Maren Jensdatter Bugge

Maren Jensdatter Bugge

Kvinne Ca 1683 - Ca 1757  (74 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Maren Jensdatter Bugge ble født cirka 1683 , Leikanger (datter av Jens Samuelsson Bugge og Christina Dorothea Jensdatter Schielderup); døde cirka 1757, Førde; ble begravet 11 Mai 1757, Førde.

    Maren giftet seg med Hans Larssøn Hylling 25 Sep 1726, Slotten, Førde. Hans ble født 28 Mar 1690 , København, Danmark; døde cirka 1733, Fana, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


Generasjon: 2

  1. 2.  Jens Samuelsson Bugge ble født 2 Mar 1631 , Eid, Sogn og Fjordane, Norway (sønn av Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Synnøve Hansdatter Lunden); døde 4 Jun 1684, Sognefjorden, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1684, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest, Giftet seg til Urnes, men fortsatte med prestegjerningen i Leikanger.

    {geni:about_me} Sogneprest til Leikanger.

    Druknet i 1684 påvei fra sitt anneks i Fresvik.

    Kilder:

    -Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg 1909, side 51-52.

    Jens giftet seg med Christina Dorothea Jensdatter Schielderup cirka 1662, Bergen, Hordaland, Norway. Christina (datter av Jens Pedersen Schielderup og Inger Olsdatter Worm) ble født 2 Nov 1640 , København, Hovedstaden, Denmark; ble døpt cirka 1640 , St. Nicolay, København, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Mar 1705, Sande, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Mar 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Christina Dorothea Jensdatter Schielderup ble født 2 Nov 1640 , København, Hovedstaden, Denmark; ble døpt cirka 1640 , St. Nicolay, København, Hovedstaden, Denmark (datter av Jens Pedersen Schielderup og Inger Olsdatter Worm); døde 11 Mar 1705, Sande, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Mar 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} 4 barn?, 4 Sønner og 4 Døtre

    {geni:about_me} Kilder:

    -Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg 1909.

    Barn:
    1. Samuel Jenssen Bugge ble født 12 Sep 1663 , Leikanger prestegård; døde 4 Nov 1718, Leikanger prestegård; ble begravet 6 Nov 1718, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.
    2. Oluf Jensen Bugge ble født cirka 1665 , Leikanger prestegård, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.
    3. Jens Jenssen Bugge ble født cirka 1666 , Leikanger prestegård, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1738, Leikanger; ble begravet 6 Sep 1738, Leikanger.
    4. Peder Jenssen Bugge ble født cirka 1670 , Leikanger.
    5. Hilleborg Jensdatter Bugge ble født cirka 1674 , Leikanger; døde cirka 1708.
    6. Inger Jensdatter Bugge ble født cirka 1675 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1749, Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 20 Mar 1749, Førde.
    7. 1. Maren Jensdatter Bugge ble født cirka 1683 , Leikanger; døde cirka 1757, Førde; ble begravet 11 Mai 1757, Førde.
    8. Elisabeth Bugge


Generasjon: 3

  1. 4.  Samuel Mandrup Hanssøn Bugge ble født 25 Sep 1605 , Kambo (sønn av Hans Nielsen Bugge og Anne Bjørnsdatter Norheim); døde 21 Aug 1663, Eid, Sogn og Fjordane, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Forfatter. Prost, Sogneprest i Eid, Nordfjord.

    {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000033.html#I14624

    25 Sep 1605 - 21 Aug 1663

    * RESIDENCE: Forfatter. Prost i Nordfjord

    * OCCUPATION: Sogneprest i Eid 1627-

    * BIRTH: 25 Sep 1605, Kambo, Etne, HO (eldste barn)

    * DEATH: 21 Aug 1663, Eid, Nordfjord (21 Apr ?)

    ----

    Samuel Hanssøn Bugge

    1605 - 1663



    Home Search Print Login Add Bookmark

    Individual

    Ancestors

    Descendants

    Relationship

    Timeline

    GEDCOM

    Suggest



    Personal Information | Notes | Sources | All





    Birth 25 Sep 1605 Kambo, Etne [1, 2]

    Birth Surety: 1



    Gender Male

    Died 21 Aug 1663 Eid, Nordfjord [2]

    Death Surety: 2



    Person ID I6 Skarsjo

    Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00



    Father Hans Bugge, b. Abt 1580, Etne

    Mother Anna Bjørnsdatter Noreim

    Family ID F3 Group Sheet



    Family Maren Christensdatter Wittrup, b. Abt 1609, Bergen

    Married 1626

    Children > 1. Jens Bugge, b. 2 Mar 1631, Leikanger

    2. Abel Samuelssøn Bugge, b. Abt 1632, Eid, Nordfjord

    3. Hans Samuelssøn Bugge, b. Abt 1633, Eid, Nordfjord

    4. Niels Samuelssøn Bugge, b. Abt 1635, Eid, Nordfjord

    > 5. Maren Samuelsdatter Bugge, b. 1642, Eid, Nordfjord

    6. Elisabet Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1643, Eid, Nordfjord

    7. Margrete Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1645, Eid, Nordfjord

    8. Boel Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1647, Eid, Nordfjord

    9. Birgitte Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1651, Eid, Nordfjord

    10. Anna Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1653, Eid, Nordfjord



    Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00

    Family ID F8 Group Sheet



    Notes Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eiet mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søstertil Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte.





    Sources [S108] Nogen Vestlandske embedsslekter fra 1600-tallet, A. M. Wiesener, (Bergens Historiske Forening), s.95 (Reliability: 3)



    [S40] Etne-soga, Ståle Dyrvik, (Etne Bygdeboknemnd, Bergen, 1968), s.408 (Reliability: 3)





    --------------------

    Sogneprest, Prost.

    Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet.



    Kilder:

    -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155.

