Notater:

Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644.

Chirsten Castberg ble født i København og døde i Sandviken ved Bergen 20.2.1758. Hun ble begravet 1.3.1758 på Korskirkegården "med Ringen og hel Skole", og hun ble "gratis bortbåret av studentersociètetet". Chirsten ble gift med overtollbetjent Ahasverus Jæger. Han ble født i 1679 og døde i 1745, begravet 27.9.1745. Ved en anledning skal han ha sagt at hans kone var "kommet av smuk Familie".

Chirsten og Ahasverus hadde 12 barn:

1. Niels Knag Jæger, født 12.4.1706, død 19.5.1781. Student, klokker i Korskirken i Bergen. Ugift.

2. Christian Jæger, født 1708, død før 1758.

3. Knud Eeg Jæger, født 1709, død 1768. Gullsmed. Gift med Abigael Christina Berrig. Stor etterslekt.

4. Johanne de Crequi Jæger, født 1712, død liten.

5. Margrethe Marie Jæger, født 1715, død liten.

6. Alida Catharina Jæger, født 1716, død liten.

7. Ahasverus Jæger, født 1717, død ung.

8. Herman Garman Jæger, født 1720, død ung.

9. Nicolay Castberg Jæger, født 7.4.1722.

67 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a.

68 Baccalaureus: fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark-Norge ble tittelen avskaffet ved forordning av 11.5.1775 (Norsk historisk leksikon).

69 Ove Bjelke: fra 1648 lensherre i Bergenhus len, fra 1660 kansler i Norge, fra 1665 stiftsamtmann i Trondheim. Ole Arild Vesthagen 2004

10. Johanne Margrethe Jæger, født 1723, død 25.2.1758. Gift med repslager Jens Jonsen Hardt. Han døde 20.2.1758.

11. Wilhelm Friderich Jæger, født 15.8.1726, død 16.6.1775.

12. Tyge Christopher Jæger, født 15.8.1726, død 8.7.1806.

Slekten Castberg

Følgende artikkel er hentet fra A.W. Raschs bok Slekten Knagenhjelm og Kaupanger , Oslo 1960, samt fra en artikkel av Gerhard Munthe i forbindelse med at det i 1993 ble trykket opp en faksimileutgave av norgeshistoriens første boktrykk fra 1643. Deler er hentet fra A. St. Castbergs Slekten Castberg gjennem 300 år . Opplysninger om Tyge Nielssøns trykkeri - fremdeles i drift i 1999 som Enersens Trykkeri A.S på Bryn i Oslo - er hentet fra Norske boktrykkereog trykkerier gjennom fire århundrer .



--------------------------------------------------------------------------------

1. ledd Tyge Nielssøn (Castberg)

Sorenskriver Tyge Nielssøn sier selv at han er født «ved Kallø», en liten øy i Kalløfjorden på Jyllands østkyst. Omtrent 20 km. fra Kallø, ved Grenaa, ligger et sogn Kastbjerg, hvor det også finnes en gård av samme navn. Det er også er sogn Kastbjerg ved Randers, ca 60 km. fra Kallø, samt en gård Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på den jyske vestkyst. Fra et av disse stedene har sikkert familien Castberg sin opprinnelse. Om Tyge Nielssøns foreldre og videre avstamming vet man imidlertid ennå ingenting. Det man hittil har visst om Tyge Nielssøn, er at han i 1646 er nevnt som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og at han senere ble sorenskriver på Sunnmøre.

Tidligere enn 1646 har man ikke funnet noen spor av Tyge Nielssøn. I den siste tid har imidlertid en teori, som går ut på at sorenskriver Tyge Nielssøn er identisk med en annen Tyge Nielssøn, nemlig Norges første boktrykker, vunnet større og større oppslutning. Teorien, som først ble fremsatt av J. C. Tellefsen, er siden blitt understøttet av bibliotekarene Henrik Hanboe og Alf C. Melhus, og av genealogen Finne Grøn. Denne Tyge Nielssøn var også høyst sannsynlig jyde av opprinnelse. Han utførte i hvert fall stadig arbeid for jyder i København, og det er kjent at det var et sterkt samhold mellom jydene i denne byen.

Til tross for at Tyge Nielssøn ikke hørte til de mer fremtredende boktrykkere, hadde han flere fornemme jyder som sine kunder, bl.a. Holger Rosenkrantz. Dennes slott Rosenholm lå i nærheten av Kallø. Ved slottet hadde han et trykkeri der unge jyder kunne få undervisning i håndverket. Her hadde Tyge Nielssøn altså den beste anledning til å utdanne seg for sitt fremtidige virke. Sorenskriver Tyge Castberg anfører at han tidligere hadde vært «i de Bielkers Tieneste». Boktrykkeren kunne påberope seg det samme. Jens Bjelke trykte nemlig alle sine arbeider hos ham, både i 1633, 1634 og 1639. Dessuten er navnet Tyge Nielssøn såvidt sjeldent at det er lite sannsynlig at to personer av dette navnet samtidig skulle være kommet til Norge fra Jylland, og den ene av dem plutselig forsvinne uten å levne spor etter seg i 1644, mens den annen like plutselig dukker opp to år senere.

Man kan kanskje undres over at det var så lettvint å bli sorenskriver. Tyge Nielssøn kan ha vært en dyktig boktrykker, men det er lite sannsynlig at han har hatt noen juridisk utdannelse. Men da skal man betenke at på den tiden var det ofte tilstrekkelig at man var skrivekyndig for å få et sorenskriverembede. Hvis man dertil var litt praktisk og dristig, noe vi må ha lov til å anta at Tyge Nielssøn har vært, er det ingen ting til hinder for at boktrykkeren Tyge Nielssøn noen år senere avslører seg som sorenskriver.

Major Aage Stabell Castberg mener også å finne støtte for teorien i en undersøkelse av Tyge Nielssøns segl . I det segl Tyge Nieløssøn brukte i sin første tid på Vestlandet mener major Castberg nemlig å se initialene T.N.S.B. Denne siste B'en har tidligere vært tydet som R, og man gjettet på at han tidligere har tenkt å ta et tilnavn som begynte med denne bokstav. Aksepterer man imidlertid B'en, kan det tenkes at denne står for Boktrykker, og at altså hele seglet står for Tyge Nielssøn Boktrykker. Ifølge arkivar Halvard Trætteberg er dette ikke vanlig benyttet, men det er heller ikke noe som skulle tale direkte imot et en mann på denne tiden satte inn sitt yrkes initial i sitt segl. Han var jo tross alt den første av dette yrket i Norge, og sikkert stolt av det. Imidlertid sløyfer han B'en i sitt neste segl fra 1668 da han ikke lenger kan tenke seg å gjenoppta sin gamle profesjon. Og i 1679 har han et heltnytt segl igjen med initialene T.N.K.B da han altså har bestemt seg for tilnavnet KastBerg.

Under dette navnet var da også to av hans sønner innskrevet som studenter i København allerede i 1672. Sannsynligheten taler derfor meget sterkt for at de to Tyge Nielssønner er identiske. Og inntil kjensgjerninger dukker opp somkan omstyrte teorien, er det fristende å godta den. Tyge Nielssøn er altså etter eget utsagn født «ved Kallø» antagelig senest i 1610.

Han slår seg som ung mann ned i København som boktrykker, Det første offisielle dokument som kjennes om ham er et kongebrev av 28. mai 1634, hvorved han «som med stor Bekostning har innrettet et Trykkeri i Kjøbenhavn til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa ettertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina».

Det eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Hans trykkeri ble aldri noen betydelig forretning, og typografisk sett er hans arbeider høyst ordinære. Men flere av tidens mest fremtredende menn var blant hans kunder,således sognepresten, magister Niels Mikkelsen Aalborg, Holger Rosenkrantz og Viborgbispen Hans Wondal. I 1632 ble han betrodd å trykke den storstilte folioutgaven av Davids Psalmer med forord av Aalborg og bekostet av kongens svigermor, Eline Marsvin. Den ble trykt bare i 30 eksemplarer og skal være det vakreste Tyge Nielssøn har laget.

Allerede i 1633 kom han i forbindelse med Norge, idet Jens Bjelke det år trykte sin «Summarier offuer Bibelen» hos ham, og det følgende år sitt skrift «Danske og Norske Lougers summariske Indhold». I 1634 trykte han for Nordmannen Sevald Thomessøn dennes oversettelse av Valenius Herbergers «Horoscopia passiones Domini», og i 1639 det lille skrift «Psalm:42» av Jens Bjelke. Imidlertid ser det ut til at Tyge Nielssøns arbeide har kulminert omkring 1635. I de nærmest følgende år sendte han vesentlig ut opptrykk av Aalborgs «Husholdningskalender» og «dagbok» og andre folkelige skrifter i tarveligst mulig utstyr.

