Ludvig Kristensen Daa

Ludvig Kristensen Daa

Mann 1809 - 1877  (67 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Ludvig Kristensen Daa ble født 19 Aug 1809 (sønn av Christen Friis Daae og E. Friis); døde 12 Jun 1877.

    Notater:

    {geni:occupation} Professor i historie.

    {geni:about_me} Historiker, politiker og etnolog. Foreldre: Sogneprest Christen Daae (1776X1854) og Elisabeth Marie Friis (1785X1865). Gift 1) 6.11.1840 med Julie Christence Augusta Henriksen (1.7.1823X28.8.1842), datter av høkerog proprietær Gulbrand (XGuulX) Henriksen og Signe Marie Arnesdatter Espelien; 2) 26.8.1848 med Pernille Marie Kobroe Daae (7.3.1821X6.1.1911), datter av overtollbetjent Ludvig Daae (1795X1865) og Helene Margrethe Fritzner (1790X1850). Daa XfornorsketX skrivemåten av sitt patronym og slektsnavn i 1830-årene.

    Som politiker og historiker vakte Ludvig Daa både beundring og irritasjon for sin logiske stringens, sin beske retorikk og sitt stridbare gemytt. Da han ikke fikk de embeter han var kvalifisert for, søkte han seg til politikkens arena. Motgangen som forsker ble vendt til fremgang som politiker; i hans senere år skulle det bli omvendt. Men Daa er blitt stående som den sentrale ideolog i den patriotiske opposisjonen mot regjeringen i 1840-årene.

    Daa tilhørte en gren av den store presteslekten Daae. Han tilbrakte sine første år i Nordland og senere i Jølster, hvor faren ble sogneprest 1817. Bygdebakgrunnen skulle forme ham som opposisjonell lederfigur. Allerede som elev ved Bergens katedralskole viste han sin begavelse; han var for ung til å bli dimittert fra skolen og måtte gå opp til examen artium som privatist. 1828 var han huslærer hos Christian Krohg på Munkvoll ved Trondheim, og han ble varig påvirket av Krohgs engelske whig-ideal om et demokrati fundert på en opplyst middelstand av borgere og jordeiere.

    Etter oppholdet på Munkvoll reiste Daa til Christiania og begynte å studere filologi; han var Studentersamfundets leder da det trosset myndighetene og markerte 17. mai 1829. Byens befolkning tok også til gatene og feiret grunnlovsdagen 1830; arrestasjonene som fulgte, avfødte Daas første polemiske skrift, 17de Mai og Politiet (1831). I Studentersamfundet fremstod han som moralsk uklanderlig frontfigur; han reddet Samfundet gjennom krisen 1832 da Welhavenstilhengere brøt ut. Nå var han blitt Henrik Wergelands nærmeste venn og politiske kollega; sammen var de to anførere for tidens patriotiske liberalisme.

    Daa hadde tidlig imponert med sine brede historiekunnskaper, og da han tok filologisk embetseksamen 1834, ble han rost av professor Steenbloch som en av de dyktigste unge menn innenfor de historiske vitenskaper. Under Steenblochssykdom vikarierte Daa som dosent i historie våren 1836, og han fortsatte i stillingen etter professorens død samme år. Da embetet skulle besettes fast, ble han imidlertid vraket til fordel for P. A. Munch. Her spilte politiske forhold inn. De fleste professorene støttet den erfarne Daa, men prokansler Wedel, som også var regjeringens sjef, ville heller ha den mer pålitelige Munch.

    Forbigåelsen gikk hardt inn på Daa, og hans mistanke om favoritisme fikk ny næring da stillingen i statistikk etter Gregers Fougner Lundh skulle besettes. Fagområdet hadde ligget under det filosofiske fakultet, men sterke krefterpå det juridiske fakultet ønsket stillingen overført dit, og juristen A. M. Schweigaard foreleste i faget våren 1837. Stillingen ble omdefinert til statsøkonomi og statistikk, og Daa søkte å forberede seg gjennom en studiereise til London og Paris sommeren 1838. Regjeringen utnevnte likevel Schweigaard 1840, og Daa reagerte med offentlige personangrep.

    Daa hadde sine støttespillere på Stortinget; disse sørget for at han ble valgt til statsrevisor 1839, og han innehadde vervet til 1851. Fra 1841 var han også stortingsarkivar, og 1845 skapte han orden i de trykte forhandlingene ved å innføre et inndelingssystem som i hovedsak er i bruk fremdeles. Ved siden av slike verv måtte Daa livnære seg som publisist og journalist. 1840X43 utgav han bladet Granskeren, der han skrev så å si alt selv. 1839X47 var han fast medarbeider i Morgenbladet, med ansvaret for den utenrikspolitiske artikkel; han videreførte den senere i Christiania-Posten 1848X51.

    Regjeringen hadde 1840 innstilt Daa til den nye byråsjefstilling med ansvar for riksarkivet, men fordi et slikt embete kunne skape misforståelser i forhold til hans virke som statsrevisor, trakk han sin søknad tilbake. Det var denne stillingen Henrik Wergeland fikk i november samme år, samtidig som Welhaven fikk lektoratet i filosofi. Daas mistanke om hestehandel ble vakt på ny, og i Granskeren skrev han at de to lignet hverandre i det at de begge mangletXbevislige Kvalifikationer til nævnte EmbederX. Wergeland svarte med farsen Engelsk Salt (1841), en mild harselas over den Xskumle, grinende EensidighedX i opposisjonspressen. Hovedpersonen Vinæger var en parodi på Daa, og det Xengelske saltX (et mye brukt avføringsmiddel) skulle løse opp hans mageforstoppelse.

