Daniel Rasmussen

Mann Ca 1589 - Ca 1637  (~ 48 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Daniel Rasmussen 
    Født Ca 1589  Flensburg, Schleswig-Holstein, Deutschland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1637  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I97695  My Family Genealogy
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Familie Maren Jensdatter Schancke,   f. Ca 1582, Hov Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 4 Mai 1644, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 62 år) 
    Barn 
     1. Dorthea Danielsdatter,   f. Ca 1617, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 15 Okt 1665, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 48 år)
     2. Rasmus Danielsen,   f. Ca 1623, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1644  (Alder ~ 21 år)
     3. Riborg Bull,   f. Ca 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1696, Sørvik, Trondenes, Harstad, Troms, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 71 år)
     4. ukjent Danielsen,   f. Ca 1625,   d. Ca 1668  (Alder ~ 43 år)
     5. Hans Danielsen,   f. Ca 1626,   d. Ca 1644  (Alder ~ 18 år)
     6. Jens Danielsen,   f. Ca 1628, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1690, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 62 år)
     7. Christoffer Danielsen,   f. Ca 1631, Trondheim, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 8 Nov 1696, Sunndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 65 år)
     8. Anne Danielsdatter,   f. Ca 1632, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ca 1672  (Alder ~ 40 år)
     9. Karen Danielsdatter,   f. Ca 1633, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret 19 Aug 2019 
    Famile ID F28902  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • {geni:occupation} Borgermester i Trondheim

      {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6086&tree=IEA
      --------------------

      Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

      Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

      Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.



      Simon Ellefsen skriver følgende:

      Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

      Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

      Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

      Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

      er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

      Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

      samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

      Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

      det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

      blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

      hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

      innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

      Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

      Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

      I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

      som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

      De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

      Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

      hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

      Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

      at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

      tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

      bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

      og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

      Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

      "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

      Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

      sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

      Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

      forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

      være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

      indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

      naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

      R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

      der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

      Barn:

      1 Riborg Danielsdtr.

      2 Rasmus Danielsen

      3 Hans Danielsen

      4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

      5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

      6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

      7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

      --------------------

      Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

      Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

      uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

      Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

      s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

      1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

      borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

      1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen -

      Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

      utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driftensom borgere og ga den

      i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

      tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

      1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

      borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

      om vinteren.

      Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

      Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen,

      således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

      visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

      29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

      1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

      Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

      --------------------

      Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

      Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
      --------------------
      http://vestraat.net/iea-o/p143.htm#i6086

      --------------------

      Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

      Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

      Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.

      Simon Ellefsen skriver følgende:

      Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

      Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

      Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

      Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

      er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

      Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

      samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

      Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

      det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

      blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

      hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

      innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

      Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

      Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

      I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

      som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

      De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

      Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

      hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

      Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

      at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

      tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

      bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

      og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

      Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

      "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

      Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

      sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

      Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

      forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

      være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

      indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

      naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

      R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

      der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

      Barn:

      1 Riborg Danielsdtr.

      2 Rasmus Danielsen

      3 Hans Danielsen

      4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

      5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

      6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

      7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

      --------------------

      Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

      Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

      uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

      Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

      s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

      1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

      borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

      1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenni handelen Bergen -

      Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

      utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den

      i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

      tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

      1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

      borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

      om vinteren.

      Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

      Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården avSøfren Bundsen,

      således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

      visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

      29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

      1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

      Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

      --------------------

      Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

      Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
      --------------------
      ''''''Daniel Rasmussen var Borgermester i Trondhjem. Han giftet seg med Maren Jensdotter, datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter.1 Daniel Rasmussen ble født circa 1595. Han døde circa 1635 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
      Barn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdotter
      XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
      XRasmus Danielsen f. 1623
      XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
      XHans Danielsen f. 1626
      XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
      XChristopher Danielsen+ f. 1630
      XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
      XKaren Danielsdatter f. 1633
      Kilder:
      1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38


      Jeg [S.T.Dahl] finner ham første gang nevnt i 1617 da han var skriver på Trondheims gård (lensregn. 15.2). Han nevnes deretter som fogd på Reinskloster i 1620/21 (lensr. 20.3). I tiden 1621-25 var han fogd i Jemtland. Den 23. mars 1626 og den 27. april 1626 blir det nevnt at han urettmessig var blitt fratatt sin fogdestilling i Jemtland og kongen ba derfor lensherren om å gi han en ny bestilling så snart som mulig (NRR bd. V, s. 511, 529). I 1629 var han igjen skriver på Trondheimsgård (lensr. 43.3). Han mottok, den 20. april 1630, 48 riksdaler i lønn for et års mønsterskriveri. Dette ble utbetalt i 8 spesier (lens. 43.3). Han hadde også ansvaret for utrustningen av Trondheims galei i 1630 og han fikk 20 dl. for sin umake med dette arbeidet (lensr. 40.1). I årene 1630/31 var han toller i Trondheim. Han var i 1630 i Helsingborg med småtollen fra Trondheim. Han nevnes siste gang som toller den 11. nov. 1631.Jeg [S.T.Dahl] finner ham ikke nevnt som rådmann, men trolig ble han rådmann i 1632. Han nevnes som borgermester den 27. april 1634 og må da ha vært andre borgermester (Domkirkens regnskap, kirkestol 1629-1708). Trolig sto han som første borgermester fra fastelaven 1635 til i juli 1635 da Hans Busch ble innsatt som fast borgermester. Trolig var han da rådmann frem til sin død.2
      Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han et prebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2
      Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3
      Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørteNorge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4
      Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gårdödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5
      I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte.
      Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..
      Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

      "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve.Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.


      --------------------
      1615-1618 Skriver på Trondhjem kongsgård ?

      1621-1624 Fogd i Jämtland, Sverige.

      Borgermester i Trondheim.

      Kilde: Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.
      --------------------
      Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han etprebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2 Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3 Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4 Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gård ödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5 I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte. Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher,herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..

      --------------------
      Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

      Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og
      uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

      Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5. s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i 1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen - Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde sidenå slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i 1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen
      om vinteren.

      Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen, således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som
      visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter. 29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru MarenJacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i 1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

      Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

      Daniel Rasmussen
      Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

      Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.
      Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, MogensLauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde
      "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

      Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.
      Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

      I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638.
      De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed
      formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelsesom fogd i Jemtland:

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst
      supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter
      sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
      "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af denAarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maavære fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendeser, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

      Barn:
      1 Riborg Danielsdtr.
      2 Rasmus Danielsen
      3 Hans Danielsen
      4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
      5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
      6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
      7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
      8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666
    • Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638. Første gang jeg har registrert Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

      Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

      Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

      I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.

      Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

      Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussønanrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaardmaa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

      "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

      "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

      Barn:
      i Riborg Danielsdtr.
      ii Rasmus Danielsen
      iii Hans Danielsen
      iv Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
      v Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
      vi Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
      vii Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
      viii Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

    • * RESIDENCE: 9 barn (?)
      * OCCUPATION: Skriver i Trondh., sen. Fogd i Jämtland til ca.1625
      * BIRTH: ABT 1575, Skrova ? (Trondheim ?) (1588/1595 ?)
      * DEATH: 1637, Trondheim (som Borgermester)

      Kilde Per Nermo
    • Fødd omkring 1590 iflg. Roger de Robelin: Skanke ätten, s. 468

      Foged i Jemtland. Borgermester i Trondhjem.

      Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan
      ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som
      dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra
      ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i
      1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og
      her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han
      flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.