Ved årsskiftet 1642/43 reiste imidlertid Tyge Nielssøn etter kallelse av den lærde Romsdalspresten Christen Steffensen Bang til Christiania hvor han opprettet Norges første trykkeri. Uten angivelse av trykkested utkom så i 1643 et lite hefte som har tittelen «En liden Tractat Om Rosymarien Olies Synderlig Krafft», angivelig også av Aalborg. Det inneholder en omstendelig beskrivelse av den vidunderlige rosmarinoljens helbredende evne mot gikt, hodepine, fallesyke, forkjølelse og en masse andre ting. «Og inntil en fremtidig Tygeforsker kan motbevise det, bærer det prisen hjem som det første Norgestrykk», sier Olav Myre.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om «at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche». Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget. I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han «Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet», Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.

I 1643 trykte han separisten Niels Chronichs berømte eller beryktede «tolvpreken» i Christiania kirke 1. juledag 1642: «Aandelige Jule-Betenckning». Han viser her «at han har rådet over adskillig skrift» og kunne møte ganske vanskelige typografiske oppgaver. Men det å trykke et slikt verk av en farlig separist skulle selvsagt ikke gjøre de geistlige herrer i Kapitlet, hans fremtidige dommere, blidere stemt mot ham, selv om verket var dedisert til Stattholderen Hannibal Sehested». (Henrik Harboe). Dette var det eneste store arbeid han utførte i sin Christianiatid (152 bl.). I 1644 utgikk det fra Tyges trykkeri bare en del mindre saker. Et par av dem har et visst offisielt tilsnitt.Således «Christian IV's Krigsartikler» fra 1625. Ellers var det «Enche-Such hvorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hiertenkiere Ectefellis uformodede oc hastige affgang væmodel - beklager, trøster sig selff oc venter effter Gud» og «En mercelig Vise om den yderste Dommedag» i 41 korte vers på 8 sider. Likeledes trykte han opp den danske biskop Jesper Rasmussens Brochmans «Formaning til Geistligheden udi Siellands Stict».

Tyge Nielssøns almanakk for 1644 ble utgitt i faksimileutgave av Emil Mostue a.s, Almanakkforlaget i 1993. Se også første oppslagsside . Trykk på bildet for større utgave av omslagssiden.

Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder: «En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644» med «Et lidet Prognosticon, eller Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn».

Samme almanakk ble forøvrig utgitt i faksimileutgave av Emil Moestue a.s, Almanakkforlaget i 1993, til minne om at boktrykkerkunsten kunne feire sitt 350-års-jubileum i Norge. Faksimileutgaven er et opptrykk av det eneste eksemplaret av almanakken som har overlevd til i dag. Gerhard Munthe skriver blant annet følgende i et lite hefte som fulgte med opptrykket ved utgivelsen: «I 1643 kom den første boktrykker til Norge. Det var sent, meget sent sett i europeisk sammenheng. Det var mer enn 200 år etter at Johan Gutenberg hadde fått trykt sine første bøker i Tyskland. Danmark og Sverige hadde hatt trykkerier siden 1482 og 1483.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica. Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på åtte digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9 000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk. Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig tre små trykk, et sørgevers på syv sider, en vise om den ytterste dommedag på åtte sider og endelig, som det viktigste av de tre trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.»

Videre skriver Munthe: «Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk. (É) Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side to. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik II.s død (noe sommå være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian IV.s fødsel og 41 år etter at 'den utvalgte prins' Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket: Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord. For januar er visdommen denne: Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens: I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide. Litt mer resignert er det for august: I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin. Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f. Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken. Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt: Lørdagen 24. februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav ogF som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således to søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre «evighetskalendre», men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom: Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakkergikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler. «Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.» (É) I året 1644 ventet man to solformørkelser, 27. februar: 'ganske fuldkommen oc skreckelig at see', og 22. august. Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at to medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem. Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originaltarbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv».

Så langt Gerhard Munthe. Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk «Postilla Catechetica», planlagt i åtte bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29. september 1643, hvilket ikke ble tilfelle. Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i atTyge den 20. desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp «med en anseelig Sum Penge». Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643. For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.

Tyge Nielssøn mister trykkeriet

Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3. april 1644, der «Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn». Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han ett eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr. Videre forlanger han så mange ris papir «af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir». Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker. Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet, 1) sitt manuskript tilbakelevert, 2) det papir som er i behold og 3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11. mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt fire geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs tolvprekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble «Predikestolen forbudt». Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet. Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte «Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh».

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet. I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale: «Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt». Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Trykkeriet finnes fremdeles i dagX

Enersens Trykkeri i Nils Hansens vei 12 på Bryn i Oslo er en direkte videreføring av Tyge Nielssøns trykkeri fra 1643, og med det også en av Norges eldste bedrifter. De overtok Nielssøns trykkpresse, og regner seg som et selskapi kontinuerlig drift siden 1646. (foto: med tillatelse fra Enersens Trykkeri, hentet fra deres presentasjonsbroisjyre).

Trykkeriet som Tyge Nielssøn startet, derimot, kan vi spore helt til våre dager, til Enersens Trykkeri A.S i Oslo. I " Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer " følges Tyge Nielssøns trykkeri opp til i dag ved at pressen havnet i Valentin Kuhns trykkeri, som ble fortsatt av bokhandler og bokbinder Hans Hoff i 1670. Svigersønnen Wilhelm Wedemann overtok etter Hoff, deretter enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, så søstersønnen Jens Andersen Berg, og deretter hans enke Jessine Marie Ørbek Berg som giftet seg med Samuel Conrad Schwach. Hans stesønn Jens Ørbek Berg drev så videre, etter ham hans enke Lene Kathrine Brandt Berg, og etter henne sønnen Nils Jørgen Berg som i 1816 overdro trykkeriet til Christiania Waisenhus. Dette trykkeriet ble senere Lysningsbladets trykkeri, i 1941 ble det Nelsons trykkeri, og i 1944 overtok boktrykker Willy Enersen bedriften som fremdelen i 1999 heter Enersens Trykkeri AS. Trykkeriet flyttet fra sentrum av Oslo for omkring 30 år siden, og holder i dag til på Bryn.

Fra Hoff overtok i 1670 og frem til N.J. Berg solgte det i 1816, var trykkeriet i samme families eie i 146 år.

Sorenskriver Tyge Nielssøn

Brev fra Thyge Nielsens hånd, datert 1659. (Fra A. St. Castbergs bok fra 1938.)

To år senere, i 1646, treffer vi imidlertid ifølge den nye teori mannen igjen som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og litt senere som fullmektig for fogden Niels Knag på Sula i Sunnmøre. Denne bodde på gården Holen, like ved gården Vågnes, som senere skulle bli Tyge Nielssøns sted. Den første tiden som fullmektig bor Tyge Nielssøn på gården Dybvig, men allerede den 18. februar 1650 kalles han «Tyge Nielssøn på Waagge». Den 24. april samme år tar han borgerskap i Bergen. Dette for å kunne drive handel med borgerne i Bergen, noe Tyge Nielssøn drev flittig ved siden av sin kontortjeneste i årene 1650 til '56.

Tyge Nielssøn bodde på gården Vågnes hele sitt liv. Han kjøpte seg også senere gården Mosdahl i Ørsta. Fogden Niels Jenssøn Knag og sorenskriveren av samme navn er høyst sannsynlig i slekt, men det har hittil ikke latt seg gjøre å påvise. Heller ikke er det mulig å påvise noen slektskapsforbindelse mellom disse og den fogden Niels Jacobssøn Knag, hvis datter Maren Nielsdatter Knag ble gift med Tyge Nielssøn. Etter en ulykke måtte Niels Knag amputere sitt ene ben, og ble derved delvis tjenesteudyktig. Idet han var forhindret fra å reise omkring, fikk han den 19. mai 1656 lensherren Ove Bjelkes tillatelse til å avstå embedet til Tyge Nielssøn.

I kontrakten mellom dem ble det bestemt at Tyge Nielssøn skulle svare Niels Knag 80 Rdlr. årlig så lenge han levde, og overlate ham bruken av sorenskrivergården «kvit og frit paa det at han dog af samme Bestilling kan nyde noget til sit Livs Underholdning, efterdi samme ulykkelige Tilfælde er paakommet i hans Bestillings Forretning». Ove Bjelkes bestalling av 21. juni 1656 ble fornyet av Erik Kragh 27. juli s.å., og fikk kgl. konfirmasjon 12. september 1662. Niels Knag påsto senere at avtalen hadde vært at han skulle ha 100 Rdlr. årlig, men da saken ble innbragt for lensherren, fant han at 80 Rdlr. var passende. Kontrakten ble så konfirmert 20. september 1664. Tyge Nielssøn flyttet imidlertid aldri inn i skrivergården, selv etterat han var blitt sorenskriver, men fortsatte å bo på Vågnes hele sitt liv.

Det heter at «Skrivergaarden har han ei selv kunnet bebo formedelst dets vidt Fraliggende, hvorfor han den til bønder, som nu bruger og besidder, har bortbygslet og deraf nydt de allernaadigst paabudne Rigtigheder». Sitt borgerskap i Bergen oppsa Tyge imidlertid like etterat han var blitt sorenskriver, den 7. august 1656.