    På denne tiden forsøkte redaktør Adolf Bredo Stabell sammen med Daa å etablere et fastere opposisjonelt parti rundt Morgenbladet, og begge slo nå kraftig tilbake. Daa proklamerte Wergelands dikteriske bane som XendtX, mens Wergeland beskrev Daa som en Xrotten friendX. Bruddet var et faktum. Feiden toppet seg sommeren 1841 med Wergeland-farsen Vinægers Fjeldeventyr, en grotesk satire hvor Vinæger blir tatt inn i et berg, men snart viser seg å overgå de verste troll i hat og menneskeforakt. Wergeland forsøkte også å blokkere Daas vei mot Stortinget, men kunne ikke hindre at han ble valgt som 3. representant fra Akershus amt.

    Krangelen mellom de to gamle venner endte i retten. Daa valgte å skjule seg bak anonymiteten i Granskerens spalter og slapp dermed å stå til ansvar, mens Wergeland ble dømt for injurier. Selv om feiden fikk negative følger for den patriotiske leir, førte den også til at Daa ble gjenstand for ett av de fineste øyeblikk i norsk poesi. I det inderlige XFordums-VennerX (1842) grep Wergeland tilbake til de vidsynte sidene hos Daa, med linjer som: XVe mig, som ei kan glemme! / Ve Dig, som kunde det!X.

    Daa beviste at han hadde mange av sine idealer i behold da han på Stortinget 1842 stod frem som opposisjonens virkelige leder, bl.a. i kampen mot konventikkelplakaten. Han markerte seg også som tilhenger av moderat ministeransvarlighet; i et særvotum klaget han over at marinedepartementets ledelse manglet den sakkunnskap som burde finnes hos ministre som var betrodd forvaltningen av offentlige midler. Det var den spede starten på 1840-årenes adressepolitikk, der den lovgivende statsmakt utfordret den utøvende; 1845 fulgte Daa opp med et grunnlovsforslag som ville gi statsrådene adgang til å delta i Stortingets forhandlinger.

    I tråd med idealet om en politisk opplyst middelklasse arbeidet han for å øke Stortingets kompetanse gjennom bedre saksforberedelser. Da det kom et straksforslag om forbud mot innenlandsk brennevinsbrenning, måtte Daa reagere. Etslikt plutselig forbud førte bare til lovforakt og XVanmagt til at overholde Lovens BudX, mente Daa, som ville skille mellom moralsk påvirkning og Xydre Midler ved Indskrænkninger gjennom LovgivningenX. Men han tapte avstemningen; han hadde ikke kunnet la være å beskylde forbudtilhengere som nøt sine drammer, for XHykleriX. Også i jødesaken skilte han lag med de fleste bøndene; her stod han sammen med liberale embetsmenn og byborgere som ønsket grunnlovsendring.

    Daas innsats på Stortinget 1842 under vanskelige omstendigheter X han mistet sin unge hustru under sesjonens innspurt X må likevel ha gjort et godt politisk inntrykk. Ved valget 1844 fikk han fornyet tillit og ble med støtte fra 40 av 45 valgmenn 1. representant fra Akershus. Våren 1845 kunne det se ut som han var varig etablert som opposisjonens frontfigur. Han ble formann i konstitusjonskomiteen og president i Odelstinget, i juli fikk han den nye liberale sakførerloven vedtatt, og han tok viktige initiativ i jurysaken. I tillegg var han blitt forsonet med Wergeland. Men i striden om dissenterlov og jødeparagraf kom han igjen i konflikt med bøndene, som også mislikte hans kompromissvilje overfor regjeringen på enkelte punkter. Etter Stortingets avslutning fulgte en presskampanje, der Daa ble frosset ut, mens redaktør Stabell seilte frem som opposisjonens nye fører.

    Fallet fra popularitetens tinde hadde sin årsak i både personlige og politiske forhold. Dels egnet ikke Daas prinsippfaste rettferdighetsoppfatning seg alltid like godt i stortingssalen; ofte ble den en hemsko for politisk taktikk. Men vel så viktig var det at bøndenes representanter hadde en lei tendens til å følge sine egne veier og ikke ville tilpasse seg Daas opplyste middelklasseideal.

    Selv om han nå falt utenfor partiene, prøvde Daa fremdeles å spille en rolle i det politiske liv. Han kom med en del reformforslag, bl.a. om å oppheve bostedskravet ved valg til Stortinget. Etter å ha skaffet seg stemmerett i Lindås ble han også valgt fra Søndre Bergenhus 1847, men Stortinget underkjente valget fordi han ikke bodde fast i valgkretsen. 1851X53 utgav han et politisk tidsskrift, Den norske Tilskuer, og 1853X56 var han redaktør av Christiania-Posten. 1853 ble han valgt til Stortinget fra Christiania med støtte fra byens håndverkere, men under sesjonen satt han i Lagtinget og gjorde lite av seg. Siden prøvde han forgjeves å bli gjenvalgt fra hovedstaden 1856 og 1859, og deretter fra Akershus helt frem til 1873. Men hans gamle politiske støttegrupper fant seg nå mer hjemme i den fremstormende venstrebevegelse.

