Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Christian VIs grenaderskompani

Han var den først som tok navnet Wergeland.

I omtrent 100 aXr, fra 1700 - 1760. bodde der offiserer paX "BREKKE Gaard" paX Yt. Brekke. PaX Brekke var det ogsaX eksersersplass. I barne- og ungdomsaXrene hadde Nils Olson Wirchland sett offiserer og soldater under øvelser. Dette hadde vakt en levende interesse hos ham. - Om Nils Olson Wirchland skriver den landskjente forfatter og genealog snp. Daniel Thrap i "Norsk Folkekalender større utgave for 1892":
Han er den første mann som har baXret navnet Wergeland. I 1727 lot han seg hverve. Etter aX ha tjent 5 aXr som soldat ble han opptatt i generalmajor Kalentborns grenaderkompani, der han visstnok var underoffiser i korpset. Mens han var i denne stillingen. fikk han av Christian VI (1730-1746) i overhofmarskalk Reitzensteins paXhør løfte om aX bli høyduk (kgl. tjener paX kjøreturer). Dette kgl. løfte kjente ogsaX hans sjef til. Tanken om aX bli offiser vedlandmilitsen maXtte han oppgi p.g.a. sin ringe byrd. dette har dog ikke kostet han meget, for han stolte paX det kgl. løfte. Dette ble imodlertid ikke oppfylt. Der var oftere ledige plasser, men de ble gitt til andre.
i 1752 var hans tjenestetid som grenader, hans kapitulasjonstid til ende. Han fikk da avskjed og reiste tilbake til Norge, der han ville slaX seg ned i Bergen for aX drive handel med kjøpmannsvarer, enten i byen eller paX landet. Nils O. Wergeland hadde gjort tjeneste som militær i 18 aXr. Der var en lovbestemmelse om at militære som etter 14 aXrs krigstjeneste gikk av, og som maXtte ernære seg ved det arbeid de kunne, - skulle være fri for vanlig paXlegg, skatter og besveringer som gjalt kjøpmann og haXndverkere m.fl. - dog uten aX holde svenner og drenger.
Nils O. Wergeland sølte da Bergen stiftsbefalingsmann von Cicignon om tillatelse til aX drive handel. Hans søknad var litt uklar. En var nemlig i tvil om han bare søkte om borgerskap som kjøpmann i Bergen eller om han tillike ville drive handel paX landet. Dette siste var imot byens privilegier og landhandlernes rettigheter.
Stiftsbefalingsmannen instillet paX befrielse for borgelige tyngsler med unntagelse av skatt paX hus og grunn hvis han tok borgerskap i Bergen., -- i betraktning av hans lange og tro tjeneste som militær.
Kongen maX ha innvilget hans søknad av 14. juki 1752, som fikk de paXtegning at Nils Olson Wergeland kan nedsette seg som kjøpmann i Bergen. Hans søknad var skrevet paX tysk. Underskriften har samme haXndskrift som den øvrige. Dette er visstnok det eldste dokument der navnet Wergeland forekommer.
De danske offiserer kunne ikke uttale det norske navnet Wirchland. PaX deres tunge ble det Wergeland. I denne form ble det ogsaX skrevet i de danske protokoller.
Etter medelelser fra Bergens magistrat har N.O.Wergeland ikke benyttet seg av den givne tillatelse til borgerskap i Bergen. En kan heller ikke se noe, om hvorvit han har drevet kramhandel eller lignende i landdistriktene. Lenge kan det i alle tilfelle ikke ha vært, for ved rustningene til en mulig krig med Russland fikk han høve til aX tre inn i armeen som offiser.
Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok staXtt paX vartpenger fra 1769, for det aXret foreligger det kvittering fra ham med leveattest fra sognepresten i Eivindvik, dagsett 3/3 1769.