I 1658 var Tyge Nielssøn med under tilbakeerobringen av Trondhjems len. I den fra Bergen oppsendte troppestyrke lot han «sig bruge med Almuen og Bergenhus Len, der ingen anden vilde af de andre gaa, at beleyre og indtage Trondhjem». Han synes å ha vært regnskapsfører og utført en slags speidertjeneste. Selv sier han i en skrivelse av 29. juli 1673 at han «udi forrige Feide Tid efter Herr Kanslers velb. Ove Bielkes Ordre, der jeg udi den farligste Ufred havde med Penge at føre til Millitsien, saavelsom Kundskab at gjøre, lod se min Kjerlighed og Trofasthed til Landets Tjenste og Bedste». Amtmann Knut Giedde uttaler seg ved en senere anledning med megen anerkjennelse om denne tjeneste.

Sammen med sorenskriveren i Nordhordlen og fogden Peder Pedersen utarbeidet Tyge Nielssøn etter oppdrag i årene 1666 og 1667 matrikkelen for Sunnmøre. Da han begynte å bli gammel, søkte Tyge Nielssøn i 1671 om å få sin eldste sønn til suksessor i embetet, og «de Bielker lovet at være hans Patroner herudi, eftersom han og længe har tjent dem». Det siste ting Tyge Nielssøn Castberg administrerte, holdtes 18. juni 1687. Og da han iflg. sønnen Hennings uttalelse sto i embedet til sin død, er vel denne derfor inntrådt kort tid etter dette ting. Allerede 5. november samme år opptrer i ethvert fall en ny sorenskriver på Sunnmøre. Castberg hadde da sittet i embedet i 33 år. Sønnen Henningsier at han i løpet av denne tid aldri hadde fått noen dom underkjent av en høyere rett.

Tyge Nielssøn Castberg ble gift ca 1649 i Borgund kirke med Maren Nielsdatter Knag , født 1626. Etter sin manns død overtok Maren Nielsdatter Knag forpaktningen av Vågnes, og bodde der til sin død den 17. september 1705, 79 år gammel. Tyge Nielssøn Castberg oppga i 1673 at han hadde 7 barn.



--------------------------------------------------------------------------------

2. ledd Niels Tygesen Castberg

Niels Tygesen Castberg er født på Vågnes ca 1650. Han ble innskrevet som student i København 1669 «ex Schola Bergensi». Baccalaureus 1672, ved hvilken anledning navnet Castberg for første gang benyttes. Skjønt utdannet som teologsøkte faren å få ham til sin medhjelper og suksessor i sorenskriverembedet, da han «for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres». Ove Bielkes svigersønn Knut Giedde anførte ham til oversekretæren i det danske Kancelli, idet han fremholder farens fortjenster i de seneste krigstider, «som Herr Gen. lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt». Den 25. februar 1674 fikk han så bestalling som sorenskriver, men han har neppe tiltrådt denne stilling.

Hen vedble å bo i København, hvor han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdatter, etter 4. april å ha fått kgl. bevilling til å vies hjemme i huset. 1. juli 1687 har han som vitne undertegnet et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdatter. I dette kaller han seg «dr.». Han hadde to døtre, Maria (d. barnløs) og Chirsten.



--------------------------------------------------------------------------------

3. ledd Chirsten Castberg

Chirsten Castberg er født i København 1689 og døde i Sandviken ved Bergen 20. februar 1758. Hun ble begravet 1. mars på Korskirkegården «med Ringen og hel Skole», likesom hun ble «gratis bortbåret av studentersocietetet». Hun blegift med overtollbetjent Ahasverus Jæger , født 1679 og død 1745. Begravet 27. september. Ved en anledning sier han at hans kone er «kommet av smuk Familie». De hadde 12 barn.

Kirsten giftet seg med Ahasverhus Christianssøn Jæger 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Ahasverhus (sønn av Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" og Johanne de Crequi dit la Roche) ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Niels Knag Jæger ble født 12 Apr 1706; døde 19 Mai 1781.
2. Ahasverus Jæger ble født cirka 1708; døde cirka 1758.
3. Knut Eeg Eeg Jæger ble født 2 Jan 1710 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Jan 1709 , Stavanger; døde cirka 1768, Nordland.
4. Nicolay Castberg Castberg Jæger ble født 7 Apr 1722 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 31 Aug 1785; ble begravet 8 Sep 1785.
5. Johanne de Crequi Jæger ble født cirka 1723; døde cirka 1758.
6. Johann de Crequi Jæger ble født cirka 1725.
7. Wilhelm Friederich Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1775.
8. Tycho (Thyge) (Tyge) Christopher Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1806.
9. Christian Jæger
10. Margrethe Maria Jæger
11. Alida Catharina Jæger
12. Hermann Garmann Jæger

Notater:

{geni:occupation} Lagmann, godseier, Dr. Theolog

{geni:about_me} Niels Tygesen Castberg ble født omkring 1650 på garden Vågnes på Sula på Sunnmøre. Han ble innskrevet som student i København 1669 "ex Schola Bergensi". Han ble i 1672 Baccalaureus68 og benyttet da for første gangnavnet Castberg. Selv om han var utdannet teolog søkte faren om å få ham som sin medhjelper og suksessor i embetet som sorenskriver, da han "for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres". Ove Bjelkes69 svigersønn Knud Giedde anbefalte ham for oversekretæren i det danske kanselli og la vekt på farens fortjenester i den siste krig, "som Herr Gen.lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt". Niels ble 25.2.1674 utnevnt som visesorenskriver på Sunnmøre, men han tiltrådte neppe stillingen. Han fortsatte å bo i København der han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdtr. De hadde 4.4.1685 fått kongelig tillatelse til å vies hjemme i huset. 1.7.1687 undertegnet hansom vitne et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdtr. Han kalte seg da "dr." (doktor).

Niels og Margrethe hadde to døtre:

1. Maria Castberg, antakelig født i København. Gift 15.7.1738 med Johan Jacob Schubart. Maria døde barnløs i 1762 og etterlot sine midler til avdøde søster Chirstens barn.

2. Chirsten Castberg, født 1689, død 20.2.1758 (se nedenfor).

--------------------

Knighted by the King in 1721, allowed to take the name "Knagenhielm".
--------------------
Født Niels Tygesen Knag, ble senere adlet den 19. desember 1721 under navnet Knagenhielm.

____________

http://no.wikipedia.org/wiki/Knagenhjelm

Sorenskriver i Finnmark 1685 - 1688. Fogd i Finnmark 1688 - 1695. Viselagmann i Stavanger 1688 - 1695. Lagmann i Bergen 1695. Justisråd 1733.

Matrikkel og beskrivelse over Finnmarka 1694 http://lenvik-museum.no/hovedside.htm (Fra arkivet) (Finnmarka).

____________

Niels giftet seg med Abel Margrethe Hansdatter cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Abel (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Abel Margrethe var kusine av Ludvig Holberg. Hennes mors søster Karen var mor til dikteren.

Notater:

{geni:about_me} Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa,ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.

Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.

Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.

Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.

Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.

I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.

Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.

Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.

46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.

47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004

I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48

I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.

I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.

--------------------

Norges første boktrykker. Deretter sorenskriver på Sunnmøre i 33 år.

Tyge giftet seg med Maren Nielsdatter Knag cirka 1649, Borgund kirke.. Maren (datter av Niels Jacobsøn Knag og Cecilie Jørgensdatter Knag) ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde 17 Sep 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel.

Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger:

1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen).

2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor).

3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor).

4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor).

5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor).

6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor).

7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor).

Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende:

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke.

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring.

X Boktrykker Tyge Nielsens merke har en viss likhet med sorenskriver Tyge Nielsens første segl.

X Navnet Tyge Nielsen er relativt sjeldent. Boktrykkeren er nevt siste gang i Christinaia 1644. Den senere sorenskriveren er nevnt første gang på Sunnmøre samme år.

X Sorenskriver Tyge Nielsens eldste datter Kirsten ble født ca. 1643 i følge alderen som ble oppgitt da hun døde. Boktrykker Tyge Nielsen kom fra København til Christiania på slutten av året 1642 eller tidlig 1643.

28.5.1634: Kongelig privilegium til Tyge Nielsen vedrørende hans boktrykkeri i København:49

Aab. Brev, hvorved Tygge Nielsen, som med stor Bekostning har indrettet et Trykkeri i København, til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa eftertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina. Hvis nogen gør det, skal

48 Den såkalte Krabbe-krigen startet ved et feidebrev fra danskekongen mot Sverige 1.6.1657. Krigen varte utover 1657 og inn i 1658. Ved fredsforhandligene 26.-27.2.1658 ble Båhuslen, Trondheims len, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm avstått fra Danmark og Norge til Sverige. Den 1.5.1658 ble Trondheims len overlevert til Sverige. 2.8.1658 møttes Jens Bjelke og stattholder Niels Trolle for å planlegge gjenerobringen av deler av Norge. 28.9.1658 stevnet den bergenske flåte inn Trondheimsfjorden. 11.12.1658 ble Trondheim len gjenerobret av normennene.