    Daa forente nasjonalisme og skandinavisme. Allerede 1836 hadde han ført an i filologenes aksjon for å erstatte hebraisk med oldnorsk eller moderne språk. Inspirert av Rasmus Rask ville han også fornorske og forenkle skriftspråket, og det var derfor han endret sitt eget navn til Daa uten stum e og Kristensen med K. Dessuten ønsket han bedre litterære forbindelser med Sverige for å motvirke bindingen til Danmark; for dette formål utgav han en svensk grammatikk og en svensk-norsk ordbok. For ham var skandinavismen et kulturelt prosjekt og nordisk selvhevdelse et vern mot nasjonalt forfall, og han fortsatte å dyrke denne skandinavistiske tanke også etter at tiden hadde løpt fra den.

    I sitt andre ekteskap (fra 1848) fikk Daa en stor familie å forsørge, og han trengte en fastere livsinntekt. Han fikk 1849 rektorposten i Kristiansand, men vraket denne til fordel for en stilling som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han fra 1852 var overlærer. Etter hvert fikk han lange permisjoner for å foreta studiereiser innenfor etnologi og geografi, og han utgav avhandlinger om migrasjoner og forbindelser mellom folkeslag, en stor Jordbeskrivelse for den norske Almue og et lite skrift om Christian Magnus Falsen.

    På skolen nøt han popularitet blant elevene for engasjert og uortodoks undervisning, men han kom snart i konflikt med den konservative rektor Frederik Ludvig Vibe, som verken kunne fordra hans pedagogikk eller politikk. Vibe fikkregjeringen til å frita Daa for en del av lærerposten og ønsket å få ham bort fra skolen, og konflikten gikk 1860 helt til Stortinget, som fant behandlingen urettmessig.

    En løsning ble mulig da Rudolf Keyser 1862 gikk av som professor i historie ved universitetet og Daa ble utnevnt til lektor i faget, enda fakultetet foretrakk Oluf Rygh. I sin nye periode på universitetet gjenskapte Daa den engasjerte forelesning; fra 1863 bestyrte han også Etnografisk museum, og 1866 rykket han opp til professor. De følgende år deltok han flittig på vitenskapelige kongresser og foretok en rekke forskningsreiser til utlandet. En reise i samiske og finske områder 1867, sammen med språkforskeren Jens Andreas Friis, resulterte i boken Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland.

    Daa skrev flere lærebøker i verdenshistorie; særlig opptatt var han av sammenligning mellom folk og nasjoner på basis av etnologisk materiale. I Om Nationaliteternes Udvikling (1869) trakk han som en av de første i Norge inn Darwin. Samtidig vant han frem på et sentralt historisk punkt. Daa hadde lenge avvist Keysers og Munchs teori om at den germanske innvandring til Norge hadde skjedd fra nord og nordøst, mens det sørlige Skandinavia var blitt befolket fra sør og sørøst. Standpunktet hadde både et prinsipielt og et geografisk grunnlag, og i 1860-årene ble det understøttet av Eilert Sundts undersøkelser på Helgeland så vel som av Daas egne reiser. På det skandinaviske naturforskermøtet i Christiania 1868 kunne Daa ta det endelige oppgjør i et foredrag som er kalt en gravtale over den norske innvandringsteori.

    Flere av Daas historikerkolleger, både den konservative Ludvig Daae (hans fetters sønn) og den radikale J. E. Sars, mislikte det subjektive preget ved Daas historiske forskning, som de fraskrev ekte vitenskapelig gehalt. I dag erdet lettere å se at Daas mangfold og brede orientering dannet et sunt alternativ til den snevrere nasjonale innretning hos Keyser og Munch. Hans blanding av dokumentariske fakta og egne fortolkninger var utpreget helt frem til hans siste verk, Tids-Tavler (1872X76). Men da han døde 1877, var det for lengst satt en ny historisk dagsorden av Sars og en ny politisk av Johan Sverdrup.

    Daa var blant de første medlemmene av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1857, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg fra 1863, samt medstifter og styremedlem i Det skandinaviske Selskab i Christiania fra 1864. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Lund 1868, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1866.

    Ludvig Kristensen Daa oppnådde nok aldri den forståelse og innflytelse som han lengtet etter, med sitt lett sårbare sinn bak den strenge fasade. Både sosiale motsetninger, tidens intellektuelle mote og hans egen personlighet må ta sin del av skylden for det. I dag bør han huskes som en inspirerende tenker som representerte et politisk og vitenskapelig alternativ til intelligenskretsens seirende nasjonale strategi.

    Verker

    ET UTVALG

    Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 75X81
    Syttende Mai og Politiet (anonymt), 1831
    Udsigt over det svenske Sprogs Grammatik, 1837
    Svensk-Norsk Haand-Ordbog, 1841
    red. Granskeren, 6 hf., 1840X43
    Varsko formedelst den offentlige Stemning og Redegjørelse i Anledning af ellevte ordentlige Storthing, 1846
    Om Reformer i Storthingsvalgene, 1847
    Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik, 1849 (først trykt i Christiania-Posten s.å.)
    Om den lithauiske Folkestammes Forhold til den slavoniske, i NMfN 6, 1851, s. 292X424
    red. Den norske Tilskuer, 1851X53
    Udsigt over Ethnologien, 1855
    Om Forholdet mellem det gamle og ny Fastlands Urbeboere, i Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres 7de Møde i Christiania 1856, 1857
    Jordbeskrivelse for den norske Almue, 4 bd. i 3, 1857X59
    Lærebog i Geografien, 1859
    K. Magnus Falsen. Et Bidrag til Norges Konstitutions Historie, 1860
    Lærebog i Middelalderens Historie, 1864
    Lærebog i den nyere Historie, 1865
    Lærebog i Oldtidens Historie, 1866
    Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?, 1869
    Om Nationaliteternes Udvikling, 1869
    Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland, 1870
    Tids-Tavler, 4 bd., 1872X76
    Kilder og litteratur