I hvilket forhold han stod til den Wergelandsle slekt hvis etter ham tagne navn har faXtt saX megen betydning i vaXrt land, -- har vi ikke kunnet komme etter. Han kan ha tilhørt den samme slekt, og han kan ha tilhørt den samme gard som en fjernere slektning. Det kan ha vært som en nær eller fjernere slektning, eller som den første mann paX gaXrden som hevdet seg over bondestanden at klokkeren i Hosanger Halvor Lasseson 1780 gav sin yngste sønn hans navn Niels Wergeland. Det er kjent at kapteinen tok seg av denne sønnen da han vokste opp, og gav ham 10 rdl. til bøker da han var kommet paX latinskolen (i Bergen) paX den betingelse at han som inntil da hadde kalt seg Niels Lasseson,- skulle ta gaXrdsnavnet i den form det hadde faXtt i Danmark, og som kapteinen senere hadde beholdt. -- Som student forandret græciserte, Niels Wergeland sitt fornavn til Nicolai.
Ovennevnte interessante oppsett gir en vesentlig del av kapt. Nils O. Wergeland biografi, levnetsbeskrivelse, som vi nedenfor skal forsøke aX supplere. Men først en nødvendig kort opplysning om kapt. Nils O. Wergeland slektsforhold til den wergelandske slekt.
Lasse Olson Wirchland bosatt paX BøraXs i LindaXs var farfar til snpr. Nicolai Wergeland, og den yngre bror av kapt. Nils O. Wergeland. Mer om han nedenfor.
Utskrift av Hirsch: Danske og norske offiserer 1649-1814: ----- Wærgeland, Wergeland, Niels. Grenader, visstnok underoffiser i korpset. avskjediget. -- Fenrik reforme i 1. Brgh. nasj. inft. regmt. 25/5 1755. -- Secundløitn. i samme landvern 31/8 1757. -- Virkelig premierløitn. 18/3 1761. -- Fortsatt til Trondhj. inft.regmt. 1/7 1767. -- Fortsatt tilbake til 1. Brgh. nasj. regmt. 1/5 1769. -- Karaktiseret kaptein 10/12 1783. -- Dimiteret med 100 rdl. i pensjon 1/4 1786 fra 17/2 s. aX,
Til besvarelse av Deres ærede skrivelse av 11 ds. sender Det klg. bibliotek i København Dem ovenstaXende udskrift av Hirsch's samlinger.
Herr overlærer L.Engesæter
København den 16. mars 1925
C. Behrend
underbiblioteker.
Den norske nasj. hær ble opprettet 1628. Alle prestegjeld i N. Brgh. amt ble da lagt under Brgh. regiment som omfattet disse kompanier: Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord og Yt. Sogn og Ind. Sogn.
I 1718 ble Brgh. regiment delt. Det 1. eller N. Brgh. nasj. inft.regiment omfattet vesentllig soldater fra N. Brgh. amt, -- gog saX at enkete bygder i Yt. Sogn bl. a. Brekke ble lagt under 2. eller S.Brgh. nasj. inft.regmt. (Norges Geografiske OppmaXling). Fra1728-1788 hadde Norge og Danmark fred. det norske landvern ble avskaffet 1764. I 1766 ble de norske offiserene redusert med en halvpart. med samme forholdstall ble de noske regimenter redusert 1767. (Salamonsen st. illustr. konversasjonsleksikon XIII, s. 563)
Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok hatt vartpenger fra 1769-1788. da gikk han av med 100 rdl. i pensjon.
Av bnd. Jørgen Olson Yt. Midttun i Gulen kjøpte løitn. niels Wergeland 25/5 1764 1/2 lp. sm. 1 mele malt i Yt. Midttun. (Thingbok for Gulen tinglag 24/5 1764)
Av ivar Chr. Harberg, sønn av futen Harberg i Sogn, fikk løytn. Nils O. wergeland 28/12 1771 skjøte paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk (= 1 bsm.pd. 6 mrk. sm.) i et bruk i Dumben i Utvær tinglag for 90 rdl. Dette bruket var da brukt av lgld. Johannes Mikkelson Dumben, som 1767 ble gift med Kari Olsdtr. Wirchland, en søster av løytn. Niels Wergeland. Mer om henne nedenf.