49 Rigsarkivet, København: "Kancelliets brevbøger 1633-1634" side 616-617 (trykt utgave). Det vises til Sjællandske register nr. 19, folio 225b. Ole Arild Vesthagen 2004

han have de eftertrykte Bøger forbrudt, Halvdelen til Kongen og Halvdelen til Tygge Nielsen, dog hermed uforkrænket andre Privilegier, der er udstedt paa at trykke Bøger.

Februar 1643: Søknad fra boktrykker Tyge Nielsen til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker og skolebøker:50

Tygge Nielsen bogtrøcker supp.t om forschriffuelse til Kol. Ma. eller Cantzleren Christian Thomesen, at hand motte forløffuis almanacher effter denne elevationem polj saa och gemeene schole bøgger at trøche, effterdj her i landetderpaa war stoer dyrke, saa en almanach 10 eller 12 s. och gemeene bøger som i Kiøbenhaffn j m heroffuer 2 m kostet, saa fattige scolebørn dennom iche kunde formaa at kiøbe mens offte motte udschriffue.

Herudj schal forholdesz effter Kol. Ma. missive derom til mig udgangen

3.4.1644 hadde boktrykker Tyge Nielsen innstevnet sognpresten Christen Stephensen Bang for Christiania domkapitel51 fordi han ikke hadde overholdt en avtale om trykkingen av en bok:52

Imellem H. Christen Staphensson Bangh och Thyge Nielssøn Bogtrycker. Oluff Boessøn, Superintendent offwer Christianiæ Stifft, kjendis och giører for Alle vitterligt, Att Anno 1644, den 3 Aprilis, thredie Søgn effter Midfaste; Offwerverendis Hæderlige oc Høylærde Mænd M. Trugels Nielson Pastor; M. Niels Svendtzøn Lector; M. Henning Stochflet Ligicae et metaphysicae Professor, oc Jesse Matzøn Ludi-Rector, samtlige Residerende Canicher udi Christiania; Fremkom for mig udi Rette paa Christianiæ Consistorio, erlig oc beskeden Jens Jacobssøn, Fuldmechtig paa Erlig Velacht Thyge Nielsssøns privilegeret Bogtrycker udi Christiania hans Wegne, oc effter en Capittels Steffning daterit Aggershuuss den 20. Decembris 1643, udi Rette fordret Hæderlig oc vellærd Mand, Hrr Christen Staphensson Bangh, Sognepræst paa Rommedal paa Hedemarchen, och haffde Hannem thil at thale

1. for Han formedlest Hans Skriffvelse oc Anmodning, saavel som store Løffte med en Anseelig Summa Pending at komme Hannem til Hielp: och formedelst saadan Hrr Christens løffte er kommen Her thil Landet med sit tryckeri, med bekostning oc besværlighed, som Hand formener Hrr Christen bør Hannem Igien at vedstaa oc betale.

2. Haffver Hand thiltale H. Christen for en Contract dem schal være Jmellom ganget, om en Bog at trycke; hvilcken Hrr Christen schal haffve brøt, effterdi Hand Jche papiir skaffet Haffver.

3. At Hrr Christen haffve angiffvet, at Hand Thyge 200 Rdl. forud forstracht haffve, formedelst nogen Materi Hand vilde Haffve Thryckt, effter Contract med Hannem giort, det Thyge formeener ey heller saaledis befindis schal med mere Udaf Steffningens Indhold.

Noch fremlagde Jens Jacobssen Atskillige breffve eller Missiver; Item en Contract; och et vidløfftig forset oc dereffter var endelig Domb begierendis, paa Thyge Nielssøns Wegne.

Her imod mødte udi Retten Hr. Christen Staphenssøns fuldmechtig, erlig oc Velact Mand Blasius, Borger udi Christiania; fremlagde Hrr Christens Forset, med Eigen Hand beskreffven oc Underskreffven dateret Rommedal den 20. Martii 1644; Hvor udi Hand udi støcke viiss, Svarer thil Tyge Nielssøns Angiffvende oc Steffnemaal, oc langt Anderledis beviiser, end Tyge foregiffver, med Atskillige breffver oc Documenter. For det sidste Fremlagde Blasius oc H. Christens Seddel under Egen Hand, daterit Rommedal Præstegaard den 16. Febr. 1644. Meningen er At H. Christen fordrer Hoss Tyge Nielssøn

1. Efftersom Hrr Christen forud haffve forstract Tyge Nielssøn 200 Rixdlr paa sine Bøgers fortsetning thil Trychen, oc Tyge haffve forplichtet sig en aff dennem at fuldfærdige thil

50 "Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652. Udgivet fra det norske Rigsarkiv", bind 1 (1642-1647), side 50 (Christiania 1896-1901). Det vises til folio 25a i orignalprotokollen.

51 Domkapitel: Organisert presteskap knyttet til en domkirke. De tok del i kirkestyret innen stiftet sammen med biskopen. (Norsk historisk leksikon).

52 Olav Myre: "Presten og Trykkeren. II Trykkeren", side 94-100, gjengivelse av J. C. Tellefsens avskrift av rettsaken. Ole Arild Vesthagen 2004

Michaelis forleden; hvilcken Hand fordrer; Och om den icke færdig, da It Exemplar aff saa mange Arch thrycht er.

2. Fordrer saa mange Riiss papier aff det store Engelske som er beholden: Item 250 Riiss Andet Papier.

3. Om Hand paa de 200 Dlr. forstrechning, vill fortsette, och om Alt saadant Hannem forsichre: eller Hannem samme forstrachte penning erstatte.

4. Om Hand saadant ey effterkomme vil fordrer Hand Igien

1. Hans Skreffne Exemplar.

2. hvis papiir findis beholden.

3. Forstrachte Penning etc.

Paa samme Seddel svarer Tyge Nielssøn, at Hand om samme Poster haffve Steffnet H. Christen, Kand derfor derpaa Intet viidere svare; mens forvartede hvis for Retten skee kunde, med mere med Thiltale oc Giensvar for Retten forefalt.

Da effter Jeg Hoffvitsagen flittelig offverveyet Haffver; hvilcken beroer sig paa forstrechning oc Ackordantz paa Penge oc Papiir Atskillig slags, som Contracter, breffve oc documenter, paa begge sider udviiser: hvoraff mueligt en deel er beholden, en deel forbrugt, thil en H. Christens bogs fortsettelse, som nu Icke Aldelis skal være fuldkommen, saa vit thryckeriet udkræffver; da paa det parterne diss bedre oc beqvemmeligere, med Retten kunde Adskillis; Er saaledis forefunden, at baade H. Christen Staphensson oc Thyge Nielssøn, udi Egen Person skulde præsentere udi Christiania thil første Søgne effter Thoche Thiisdag førstkommende, oc da udi Dannemænds Nærværelse, giøre Richtig Rede och Regnskab med hver andre: Och siden uden viidere steffnemaal udi Sagen, Thil 3 Søgne næst effter, paa Christianiæ Consistorio begge udi Egen Person Praesentere til Endelig Adskillelse; enten udi mindelighed eller ved Domb. Actum ut Supra

Saken ble tatt opp igjen 3.4.1644: Thyge Nielssøn Citerer Hr. Christen Staphenssøn, fordi at Hand fra Kiøbenhaffn schal værit kaldit, oc aff H. Christen ført paa større bekostningh, oc sit løffte icke effterkommit, dereffter att H. Christen icke skulle haffve forskaffit tryckpapir til fyldist till den bog som skulle tryckis hos Tyge Nielssøn, oc endeligen att Tyge icke skall haffve bekommit nogle penger paa Arbeide, men to Hundrede Riechsdaler for aarlig Rente.

Tyge Nielssøns fuldmechtig Jens Jacobsen fremlagde attschillige documenter oc Missiver; item en Contract oc it Viitløfftig forsætt; oc dereffter var endelig dom begierendis.

Til sagen at svar møtte Blasius, Fuldmechtig paa Hrr Christens Veigne, fremleggendis H. Christens forsæt med egen Hand skreffven oc underskreffven, daterit Rommeldal den 20 Mart. 1644, hvorudi Hand stycke Viis svarer til Tyge Nielssøns steffnemæhl, oc langt anderledis beviiser, end Tyge forgiffver, oc det med breffve oc documenter.

Hr. Christen schall møde udi egen person udi Christinia till et Søgne effter Tochetijsdagh førstkommende, oc da udi Dannemænds nærværelse giøre richtigh Rede og Regenschab med Hver Andre: och siden uden viidere steffnemaahl udi sagen til 3 Søgne nest effter paa Christiniæ Consistorio begge udi egen person Presentere till endeligh Adskillelse, enten udi mindelighed eller ved dom.