    H. Wergeland: Engelsk Salt, 1841
    d.s.: Vinægers Fjeldeventyr, 1841
    d.s.: XFordums-VennerX, i Den Consitutionelle 5.3.1842
    O. Richter: Ludvig Kristensen Daa, 1850
    biografi i NFL, bd. 2, 1888
    Storthings-Efterretninger 1836X1854, bd. 2, 1893
    H. Jæger: XWergelandiana I. Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen DaaX, i Edda 1914, s. 122X144
    H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
    E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942
    O. Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, 1959
    J. Sanness: Patrioter, intelligens og skandinaver, 1959
    J. A. Seip: Utsikt over Norges historie, bd. 1, 1974
    Ø. Sørensen: Anton Martin Schweigaards politiske tenkning, 1988
    N. Fulsås: Historie og nasjon. Ernst Sars og striden om norsk kultur, 1999
    Portretter m.m.

    KUNSTNERISKE PORTRETTER

    Litografi av ukjent kunstner (antakelig etter fotografi), begynnelsen av 1840-årene; gjengitt i Y. Ustvedt: Henrik Wergeland, 1994, s. 191
    Xylografi av G. Holter, antakelig 1860-årene eller senere; gjengitt i J. E. Sars: Norges politiske historie 1815X1885, 1904, s. 161
    FOTOGRAFISKE PORTRETTER

    Portrett av ukjent fotograf, u.å. (grunnlag for litografiet ovenfor); gjengitt i Det norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964, mot s. 208
    Portrett av ukjent fotograf, antakelig 1860-årene; gjengitt i W. Keilhau: Det norske folks liv og historie, bd. 9, 1931, s. 169

    Familie/Ektefelle/partner: J. Henriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. K. Daa

    Familie/Ektefelle/partner: Pernille Marie Kobro Daae. Pernille ble født 7 Mar 1821; døde 6 Jan 1911, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. L. Daa
    2. J. Daa
    3. I. Daa
    4. H. Daa
    5. A. Daa
    6. E. Daa
    7. R. Daa
    8. J. Daa

Generasjon: 2

  1. 2.  Christen Friis Daae ble født 31 Mai 1776 , Lindaas (sønn av Ludvig Daae og Drude Catharina Haar); døde 21 Okt 1854, Kristiania.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest

    {geni:about_me} Sogneprest i Lindås slik som faren.

    Christen Daae, f. i Lindås 31. 5. 1776, død 21. 10. 1854 i Kristiania, sønn av magister Ludvig Daae, 1723Ñ1787, og hustru Drude Cathrine Haar 1739Ñ 1787. Christen Daae ble cand. teol. 1799, personell kapellan i Førde 1801, sogneprest i Vardø 1802, i Saltdalen 1806, i Jølster 1817 og i Lindås 1837.

    Om sitt bryllup har fru Daae fortalt:

    ÇI mitt bryllup på Hafslo prestegård blev der ikke buden andre bryllupsgjester end de fattige husmænd i prestegjeldet. Man bade græd og lo over den sære gamle prost der vilde ha det saledes, men både brud og brudgom var sare misfornøiede. Men hvor ofte har jeg ikke siden tenkt hvordan disse fattiges velsignelse har hjulpet både os og vore børn.

    Etter at Daae i 1847 hadde tatt avskjed som sogneprest, flyttet familien, som da bestod av ektefellene og to ugifte døtre, til Kristiania, hvor de kjøpte et hus i Linstows gate. Her samlet fru Daae slekt og venner om seg. Hun varmeget myndig og dyktig, og visste å fremføre sine meninger med vidd, og med en sjelden klarhet og logikk. Det fortelles sogar om henne at hun til sine tider skrev sin manns prekener.
    Sine barn og barnebarn omgav hun med den ømmeste omsorg. Ikke minst gjaldt dette den eldste sønn, forskeren og politikeren, professor Ludvig Kristensen Daa (han sløyfet den stumme e i navnet), som alltid stilte seg midt i kampenshete, og som også fikk sin prøve som det heter i Bjørnsons dikt til ham i 1872:

    ÇHan har prøvd hvad det koster på,
    foran sin samtid en favn at nå.È

    Han var en av Henrik Wergelands beste venner, til livets kamp skilte dem. Inn i døden roper Wergeland på sin venn:

    ÇMed døden i mit hjerte, og smilet om min mund,
    og i mit blik en smerte if ra vor afskedsstund.
    Kom Ludvig Daa, min svorne, jeg beder kom min ven,
    af tusinde forlorne jeg har en stund igjen.È

    Elisabeth Marie og Christen Daae hadde 14 barn, hvorav 7 vokste opp:
    a. Ludvig Kristensen Daa, 1809Ñ1877, professor. Utførlig omtalt i Norsk Biografisk Leksikon. Gift
    1) 1840 med Julie Henriksen, 1823Ñ1842,
    2) 1848 med Pernille Marie Kobro Daae, 1821Ñ1911.
    9 barn.
    b. Birgitte Kristine Hielm Daae, 1811Ñ1885. Ugift.
    c. Drude Cathrine Haar Daae, 1815Ñ1888, g.m sogneprest Hans Gynter Magelssen, 1806Ñ1886.
    d. Andrea Sophie Daae, 1818Ñ1848. Ugift.
    e. Nikoline Friis Daae, 1820Ñ1918, gift med sogneprest Jens Kobro Daae, 1811Ñ1897.
    f. Peter Severin Jacob Daae, 1823Ñ1911, byfoged i Kristiania.g. Ida Edvardine Daae, 1825Ñ1903. Ugift.