Av enka etter Tomas Sommer i Eivindvik kjøpte løytn. Niels Wergeland 18/5 1772 en panteobligasjon paX 99 rdl. med pant i gaXrden Floli i Eivindv. hvd.sg. paX 1 lp. 9 mrk. sm. (Thingb. for Gulen tinglag 18/5 1772)
Denne obligasjonen solgte kjøperen 2/1 1789 til madame Ole Hanning. Obligasjonen ble innløst 26/8 tgl. 26/11 1793 med 99 rdl. Kapteinens bror bnd. Hans Olson Undertun kvitterer paX arvingenes vegne for disse 99 rdl.
Bnd. Ola Jonson Wirchland eide 1/2 lp. sm. i sitt bruk lpnr. 49 paX 1 lp. sm.. -- Av si stemor og sine søsken samt av verger for barn etter avdødes søsken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 10/5 tlg. 16/7 1772 paX 1 bsm.pd. 71/2 mrk. sm. for 21 rdl.
Ves arv etter sin mor 21/8 1741 eide han 2 1/2 mrk. sm.. Ved arv etter sin far 2/6 1772 eide han 2 mrk. sm. = 4 1/2 mrk. sm. for 3 rdl. Kjøpt 18/2 1771 av bnd. Guttorm Lasseson Ind. Oppedal 18 mrk. sm. for 19 1/2 rdl.. Han eide saXledes i alt 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 for 43 rdl. 3 ort. 81 rdl. = 4 ort. = 24 sk.)
Løytn. Niels O. Wergeland solgte ved skjøte 1/7 tlg. 16/7 1772 samme jordegods 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 til sin yngste bror halvor Olson Werchland for 72 rdl.
Av bnd. Torstein Johannesson Becken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 9/7 1772 tlg. 17/7 1776 paX 12 mrk. sm. med byksel i gaXrden Becken. -- PaX denne vesle eiendommen var der god skog. Ved den tiden bygget løytn. Niels O. Wergeland hus paX Brekke. I Becken var der skog til byggematerialer og brensel.
Kaptein Niels O. wergeland bodde i sitt hus paX Fram-Brekke fra omkr. 1772 til sin død 1792 begr. og jordf. 6/9. Han ble 72 20/52 aXr. Han var ugift. Hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Werchland styrte huset for ham fra 1772 til huni 1796 ble gift med en ung mann som var lensm. i Lavik tinglag og eier av gaXrden Ringreide. Kapt. Niels O. wergeland synes aX ha gitt dette ektepar pekuniær støtte. Mer om dette under Ind. Oppedal lpnr. 18 under lensm. Anders T Ringreide. PaX sitt sykeleie uttalte kapteinen at hans halvsøster skulle ha arv som fullsøster. -- PaX kapt. Neila O. wergelands grav ble det lagt en stor helle med N. W. F. 1717 d. 1792. I 1864 fikk Brekke anks.sg. ny kirke. KikegaXrden ble da utvidet og visstnok ogsaX dlvis omordnet. I 1931 saX man nevnte helle paX kirkegaXrdsmuren paX det sydlige hjørnet.
SKIFTE ETTER KAPT. NIELS O. WERGELAND
------- AXr 1793 en 7 januar ble skifteretten satt paX Ind. Brecke til registrering av dødsboet etter avdøde forhen av Hs. Mjst's krigstjeneste dimiterede pr.løytn. veldele og velbyrdige hr. kapt. Niels Olson Wergeland. NaXr alle utgifter gaXr fra dødsboet, blir dette ved lovlig skifte aX dele mellom avdødes utarvinger som er avdødes full- og halvsøsken samt barn etter avdødes søsken, nemlig:
I. Fulbror Sjur Olson Ind. Brecke. Død. 6 barn, derav 3 sønner.
(1-6)
1. Lasse Sjurson Ind. brecke paX bruket til faren
2. Anders Sjurson bst. Ind. Brecke, myndig, men skrøpelig.
Verge hans bror Lasse Ind. Brecke.
3. Ola Sjurson Sætre, tilst.
4. Johann Sjursdtr. g.m. bnd. Mons Torkelson Ind. Oppedal.
Død. 1 barn (a)
a. Gjertrud Monsdtr. 11 aXr. -- Formynd. morbroren Lasse
Breche.
5. Rakel Sjursdtr. 28 aXr, oppholder hos broren Lasse Breche.
Verge hennes farbror Halvard O. Wirchland.
II. Fullbror Hans Olson Undertun, myndig og tilst.
