Notater


Treff 20,151 til 20,165 av 20,165

      «Forrige «1 ... 400 401 402 403 404

 #   Notater   Linket til 
20151 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han l\'f8ste borgerskap i Bergen i 1574.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falkener, Michal Adriansen (I90364)
 
20152 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Ibsen, Jacob Preben Pedersen (I47960)
 
20153 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian d\'f8de, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en s\'f8nnedatter av Adrian, og hans medarvingerom hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet p\'e5 herredagen i 1597 , og for enken ble saken f\'f8rt av hennes s\'f8nn i tidligere ekteskap, Nils Olsen p\'e5 Steine.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10
2\plain\f5\fs24
\par Hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen.\par Herfra flyttet han til Trondheim i 1520-\'e5rene. Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre d\'f8dei 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 dahan tok avskjed for "alders og skr\'f8belighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsg\'e5rder. Under syv\'e5rskrigen st\'f8ttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen ogunderla seg Tr\'f8ndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. \'c5rsaken til at han st\'f8ttet svenskene ser ut til \'e5 v\'e6re kun
\'f8konomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.\par Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian \'e5 man\'f8vrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men ogs\'e5 sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims st\'f8rste skipsreder med bl.a. to skip som han
seilte p\'e5 Finnmarken med. Han hadde hus p\'e5 Bratt\'f8ra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansl\'f8kken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsl\'f8kken.\par .\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 3\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 4\plain\f5\fs24 Tradisjonen forteller at Adrien var borgermester og r\'e5dmann i Trondheim i tilsammen 70 \'e5r. Han skal ha etterlatt seg 18 s\'f8nner og 6
d\'f8dtre og levde til han var 120 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 5\plain\f5\fs24
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par Sakset fra B\'e5rd Victor Riibers anetavle (web)
\par } 
Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
 
20154 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han d\'f8de hos sin s\'f8ster Anne som f\'f8lge av skader han hadde f\'e5tt etter at han ble fengslet av lensherren Ludvig Munk. Hans mor saks\'f8kte lensherren fordi han hadde mishandlet Cornelius. Ludvig
Munk ble d\'f8mt til \'e5 betale erstatning.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10
\par \plain\f5\fs24
\par \plain\f5\fs18\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par } 
Falkener, Cornelius Adriansøn (I90363)
 
20155 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falch, Melchior Jacobsen (I47965)
 
20156 ~ i Bergen 1565 Benkestok, Brynhild Trondsdatter (I52985)
 
20157 AXgot Steffensdtr ble gift i 1822 med Rasmus Knutsen UTHAUGEN, Fedje. Elvik, AXgot Steffensdtr (I13059)
 
20158 Øen (g.nr.45), L.nr.101, Bruk 1 Vagstad, Endre Jonson (I67924)
 
20159 Øen (g.nr.45), L.nr.102a, Bruk 5 fra 1830 Fra Hovland, ytre Haugland, Hans Olson (I48804)
 
20160 ØKom til Norge rundt aXr 1500. Han var falkefanger hos kong Frederik II av Danmark/Norge. Derav navnet FALKENER. Senere borgermester i Trondheim. Det sies at han ble 120 aXr.
Borgemester i Trondhjem (? ca 1595). Hans sønnedatter, Margrete Petersdatter, var gift med lagmann i Trondhjem og Jemtland, Jacob Pedersøn (? 1633). De hadde 14 barn og en tallrik etterslekt som for en stor del fører navnet Falcheller Falck. Den mest utbredte gren utgaXr fra sogneprest i Hemne, Melchior Jacobsøn (ca 1590-1639). Litt.: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (1962). 
Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
 
20161 Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen». 
Hartvigsdatter, Øllegaard (I49447)
 
20162 ØMerknad fra kirkeboken ved død ...Holdet Liig Prædicken ower disse eftter
skrevne... døde Søndagen eftter Kyndelmis om morgenen. 
Haugo, Ingebjørg Johsdotter (I84605)
 
20163 ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene. 
Dass, Petter Peiterssøn (I47979)
 
20164 Øvre Voll Rumohr Wangensteen Leyrdal, Petter Rumohr Jonassen (I20727)
 
20165 Øvre Voll Leyrdal, Maren Persdtr (I36707)
 

      «Forrige «1 ... 400 401 402 403 404