Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung, på Seim

Mann Ca 1490 - Ca 1565  (~ 75 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung 
    Suffiks på Seim 
    Kallenavn Christopher 
    Født Ca 1490  Seim, Kvinnherad, Hordaland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1565  Gripsholm, Sweden or Espholt, Denmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Gravlagt Ca 1565  Kvinnherad, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I52964  My Family Genealogy
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Trond Sigurdson Rustung til Seim i Kvinnherad,   f. Ca 1460, Kvinnherad, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1514, Kvinnherrad, Seim, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 54 år) 
    Mor Karen Toresdatter Kold (til Nessa Nedstrand) til Nessa, til Nessa,   f. Ca 1460, Indre Nessa, Nedstrand, Ryfylke, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1540, Kvinnherrad, Seim, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 80 år) 
    Famile ID F23993  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Karen Knutsdatter Skanke, på Seim,   f. Ca 1510 til Ca 1518, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 68 år) 
    Barn 
     1. Christina Christoffersdatter Seim,   f. Ca 1534, Seim, Kvinnherad Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1597, Kvam, Oppland, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 63 år)
     2. Magdalena Christophersdatter Rustung,   f. Ca 1535, Seim i Kvinnherad, Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1614, Vatna Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 79 år)
     3. Anna Tronds Christofferdatter Til Rustung,   f. Ca 1536, Seim Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1607, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 71 år)
     4. Enno Brandrøk Christoffersen Trondsen,   f. Ca 1538, Friesland, Netherlands Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1571, Germany Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 33 år)
     5. Margrethe Christoffersdatter Rustung til Sem,   f. Ca 1526 til Ca 1550, Seim, Kvinnherad Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1599, ElsaXker Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 73 år)
     6. Elsa Christoffersdatter Tronds Rustung,   f. Ca 1550, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1625, Tysnes, Hordaland, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 75 år)
     7. Dorothea Christoffersdatter Tronds Rustung,   f. Ca 1550, Seim i Kvinnherad, Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1578  (Alder ~ 28 år)
    Sist endret 19 Aug 2019 
    Famile ID F16936  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    http://photos.geni.com/p13/73/c1/2f/71/534448392ae5bc39/christoffer_trondsen_rustung_1500_-_1565_large.jpg
    http://photos.geni.com/p13/73/c1/2f/71/534448392ae5bc39/christoffer_trondsen_rustung_1500_-_1565_large.jpg
    Christoffer Tronds Rustung. Våpen
    Christoffer Tronds Rustung. Våpen
    http://photos.geni.com/p8/8717/4855/5344483744eeb0fd/rustung_large.jpg
    http://photos.geni.com/p8/8717/4855/5344483744eeb0fd/rustung_large.jpg
    http://photos.geni.com/p5/7449/2554/534448366e85c2f9/rustung_large.jpg
    http://photos.geni.com/p5/7449/2554/534448366e85c2f9/rustung_large.jpg
    http://photos.geni.com/p3/5540/3430/5344483653110f2f/27719_large.jpg
    http://photos.geni.com/p3/5540/3430/5344483653110f2f/27719_large.jpg
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000013934378041
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000013934378041
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000011479177267
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000011479177267
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000005781238013
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000005781238013
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000002184037113
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000002184037113
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000001723404079
    http://www.geni.com/photo/view?photo_id=6000000001723404079