III. Fullbror Lasse Olson BøraXs. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2):
1. Halvor Lasseson fravær. Han farer til sjøs. arvingene visste hvor han oppholdt seg. Til stede paX hans vegne søster-
mannen bnd. Ola johannesson Nesse i Nordhordl.
2. Birthe Kari Lassesdtr. g.m. bnd. Ola Johannesson Nesse i
Nordhordl. fogderi, Hosanger prest.gjeld. Seim sogn, tilst.
ved registreringen.
IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Andersson Midt-
takle. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2):
1. Bnd. Anders Johannesson Brensdal, myndig og tilst.
2. Agate Johannesdtr. g.m. bnd. Truels Pederson Røe i Gulen
skpr., tilstede.
V. Fullsøster Ingeborg Olsdtr. enke etter bnd. lasse Ivarson Ind.
Oppedal, tilst.
VI. Fullsøster Kari Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Mikkelson Dumben,
Utvær skprd.
VII. Halvbror bnd. halvor Olson Wirchland, myndig og tilst.
VIII.Halvsøster Orlaug jr. Olsdtr. g.m. lensm. i Lavik skprd. Anders
Torkelson Ringreide, begge tilst.
Arvingene leverte fram en sølvtomling med avdødes navn paX. avdøde hadde sagt at denne tomlingen skulle settes hen til den første som ble oppkalt etter ham.. -- Dermed var arvingene tilfteds. Sølvtomlingen var levert eldste brorsønnen lasse Sjurson Ind. Breche til oppbevaring.
Kapt. N. O. Wergeland hadde paX sykeleiet uttalt at hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Ringreide skulle faX arv som fullsøster. Arvngene var enig om dette.
BOETS JORDEGODS.
Yt. Midttun ved skjøte 24/5 1764 paX 1 bsm.pd. 12 mrk. sm. 1 mele malt
verds. til 105 rdl.
Dumben ved skjøte 28/12 1771 paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk verds. til 80 rdl.
Bekken ved skjøte 9/7 1772 paX 12 mrk. sm. verds. til40 rdl.Tilsammen 225 rdl.
Stervboets jordegods, effekter og eiendeler utgjorde 1907 rdl. 5mrk. 14 sk. Skiftet ble utsatt til 22/3 1793 for aX proklameres, kunngjøres.
Ved skifte 22/3 1793 kom som avgang 139 rdl. 4 sk. Igjen av de ovennevnte midler 1.768 rdl. 5 mrk. 10 sk. Herav gikk 1/3 pst. eller 5 rdl. 5 mrk. 7 sk. som avgifter. Til overs 1.763 rdl. 3 sk. derav utgjorde boets jordegods 225rdl. -- (1 rdl = 6 mrk. = 16 sk.).
ARVINGER OG ARV
I. Fullbroder Sjur Olson Ind. Breches barn:
Hver av de 3 sønner fikk 71 rdl. 1 mrk. 7 1/2 sk.
tilsammen......................................213 rdl. 4 mrk. 5 3/7 sk.
Hver av de tre døtre fikk 35 rdl. 3 mrk. 11 5/7 sk.
tilsammen......................................106 rdl. 5 mrk. 2 6/9 sk.
---------------------------------
320 rdl. 3 mrk. 8 sk.
II. Fullbroder Hans Olson Undertun..320 " 3 " 8 sk.
III. Fullbroder Lasse Olson BøraXs's barn:
Sønnen Halvor
Lasseson.........213 rdl. 4 mrk. 6 sk.
Datteren Birthe
Kari Lassesdtr.106 rdl. 5 mrk. 6 sk.
-----------------------320 rdl. 3 mrk. 9 sk.
IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. Midttaklees
barn:
Sønnen Anders Johannesson
Brensdal.........53 rdl. 5 mrk. 2 sk.
Datteren Agate
Johannesdtr.Røe 53 rdl. 2 mrk. 9sk.
----------------------160 rdl. 1 mrk. 11 sk.
V: Fullsøster Ingeborg Olsdtr. Ind.
Oppedal......................................160 " 1 " 10 "
VI. Fullsøster Kari Olsdtr. Dumben...160 " 1 " 10 "
VII. Halvbr. Halvor Olson Werchland.160 " 1 " 10 "
................................
Tils. 1763 rdl. 0 mrk. 12 sk.
Av arvingene til kapt. N. O. Wergeland ved sorenskriver N. Holtzrod fikk Jakob gregoreusson Becken skjøte 22/5 tlg. 5/7 1793 paX12 mrk. sm. i gaXrden becken for 40 rdl.