Saken ble tatt opp igjen 11.5.1644 og dom ble avsagt: Efftersom den sagh imellem H. Christen Bangh oc Tyge Nielssøn till dette Capitel er bleffven optagen, bleff atter Tyge Nielssøns indlegh oc documenter oplæste, oc endelige domoffver H. Christen begierendis, formenendis sig større Urett aff Hannem at være tilføiet.

Hr. Christen møtte sielffve udi egen person, fremleggendis sit indlegh, som formener sig større Urett aff Tyge att være vederfahrit, eskendis sine forstrachte penger, Papiir oc anvendte bekostninger.

Hrr Christen bleff friikiendt for Tyge Nielssøns tiltale, oc Tyge Nielssøn att erstatte Hannem sine forstrachte penger saa vell som Andit Hvis Hand H. Christen skyldigh monne være med billigh Kost och tæringh.

Ole Arild Vesthagen 2004

I 1643 utarbeidet Tyge Nielsen en almanakk for det kommende år 1644: En ny ALLMANACH paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel 1644.

24.04.1650 ble Tyge Nielsen borger i Bergen:53

1650 24 april Tyge Nielsen (ved Kalløe) opsagde sit borgerbrev 7. aug. 1656, fordi han er sorenskriver

21.6.1656: Lensherren Ove Bielches utnevnelse av Tyge Nielsen som sorenskriver over Sunnmøre:54

[Trykt tekst øverst på arket:] Copier som bevilgis at udstedis Jeg Offue Bielche Till Østerrad Kongl: Mayettz Befalingsmand Offuer Bergenhuuss lehn Giør hermed vitterligt at Efftersom Sorenschriffuren paa Sundmøer Niels Jensen for nogen kort thid siden disver en uformodelig Schade er tilslagen, Saa at hand haffuer brudt hans Been; Och deroffuer omsider Nøeduendigen veret foraarsagen, Samme Been at lade affsette, och derfor sielf iche V-paaklagelig tilforne hans bestilling besynderlig paa Marche tretter och i andre maader som det sig bør, kand forestaa och betiene; Haffuer derfore aff mig veret begierende ieg vilde Consentere at hand samme Bestilling for Erlig och Welagte Mand TygeNielsen Wohnhafftig paa Sundmøer, imod en Aarlig genandt i Saadan hans Suaghed at haffue aff. motte affstaae;

Da effterdj hannem samme Wløchelig tilfald er paakommen i hans Bestillings forretning: Der fore haffuer ieg saadan hans begiering och besuerlige Wilchor Anseet, och Sambtøcht, Och haffuer ieg der fore nu tilforordnet, och hermet forordner och tilsetter forne Thyge Nielsen, nu strax samme Sundmøers schriffuerj Att tiltrede, och herefter som en Rett Sorenschriffuer Eigner och bør at betiene och forestaae; Thj paa kongl: May: min Allernaadigste Herris Weigne, Biuder och befaler ieg meenige Bønder och Allmue udj aldt Sundmøers fougderj, Att j hereffter holder forne Thyge Nielsen och ingen anden for deres Rette Sorenschriffr giørendis och giffuendis Hannem, huis i Eders Sorenschriffuerpligtig er: hand schall igien vere forpligt eder igienn at betiene, och dømme Rettferdeligen med Sex och tholff Mend udj de Sager for hannem Indsteffndt bliffuer, och ellers schriffue och forrette for Eder aldt huis en Sorenschriffuer bør, at giøre, effter hans Eed och pligt, som hand Agter at Ansuare;

Dog schall forne Tyge Nielsen Aarligen Imiddelertid hand er udj samme bestilling, och saa lenge forne Niels Jenssen er i Liffue, vere forpligt, at giffue hannem firesindstiuffge Rix: daller, och dennem til huer St: Michelsdag till Meerbemelte Niels Jensenn at erlegge, och betalle, och den første Termin till St: Michelsdag 1657 at schal angaae, och saa frembdeelis forholdis, i forne Niels Jensens Liffstid och i Thyge Nielsens bestillings tid; Der foruden schall och Niels Jenssen nyde Schriffuergaarden Quit och fri; Och end dog aff bemte Niels Jensen haffuer Staaet paa at vill haffue It Hundrede Rixdr: isteden for de fiirsindztiuffge, som hand schal vere fornøyet med, Saa siunes migdet iche vere billigt, och ey heller udenn Klagemaal kand haffue bestemt, at forne Tyge Nielssen som Samme bestilling i alle maade, som en Sorenschriffuer schall forestaae och betiene, videre kand wdgiffue och affstaae end forne fiirsindstyffge Rixdr: och Schriffuergaardenn, Huilchet ieg paa kongel: Ma: min Allernaadigste Herris Weigne och Naadigste Confirmation, som ieg Wnderdanigst will Anholde om, saaledis som forschreffuedt Staar, will haffue forholdet;

Actum Østerraad dend 21 Juny Anno 1656 Offue Bielcke

Hans kongl: Ma: Lader det Naadigst forbliffue ved den forretning, som lensmanden giort haffuer.

53 "Bergens Borgerbog 1550-1751" av N. Nicolaysen, trykt utgave 1878. Originalprotokollen befinner seg i Bergen Byarkiv.

54 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 22 (2.1.1662-17.19.1662). Brevet er en avskrift som er arkivert i forbindelse med kongelig bekreftelse på embetet av 12.9.1662. Ole Arild Vesthagen 2004

Datum Canceliet paa Aggershuus Slodt den 27 July 1656 Erich Kragh

Rigtig Copie aff originalen Bekiendis Offue Bielcke

[Påskrift utenpå omslaget:] Tygge Niels. Sorenschriffr Sundmøer fogderj

12.9.1662: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:55

Michel Niels. och Thyge Niels. Sorensch. Confirmation paa deris bestillinger 147 no. F3 G.A.V. att Vi Naad. haffuer bevilget och tilladt, saa och hermed beuilger och tillader att Michel Niels. Sorensch. i Ryfølche i Stavanger ambt maa samme sin anbetroede bestilling Nyde och betiene. Och scall hand vere os och vor kongl. arfuehuus sampt Rige og Lande huld och troe voris och desen gaffn och beste Søge Vide och Ramme, schade och forderf aff yderste mact, efne, och formue hindre, forrekomme och af.rge, och ellers som en oprichtig Soren Schriffuer Eigner och vel anseer sig tilbørligen at schiche och forholde saa frembt hand samme bestilling acter at niude och ved. straf som vedbør. Thi forbyder vi etc. Haf. 56 12 7br 62

Lige saadan Confirmation fich Tyge Niels. Sorensch. Sundmør fogderi i Bergenhuus ampt. Dat. samme forn 12 7br.

25.8.1664: Søknad fra Niels Jensen til kongen om bekreftelse på avtalen med Tyge Nielsen om en årlig godtgjørelse og fri bruk av sorenskrivergarden:57

Stormegtigste Høyborne Konning Allernaadigst Herre och arfue Konning Eders kongl: Maytz aller wnderdanigste Supplicondo at andrage, Huorledis for nogen tid siden, er af hr Canceler welbiurdig Offue bielche giordt och opRettet en Contract, Imellom mig och tygge Nielsen, saa Jeg formedelst den wlychelig tilfelde mig hendtes, At Jeg maatte lade mit Been affsette, och deroffuer affstaae Sundmørs Sorenschriffueries bestilling for en wisse genant Aarlig, effterContractens videre formelding.

Indfalder derfor til Eders kongl: Maytz med aller wnderdanigste bøn och Begiering, At Eders ko: Ma: aff høy kongl: Clementz och Naade, Naadigst ville Confirmere och Stadfeste bemelte opRettede Contract, Saa Jeg det Ringe til min Liffs ophold, i min Liffs tid Naadigste Maatte Nyde, Efftersom Eders kongl: Maytz Intet der Wdinden aff kongl: Rettighed eller intrader affgaar. Forventer her paa It Naadigt och Mildt Svar, Gud allermegtigste vill saadan kongl: Mildhed och Naade Rigeligen belønne, och forlenne Eders kongl: Maytz It lang varig och fredsommelig Regimente.

Bergen den 25: Aug: 1664 Eders kongl: Maytz Aller wnderdanigste Arffue Wndersaatt Niels Jenssen Eghd

[Utenpå omslaget:] Niels Jensens wnderd. Supliccation

[Som vedlegg 1 til søknaden finnes en avskrift av brevet av 21.6.1656 som er likelydende med det som gjengitt ovenfor]

[Som vedlegg 2 til søknaden finnes følgende brev:] Jeg Offue Bielche til Østraad kong: Maytz Befallingsmand Offuer Bergenhuus Slott och Lehn,

55 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 271a.

56 Hafnia er det latinske navnet på København.

57 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 24 (5.5.1664-2.5.1665).