    -Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51

    Prost i Nordfjord Utdrag fra 'Prestar i Eid' : 'Faren var sokneprest Hans
    Nilsson Bugge i Etne, Sunnhordla nd. Samuel var fødd i 1605. Han var
    saXleis berre 22 aXr gama l daX han vart prest i Eid i 1627, døydde 58 aXr
    garnal 1663 . FraX 1650 var han prost i Nordfjord. Samuel Bugge var
    visseleg baXde lærd og dugande etter krav a den gongen. Nyss før han
    døydde gav han ut Ethices Christ ianæ, dvs. kristelege grunntankar. Her
    skriv han om 'Adskil lige Fugles Natur oc Egenskab udi Danske Viser oc
    Riim me d AXndelige Betænknin ger', om 'Diure Jagt' og om 'Fiske Fan gst'.
    Det er visst ingen i Nordfjord som har denne boka no . I ei salmebok
    prenta i 1661 har han salmen 'Ey du søde Je sus, kjære Herre min'. I
    Norske Magasin er prenta eit bre v fraX Sam. Bugge til Ove Bielke,
    lensherre i Bergen. Samuel var ein stordrivar paX prestegarden'
    Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner bla nt sine
    kilder et 'Vita D. Sam: Bugge' (note :Edvard Edvard sen: Bergens
    beskrivelse - trykt i BHFS 57/58 (1951/52) s . 239) som maX være
    manuskriptet til likprekenen over proste n Samuel Hanssen Bugge
    (1605-1663). Opplysninger fra vitae t er gjengitt i 'Bergens
    Beskrivelse'. (note: samme) Her bl ir det blant annet fortalt at Samuel
    Hanssen Bugge var fød t paX garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at
    morens n avn var 'Anna Biørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste
    barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor
    til de seks bar na vi finner omtalt i 1624.

    Samuel giftet seg med Synnøve Hansdatter Lunden cirka 1626. Synnøve ble født cirka 1764 , Rønnei; døde 1 Mar 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Synnøve Hansdatter Lunden ble født cirka 1764 , Rønnei; døde 1 Mar 1856.

    Notater:

    {geni:occupation} Etter Samuels død 1803, giftet hun seg med Hans Rue Hjortdal.

    {geni:about_me} http://www.skarsjo.org/genealogy/getperson.php?personID=I17&tree=skarsjo

    Barn:
    1. 2. Jens Samuelsson Bugge ble født 2 Mar 1631 , Eid, Sogn og Fjordane, Norway; døde 4 Jun 1684, Sognefjorden, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1684, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.

  3. 6.  Jens Pedersen Schielderup ble født 14 Feb 1604 , Mandal, Vest-Agder, Norway (sønn av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Anne Nielsdatter Nielsdatter); døde 2 Okt 1665, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka Okt 1665, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Magister, Biskop i Bergen

    {geni:about_me} Individual Note: Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

    Død 2 okt. 1665, Bergen47.

    Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Afderes 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48

    ---------------

    Skjelderup, Jens Pedersen, 1604-65, Biskop, var Søn af

    efternævnte Biskop Peder Jensen S. og født 14. Febr. 1604 i

    Mandal, hvor Faderen den Gang var Præst. I sin tidlige Barndom

    kom han med Forældrene til Danmark og blev fra Kjøbenhavns

    Skole Student 1622. Efter 4 Aars Studier i Kjøbenhavn besøgte

    han forskjellige fremmede Universiteter og opholdt sig navnlig en

    Tid lang i Wittenberg. Ved sin Tilbagekomst blev han 1631 Rektor

    i Lund, tog 1633 Magistergraden og blev 1636 Sognepræst ved

    Lunds Domkirke. Endnu s. A. blev han kaldet til Slotspræst i

    Kjøbenhavn, hvorefter han 1639 blev Sognepræst ved Nicolai Kirke

    sammesteds. Efter 10 Aars Virksomhed i denne Stilling udnævntes

    han 1649 til Biskop i Bergen. Han var som Biskop paapasselig i

    sin Embedsgjerning og omtales som en retsindig og ganske dygtig

    Mand. Han døde 2. Okt. 1665. 1639 blv han gift med Inger

    Worm (f. 2. Avg. 1621 d. 4. Maj 1677), Datter af Professor Ole W.

    og Dorothea Fincke.

    Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 10 f.

    Personalhist. Tidsskr. III, 266

    --------------------

    Jens Pedersen Schjelderup

    Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

    Død 2 okt. 1665, Bergen47.

    Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48



    Gift 11 aug. 163948,48 med

    Inger Olsdatter Worm

    Født 11 aug. 162148,48.

    Død 4 mai 167748.

    Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke.





    Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm:



    57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640

    58.35. Søster Schjelderup, f. 1641

    59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668

    60.35. Inger Schjelderup, f. 1643

    61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714

    62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668

    63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679

    64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647

    65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648

    66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709

    67.35. _____



    http://www.nose.dk/Norge/holch.html

    --------------------

    Jens Pedersen Schjelderup

    Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

    Død 2 okt. 1665, Bergen47.

    Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48



    Gift 11 aug. 163948,48 med

    Inger Olsdatter Worm

    Født 11 aug. 162148,48.

    Død 4 mai 167748.

    Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke.





    Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm:



    57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640

    58.35. Søster Schjelderup, f. 1641

    59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668

    60.35. Inger Schjelderup, f. 1643

    61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714

    62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668

    63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679

    64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647

    65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648

    66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709

    67.35. _____



    http://www.nose.dk/Norge/holch.html
    --------------------
    fra 1649 biskop i Bergen

    Schjelderup X biskop Jens Schjelderups slekt. Biskop Jens Schjelderup d.y. var far til oberstløytnant Oluf Worm Schjelderup, hvis datter Magdalene var gift med kjøpmann Peder Kjærulf. Deres sønnesønn, sogneprest i Stange Peder Kjærulf (1714X61), tok navnet Schjelderup; hans dattersønn, oberstløytnant Jørgen Grimseth (1789X1857), fikk 1829 kgl. bevilling til å føre navnet Schjelderup. Han var far til sogneprest i Kragerø Peter Wilhelm Schjelderup (1816X81)og byfogd i Bergen Georg Elias Schjelderup (1821X97). P. W. Schjelderup var far til biskop i Kristiansand Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853X1913), som igjen var far til biskop i Hamar Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1894X1980) og professor Harald Krabbe Schjelderup (1895X1974). Byfogd G. E. Schjelderup var far til komponisten Gerhard Rosenkrone Schjelderup (1859X1933).

    Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3Sønner i unge Aar.31

    Jens giftet seg med Inger Olsdatter Worm. Inger (datter av Ole Willumsen Worm og Dorthea Thomasdatter Fincke) ble født 2 Aug 1621 , København, Hovedstaden, Denmark; døde cirka 1677, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Inger Olsdatter Worm ble født 2 Aug 1621 , København, Hovedstaden, Denmark (datter av Ole Willumsen Worm og Dorthea Thomasdatter Fincke); døde cirka 1677, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1677.
    Barn:
    1. Peder Jenssen Schielderup ble født cirka 1624; døde cirka 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. 3. Christina Dorothea Jensdatter Schielderup ble født 2 Nov 1640 , København, Hovedstaden, Denmark; ble døpt cirka 1640 , St. Nicolay, København, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Mar 1705, Sande, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Mar 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway.
    3. Søster Jensdatter Schielderup ble født cirka 1641 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka Apr 1729, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 26 Apr 1729, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway.
    4. Susanne Jensdatter Schielderup ble født cirka 1642 , Bergen, Hordaland, Norway; døde, Voss, Hordaland, Norway.
    5. Anna Jensdatter Schielderup ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1714, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 22 Jan 1714, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway.
    6. Oluf Worm Jenssen Schielderup ble født cirka 1649 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 19 Jul 1678; ble begravet cirka 1678.


Generasjon: 4

  1. 8.  Hans Nielsen Bugge ble født cirka 1580 , Etne, Hordaland, Norway (sønn av Nils Hansen Bugge og Brigitte Mikkelsdatter Skriver); døde cirka 1637, Etne, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1639, Etne, Hordaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest i Etne, etter faren. Pastor, Sunnhordaland 1612. 11 Børn., Sokneprest/Etne, Prost, Kapellan, Sogneprest, Sogneprest til Etne Søndhordland

    {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32447&tree=IEA

    (http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/slektgard/bugge.html) ?

    Hans Nielsen Bugge (ca. 1575 -1637) var sogneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sogneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far.

    Hans Nielsen Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder.

    Det er klart at Hans Nielsen Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn. Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Nielsen Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.

    Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt.

    Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch.

    Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter".

    Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

    Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

    Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch.

    I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Nielsen Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gårdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå

    30 år. Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.

    Odelsgodset bestod av parter i fem gårder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gårdpartene lå i Nordhordalan, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Nielsen Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Nielsen Bugge er kommet i besittelse av det.Er dette riktig, må vi vente å finne Hans Nielsen Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden Bjørn var et heller uvanlig navn, peker Etnebonden Bjørn Oddsen Norheim seg straks ut som sørdeles aktuell.

    Bjørn Norheim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser til Buggeene. Sønnen hans,

    Tollef Bjørnsen Norheim var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Norheim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Norheim og hans søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. Vi ser at odelsgodset ti Hans Nielsen Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norheim eide.

    Regnestykket over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen at Anne Bjørnsdatter var datter av Bjørn Norheim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Nielsen Bugges andre kone.

    Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar).

    Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske".

    Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone.

    Fire av sønnene fra Hans Nielsen Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. Alle fire hadde døtre. I i disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktiseret.

    I NST XII, side 32-39, er "Likpeædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjegitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprkenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse.

    Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinservik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om fletallet av barna var "Faderløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde. (Maren var første gang gift med Oluf Mogensen.)

    Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkeldatter havnet i Valle i Setesdal. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca, 1625-1700). Hans interesse for likpekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne.

    Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatet slik:

    Hans Nielsen Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Norheim. Anne må være død senest 1624, og hadde da etterlatt seg 6 barn.

    Etter at Anne var død har Hans Nielsen Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble gjengift med Samuel Jacobsen Bonde.

    Så langt etter notat av Yngve Nedrebø.

    --

    Fra tidligere notater fra A.M. Wiesner, Jacob Aaland m.fl.:

    Hans Nielsen Bugge giftet seg ca. 1604. Og 13/8-1606 gav faren Niels Pedersen Bugge 200 rdl. til Latinskolen i Bergen, med pantegodset fra Hans Teiste som brukelig pant. Verdien av alt pantegodset var ca. 600 rdl.

    Hadde Hans Nielsen Bugge giftet seg med en av døtrene til Hans Teiste? Var pantegodset en medgift?

    I tillegg til setegården Bjelland på Husnes var det 11 gårder Hans Teiste pantsatt til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barna enda innehadde det.

    Far til Hans Teiste, Oluf Jonssøn Teiste, fikk forøvrig Bjelland på skifte 1578 etter sin svigerfar Christopher Tronds (Rustung).

    Det er rimelig å tro at Niels Bugge så seg råd til å gi 200 rdl. til Latinskolen etter å ha fått pantegods fra Hans Teiste. Hvordan ville den økonomiske situasjonen til Niels Bugge vært hvis han hadde betalt full pris for pantegodset? Det urimelig å tro at Niels Bugge ville gi 200 rdl. like etter at han hadde betalt full pris for pantegodset og holdt bryllup for eldstesønnen.

    Pantegodset kan være medgift. Kan Hans Nielsen Bugge ha giftet seg ca. 1604 med en datter av Hans Teiste?

    Noen hevder at det var Niels Pedersen Bugge som giftet seg med en datter av Teiste. Men det er usannsynlig at han giftet seg som gammel mann med en meget ung brud omtrent samtidig med sønnen. For Niels Bugge som var født omkring1545, var Teiste-datteren en lovlig ung kone, særlig når hun helst skulle være mor til Han Nielsen Bugge, som var født omkring 1575.

    Men om Teiste-datteren var for ung for Niels, så var hun det til gjengjeld ikke for Hans.

    Hans Nielsen Bugge var gift to ganger, om den første hustruen vet vi ikke annet enn at hun døde først på 1620-tallet. Samuel, den eldste sønnen i første ekteskap var født 25. september 1605, og det kan akkurat passe med alderen til Teiste-datteren.

    Niels, som døde ca 1612, var trolig svært interessert i å finne en passende hustru til eldstesønnen Hans. Et ekteskap med Teiste-datteren ville styrke Hans sin possisjon i samfunnet og mulighet til blant annet å overta kallet etter faren. Det skjedde med kapellan Hans Jørgensen Godzow, senere prest i Valle, som ble gift med en datter til Hans Teiste, han seiret i kampen mot prosten Tomas Jørgensen om Valle kald, hvortil prosten ville ha sin søstersønn Laurits Lauritsen.

    Hans Teistes datter, jomfru Adelus, ble i 12/7-1629 gift med sogneprest i Lunds kald i Dalenes prosti, Hr. Lauritz Lauritzsen til Birkrem, og det er ikke urimelig å tro at den første Teiste-datteren (Marine?) også giftet seg med en prest.

    (Kilde: Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie -

    det samme som Norsk Personalhistorisk Tidsskrift - bind 1, side 145-)

    Hans Teiste var fogd på Lista fra 1590-1604.