Den første som tok navnet Wergeland, da Wircheland ikke lot seg uttale paX dansk, hvor han tjente som soldat.

Notater:

{geni:occupation} Bonde paX Verkland, Lagrettemann, kyrkjeverge prestens medhjelpar. Medlem av matrikkelkommisjonen

Brekke Herred Bygdebok II: s.415. Ola hadde 8 barn i første ekteskap og 5
i andre med Brita H alvardsdtr d.e. Fjellsende. f 1707, d 1794. Bosted:
Verklan d lpnr. 49, g. (2). Kjøpte 25/6-1718 lpnr. 49 av frk. Doro thea
Bager. Ofte oppnevnt av futen til lagrettemann. Bl e i 1723 oppnevnt
til medlem av matrikkelkommisjonen. Va r kirkeverge noen aXr og prestens
medhjelper i mange aXr. Had de gaXrden 1714-71. Skiftet er datert 2. og 3.
juni 1772 og nevner enken Brith e Olsdatter. Avdøde hadde først vært gift
med Kari Hansdatt er, og hadde sju barn med henne: Niels Wircheland,
løytnant , Siur O. Breche, Hans O. Underthun, Gulen, Lasse O. Beraas ,
død, etterlatt seg Halvor Lassesen, 17, og Kari L., 21, O rloug O.
Tachle, død, etterlatt seg Anders Johannessen Bren dingsdal, Agathe
Johannesdatter, 28 aXr, Ingebor O., g.m. La sse Iversen Indre Oppedahl,
Kari O., g.m. Johannes Michelse n Dommen, Utvær. Med gjenlevende enke
hadde han sønnen Halvor Olsen, 24 1/ 2 aXr, og Orloug Olsdatter, 19 aXr.

25/6 1718 kjøpte han 1/2 laup smør i lpnr. 49 gnr. 54 Verkland, Wergeland, av frk Dorothea Baker.
Av bonde Baltzer Aslakson Masnes fikk han bykselbrev 8/7 tgl. 8/11 1720 paX 1/2 laup smør i lpnr. 49. - Ola Jonson Wirchland ble oftere oppnevnt av futen til lagrettemann. 1723 ble han oppnevnt til medlem av matrikkelkommisjonen.Han var kirkeverge noen aXr og i mange aXr prestens medhjelper. - 10 barn, derav 2 i 2. ekteskap.

Ola giftet seg med Kari Hansdtr Breche cirka 1711. Kari (datter av Hans Clausson Breche og Olaug Mattisdtr Wircheland) ble født cirka 1690 , Brekke, Masfjorden, Norway; døde 9 Apr 1741, Norway; ble begravet 7 Apr 1741, Brekke, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Foreldre bonde Hans Clausson og Orlaud Matiasdtr. Fram_Brekke lpnr. 65.

Notater:

{geni:occupation} Leiglending

{geni:about_me} RESIDENCE: BET 1679 AND 1699, Verkland, Wergeland, gnr. 54, lpnr 49, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge

--------------------

"Rekna som stamfar til Wergeland-ætti"

--------------------

http://home.eunet.no/~jeri/je/I919.htm

1742 gift med enka Rakel Andersdtr Fram-Brekke. Dette ektes kapet var
barnløst.

Jon giftet seg med Ingeborg Bendiksdtr Yndesdal cirka 1679. Ingeborg (datter av Bendik Iffuerson Yndisdall) ble født cirka 1640 , Ynnesdal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1733, Verkland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift 1712.

Hans giftet seg med Olaug Mattisdtr Wircheland cirka 1680, Brekke, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. Olaug (datter av Matias Wergeland og Kari Jr. Wergeland) ble født cirka 1651 , Verkland, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1711, Fram, Brekke, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift 1680.

Orloug hadde tre barn med Hans : 1. Haldis (1681-1718) g me d Lasse
Lasseson Breche 2. Kari (1690-1741) g med Ola Jonso n Wircheland 3.
Rasmus (1691-1763).