Ole Arild Vesthagen 2004

Giør witterligt at Efftersom Niels Jensen Sorenschriffuer Offuer Sundmørs fougderj, Wdj wlychelig tilfald i hans bestillings forRettning er geraaden huor Offuer hand |:dis verre:| haffuer Mist sitt Enne been. Och effter som sammehans bestilling her effter vel vil falde hannem megit besuerligt det sielff at forestaa och betiene formedelst de lange och besuerlige Reiser der wdj samme fougderj falder. Da paa det at bemeldte Niels Jensen dog aff samme bestilling kand Nyde Noget till sin Liffs wnderholdning, Da haffuer Jeg paa høybemeldte kong Maytz Min Allernaadigste herris Veigne sambycht och beuilget forschreffne Niels Jensen at Maa Accordere med den dannemand Thyge Nielsen at handsig den wmag vill paatage och samme bestilling betiene.

Och huis som de kand Contraheris och foreenis om, det schal forne: Thyge Nielsen holde och effter komme saa lenge Niels Jensen leffuer,

Der som och saa kunde hende at bemeldte tyge Nielsen enten til bedre bestilling kunde befordris, eller ved døden kunde fra falde, Eller och Iche effterkommer dend Contract som Imellom hannem och Niels Jensen bliffuer OpRetted, Eller I andre maader ved huad Naffn det Neffnis kand, samme bestilling kunde quitere, da schal offt bemelte Niels Jensen forordnis en dychtig Mand for samme Contract vil Indgaae som Imellom hannem och Thyge Nielsen OpRetted ehr. Actum hoelen den 19 May Anno 1656 Offue Bielche

[Utenpå omslaget:] Welb: Offue bielches Consentering

20.9.1664: Kongelig bekreftelse på en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:58

Niels Jens. forrige Sorenschr. paa Sundmøer confirmation paa en contract mellem sig och Tyge Niels. 119 no. G.A.V. at efter som Niels Jens. forige sorensch. paa Sundmøer formedelst d. vlychelig hendelse hannem paa sit ene been i samme Sorensch.s. bestillings forretning er tilslaget, haffuer verit foraarsaget bente bestilling til nu verende Sorenschr. Tyge Niels. at afstaa, och til den ende med os Elsch. Offue Bielche etc. hans tilladelse och samtøche paa voris vegne derom med huer andre saaledes accorderet at Tyge Niels. bestillingen schall nyde som en ret Sorenschr. betiene och forrestaa och dermed at gifue Niels Jens. aarligen 80 Rdr til hver Sti. Michels dag at Erlegge och dendførste termin til Sti. Michels dag 1657 at angaa och dermed saaledis i bemte Niels Jens. liffs tiid och saa lenge Thyge Niels. bestillingen betiener at forreholdis disligeste schal och fornte Niels Jens. der foruden Schrifuer gaarden quit och fri nyde och beholde. Mens dersom Thyge Niels. førend Niels Jens. ved døden affgich eller hand bestillingen i andre maader qvitterede, da schal i hans sted saadan en Sorenschr. igien forordnis som er dyctig bestillingen at betiene och och forbemte contract med Niels Jens. indgaa och holde vil. da haffue vi effter forn Niels Jens. herom vnderd. ansøgning och begiering forschne contract naad. bevilget och stadfest, saa och hermed bevilger och stadfester. Thi forbyde vi etc. Haf. 20 7br 1664

1664: Sogneprestens manntall for Sunnmøre prosti, Borgund prestegjeld. Tyge Nielsen er oppført på garden Vågnes under ødegarder:59

Voge, Fisk ½ vog - Tyge Nelsen [tilføyet i nyere tid: Castberg].

9.8.1670: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:60

Thyge Nielsen Sorenschrifuer paa Sundmør Confirmation paa sin bestilling 184

58 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 481a.

59 Riksarkivet. Rentekammeret, manntall 1664-1666, sogneprestens manntall, bind 26, Sundmøre prosti, Borgund prestegjeld, side 308.

60 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 97a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

Ole Arild Vesthagen 2004

G.A.V. at vi til ydermere Confirmation paa Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: och høyl: ihukommelse den 12 Septembr. Anno 1662 vdgifne breff allernaad. lader at Thyge Nielsen Sorenschrifuer i Sundmør Fogderi i Bergenhuus Ambt, maa samme sin anbetroede betilling niude och betiene, och schal hand os som sin absolut Soueraine Arffue Konge och herre huld och Troe, Voris och Voris Ko: Afruehuuses gafn och beste søge vide och ramme schade och forderf aff yderste magt, Efne oc formue hindre forekomme oc afverge, och Ellers som en Troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner och vel anstaar sig tilbørligen at schiche oc forholde, Effter den Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafuer, saafrembt hand samme bestilling acter at Niude oc Vnder Straf som vedbør. Forbydendes etc: Hafniæ d. 9 Augusti Anno 1670

17.8.1670: Kongelig bekreftelse av en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:61

Confirmation paa En Contract Imellom Niels Jens. Sorensch. paa Sunmøre och Tyge Nielsen 203 C5 G.A.V. at Efftersom hoes os Allerunderd: ansøgis och begieris Voris Allernaad: Confirmation paa Effterschrne Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: oc høyloflig ihukommlese udgifne brev liudendis ord Effter Andet som følger Wi Friderich dend med Guds Naade Giør Alle vitterligt, at Effter som Niels Jensen forige Sorenschrifuer paa Sundmøer formedelst, Giør alle vitterlig den vlychelig hendelse, hannem paa det Eene ben i samme Sorenschriffuers bestillings forretninger, er tilsalget, hafr. veret for Aarsaget ben bestilling til nuverende Sorenschrifuers bestilling Tyge Nielsen at af Staae, och tildend Ende med os Elschel: Offue Bielcke til Østerraad Vor Mand Rigs Raad Cancler i Vort Rige Norge och befahlings Mand paa Vort Slot bergenhuus hans tilladelse och samtyche paa Voris Vegne derom med huer Andre saaledis Accorderitat Tyge Nielsen bestillingen schal Niude, och som en Rett soren Schrifuer betiene och fore Staae och dermod at gifue Niels Jensen Aarligen Firsinds Tiuffue Rixdr, til huer Sti. Michelsdag at Erlegge och dend første Termin til Sti. Mickelsdag 1657 at Angaae, och dermed saaledes I bemte Niels Jensens Liffstid, och saalege Tyge Nielsen bestillingen betiener at forholdis disligeste schal och forne Niels Jensen der foruden Schriffuer Gaarden qvit och fri Nyde och beholde. Mens dersom Tyge Nielsen førend Niels Jensen ved Døden afgick, Eller hand bestilligen i Andre Maader quiterede, da schal i hans Sted saadan En Sorenschrifuer forordnis, som er dychtig bestillingen at betiene for bemteContract med Niels Jensen indgaa Och holde vil. Da hafr. vi Efftter forne Niels Jensens herom Vnderd: ansøgning och begiering, forschrefne Contract Naad: bevilge och Stadfest, Saa och hermed bevilger och Stadfester. Thi forbiude vi Alle och en huer herimod Efftersom forschrefuet Staar At hindre eller udi nogen maade forfang at giøre Vnder vor hyldest och Naade Gifuet paa Vort Slot Kiøbenhafn d 20 September Anno 1664. Vnder vort Zignet Friderich.

Da vi obenbene bref udi Alle des ord Punchter och Clausuler Effter som det her ofuer Indført findes Allernaad: hafuer Confirmerit och Stadfest saa och hermed Confirmerer och Stadfester, forbiudendis etc. Hafnia d 27 Aug Anno 166 1670

29.7.1673: søknad til kongen fra Tyge Nielsen om at hans eldste sønn Niels Tygesen må få være ham behjelpelig i stillingen som sorenskriver:62

Stormechtigste Konge Allernaadigste Arffue Herre! Efftersom Jeg min allernaadigste Arffuekongis underdanigste Tienere, och Soren Skriffr. udj Norge paa Sundmør, haffuer nu udj fulde Nitten Aar veret udj samme Tieniste, och niudett

61 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 117b. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

62 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 32 (13.1.1674-5.6.1680.

Ole Arild Vesthagen 2004

dog iche nogen visse løn, som ellers till Sorenschriffueren naadigst er tillagt, men det altsammen haffuer mott til min formand udgiffue, som ved ulychelig tilfald haffuer brudt sit been j tu, och ved kongelig naadigst bevilning er samme brød sin liffs tid forundt; saa at hand niuder tillige med alt andet, den gaard, som Sorenschriffueren er naadigst bevilget, och Jeg dog med Skat och Skyld lige med andre Sorenschrifuere Skylder och Skatter. Da som Jeg nugiøris gammel och sidder med Sin uforsiunede och de fleste gandsche umyndige børn, bønfalder Jeg allerydmygeligst till min allernaadigste arfve-konning, hand naadigst ville ansee baade denne min lange Tieniste, saavelsom och min schyldigste och trofaste Tieniste udj forige feide tid effter Sl: Cancellers Velbr: Offue Bielchis ordre; der Jeg udj den farligste tilstand baade med penge att føre til Militien, saavelsom och paa kundschab at giøre lod see min kierlighed och trofasthed til Landetz tieniste och beste. Och derfor naadigst forunde mig, at min Eldste Søn Niels Tygesøn, som for sit vanschelig mælis skyld iche kand till Prædichestolen befordris, maatte da udj denne min alderdom mig til trøst och glæde, och hans andre Søschende effter min død till nogen fremtarff vere mig udj denne anbetroede bestilling behielpelig, och effter min død samme Sorenschriffuers bestilling niude och forvalte.