    Ved fru Daaes død i 1865 finner vi i ÇMorgenbladetÈ, på hennes begravelsesdag 28. 11. et minnedikt av stiftsprost P. A. Jensen som hadde vært res. kap. i Lindas hos Christen Daae:

    Kan du hist en jordisk stemme høre
    skjønt den eier kun en dempet klang.
    O sa lån mig end engang dit øre,
    jeg vil synge dig din sidste sang.
    Du fortjener den, thi selv du digtet
    åndrig som du var så mangt et kvad,
    medens du dog kvindens kald ei svigtet,
    du, et sjeldent syn i kvinders rad.

    Sjeldent ja, thi der la sjelens styrke
    over al din landlig simple ferd,
    sjeldent ja, thi helligt eller yrke
    var din gjerning prestekonen verd,
    sjeldent ja, thi aldrig bar en kvinde
    mer verdigt navnet egteviv,
    sjeldent ja, thi sjelden vil jeg finde
    mellem børn og moder sådant liv.

    Christen giftet seg med E. Friis 21 Mai 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  E. Friis (datter av Niels Friis og Birgitte Christine Sørensdatter Hielm).
    Barn:
    1. 1. Ludvig Kristensen Daa ble født 19 Aug 1809; døde 12 Jun 1877.
    2. D. Haar Daae
    3. Nicoline Friis Daae ble født 19 Sep 1820 , Lindaas; døde cirka 1895.
    4. Peter Severin Jacob Daae ble født 11 Jun 1823; ble døpt 20 Jul 1823; døde 19 Nov 1911.
    5. B. Hjelm Daae
    6. I. Daae
    7. A. Daae


Generasjon: 3

  1. 4.  Ludvig Daae ble født 9 Mai 1723 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge (sønn av Anders Jonassen Daae og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. y.); døde 18 Feb 1786, Mjellingen, Lygre.

    Notater:

    {geni:occupation} sogneprest, Magister

    Ludvig giftet seg med Drude Catharina Haar 10 Des 1754, Bergen. Drude (datter av Johan Christopher Haar og Kirsten Jakobsdatter Krag) ble født 14 Okt 1739 , Finnås; døde cirka Feb 1787, Lindaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Drude Catharina Haar ble født 14 Okt 1739 , Finnås (datter av Johan Christopher Haar og Kirsten Jakobsdatter Krag); døde cirka Feb 1787, Lindaas.

    Notater:

    {geni:occupation} Husmor, 14 barn.

    Barn:
    1. Anders Ludvigson Daae ble født 4 Jan 1758 , Lindaas; døde 18 Mai 1816, Leikanger.
    2. Johan Christopher Haar Daae ble født 2 Aug 1759 , Lindås; ble døpt cirka Jun 1756 , Lindaas; døde 10 Sep 1827, Veøy; ble begravet 10 Okt 1827, Veøy.
    3. Ove Christian Leyrdal Daae ble født 11 Apr 1767 , Lindås, Hordaland, Norway; døde 26 Jan 1840, Luster, Sogn og Fjordane, Norway.
    4. Gerhard Ludvigson Daae ble født cirka 1769 , Lindås, Hordaland, Norge; ble døpt 5 Jun 1769; døde 23 Mar 1852, Frøiset, Lindaas.
    5. Ludvig Daae ble født 8 Nov 1774 , Lindaas; døde 31 Okt 1843, Gloppen.
    6. 2. Christen Friis Daae ble født 31 Mai 1776 , Lindaas; døde 21 Okt 1854, Kristiania.
    7. B. Daae
    8. J. Daae
    9. Birgitte Munthe Daae ble født 28 Des 1778 , Lindås, Hordaland, Norge; ble døpt 4 Mar 1778 , Lindaas; døde 26 Feb 1839, Masfjorden, Hordaland, Norge.
    10. C. Daae
    11. I. Daae
    12. B. Daae
    13. Ludvig Daae ble født 6 Apr 1806; døde 12 Okt 1835.

  3. 6.  Niels Friis ble født 1 Aug 1741 , Svendborg,,,,DANEMARK,; døde 17 Mai 1814, Hafslo,,,,NORVÈGE,.

    Notater:

    {geni:occupation} Prost

    {geni:about_me} Friis blev 1777.8.6 udnævnt til Sognepr. til Nærstrand og 1791.11.18 befodret til Hafslo og var bekjendt for sin dygtighed ved Ungdommens Undervisning, 1803 solgte han Grd. Sande paa Hjelmeland til Kaptein NikolajTostrup, der igjen afhændede Gaarden 1849.9.20 til sin Svigersøn, Landhandler Bredeup.

    Der fortælles iøvrigt adskillige løjerlige Historier om Pastor Friis: "Hele hans husstand maatte saaledes regelmæssig purgere 1 Gang hver Maaned; naar Sønnen havde forseet sig og skulde have Tugt, fandt han det aldeles nødvendigt, at ogsaa Datteren fik lidt paa samme Tid, og da denne meldte ham sin Forlovelse, fik hun som Faderlig Velsignelse et Ørefigen"

    Han hadde sammen med Birgitte Kristine Hjelm 2 barn, 1 sønn og 1 datter.

    ==Kilder:==
    Slægden Hielm av B. Hielm

    FRIIS

    Niels giftet seg med Birgitte Christine Sørensdatter Hielm 9 Mai 1780. Birgitte (datter av Søren Pedersen Hielm og Gidsken Christine Storch) ble født cirka 1739 , Rennesøy; døde 5 Jan 1820, Gloppen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Birgitte Christine Sørensdatter Hielm ble født cirka 1739 , Rennesøy (datter av Søren Pedersen Hielm og Gidsken Christine Storch); døde 5 Jan 1820, Gloppen.

