http://www.mamut.net/SluppenCOURIER/subdet32.htm http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Tordenskjold -------------------- STORE NORSKE LEKSIKON Peter Wessel Tordenskiold, født 1690, død 1720, født i Trondheim, dansk-norsk sjøoffiser, sønn av rådmann Jan Wessel. I 1704 rømte han hjemmefra i Frederik 4s følge, kom til København 1704 og drog til sjøs, ble sjøkadett 1709. Under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snauen «Ormen». I 1712 fikk han kommandoen over «Løvendals Galei», en fregatt med 20 kanoner. Samme år deltok han i sjøslaget ved Rügen, hvor en svensk transportflåte ble ødelagt, og han ble forfremmet. Han førte så en tid konvoier mellom Nederland og Norge. Pga. sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein 1714. I april 1715 var han med på seieren over svenskene ved Kolberg red, hindret fienden i å ødelegge sine skip og erobret fregatten «Hvita Örn» med 30 kanoner, som han nå ble sjef for. For dette ble han av Frederik 4 adlet under navnet Tordenskiold. Utnevnt til kommandør 1716, da han gjennomførte sin mest berømte bedrift. 8. juli 1716 angrep han en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre; dette førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten. Tordenskiold ble nå utnevnt til sjef for den danske Kattegateskadren, men i 1717 mislyktes han i angrepet på Strömstad og festningen Nya Älvsborg ved Göteborg; en krigsrett frikjente ham for å ha handlet uansvarlig. 1718 ble Tordenskiold sjef for Østersjøeskadren, og ble etter Karl 12s fall utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral). Under angrepet på Sverige 1719 var han sjef for den sterke flåteavdeling som blokkerte Göteborg, og i juli samme år klarte han å ødelegge en svensk flåte i Marstrand og erobret festningen Karlsten (se Tordenskiolds soldater). Et nytt, stort anlagt angrep på Göteborg og festningen Nya Älvsborg (aug. 1719) mislyktes imidlertid, men han ble likevel forfremmet til viseadmiral. Etter fredsslutningen 1720 drog han utenlands, og i november ble Tordenskiold drept i en duell i Hildesheim (nær Hannover) med den livlandske oberst J. A. Staël von Holstein (http://www.geni.com/people/Jakob-Axel-Sta%C3%ABl-von-Holstein/6000000008459343739), som hadde vært i svensk krigstjeneste. Flere omstendigheter ved denne duellen er fremdeles uklare. Tordenskiolds lik ble brakt til Holmens kirke i København. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført. Tordenskiolds ettermæle har vært preget av hans eventyrlige liv. Han var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, som ved siden av Niels Juel regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. I tillegg gav hans karriere grobunn for en rik folkelig tradisjon, og flere vandresagn og viser er knyttet til hans navn. På gården Ringve ved Trondheim, der han vokste opp, er det innredet et museum. Statuer av Tordenskiold finnes ved Holmens kirke i København, utført av H. V. Bissen (1863X66); en kopi av denne står ved Vor Frues Kirke i Trondheim. Tordenskiold-statuen i Kristiania, utført av A. Ender, ble avduket 1901, øvrige statuer i Stavern (G. Vigeland) og Horten (A. Svor). I 1958 ble det avduket en minnestein på duellstedet. Det finnes minst ti samtidige portretter. Tordenskiolds liv og død er behandlet dikterisk av bl.a. Holder Drachmann, Jacob B. Bull og Adam Oehlenschläger. Sjøoffiser. Foreldre: Kjøpmann, rådmann Jan Wessel (1646X1716) og Maren Schøller (1656X1742). Ugift. Store norske leksikon, snl.no, Terje Bratberg, 2009-12-12 -------------------- Peter Wessel Tordenskjold var viseadmiral. Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wessel . | Tordenskjold, Peter Wessel (I68682)
|
| 20137 | {geni:occupation} Vicekansler | Wibe, Michael Madsen til Freienfeld (I50158)
|
| 20138 | {geni:occupation} Vicekonsul | Christiansen, Jørgen Hartvig (I66703)
|
| 20139 | {geni:occupation} Vicelagmand i Kristianssand {geni:about_me} =Hans Andersen Resen= * Gift 1g. med Ukjent * Gift 2g. 1680 med Ingeborg Lauritsdattcr Undall, f. 1660, datter af lagmand i Agdesidens Lagdømme, Laurits Anderson Undall og Martha Augustinusdatter Wroe. | Resen, Hans Andersen (I20397)
|
| 20140 | {geni:occupation} Vigd till Hans 1773 | Nitter, Guri Larsdatter (I98507)
|
| 20141 | {geni:occupation} Vigd till Ölgård 1726 | Lasses, Per (I69515)
|
| 20142 | {geni:occupation} Vigd till Per 1726 | Nitter, Ölgård Jonasdatter (I49610)
|
| 20143 | {geni:occupation} Vigd tll Guri 1773 | Pedersen, Hans (I69516)
|
| 20144 | {geni:occupation} Vilkmdskone | Jonsdtr., Åse Jonsdtr (I30291)
|
| 20145 | {geni:occupation} Vin- og sigarhandler i Christiania NO | Rasch, Olaf Wærner (I50742)