  • Notater 
    • Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
      (VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
      Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
      (VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
      Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
      opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
      kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
      http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
      Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
      gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
      var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
      rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
      formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
      aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
      noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
      Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
      Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
      selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
      har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
      slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
      omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
      i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
      fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
      Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
      anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
      første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
      Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
      riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
      konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
      den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
      landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
      en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
      lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
      over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
      utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
      Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
      som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
      an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
      sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
      han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
      Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
      til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
      Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
      Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
      blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
      Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
      sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
      flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
      Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
      Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
      fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
      Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
      Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
      ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
      Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
      i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
      het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
      Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
      jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
      Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
      beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
      yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
      be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
      foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
      meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
      eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
      jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
      for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
      folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
      Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
      Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
      vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
      forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
      rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
      Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
      etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
      Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
      kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
      haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
      mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
      ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
      helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
      gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
      erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
      wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
      godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
      sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
      http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
      tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
      Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
      tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
      praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
      Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
      av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
      i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
      smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
      Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
      hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
      frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
      blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
      som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
      paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
      Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
      og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
      p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
      b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
      Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
      nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
      den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
      Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
      at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
      1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
      Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
      om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
      JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
      Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
      af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
      Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
      yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
      bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
      Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
      hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
      foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
      [Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
      TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
      Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
      p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
      584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
      Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
      Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
      13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
      Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
      ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
      fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
      Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
      at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
      paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
      Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
      Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
      Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
      1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
      Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
      Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
      (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
      Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
      hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
      Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
      II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
      hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
      406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
      av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
      (b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
      y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
      1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
      Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
      ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
      forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
      r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
      Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
      80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
      Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
      komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
      Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
      gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
      Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
      Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
      .Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
      Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
      ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
      hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
      med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
      dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
      moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
      beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
      57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
      foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
      b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
      Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
      sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
      paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
      udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
      Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
      Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
      Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
      Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
      Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
      (Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
      paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
      Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
      til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
      ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
      51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
      fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
      med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
      Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
      Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
      om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
      Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
      Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
      (Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
      Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
      128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
      Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
      29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
      1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
      Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
      doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
      April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
      Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
      Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
      omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
      1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
      Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
      landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
      b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
      Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
      FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
      Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
      Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
      Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
      (Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
      anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
      dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
      behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
      Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
      hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
      (Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
      1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
      Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
      maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
      som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
      Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
      av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
      -Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
      av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
      Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
      Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
      Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
      sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
      agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
      t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
      Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
      s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
      Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
      oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
      dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
      i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
      undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
      Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
      Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
      høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
      ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
      framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
      Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
      arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
      paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
      te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
      ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
      Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
      Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
      Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
      udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
      Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
      BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
      faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
      Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
      57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
      : 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
      døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
      Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
      1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
      Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
      Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
      hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
      r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
      Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
      Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
      ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
      kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
      (Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
      saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
      tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
      under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
      den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
      han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
      han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
      av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
      drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
      tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
      Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
      -Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
      fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
      klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
      bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
      utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
      Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
      det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
      styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
      losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
      par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
      aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
      urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
      1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
      gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
      gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
      Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
      Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
      tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
      -Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
      Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
      smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
      Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
      han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
      Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
      Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
      Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
      han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
      n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
      Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
      kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
      danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
      blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
      kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
      tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
      den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
      godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
      bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
      franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
      besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
      sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
      kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
      nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
      fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
      Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
      ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
      08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
      liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
      kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
      Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
      -Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
      Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
      Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
      avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
      aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
      Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
      han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
      mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
      overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
      Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
      Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
      Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
      Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
      aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
      Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
      brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
      1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
      ' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
      Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
      Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
      Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
      dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
      Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
      Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
      liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
      XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
      - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
      Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
      K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
      Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
      Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
      Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
      dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
      Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
      Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
      liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
      XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
      - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
      ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
      Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
      Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
      Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
      :Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html
    • Lensherre og admiral.
      Døtre: Kristina, Margarete, Magdalene, Maren og Else.
    • Kristoffer omtales som adelsmann og sjøkriger.
    • * RESIDENCE: Nevnt 1527-. Befalingsm. Kroneborg, Sjæll. 7 døtre
      * OCCUPATION: Væpner. Admiral
      * BIRTH: ABT 1500, Norge (Rustung ? [gml.n.: Hvalross])
      * BAPTISM: til Ebelholt kloster, Sjæll. (til Seim, Kvinnherad, HO)
      * DEATH: 1565, (1567 ?) Ænes, Mauranger (Danmark ?)
    • SOURCE NOTES:
      http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0120.HTM
    • Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
      (VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
      Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