    Notater:

    {geni:occupation} Husmor

    {geni:about_me} Hun blev 1785 tildeelt "første Sølvmedalje for Huusflid i Henseende til Tøjers Forfærdigelse"

    Søsken barn av sin 1 mann Peder Pavels, de hadde 9 barn.

    Hun hadde sammen med Nils Friies 2 barn, 1 sønn og 1 datter.


    ==Kilder:==
    Slægden Hielm av B. Hielm

    Barn:
    1. Søren Hielm Friis ble født 21 Aug 1781 , Nedstrand,,,,NORVÈGE,; døde 26 Mai 1856, Forde, Sogn og Fjordane, Norway.
    2. 3. E. Friis


Generasjon: 4

  1. 8.  Anders Jonassen Daae ble født 20 Des 1680 , Trondheim, Norway (sønn av Jonas Edvardsen Daae og Kirsten Jensdatter Jensdatter); døde 18 Mai 1763, Vik, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 8 Jun 1763, Vik, Sogn Og Fjordane, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Prost, Sogneprest, Vik, Sogneprest til Vik i Sogn, Sogneprest i Vik allerede i 1708.

    {geni:about_me} Daae-slekta reknar sine anar frå Jonas Edvardsen (Jon Effuertsen) som var byborgar i Trondheim (d. 1683). Han hadde to barn som levde opp. Den eine fekk god utdanning ved Katedralskulen og vart immatrikulert ved universitetet i år 1700 under navnet Anders Jonæsen Daae. Frå han stammar den borgerlege slekta Daae i Noreg.

    Hr. Anders

    Adelsslekta Daae reknast for utdøydd med Gregers Daae som fall i slaget ved Gadebuch i 1712. Hadde den norske slekta "eit utanomekteskapeleg samband" med adelsslekta Daae frå Danmark?

    Anders Jonæsen Daae f. 1680 vart sokneprest i Vik prestegjeld i 1708. Grunnen til at han som 28-åring fekk eit så feitt kall, kjem av at han var ein uvanleg flink student, men han har nok også spela korta sine godt. Han var staseleg å sjå til, og det var ved prinsesse Sophie Hedevig si hjelp at han fekk stillinga. Han gifta seg i 1709 med Birgitte Ludvigsdotter Munthe og kom derved i mågskap med dei rike slektene Munthe og Leganger. Hr. Anders var prest iVik i 54 år og prost i 44 år.

    Han voks opp i tronge kår, men vart den rikaste presten i Sogn og hadde ei eige på over 40 000 riksdaler. Han avla 11 barn med si Birgitte. Dei fleste voks opp, og frå denne syskenflokken ættar alle med namnet Daae i Noreg. Eit mål på velstanden er at dottera Karen Sofie Leganger ved skiftet etter mora arva verdiar til over 3000 riksdaler, ein uhorveleg sum. Mellom anna gardane Måren, Husabø og Tryti. Halve Tønjum, halve Huke og halve Tusvig. Dessutan part i fleire kyrkjer. Mora, Birgitte, budde som enke på garden Vange i Vik.

    Sonen Jonas Daae vart sokneprest i Vik etter faren, og heile syskenflokken gifta seg inn i rike slekter, og etter ein mannsalder sat der folk av Daae-slekta på dei fleste rike prestekall i Sogn og Fjordane, og dei eigde jord i alle sokn.

    Godset Måren

    Godset Måren kom i eiga til Daae-slekta i 1740, og sidan har ætta hatt som eit hovedsete der. Eigedommen har vore kongsgods og fullgard frå gammal tid. Godset omfatta det meste av lendet mellom Høyanger og Lånefjorden, frå fjøre til fjell, med sju-åtte bygselbruk, husmenn, stølar, sagbruk, lakseverpe, jekt og ei vøle med skog, både bjørk og furu. Det var vanleg å selje om lag 50 famnar ved for året og ein god del skurlast.

    I 1768 skifta enka etter prost Anders Daae buet sitt, og dottera Karen Sofie og mannen Major Wilhelm Fredrik Tuchsen tok over Måren. Sonen hennar, Michael Sundt Tuchen (1742 - 1817), prest ved Hospitalkyrkja i Bergen, arva henne og budde i Måren i mange år. I året 1803, etter eit årstal i panelet å døma, kosta han opp det gromme huset, som enno står, i den tids embetsmannsstil. Frua hans, Anna Harboe Frimann (1743-1831) fekk ingen barn, men dei tok til seg ei pleiedotter, Christiane Sofie Fasting (1795-1887), som vart gift med kaptein Gerhard Heiberg von Daae (1788-1860). Han var offiser ved Bergenhusiske skarpskytterbatalion i kampen ved Rakkestad mot svenskane i august 1814 saman med Tjugumske compani. Dei Carlstadske jægere gjekk til åtak og fekk mange drepne, men også dei Tjugumske måtte tåla store tap av falne og såra denne blodige dagen, og då tamburen slo til oppstilling den 3. august var geledda til sogningane glisne.

    Gerhard og Christiane Daae fekk åtte barn. Tre døydde små, medan to vart verande i Måren, og dei andre drog ut. Ho levde i mange år etter han og vart av bygdefolket kalla Mårefrua. Begge var venesele og rauste menneske som både var likte og respekterte i sokna.