    Han var fogd i Halsnø Kloster og Hardanger Len 1606, men i 1607 er han atter flyttet til Lista og levde som godseier på Lunde til han døde i 1624.

    Hans Teiste og hustruen Brynhild Benkestok kom fra to rike og mektige adelsslekter. og deres datter var i passende alder for Hans Nielsen Bugge. Den maktsyke Niels Bugge fant trolig i Teiste-datteren akkurat den svigerdatter han ønsket seg. Og det var ikke nødvendig å dra langt for å finne henne.

    Samuel Hanssøn Bugge ble født 25. september 1605. Faren var Hans Nielsen Bugge men hvem var moren? Samuel er trolig eldst og foreldrene kan ha giftet seg ett år tidligere.

    I forbindelse med odelsskatten satte Hans Nielsen Bugge i 1624 opp en liste over jordegodset sitt. Her forteller han at halvparten egentlig tilhører hans seks mindreårige barn. Denne halvparten må de seks barna ha fått i arv etter sin mor, som må være død på dette tidspunkt.

    Med sin 2. hustru Anne Bjørnsdatter (Koch ?) fikk Hans Nielsen Bugge flere barn på 1630-tallet. Hun kan derfor ikke være mor til Samuel Hanssøn Bugge som ble født i 1605.

    Bjørn Jensen Koch født i Sønnfjord var bondesønn. Gikk på Bergens Skole og ble student 1584, sogneprest til Vikør (Vikøy) i 1609, og res. kapellan ved Domkirken i Bergen fra 1616 til han døde i 1618.

    Gift med Karen Laurentia Bertelsdatter Storch, enken etter den forrige sognepresten i Vikør, Henrik Jensen (Johanessen) som døde 1609. Anne kan være født like etter 1609. Hun er da for ung til å være mor til Samuel født 1605. Ingen primærkilder oppgir at Bjørn Jensen Koch var gift mer enn en gang. Men selv om Anne kan være født i et tidligere ekteskap så kan hun ikke ha vært mor til Hans Nielsen Bugges seks første barn og hans øvrige barn. Hans Nielsen Bugges første hustru var mor til minst seks av de første barna. Hun var død i 1624. Anne Bjørnsdatter Koch er mor til de sist fødte barna.

    Hvem var mor til Samuel? Dette spørsmål har vært drøftet av flere, bl.a. av ingeniør Mogens Bugge i "VÅRE FORFEDRE", Oslo 1939. Her gjetter Mogens Bugge på at Bjørn Jensen Koch har vært gift før ekteskapet med Laurentia Bertelsdatter Storch, og at Anne Bjørnsdatter Koch er fra det første ekteskapet. Dermed er hun gammel nok til å være mor til Samuel, men det er selsagt umulig fordi hun hadde barn med Samuels far i hans 2. ekteskap etter 1624. Og som nevntvar Samuels mor død i 1624. Anne døde i 1642 og Hans Nielsen Bugge døde 1637-39.

    Oluf Jensen Bugge fikk 1709 bevilling til å gifte seg med Anna Beate Finde, idet disse kunne kritiseres for å være beslektet i 3. ledd.

    Oluf sin oldefar Hans Nielsen Bugge og Anna sin oldemor Anne Bjørnsdatter Koch hadde vært gifte, men de var ikke felles oldeforeldre til Oluf og Anna (se stamtavlen nedenfor).

    ......................................................................................................................

    Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde



    Oldefar:Hans Nielsen Bugge Oldefar: Samuel Jacobsen Bonde

    Oldemor: Hansdatter Teiste Oldemor: Anne Bjørnsdatter Koch

    ......................................................................................................................





    Anne B. Koch g.1. Hans Nielsen Bugge Anne B. Koch g.2 Samuel Jacobsen Bonde

    Hans g.1. Hansdatter Teiste

    I I

    Samuel Hanssøn Bugge Samuel Samuelsen Bonde

    I I

    Jens Samuelsen Bugge Maren Samuelsdatter Bonde

    g.m. Henrik Pedersen Finde

    I I

    Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde

    Oluf Jensen Bugge og Anna Beate Finde unngikk muligens urettferdig kritikk ved å få bevilling til å gifte seg.

    Mogens Bugge hevder at bevillingen viser at Anne Bjørnsdatter Koch var mor til Samuel Hanssøn Bugge, men det er feil tolking av søknaden om bevilling. Dessuten er som nevnt Anne Bjørnsdatter Koch mor til barna i Hans Nielsen Bugges 2. ekteskap etter 1624. Mor til barna i hans 1. ekteskap var død i 1624.



    Konklusjon:

    Det synes derfor fult mulig at Hans Nielsen Bugge's første hustru var datter til Hans Teiste og Brynhild Benkestok.

    Yngve Nedrebø påstand at Hans Nielsen Bugge var gift med Anna Bjørns Datter, bygger på et vita hvor Samuel Bugges mor blir kalt "Anna Bjørns Datter", og at Samuel Bonde giftet seg med Hans Nielsen Bugges "efterleverske" som var Maren Andrersdatter. Altså må Hans Nielsen Bugges første hustru være Anna Bjørns Datter Norheim og mor til Samuel som var eldste barn til Hans Nielsen Bugge.

    Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

    ------------------------------------------------------------

    ABT 1575 - 1637

    * RESIDENCE: Kapellan 1604-. Minst 12 b (1606: Underskr. gavebr.)

    * OCCUPATION: Sogneprest i Etne 1612-37

    * BIRTH: ABT 1575, (1580 ?) Etne (?)

    * DEATH: 1637, (1639 ?) Kambo, Etne, Hordaland

    Father: Niels BUGGE

    Mother: NN

    Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

    * MARRIAGE: ABT 1604, Etne kirke, HO (før 1605)

    1. +Samuel Mandrup BUGGE

    2. Anna Hansdatter BUGGE

    3. Jens Hanssøn BUGGE

    4. Sara Hansdatter BUGGE

    5. Niels Hanssøn BUGGE

    6. +Niels Hanssøn BUGGE

    7. Elias Hanssøn BUGGE

    Family 2 : Maren ANDERSDATTER

    * MARRIAGE: 1624

    1. +Esaias Hansson BUGGE

    2. +Daniel Hanssøn BUGGE

    3. +Hans Hanssøn BUGGE

    4. Ananias Hanssøn BUGGE

    5. Mathias Hanssøn BUGGE

    6. Salomon Hanssøn BUGGE

    Hans Bugge eide en tid gården Vik i Våg skibrede, som ettermannen i embedet, Samuel Jacobsen Bonde, skattet av i 1647.

    Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000092.html#I11271

    ----------------------

    ABT 1575 - CA. 1638

    * OCCUPATION: Sogneprest i Etne

    * BIRTH: ABT 1575

    * DEATH: CA. 1638, 1637 eller 1639

    * REFERENCE: A.M.Wiesner 77

    Father: Niels Pedersen BUGGE

    Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

    * MARRIAGE: SENEST 1605

    1. +Samuel Mandrup Hanssøn BUGGE

    2. Jens Hanssøn BUGGE

    3. Anna Hansdatter BUGGE

    4. Niels Hanssøn BUGGE

    5. Elias Hanssøn BUGGE

    6. Daniel Hanssøn BUGGE

    7. Hans Hanssøn BUGGE

    8. Esaias Hanssøn BUGGE

    9. Annanias BUGGE

    10. Mathias Hanssøn BUGGE

    11. Salomon Hanssøn BUGGE

    Family 2 : Maren ANDERSDATTER

    * MARRIAGE: TIDLIGST 1624

    Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0014/g0000046.html

    --------------------

    Sogneprest i Etne

    Far: Niels Pedersen BUGGE

    Første ekteskap: Anne Bjørnsdatter.

    Barn: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon.

    Ingen sikre kilder.
    --------------------
    Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland. Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
    --------------------
    Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
    --------------------
    fra etne
    Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268