Notater:

Nemd i 1653

Ola giftet seg med Marta Torsteinsdtr Dyrdal. Marta døde cirka 1698. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kyrkjebø Bygdebok s. 56

Notater:

{geni:about_me} Var som sin far leilending og brukte kronens "stigten gods".

Bendik gikk under navnet "Gamle-Bendik" Yndisdall. !667-1690 var det på nabotunet en Bendik Einarson som ble kalt "Unge-Bendik" Yndisdall. Ved sommertinget i Brensdal 8.6.1686 står det i tingboka for Ytre Sogn: "Gamle- og Unge-bendik var blitt uenige om noen slåttemark. På tinget kom de til enighet. Unge-Bendik var tilfreds med den slåttemark han var tillagt. De tok hinnannen i hånden og lovet at de heretter ikke skulle trette om markeskill, hverken om åker eller eng, og den som brøt dette løftet skulde lide vedbørlig straff".

Bendik Iffuerson Yndisdall var leiglending paX gaXrden Yndesd al i aXrene
1645 til 1690. I 1644 løste han innfestningsbygs el, det er den første
bygselen paX bruket, paX 2 1/2 bismerpu nd smør for 13 riksdaler. Bendik
Iffuerson gikk under navnet 'Gamle-Bendik' Yndisdal . I aXrene 1667 - 1690
var det paX nabotunet en Bendik Einars on som ble kalt 'Unge-Bendik'.
Disse navnene synes alminnel ig brukt. Ved sommertinget i Brensdal den 8
juni 1686 staX r det i Tingboka for Ytre Sogn: '----- Gamle- og
unge-Bendik var blitt uenige om noen slaXtt emark. PaX tinget kom de til
enighet. Unge-Bendik var tilfre ds med den slaXttemark han var blitt
tillagt. De tok hverand re i haXnden og lovet at de heretter ikke skulle
krangle o m markeskillet, hverken om aXker eller eng, og den som brø t
dette løfte, skulle lide vederbørlig straff -----'. Retten og almuen
syntes klar over at disse bøndene var fr a Yndisdal. 1) 1) Ludvig
Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, sid e 370 371.

Notater:

{geni:occupation} Lensmann og bonde

{geni:about_me} http://www.levie.no/Etterslekt3.html
--------------------
Claus var kirkeverge 1655-1669, medlem av matrikkelkommisjonen for Lavik Skipreide 1663-1667 og lensmann i Lavik skpr.1663-1667.

På høsttinget 19.okt.1667 tok Claus Breche avskjed som lensmann. Han ba futen og almuen om skussmål. "Ingen vidste hannem noget uærligt at beskylde. De takkede hannem godt".

Claus var stamfar til Henrik Wergeland (tipp x3-oldefar) og kunstmaler prof.Johan Christian Dahl (tipp x2-oldefar).
--------------------
Claus var kirkeverge 1655-1669, medlem av matrikkelkommisjonen for Lavik Skipreide 1663-1667 og lensmann i Lavik skpr.1663-1667.

På høsttinget 19.okt.1667 tok Claus Breche avskjed som lensmann. Han ba futen og almuen om skussmål. "Ingen vidste hannem noget uærligt at beskylde. De takkede hannem godt".

Claus var stamfar til Henrik Wergeland (tipp x3-oldefar) og kunstmaler prof.Johan Christian Dahl (tipp x2-oldefar)

Lensmand og stamfar til Henrik Wergeland og J.C.Dahl. Han var først gift
med Brita Olsdtr. Han var brukar 1642-80.

Claus giftet seg med Haldis Rasmussdtr Breche cirka 1649, Brekke, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. Haldis (datter av Rasmus Clausson Breche og Lisbet Lassesdtr Yndisdal) ble født , Brekke, S & F; døde cirka 1678, Brekke, S & F; ble begravet , Brekke, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Mattis var enkemann da han giftet seg med Kari jr. Han va r bonde paX
lpnr. 50 & 51. Brukar 1626-57.

Matias giftet seg med Kari Jr. Wergeland cirka 1636. Kari (datter av Gulich Wergeland og Ingeborg Iffuersdtr Wergeland) ble født cirka 1620 , Brekke, S & F. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Brekke Herred Bygdebok II: s.411.