Saadan Eders kgl: maytz kongelig Naade och velgierning vill Gud allermectigste Eders kgl: maytz, med det gandsche kongelige huus Rigelig belønne, huilchet Jeg och med daglige bønner schall ihukomme och forbliffue med liff och blod.

Datum Waagnes Eders kgl: Maytz d: 29 Julii 1673 Allerunderdanigste Troe Arffue-undersaatt och Tiener Tyge Nielsønn E.H.

[Påskrift utenpå omslaget:] Tyge Nilsøns allerunderdanigste Supplicat: N:74 Niels Tygesen at vere Sorensch: ofr Sundmør d: 25 febr:

Som vedlegg til ovenstående søknad fulgte følgende brev som anbefaling fra amtmann Knud Gedde:

[Påskrift på omslaget:] Ædell och Welborne Didrich Schult till findstrop, hans kongl: Mayts: Cantzelie Raad, och ober secreterer, Min høyære Border, dette Tienstvilligst à Kiøbenhafn [Brevlukkende segl]

Høyære Her Ober Secreterer Schuldt, Kiere Broder, och tillforladendis fornemme gode vend. Efftersom Tøger Nellsen, Som har tient lenge och ehr endnu Sorenschriffuer udj Sundmøer Fogderie udj Bergenhus Leehn, bliffuer nu en gammell mand, och ynscher gierne att en aff hans Sønner maatte succedere ham udj samme schriffuerie, som ehr dog ringe, och efftersom han udj seeniste Krigs tider har laditt sig bruge med allmuen aff Bergenhuus Leehn, der ingen anden vilde aff de andre gaa, att beleyre och indtage Trundheim, Som Her Gen: Lieutn: Bielche, Jeg och andre ehr vitterligt, huorfor Jeg beder min høyærede kiere Broder tienstlig att Samme Sorenschriffuer maatte vere ham recommenderitt, och at du ville befordre hans Sønd till exspectant breff for samme hans lange tieniste, han haffuer att findis tachnemmelig derfore effter all schyldighed, De Bielcher har och loffuitt, att være hans Patroner herudj, efftersom han och lenge har tient dem, Jeg fortroer, min Broder vil hielpe ham om mueligt kan være, Jeg schall Stedze dette och alt forrige ehrkiende med all troplichtighed och Tienst

Ole Arild Vesthagen 2004

schyldighed. Befallendis Her Ober Secreterer med kieriste udj Herrens trygge beschermellse, Altid Her Ober Secreterers Tienstvilligste Broder Knud Gedde Ex Østerraad 6 Agust: 1671

25.2.1674: Kongelig bestalling for Niels Tygesen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:63

12. Niels Tygesen bref paa Sorenschrifueri paa Sundmør. C5 G.A.V. at efftersom Tyge Nielsen Sorenschriffuer paa Sundmør i vort Rige Norge, for os allerunderdanigst haffuer ladet andrage, huor ledis hand formedelst Alderom och Suaghed, samme sin bestilling her effter som tilforn ey vedbørligen schall kunde opvarte, da hafve vi effter hans Egen Allerunderd: giorde ansøgning och begiering, Allernaad: beschichet och forordnet, saa och hermed beskicker och forordner Niels Tygesen til at vere vice Sorenschrifuer paa bemelt Sundmøer, och naar bemte Tyge Nielsen formedelst Suaghed eller anden louglig forfald ey self bestillingen kand bethiene, schall forben Niels Tygesen samme Sorenschrifueri Allleene opvarte och forrestaae, mens effter forben Tyge Nielsens dødelig afgang eller om hand til sinds vorde bestillingen self goedvilligen at afstaae, da schal bemte Niels Tygesen Sorenschrifueriet med des indkomst och Rettinghed fuldkommeligen tiltræde Niude och beholde. Thi schall hand vere os som sin absolut soveraine etc: ordinaire stiil. Hafn: d: 25 February A. 1674

21.3.1678: Kongelig utnevnelse av Niels Rasmussen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:64 17. Niels Rasmusen at vere Sorenschrifuer paa Sunmør i Niels Tygesens Sted. C5 G.A.V. at efftersom Niels Tygesen Kastberig d: 25 February A: 1674 haffuer bekommet voris allernaadigste bref, som vice Sorenschrifuer sin fader Tyge Nielsen i samme bestilling at betiene, oc hannem at Succedere, da som bemelte Niels Tygesen forskrefne bestilling nu igien til en anden ved Naffn Niels Rasmusen afstandet haffuer; Hafuer vi allernaad: beschichet oc forordnet, saa oc hermed beschicher och forordner bemte Niels Rasmusen til at betiene forne Tyge Nielsen i Samme Sorenschrifuers bestilling, naar hand dend formedelst Suaghed eller anden lovlig forfald ey self kand forestaae. Mens efter Tyge Nielsens dødelig affgang eller naar bestillingen i andre maader louglig ledig vorder, maa oc schal bemelte Niels Rasmusen den ved detz indkomst ocRettighed, fuldkommeligen tiltræde, niude oc beholde, Thi schal hand vere os som sin absolute souveraine Arffue konge oc herre huld oc troe, voris oc voris kongl: Arffuehuuses gafn oc beste i alle maader, søge vide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre, forekomme oc afverge, oc ellers som det en troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner oc vel anstaar, sig tilbørligen at skicke oc forholde, efter den Eed hand os der paa giort oc aflagt haffuer, Saafrembt hand samme bestilling agter at nyde, oc vnder straf vedbør. Forbiudendis etc: Hafn: d: 21 Marty Anno 1678

63 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 6b. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

64 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 253a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

Ole Arild Vesthagen 2004

2.5.1685: Kongelig utnevnelse for Jacob Mathisen Ebeltoft som vise-sorenskriver på Sunnmøre:65

58 Jacob Mathiæsen Ebbeltoft bestall: at være vice Sorenschriver udi Sundmøer, oc itzige Sorenschriver at succedere. C5 G.A.V. at eftersom Niels Rasmusen ved døden schal vere afgangen, som Sorenschriveren paa Sundmøer Tyge Nielsen i hans alderdom oc Svaghed hidentil haver betient, oc efter voris allernaad: hannem gifne bestallings brev bestillingen efter bemelte Tygge Nielsen schulle niude oc tiltræde, Da haver vj i fornefnte Niels Rasmusens sted allernaadigst beskicket oc forordnet, saa hermed beskicker oc forordner Jacob Mathiesen Ebbeltoft til at være vice Sorenschriver der sammestedz, saa at naar forbemelte Tyge Nielsen formedelst alderdom oc Svaghed eller anden louglig forfald den ei self kand forestaae, hand da hans bestilling schal i agt tage forrette, mens efter bemelte Tyge Nielsens dødelig afgang eller naar bestillingen i andre maader lougligen ledig vorder, maa och schal fornefnte Jacob Mathiesen Ebbeltoft dend med dens indkomst oc Rettighed fuldkommelig som virckelig Sorenschriver tiltræde niude oc beholde. Thi schal hand være os som sin absolut oc souverain arve konge oc herre, huld oc troe, voris oc voris kongl: arfvehuuses gafn oc beste søge viide oc ramme Skade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre forekomme oc afverge, oc ellers som det een ærlig troe oc oprigtig Sorenschriver eigner oc vel anstaaer sig tilbørligen skicke oc forholde, efter dend æed hand os derpaa giort oc aflagt haver, saafremt hand samme bestilling agter at niude, oc under straf som vedbør, oc skal hand for samme sin opvartning oc betiening niude af Sorenskriverens indkomst hvis Amptmanden billigt kand eragte. Forbiudendes etc: Hafn: d: 2 May 1685

I sammenheng med ovenstående brev er det bevart en udatert søknad fra Nils Pedersen Hierm på stillingen etter avdøde Niels Rasmusen.66

24.5.1687: Søknad fra Henning Tygesen Castberg til kongen om å etterfølge avdøde Niels Hansen som sorenskriver i Ytre Sogn. Han omtaler sin far som behøver tilsyn i sin høye alderdom. Dokumentet er senere gitt en påtegning om at Henning ble utnevnt til sorenskriver på Sunnmøre 14.6.1687:

Stormegtigste Allernaadigste Arfue herre og konge Saasom Sorenschrifueren Niels hansen I Yttre Sogn I Bergenhuuslehn, formedelst døden schall vere afgangen og den bestilling, der vdofuer ledig blefuen, Indflyder Jeg udj allerstørste underd: til Eders kongl: Ma: Naade, at Eders kongl: Ma: ville behage, Jeg same bestilling Igien maatte betiene, I underdanigst henseende, Jeg min gamble fader, nogen tilsiun og støtte kunde vere, paa hans høye alderdom, helst eftersom hand, adschillige besuerlige og farlige til Landetz Conseruations Reiser, udj forrige gamble Svendsche Krig, effter høye Øffrighedz ordre, paa eigen bekostning, fuldbragt hafuer, og nu paa hans Store Alderdom, nødvendig tilsiun og hielp behøfuer, Saadan Eders kongl: Ma: Store Naade, vil den Alle kongernis konge Igien belønne, som Jeg ogsaa dagligen derom schall tilbede, som det bør.