    Sogneprest i Etne 1612-37 12 barn. Kapellan fra 1604 Kapellan hos sin far
    i Etne 1602 - 1612.Sokneprest i Etne 1 612 til sin død i 1637.Minst 12
    barn fra 1605 til midten a v 1630-tallet, minst 9 sønner og 1 datter
    naXdde voksen alde r. 6 mindraXrige barn da første hustru døde, før 1624.
    Han n evnes i 1624 som eier av gaXrden Milje i SkaXnevik, og hadd e da 6
    smaX barn. Mer litteratur om Bugge ætta: Bugge (af Ebdrup) DAA
    slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A ] [_*] Bugge . : [FOS01][SAN02].
    Bugge Bondesen, P. C.: Slæg ten Bugge i Danmark og Norge. DK Nyborg
    1891/2. utg. 1909 . 219pp. [aXs][fb]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge i Ytre
    Sogn. NST 1986_XXX_4. [A ]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge, særlig
    Larvik-slekten. NST 194 6_X_3. [A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra
    Brønnøy. NST 1950_XII_3. [ A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra Randers.
    NST 1953_XIV_2. [ A]. Bugge, Kjeld: Ulrikslekten Bugge; [stamtre]. Oslo
    (Aker) 19 44. [db]. Bugge, Kjeld: Ulrik-slekten Bugge; en gren av
    Larvik-slekte n Bugge og en oversikt over de øvrige Bugge-slekter. Oslo 1
    948. 109pp. [db]. Bugge, M. F.: VaXre forfedre; alle paXviselige forfedre
    av Jo hanne Andersdatter til Asdal, Henrik Henriksen Friis til Ho
    lmegaard. [db]. Bugge Mogens Fraas: Jørgen Ørbech Bugges efterkommere.
    Osl o 1959. 21pp. [NO]. Bugge DAA slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A]
    [_*] Flood, Ingeborg: Christianiaslekten Bugge. Oslo 1953. [ns]. Flood,
    Ingeborg: Christiania-slekten Bugge. Oslo 1953. 204p p. [NO]. Kellmer,
    Inger: Slekten Bugge i Ytre Sogn. NST 1985_XXX_1 . [A]. Knutsen, Gustav
    Adolf: Valdresslekten Bugge. Fagernes 1961 . 239pp. [db]. Mardal, Magnis:
    Brønnøyslekten Bugges danske bakgrunn. NS T 1986_XXX_4. [A]. Bugge NN:
    2-III-1888 s. 72 og 7-II-1917 s. 108. PHT. [A]. B ugge NST v. 35 (1995).
    [A]. Wasberg, G. Christie: Larvikslekten Bugge (Magnusgrenen). N .
    Slektshist. tidsskr. Vol. 27, Oslo 1979- 1980. [A]. Yngve Nedrebø:
    http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sle
    ktgard/bugge.html 'Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i
    Etn e i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble soknepres t hadde
    han i innpaX ti aXr vært i bygda som kapellan hos si n far. Hans Bugge var
    en ualminnelig produktiv familiefar. I aXren e fra 1605 til midten av
    1630-tallet ble han far til mins t 12 barn. Av disse naXdde i hvert fall
    ni sønner og en datt er voksen alder. Det er klart at Hans Bugge maX ha
    vært gift to ganger. I lis ten han satte opp i forbindelse med
    odelsskatten i 1624 for teller han at halvparten av jordegodset han førte
    opp tilhø rte hans seks mindreaXrige barn (Note 1) Dette maX være barna s
    morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, maX følgelig vær e død seinest
    1624. Mange har drøftet spørsmaXlene om hvem Hans Nielsen Bugge va r gift
    med. (Note 2) NaXr det gjelder den første ektefelle n hans har flere
    gjetninger vært presentert, (note 3) men u ten at noe sikkert svar har
    vært gitt. Hun har altsaX forbli tt 'ukjent'. Slektshistorikerne har vært
    enige om at Hans Bugges andre k one var 'Anne Bjørnsdatter Koch',
    angivelig en datter av pr esten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4)
    Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye sva r. Vi skal se
    at det er mulig aX finne navnet paX Hans Bugge s første kone, og at 'Anne
    Bjørnsdatter Koch' slett ikke ka n ha vært kone nummer to. Det er
    tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvo r man kan finne
    navnet paX Hans Bugges første kone. Men en s lik kilde har eksistert.
    Bergenshistorikeren Edvard Edvards en (1630-1695) nevner blant sine
    kilder et 'Vita D. Sam: Bu gge' (note 5) som maX være manuskriptet til
    likprekenen ove r prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger
    fr a vitaet er gjengitt i 'Bergens Beskrivelse'. (note 6) He r blir det
    blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge va r født paX garden Kambe i
    Etne 25. september 1605, og at mor ens navn var 'Anna Biørns Daatter'.
    Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være
    Hans Bugges første kone, og mor til de seks bar na vi finner omtalt i
    1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andr e kone,
    beror det paX en serie av misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det
    med paXstanden om at Anne var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde
    nemlig barnløs. I 1624 kom Ch risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til
    Domkapitlet i Ber gen med penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig
    her Bi ørn Kock sin Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn
    Koch var altsaX hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse
    mellom Anne Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX
    finne andre løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans
    Bugge mello m 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga
    rdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da
    regne med at det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det.
    Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde
    de samlet skyld paX 3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i
    Nordhordland, mens de fire andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet.
    Hans Bugge kan ikke ha arvet d ette odelsgodset etter sine foreldre, for
    da skulle søstren e ogsaX ha eid en del av det. Forklaringen maX da være at
    de t er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet
    i besittelse av det. Er dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans
    Bugges svigerfar blant jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et
    heller uvanlig navn, pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut
    som særdel es aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene
    i Etn e i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at
    han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen,
    var blitt gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke
    utenkelig. I saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet
    fra 1624 gir op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og
    han s ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at
    Tollef satt med et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3
    lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3
    lauper 57 merker) temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd)
    av det Tollef Norei m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods
    har ikke svekke t hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av
    Bjø rn Noreim. Vi skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges
    andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugg e
    som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at S amuel ble gift
    med enken etter formannen. Kallsboken for Et ne forteller at Samuel ble
    gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i
    andre kilder: I 164 7 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn'
    av gard en Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans
    Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel
    Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes
    første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi aX
    finne ut hvem so m var Samuels første kone, løser vi ogsaX gaXten hvem som
    va r Hans Bugges 'etterleverske'. Samuel Bonde var gift minst to ganger.
    I hvert fall før 164 8 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653),
    datter a v Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i SkaXnevik og p rost
    i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død gifte t Samuel seg med
    Beate Christensdatter. Hun overlevde ham , og ble gjengift med Peder
    Jørgensen Finde (1610-1691), so kneprest i Førde og prost i Sunnfjord.
    Dersom Samuel bare v ar gift med disse to, er spørsmaXlet vaXrt allerede
    besvart : Maren Andersdatter maX være identisk med den enken etter f
    ormannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente aX finn e noe
    positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to g anger, men vi skal
    finne holdepunkter som sannsynliggjør a t Maren Andersdatter er Hans
    Bugges andre kone. Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap,
    Esaias, Han s, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene paX. (Not e
    14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det b are ett navn aX
    finne i samtlige: Maren. De andre navnene d e brukte viser at oppkalling
    ble praktisert. I NST XII, s. 32-39, er 'Likprædiken over Margrethe
    Michels datter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik' gjengitt .
    Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekene n finner vi
    opplysninger som er av interesse for vaXr unders økelse. Likprekenen
    utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder s om enke. Av de tyngste
    var det da hun i løpet av tre maXnede r (sommeren 1653) mistet begge sine
    døtre, Maren i Etne o g Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer
    smerteli g for alle barna disse to etterlot, 'oc Dend Største Deel b aade
    Faderløsse oc Møderløsse'. (Note 15) Det maX bety at d e to døtrene i 1653
    hadde flere barn i live fra sine tidlig ere ekteskap, enn det de hadde
    med sine gjenlevende ektemen n. Anne Andersdatter døde paX sin 17.
    barselseng. (Note 16 ) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen,
    hadde hu n 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som ha r
    gitt grunnlag for paXstanden i likprekenen om flertallet a v barna var
    baXde 'Fadreløsse oc Møderløsse'. Da maX det vær e Maren Andersdatter som
    var mor til de mange farløse. Hu n maX følgelig ha vært enke med mange
    barn da hun giftet se g med Samuel Bonde. Det har forundret mange at
    manuskriptet til likprekenen ove r Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle
    i Setesdal. (Not e 19) Man har ment at manuskriptet maX ha kommet til
    Valle m ed soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Han s
    interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett for staX om Maren
    Andersdatter var moren hans. I saX fall var ha n Margrethe Mikkelsdatters
    eldste dattersønn, og arving i b oet etter henne. Vi har her kort villet
    presentere materialet som kan gi sva r paX spørsmaXlene om hvem Hans Nilsen
    Bugge var gift med. Ko rt gjengitt er resultatene slik: Hans Bugge maX i
    sitt første ekteskap, inngaXtt seinest i 160 5, ha vært gift med Anne
    Bjørnsdatter, rimeligvis en datte r av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen
    Noreim. Anne maX vær e død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks
    barn. Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren A
    ndersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsda tter. De fikk
    minst seks barn. Maren overlevde ham, og bl e som enke gjengift med
    Samuel Jacobsen Bonde. Noter. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i
    artikkel om slekt en Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS)
    4 6 (1940), s. 78 A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968),
    s. 40 6f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson fraX SkaXnev ik om
    fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgaXve . Oslo 1972, s. 25.
    I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans B ugge var gift
    med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes men te mye kunne tyde paX at
    Hans Bugge hadde vært gift med en d atter av Mikkel Adriansen, borger i
    Bergen. AM 370 fol. Fak simile-utg. s. 25. S. H. Finne-Grønn: Den
    vestlandske slegt Sundt (1916), s. 2 1. Senere gjentatt flere steder,
    bl.a. i Etne-soga bd. 1 o g av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid
    ut til aX h a forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41. Edvard
    Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/5 8 (1951/52) s. 239.
    Edvardsen: samme, s. 248 J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og
    præster efte r reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet samme
    n opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s . 635 (fra
    Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninge r fra kallsboken for Etne
    prestegjeld om at Samuel Bonde ek tet sin formanns enke. Som følge av
    denne koplingen oppga v han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne
    Bjørnsdatter . Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to gange r
    synes han ikke aX ha tenkt paX. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll
    nr. 1, 1605-1624 ( Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i
    bispeark ivet, Statsarkivet i Bergen. Etne-soga bd. 1, s. 404 -
    opplysning om kjøp av Litledale n i 1597. Listen over jordegodset er
    gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 4 46. Omregningen til smørskyld følger
    oppgavene i Skattematr ikkelen 1647 XI Hordaland fylke.
    (Universitetsforlaget 1976 ) Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke,
    s. 132. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven f or
    Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hansse n Bugge i
    Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. NST XII (Oslo 1950), s.
    34. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f. NST XII (Oslo
    1950), s. 35. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekene
    n over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen o m Anne
    Andersdatter er gitt paX s. 363. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361.
    samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtr e av Anne
    Andersdatter var i live da faren døde i 1668. NST XII (Oslo 1950), s. 41.
    '

    Hans giftet seg med Anne Bjørnsdatter Norheim cirka 1605 til cirka 1624, Etne kirke. Anne (datter av Bjørn Oddson Norheim) ble født cirka 1586 , Etne i Hordaland; døde cirka 1624, Kambo i Etne, Hordaland; ble begravet cirka 1642, Etne kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Anne Bjørnsdatter Norheim ble født cirka 1586 , Etne i Hordaland (datter av Bjørn Oddson Norheim); døde cirka 1624, Kambo i Etne, Hordaland; ble begravet cirka 1642, Etne kirke.