|
| 20146 | {geni:occupation} Vindögd blek frilla, Mistress of King James II {geni:about_me} Catherine Sedley, Countess of Dorchester, Countess of Portmore (21 December 1657 X 26 October 1717), daughter of Sir Charles Sedley, 5th Baronet, was the mistress of King James VII and II both before and after hecame to the thrones. Catherine was not noted for beauty but for her wittiness and sharp tongue. >''''Good God, who would have thought that we three whores should have met here!'''' >>The Countess of Dorchester , mistress of James Il on encountering the Duchess of Portsmouth,mistress of Charles II, and the Countess of Orkney, mistress of William III, at the coronation of George I, October 20, 1714 * from [http://en.wikipedia.org/wiki/Catherine_Sedley Wikipedia: Catherine Sedley, Countess of Dorchester] Catherine was the only daughter of Restoration hellrake and poet Sir Charles Sedley. She grew up "notoriously plain." While her father roistered around England, her mother spiraled into insanity until she entered a Psychiatric hospital in Catherine's early teens. At this low point in her life, Sir Charles consoled his daughter by introducing a common-law wife into the family and ejecting Catherine from the house. She landed a job with Italian princess Mary of Modena, who had just married James, Duke of York, heir to the British throne. This eventually led to an affair with him. She was bewildered at having been chosen by James."It cannotbe my beauty for he must see I have none," she remarked incredulously. "And it cannot be my wit, for he has not enough to know that I have any." * from the [http://scandalouswoman.blogspot.com/2008/08/royal-mistresses-catherine-sedley.html Scandalous Women blog spot] In August of 1696, Catherine, at the age of thirty-eight, married a one-eyed Scot named Sir David Colyear, afterwards the first Earl of Portmore. He was an officer in William III's army and highly respected. By her husband, Lady Dorchester gave birth to two sons, and by all accounts the marriage was a happy one. When her sons were sent off to school, she told them, "If anybody call either of you a son a whore, you must bear it; for you are so: but if theycall you bastards, fight till you die; for you are an honest man's sons." Lady Dorchester died at Bath on October 26, 1717 at the age of 60 of unknown causes. While her former lover, James II came to regret his prolifigacy in his old age. "I abhor and detest myself for having lived for so many years ina perpetual course of sin," apparently she had no such regrets. She leaves behind a legacy of priceless bon mots. At the coronation of George I, when the Archbishop of Canterbury formally asked the congregation for the people's consent to the King's crowning, the Countess was heard to say loud and clear, "Does the old fool think that anybody will say no to his question when there are so many drawn swords?" (Charles and Camilla, Brandreth page. 21). Catherine gave birth to several children while James II's mistress, but only a daughter survived. The daughter Catherine, although acknowledged by James, in all probability was the daughter of Colonel James Grahame, a witty and fashionable hanger-on at court and the King's Keeper of the Privy Purse. Apparently Catherine felt no need to confine her favors to just the one man. When her daughter began to give herself airs, Catherine told her, "You need not be so vain, daughter, you are not the King's child, but old Grahame's." | Sedley, Catherine Countess of Dorchester (I96729)
|
| 20147 | {geni:occupation} Vinhandlare. Deltog i försvaret av Fredrikshald {geni:about_me} http://www.tjocka.nu/heritage/i831.htm#i2162 Född i Aarhus död i Fredrikshald1734. Kom 1714 till Fredrikshald. Gift med Christine Colbjönsdatter. Fick 6 barn. | Wærn, Peder Mortensen (I52683)
|
| 20148 | {geni:occupation} vinhandler {geni:about_me} vinhandler, eier av Den Gyldne Tønde. Forpakter av Kjøbmannsstuen. Bodde på Rådstuplass, hvor Bergens Philharmoniske orkester hadde sin første konsert. Gift med sin kusine Margrethe Stamer. | Greve, Petter (I28828)
|
| 20149 | {geni:occupation} vinhandler | Greve, Samuel Rudolf (I28833)
|
| 20150 | {geni:occupation} Vinhandler og Byskriver {geni:about_me} Døde fattig i 1649, hvorefter enken opsagde arven efter ham, men da opsigelsen ikke var foregået på rette måde, blev den kend magtesløs. Indboet, som hun havde forløbet og ladet stå værgeløs blev bragt op på rådhuset i forvaring. Hn blev vel altså nødt til at betale sin afdøde mands gæld af sin mødrendearv, som samme år blev udlagt hende. | Jensen, Laurids (I97361)
|