Eders kongl: Ma:

Bergen d: 24 May Tro Arfue Vndersaat Anno 1687 og Ringeste Tiener Hennig Tygesen Kastberg

[Påtegning på baksiden:] N: 87 Henning Tygesen Kastberg at være Sorenschriver paa Sundmøer

65 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1685-1687, folio 61a. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

66 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 38 (13.1.1685-11.8.1685).

Ole Arild Vesthagen 2004

Bestal: d: 17 Juny

7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.67 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen.

Blant boets eiendeler var: - "...... adschillig obligationer som ansees for Rede penge, her udi er indbereignet 192 loed Sølf som er pantsat af Maren Sal: Thyge Nielsens ....." 829 Rdr.

"...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."

Hans giftet seg med Ingeborg Helene Pedersdatter Lem cirka 1670. Ingeborg (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født cirka 1649 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka Okt 1695, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Nov 1695, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med NN Castberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver og fogd, Fut på Sunnmøre, Tingskriver

Niels giftet seg med Cecilie Jørgensdatter Knag cirka 1640, Borgund, Sogn og Fjordane, Norway. Cecilie ble født cirka 1610. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Magister lektor teol. og sokneprest Fana, Magister, Lektor teol.. og Sogneprest., Sogneprest (Fana), Rektor, Teolog, Mag

{geni:about_me} Han tilhøyrde ei slekt som frå 1600-talet og utover skaffa seg store jordeigedomar m.a. i ytre Sogn og i Frønningen i indre Sogn. Leikvin kom gjennom arv m.a. i eiga til Lem sin svigerson, den danskætta Volkvard Brodersen Riisbrich som var fut i Nordhordland, og seinare til hans svigerson Hans Munthe, borgarmeister i Bergen.

--------------------

Magister , lector teol., kapellan i Domkirken, sogneprest til Fana (1650-1663).

Født den 10. august 1617 - Yttersøy, Hedrum, Larvik.

Døde i 1663 - Fana, Bergen, 46 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253 + DPT IV 1, 1898 s 220: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.
--------------------
Kapellan i Domkirken, Bergen, 1644-1650
'

Catharina de Créqui de la Roche
1c. CATHARINA, døpt i Den Haag 1. feb. 1654, gravlagt i Bergen Domkirke 11. jan. 1719.[215]I 1682 er hun bosatt hos sin søster Alida.[216] Catharina ble gift ca. 1683 med Peder Pederssøn Lem, død ca 1702 i Bergen, skifte etter ham 20. jan. 1703, godseier og kjøpmann, sønn av magister Peder Nielssøn Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe. Peder Pederssøn Lem var formynder for sin nevø, forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754), og bror av Holbergs mor Karen Pedersdatter Lem (død 1695) gift med oberstløytnant Christian Nielssøn Holberg (død ca 1685 - se mer om ham i notat nedenfor). To barn:
2ca. Ahasverus Lem, døpt i Bergen 6. jan. 1684. Styrmann, drept av sjørøvere i Middelhavet 1711.[217]
2cb. Abel Lem, døpt 28. feb. 1685, gravlagt under fruentimmerstolene ved den store gang i Bergen Domkirke


Noen notater vedrørende tilknytningen til Ludvig Holbergs familie

I Olai Ovenstads Militærbiografier 1628-1814 leser vi følgende om Ludvig Holbergs far:
Holberg, Christian Nielsen. - - (Digterens far.) - Var av bondeslekt, antagelig fra en av Holberggardene i Skogns pr.gjeld i Innherred, Trøndelag. - Tjente først som soldat. -- Fenr. ved Akh. nasj . inf.regt. fra 1/3 1644 til «inApril» 1645, da han blevavtakket. - Skal så ha stått ved Trondhjemske re gt. en stund i 1645, men blev siden lønnet som fe nr. ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 til 1/ 9 1647. - Antas å ha vært i utenlandsk krigstjeneste 1647 til 1653. - Lnl. i Bergenhus len, utn. 5/2 1653, fra 1/ 2 s. å. - Kpt. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 1/8 1657 og ehef først for
Hardangerske komp. i 1657/58 og siden for Søndfjordske komp. fra 1/ 9 1658. - Deltok i Trondhjems lens gjenerobring 1658/59. - Hans komp. lå i mars/ april 1659 ved Stjørdals pass. - Det beordres 11/ 10 1659 «straxens» å avmarsjere til Kr.ania. - Deltok i forsvaret av Halden 14/ 1 til 23/2 1660. - Maj. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 28/5 1660 som belønning for sitt forhold under krigen. - Var fremdeles chef for Søndfjordske komp. - Deltok i kampen på Bergensvåg 2/ 8 1665. - Obl. 23/3 1667. - Var gjentatte ganger fungerende kom.dant på Bergenhus. - Deltok i Gyldenløvefeiden
1675/76. - Lønnet «a parte» som obl. og kom.dant på Bergenhus fra 1/1 1678. - Avskjed 12/3 1679 med 200 rdl. årl. pens. - Den 27/ 10 1684 innsendte han fra Kj.havn et andragende om, at et av ham krevet «krigsstyr» (skatt) på 18.3rd!. eftergis, og at han benådes med obersts titel og betros «lnspeetion, at Bønderne I Bergenhusische Ambt holder Derris Landt gewehr Parat som denem bør eflter Norgis Laug»,. mot at han frafaller kravet på tilgodehavende lønn 812 rdl. «saa og Ett Aars Obrister L: rest for Ano 1677». - Fikk 13/ 12 1684 inspeksjonen med landmannens armatur med 2fl:) rdl. år!. lønn. - Død 29/ 3 1686 i Bergen. - Gift (1667?) med Karen Lem, f. 1647, død 1695 i Bergen, datterav sogneprest til Fana Peder Nielsen Lem og hustru Abel Munthe. - 12 barn. - Digteren Ludvig Holberg var en av disse.

Vi legger her merke til Christian Nielsen Holberg deltok ved forsvaret av Halden i 1660 (det ser ut til at han da var kaptein) og under Gyldenløvefeiden 1675-76 (fra 1/1 1678?) som oberstløytnant. Sommeren 1676, under Gyldenløvefeiden, gikk nordmennene via Kvistrum bro til Uddevalla som falt lett, og senere tok de Vänersborg under forholdsvis sterk motstand. Her var både Vesterlenske og Bergenhusiske med. Det er ikke spesifisert om han deltok også i 1677,men i og med at han er lønnet "a parte" som obl. og kommandant på Bergenhus fra 1/1 1678, tyder det på at han var fraværende fra selve festningen - og altså i Bohuslen også i 1677/78? Bergenhusiske Rgt. stod på Marstrand høsten 1677 (i alle fall med kaptein Lorentz Balthasar Silbernagels kompani [Silbernagel død 1/8 1678 i Uddevalla "formedelst et døtschlag"]. Silbernagel var ved Vesterlenske Rgt. i 1674, Bergenhusiske fra 1675).

Både i Halden og Bohuslen har Holberg deltatt i begivenheter hvor han kan ha møtt Catharinas far, Ahasverus, som i alle fall ved første anledning hadde samme grad som ham. Under begivenhetene i 1660 lå Ahasverus dog i Fredrikstad, ikke i Halden hvor han hadde vært i kamp et år tidligere. Under Gyldenløvefeiden ser det ut til at Holberg var major det meste av tiden. At Ahasverus etter begges død skulle knyttes familiært til Christians sønn Ludvig Holberg var noe ingen av dem kunne vite da, men her ser vi at de to neppe var ukjente for hverandre.

Han var sokneprest i Fana.

Peder giftet seg med Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe cirka 1646, Bergen, Hordaland. Abel (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1628 , Borgeby, Malmöhus, Sverige; døde 20 Feb 1676, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Feb 1676, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} She was the daugther of Ludvig Munthe and Ingeborg Friis. They where Living in Bergen and also in Vågsøy Sogn og Fjordane. There are still Family Lem in Vågsøy Sogn og Fjordane. They have/had a factory making canned goods of fish. (Firda Canning)



--------------------

Født i 1628 - Borreby prestegård, Simrishamn, Malmöhus, Skåne.

Døde i 1676 - Natland, Bergen, 48 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253

DPT IV 1, 1898 s 221: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe: Abel.

Hun var bispedatter.