    Nye generasjonar

    Etter at faren var død, styrte sonen Michael Sundt Tuchsen garden i nokre år. Han var korpsbørsemaker og offiser, men vart ikkje gammal, døydde i 1862 berre 39 år ganmmal. Skogen var han glad i og hogg lite, så i hans tid var detgrov skog over alt. Mårefrua styrte med det meste i åra etterpå, men i 1875 vart dottersonen, Michael Kristian Nimb (1849 - 1919) eigar. Skogen som to generasjonar hadde spara, vart snøydd av den tredje. Han reinska liane for tømmer og bjørk, så rabbar og hamrar stakk fram i lendet over alt. Frua hans var Birgitte Sofie Amalie Fasting (1839-1912). Dei var barnlause.

    No vart det syster av Michael, ei ny Christiane Sofie og dottersonen til gamlekapteinen Gerhard, som tok over. Hans navn var Gerhard Michael Daae (1868-1933). Christiane Sofie døydde i 1914. Ho var 22 år eldre enn mannen, og det var vel eit typisk fornuftsekteskap som så ofte i Daae-slekta. Han var 20, og ho var 42 då dei gifta seg.

    Michael var ikkje lenge enkemann. Alt same året gjekk han i brureseng med 20 år gamle Nicoline Persdatter Espeskog. Men tru ikkje at han derved fann ei kone frå "almuen". Nei, oldemor på farssida hennar var Margrethe Tuchsen. Gerhard var ein framsynt mann. Han skjøna at proprietærane si tid i Noreg var på hell og stykka opp godset og selde til bygslemennene alt før jordlova kom. For seg sjølv heldt han att eigedommen ved sjøen med det store huset og ein del skog.

    Gerhard og Nicoline fekk to barn som levde opp. Den yngste, Gerhard Melchior, fekk Måren, og slekta har eigedommen framleis.

    Måren idag

    Det vakre, gamle huset er velhalde. Hagen med dei kjempestore edeltrea og sjeldne busker og blomar står som i Gamle-Kapteinens tid. Over det heile ligg ein dåm av ei faren tid, med krinoliner og mamelukker, løytnantsuniformer og sprø tonar av Mozart på spinettet. Men også tvangsekteskap og eit liv fullt av konvensjonar og reglar på alle kantar. Rundt svaberga vaskar Sognefjorden, i dag som då Karen Sofie Daae for fyrste gong gjekk i land.

    Marka og fjorden ved Måren har kjent dryp av tårer og høyrt glad latter frå barn og unge. Sjøen har bore kyrkjebåtane ved glade bryllup og festar, somtid glitrande og blid, andre tider kvitskummande og nådelaus.

    Historikaren O. A. Øverland seierat Daae-slekta i alle år var ei underleg blanding av prestar og kaksar, og det sagdest om dei i Sogn: "Ingen Daae er fattig, ingen Daae er mager, ingen Daae kan synge".

    Kilde og bilder:

    http://www.sffarkiv.no/samsok3/Artikkel/37079/Daae-SlektahoyangerSverreSognen2001?Skog::20:1:ResultSimple:Artikkel

    Anders giftet seg med Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. y. 17 Jul 1709, Vik. Birgitte (datter av Ludvig Christopher Christophersøn Munthe og Karen Iversdatter Iversdtr Leganger) ble født cirka 1686 , Hove, Vik, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1770, Vik, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 4 Jul 1770, Vik, Sogn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. y. ble født cirka 1686 , Hove, Vik, Sogn og Fjordane, Norway (datter av Ludvig Christopher Christophersøn Munthe og Karen Iversdatter Iversdtr Leganger); døde cirka 1770, Vik, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 4 Jul 1770, Vik, Sogn.

    Notater:

    {geni:occupation} 10 barn.

    {geni:about_me} 1686 - 1770

    * NAME: DAAE

    * BIRTH: 1686, Hove, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

    * CHRISTENING: 11 Oct 1770, Vange, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

    * DEATH: 1770

    * BURIAL: 3 Jul 1770, Hopperstad, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

    * PROBATE: 10 Nov 1770, Vange, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

    Father: MUNTHE, Ludvig

    Mother: LEGANGER, Karen

    Family 1 : DAAE, Anders

    * MARRIAGE: 17 Jul 1709, Hove, Vik, Sogn og Fjordane, Norway [67097] [67098]

    1. DAAE, Ludvig

    2. DAAE, Anna Christine

    3. DAAE, Anna Christine

    4. +DAAE, Jonas

    5. +DAAE, Karen Catharine

    6. +DAAE, Christine

    7. DAAE, Marie

    8. DAAE, Ludvig

    9. +DAAE, Ludvig

    10. +DAAE, Anna Dorothea

    11. +DAAE, Gerhard

    Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003481.html#I19662

    Barn:
    1. Ludvig Daae ble født 7 Aug 1711; døde 2 Des 1711.
    2. Anna Christine Daae ble født 14 Mar 1714; døde 10 Jun 1714.
    3. Jonas Daae ble født 10 Mai 1717; døde 30 Jan 1777.
    4. Karen Catharina Daae ble født 18 Apr 1718 , Vik, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1794.
    5. Christine Daae ble født 2 Aug 1719; døde 5 Sep 1782.
    6. Marie Daae ble født 20 Okt 1720; døde 15 Nov 1799, Vik.
    7. Ludvig Daae ble født 15 Apr 1722; døde 10 Okt 1722.
    8. 4. Ludvig Daae ble født 9 Mai 1723 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 18 Feb 1786, Mjellingen, Lygre.
    9. Anna Dorothea Andersdatter Daae ble født 14 Mar 1725 , Vik prestegård; døde 3 Apr 1771, Fjaler.
    10. Gerhard Daae ble født 4 Mar 1728; døde cirka Okt 1784.