      (VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
      Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
      opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
      kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
      http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
      Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
      gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
      var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
      rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
      formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
      aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
      noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
      Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
      Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
      selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
      har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
      slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
      omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
      i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
      fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
      Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
      anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
      første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
      Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
      riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
      konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
      den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
      landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
      en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
      lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
      over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
      utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
      Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
      som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
      an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
      sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
      han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
      Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
      til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
      Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
      Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
      blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
      Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
      sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
      flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
      Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
      Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
      fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
      Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
      Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
      ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
      Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
      i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
      het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
      Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
      jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
      Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
      beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
      yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
      be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
      foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
      meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
      eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
      jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
      for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
      folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
      Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
      Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
      vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
      forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
      rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
      Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
      etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
      Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
      kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
      haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
      mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
      ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
      helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
      gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
      erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
      wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
      godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
      sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
      http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
      tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
      Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
      tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
      praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
      Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
      av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
      i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
      smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
      Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
      hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
      frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
      blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
      som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
      paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
      Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
      og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
      p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
      b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
      Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
      nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
      den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
      Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
      at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
      1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
      Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
      om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
      JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
      Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
      af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
      Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
      yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
      bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
      Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
      hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
      foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
      [Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
      TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
      Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
      p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
      584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
      Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
      Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
      13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
      Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
      ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
      fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
      Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
      at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
      paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
      Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
      Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
      Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
      1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
      Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
      Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
      (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
      Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
      hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
      Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
      II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
      hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
      406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
      av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
      (b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
      y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
      1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
      Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
      ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
      forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
      r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
      Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
      80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
      Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
      komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
      Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
      gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
      Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
      Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
      .Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
      Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
      ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
      hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
      med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
      dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
      moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
      beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
      57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
      foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
      b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
      Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
      sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
      paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
      udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
      Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
      Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
      Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
      Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
      Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
      (Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
      paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
      Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
      til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
      ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
      51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
      fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
      med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
      Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
      Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
      om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
      Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
      Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
      (Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
      Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
      128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
      Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
      29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
      1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
      Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
      doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
      April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
      Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
      Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
      omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
      1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
      Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
      landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
      b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
      Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
      FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
      Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
      Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
      Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
      (Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
      anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
      dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
      behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
      Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
      hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
      (Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
      1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
      Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
      maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
      som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
      Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
      av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
      -Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
      av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
      Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
      Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
      Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
      sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
      agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
      t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
      Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
      s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
      Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
      oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
      dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
      i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
      undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
      Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
      Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
      høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
      ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
      framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
      Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
      arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
      paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
      te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
      ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
      Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
      Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
      Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
      udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
      Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
      BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
      faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
      Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
      57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
      : 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
      døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
      Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
      1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
      Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
      Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
      hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
      r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
      Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
      Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
      ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
      kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
      (Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
      saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
      tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
      under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
      den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
      han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
      han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
      av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
      drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
      tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
      Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
      -Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
      fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
      klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
      bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
      utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
      Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
      det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
      styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
      losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
      par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
      aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
      urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
      1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
      gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
      gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
      Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
      Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
      tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
      -Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
      Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
      smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
      Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
      han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
      Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
      Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
      Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
      han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
      n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
      Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
      kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
      danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
      blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
      kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
      tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
      den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
      godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
      bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
      franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
      besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
      sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
      kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
      nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
      fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
      Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
      ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
      08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
      liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
      kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
      Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
      -Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
      Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
      Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
      avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
      aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
      Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
      han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
      mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
      overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
      Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
      Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
      Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
      Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
      aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
      Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
      brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
      1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
      ' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
      Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
      Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
      Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
      dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
      Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
      Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
      liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
      XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
      - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
      Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
      K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
      Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
      Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
      Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
      dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
      Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
      Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
      liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
      XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
      - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
      ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
      Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
      Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
      Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
      :Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html
    • Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter.

      Øivind Ask, BT, 6. juni 2003:

      "Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen.

      Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet.

      Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer.

      Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen.

      Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke.

      Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter.

      Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm.

      kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende "
    • er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død.
    • Var erkebiskop Olav Engelbrektsson's betrodde mann, og spilte en hovedrolle
      ved drapet på riksråd Vincens Lunge i Tr.heim den 3 jan. 1536.
      Han var senere fører av flåten som seilte avsted med Erkebiskopen fra Tr.heim
      1 April 1537.