  3. 10.  Johan Christopher Haar ble født 1 Nov 1705 , Taarup Presteg., Viborg, Danmark (sønn av Niels Pedersen Haar og Karen Haar); døde 3 Mai 1751, Voss.

    Johan giftet seg med Kirsten Jakobsdatter Krag. Kirsten (datter av Jakob Nielsen Krag og Drude Margrete Krag) ble født , Ousted, Alleslev, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 11.  Kirsten Jakobsdatter Krag ble født , Ousted, Alleslev, Sjælland, Danmark (datter av Jakob Nielsen Krag og Drude Margrete Krag).
    Barn:
    1. Niels Jacobæus Krag ble født 31 Mar 1737; døde cirka 1738, død før 1740?.
    2. Niels Jacobæus Haar ble født 31 Aug 1737 , Finnaas; døde cirka 1740, Finnaas.
    3. 5. Drude Catharina Haar ble født 14 Okt 1739 , Finnås; døde cirka Feb 1787, Lindaas.
    4. Jacob Haar ble født 7 Okt 1740 , Finnaas; døde cirka Okt 1740, Finnaas.
    5. Niels Haar ble født 7 Okt 1740 , Finnaas; døde cirka Okt 1740, Finnaas.
    6. Johanne Christine Haar ble født 13 Des 1741 , Finnaas.

  5. 14.  Søren Pedersen Hielm ble født 16 Apr 1697 , Hjelmeland, Rogaland, Norway (sønn av Peder Sørenson Lista og Margrethe Jonasdatter Hielm); døde 20 Nov 1767, Hjelmeland, Rogaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest

    {geni:about_me} Søren Hielm, Sognepræst, f. paa Hjelmeland 1697.04.16, d. paa Grd. Sande Paa Hjelmeland 1767.11.20, blev cand. theol. 1719.02.23 med bedste Karakteer til alle Examiner; kaldtest til pers. Kapellan til Undal 1721.06.05 hos Sognepr. Mag. Schytte, hvorpaa han fik Konfirmasjon med Sucsessjon 1728.08.30; blev 1737.06.02 befordret til Sognepr. toø Rennesø pg 1748.12.27 til Sognepr. til Hjelmeland efter Svogeren Jakob Pavels. Han resignerede 1758.10.30 til Fordeel for sin Søster- og Svigersøn, Peder Pavels, Sognepr. til Aas, der nu blev hans Eftermand i Kaldet. Da Hielm søgte Kaldet, siger han i sin Ansøgning, at "hans Fader og Forfædre har haft den Lykke bestandig, næsten siden Reformasjonen, eller i det mindste bekjendt henved 200 Aar at sucsedere hinanden Fader og Søn eller Svoger, som hos den Afdøde har været Kapellan".
    Han "havde først været Kapellan i 18 Aar, blev i 1737 Sognepræst til Rennesø og ønskede nu at komme til Hjelmeland, hvor han kunde være sin Søster, Formandens Enke med hendes 7 uforsørgede Børn til nogen Hjælp". Menigheden søgtesamtidigt om den afdøde Præst's Søn, Peder Jakobsøn Pavels, "som til Foraaret bliver klar fra Akademiet og faar sine fulde Aar, matte nyde dette Kald".

    Biskop Kærup siger om Søren Hielm: "Han beviser sig i alle Maader at være gode Gjerningers Exempel i Lærdom, Uforfarenhed, Ærlighed og sund Tale, at jeg haver fremsat ham til som et Exempel at opmuntre og opvække Andre med. Han har med Aarvaagenhed og Flid præsteret Alt, hvis der kan ventes og æskes af en god og duelig Lærer".

    ==Kilder:==
    Slægden Hielm av B. Hielm

    Søren giftet seg med Gidsken Christine Storch. Gidsken (datter av Johannes Storch og Birgitte Riberg) ble født cirka 1694 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 9 Nov 1777, Hjelmeland, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 15.  Gidsken Christine Storch ble født cirka 1694 , Sogn og Fjordane, Norge (datter av Johannes Storch og Birgitte Riberg); døde 9 Nov 1777, Hjelmeland, Rogaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Husmor

    {geni:about_me} Gidsken Kristine Storch, f. i Undal 1694, d. 83 Aar gl. paa Sande i Hjelmeland 1777.11.9...
    Efter Storchs(???) Død, ægtede Enken Kapellanen, senere Sognepr. til Undal, Peder Jenssøn Schytte.

    ==Kilder:==
    Slægden Hielm av B. Hielm

    Barn:
    1. Peder Johannes Hjelm ble født cirka 1726; døde 27 Sep 1768.
    2. Peder Hjelm ble født cirka 1729 , Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1734; ble begravet 9 Mai 1734.
    3. Margrethe Hjelm ble født cirka 1731 , Sogn og Fjordane, Norge; døde, Rennesøy.
    4. Mentz Hjelm ble født cirka 1733 , Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1733, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet 23 Apr 1733, Sogn og Fjordane, Norway.
    5. Jens Kristian Hjelm ble født cirka 1734 , Sogn og Fjordane, Norge; døde, Rennesøy.
    6. Margrethe Hjelm ble født cirka 1736 , Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1736, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet 9 Nov 1736, Sogn og Fjordane, Norge.
    7. 7. Birgitte Christine Sørensdatter Hielm ble født cirka 1739 , Rennesøy; døde 5 Jan 1820, Gloppen.