    Notater:

    {geni:occupation} *efter Bugges død (og 11 barn) ægtede Eftermanden i Embedet Samuel Jacobsen Bonde. (hanlå 18 år til swngs etter slag, og døde1674.

    {geni:about_me} Denne kilden hevder At Bjørn Koch døde barnløs og det således aldri har eksistert noe Anna Bjørnsdatter Koch:

    Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt.

    Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch.

    Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter".

    Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

    Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

    Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch.

    Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

    --------------------

    Datter av bonde og jordeier i Etne, Bjørn Oddsen Noreim.

    Barn med Hans Nielsen Bugge: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon.



    Kilder:

    -"Hvem var Etnepresten Hans Nielsen Bugge gift med?", av Yngve Nedrebø.


    --------------------
    Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland

    Yngve Nedrebø: 'Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner
    bl ant sine kilder et 'Vita D. Sam: Bugge' (note 5) som maX vær e
    manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hansse n Bugge
    (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengit t i 'Bergens
    Beskrivelse'. (note 6) Her blir det blant anne t fortalt at Samuel
    Hanssen Bugge var født paX garden Kamb e i Etne 25. september 1605, og at
    morens navn var 'Anna Bi ørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste
    barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor
    til de seks bar na vi finner omtalt i 1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har
    vært gjort til Hans Bugges andr e kone, beror det paX en serie av
    misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det med paXstanden om at Anne
    var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Ch
    risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Ber gen med
    penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig her Bi ørn Kock sin
    Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn Koch var altsaX hans
    søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse mellom Anne
    Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX finne andre
    løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mello m
    'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga rdparter som
    hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da regne med at
    det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det. Odelsgodset bestod
    av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde de samlet skyld paX
    3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i Nordhordland, mens de fire
    andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet. Hans Bugge kan ikke ha arvet d
    ette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstren e ogsaX ha eid
    en del av det. Forklaringen maX da være at de t er gjennom sin første
    kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet i besittelse av det. Er
    dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans Bugges svigerfar blant
    jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et heller uvanlig navn,
    pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdel es
    aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene i Etn e i
    siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at han hadde
    nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen, var blitt
    gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke utenkelig. I
    saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir
    op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og han s ugifte
    søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at Tollef satt med
    et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3 lauper 61 merker.
    (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker)
    temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norei
    m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods har ikke svekke t
    hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjø rn Noreim. Vi
    skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges andre kone.'

    Barn:
    1. 4. Samuel Mandrup Hanssøn Bugge ble født 25 Sep 1605 , Kambo; døde 21 Aug 1663, Eid, Sogn og Fjordane, Norway.
    2. Jens Bugge ble født cirka 1606 , Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde, Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge.
    3. Niels Hansen Bugge ble født cirka 1618 , Etne, Hordaland, Norge; døde 19 Mai 1668, Selje, Sogn Og Fjordane, Norge.
    4. Elias Hansson Bugge ble født cirka 1619 , Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde 24 Jan 1684, Evebø, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge.
    5. Daniel Hanson Bugge ble født cirka 1621 , Etne; døde 22 Feb 1676, Jølster, Sunnfjord; ble begravet , Jølster, Norway.
    6. Hans Hansson Bugge ble født 4 Jun 1626 , Kambo; ble døpt cirka Jun 1626 , Etne Kirke, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde 4 Jun 1680, Kambo; ble begravet 29 Jun 1680, Etne, Hordaland, Norge.
    7. Anna Hansdatter Bugge ble født , Etne; døde cirka Feb 1672.
    8. Sara Bugge ble født , Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge.
    9. Annanias Hansen Bugge ble født cirka 1632 , Etne; døde cirka 1683, Etne.

  3. 12.  Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim ble født 7 Sep 1571 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 11 Sep 1571 , Domkirken (sønn av Jens Pederssøn Schielderup, Biskop i Bergen og Susanna Leonardsdatter); døde 27 Sep 1646, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Okt 1646, Domkirken.

    Notater:

    {geni:occupation} Biskop

    {geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

    Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

    Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

    Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

    Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

    Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

    Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

    1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

    Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

    ===Verker===


    * En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
    * Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



    ===Kilder og litteratur===

    * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
    * E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
    * Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
    * Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
    * K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
    * T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

    I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

    Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

    Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

    Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

    I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

    Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

    2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

    Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
    1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

    2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

    3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

    4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

    5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

    Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

    Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

    * RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
    * OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
    * BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
    * BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
    * DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

    Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
    Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
    aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
    KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
    Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
    nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
    fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
    soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
    mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

    ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
    Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

    Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
    Leif Danielsen och
    syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
    prest, gaXr
    via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
    till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
    till Leifs mor. *

    Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
    Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
    1854-1927.

    Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

    Peder giftet seg med Anne Nielsdatter Nielsdatter cirka 1601, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch) ble født cirka 1575 , Holum (Holme); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 13.  Anne Nielsdatter Nielsdatter ble født cirka 1575 , Holum (Holme) (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark.

    Notater:

    {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p14.htm#i525

    Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

    Lassen, Wilhelm opplyser at hun kom fra Mandal, og at de fikk 7 barn.

    --------------------

    Anna Nilsdatter Holch ble født i 1575 i Mandal. Hun var datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch. Anna Nilsdatter Holch giftet seg med Peder Jenssøn Schjelderup, sønn av Jens Pederssøn Schjelderup og Susanne Leonhardsdatter, circa 1605 i Mandal. Anna Nilsdatter Holch døde i 1612 i København, Danmark.

    Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup

    Susanne Pedersdatter Schjelderup f. 1602

    Jens Pedersen Schjelderup+ f. 14 feb. 1604, d. 2 okt. 1665

    Jørgen Pedersen Schjelderup+ f. c 1605, d. 24 des. 1657

    Maren Pedersdatter Schjelderup+ f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1683

    Niels Pedersen Schjelderup+ f. c 1611, d. 3 okt. 1652

    --------------------

    Anna Nielsdatter HOLCH

    1575 - 1612

    * RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim

    * BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg

    * DEATH: 1612, København

    Father: Niels LAURITSSØN

    Mother: Randi Lauritsdatter HOLCK

    Family 1 : Peder Jenssen SCHJELDERUP

    * MARRIAGE: 1601, Holme, Mandal [4146]

    1. Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP

    2. +Jens Pedersen SCHJELDERUP

    3. +Jørgen Pedersen SCHJELDRUP

    4. +Maren Pedersdatter SCHJELDRUP

    5. +Niels Pedersen SCHJELDRUP

    6. Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
    --------------------
    Gift 1° 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

    Født 157519.
    Død 1612, København, Danmark.20.
    Datter af Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holk.


    -----------------------

    [http://tinyurl.com/68szepr Under Københavns brann 20.oktober 1728 fikk Vor frue kirke så store brannskader at den måtte erstattes av en ny bygning. Under brannen falt det gotiske kirketårnet ned og i fallet knuste det både kirketaket og alt iventar i tillegg til kistene under kirkegulvet]. Anne ble gravlagt i kirken 1612.

    * RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim
    * BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg
    * DEATH: 1612, København

    ble født i 1580 i Tønsberg, Vestfold.7 Hun døde i 1612 i København, Danmark

    Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup: Susanne
    Pedersdatter Schjelderup Jens Pedersen Schjelderup f. 24 feb. 1604, d. 2
    okt. 1665 Jørgen Pedersen Schjelderup f. c 1605, d. 24 des. 1657 Niels
    Pedersen Schjelderup f. c 1607, d. 3 okt. 1652 Maren Pedersdatter
    Schjelderup f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1 683

    Ifølge Personalhistorisk Tidsskrift, bd. 1, 1880, er barnas navn: Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP
    Jens Pedersen SCHJELDRUP
    Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
    Jørgen Pedersen SCHJELDRUP
    Maren Pedersdatter SCHJELDRUP
    Niels Pedersen SCHJELDRUP

    Barn:
    1. Susanna Pedersdatter Schielderup ble født cirka 1602 , Mandal, Vest-Agder, Norway.
    2. 6. Jens Pedersen Schielderup ble født 14 Feb 1604 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 2 Okt 1665, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka Okt 1665, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway.
    3. Jørgen Pedersen Schielderup ble født cirka 1605 , København, København, Hovedstaden, Denmark; ble døpt , Vor Frue Kirke, København, Hovedstaden, Denmark; døde 24 Des 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 31 Des 1657.
    4. Niels Pedersen Schielderup ble født 17 Mar 1608 , København, Hovedstaden, Denmark; døde 3 Okt 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet cirka Okt 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    5. Maren Pedersdatter Schielderup ble født 19 Feb 1610 , København, Hovedstaden, Denmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jan 1683, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

  5. 14.  Ole Willumsen Worm ble født 13 Mai 1588 , Aarhus Købstad, Jylland, Danmark (sønn av Willum Worm og Inger Olufsdatter Storm); døde 31 Aug 1654, København, Sjælland, Danmark; ble begravet cirka 1654, Stenstrup Kirke, Sunds Herred, Svendborg, Fyn, Danmark.

    Notater:

    {geni:occupation} Dr. med. og oldforsker, læge, arkæolog og samler,Professor i Græsk, Fysik og Medicin ved Københavns Universitet.

    {geni:about_me} Fik 18 børn med 3 koner.
    --------------------
    http://www.kunstkammer.dk/H_R/Worm.shtml
    http://www.kunstkammer.dk/H_R/H_R_UK/GBworm.shtml

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Worm
    http://da.wikipedia.org/wiki/Ole_Worm
    http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Worm

    Ole Worm (1588-1654)

    Studier i Tyskland og Schweiz
    I 1605 påbegyndte han et teologisk studium i Marburg, senere i Giessen, men efter et par år valgte han medicin som sit hovedstudium. Foråret 1607 studerede han i Strassbourg, senere i Basel, hvor han studerede medicin under en læge, der ejede en betydelig samling af naturvidenskabelige præparater, delvis arvet fra den store samler Conrad Gesner (1516-65).
    Her i Basel stiftede Ole Worm også bekendtskab med den kemiske lægekunst, jatrokemien, og fik et første indblik i Theophrastus Paracelsus' (1490-1541) ideer, der var (at finde det grundstof, som helbredte alle sygdomme). Hos en botaniker lærte Worm betydningen af systematisk planteindsamling og grundsætningen om, at umiddelbar iagttagelse er grundlaget for videnskabelige fremskridt.

    Studier i Italien og hjemrejse
    Som mange andre af tidens læger afsluttede Worm sine studier i Padova fra efteråret 1608 til foråret 1609. Her sluttede han venskab med Caspar Bartholin (1585-1629). Han rejste derefter sydpå til Napoli, hvor han bl.a. mødte den berømte naturhistoriske samler Ferrante Imperato (1550-1615). Under sommerens ophold i Bologna opsøgte han den botaniske have, der var grundlagt af Ulisse Aldrovandi (1522-1605). Dennes værk, Historia Naturalis, benyttede Worm flittigt senere i livet. Ole Worm rejste siden til Frankrig, og på hjemrejsen gjorde han et kort ophold i Nederlandene, hvor han i Enkhuizen besøgte den kendte samler Bernhard Paludanus (1550-1633). Sommeren 1610 var han tilbage i Danmark.

    Senere studier i udlandet
    Ole Worm praktiserede som læge men ønskede at udvide sine kemiske kundskaber, så i foråret 1611 drog han ud igen. Til Marburg og senere til Kassel, hvor han ved kurfyrst Moritz den lærdes (1592-1627) hof for første gang oplevede et videnskabeligt kunstkammermiljø med tilknyttede hofværksteder og kemisk laboratorium. I december var han i Basel, hvor han blev dr.med. Turen gik videre over Holland til England, hvor han arbejdede i en periode.

    Professor Worm
    I juli 1613 blev Worm kaldt hjem fra England og udnævnt til professor i latin ved Københavns Universitet. Herefter boede Ole Worm i København resten af sit liv. 1615 giftede han sig med en datter af den ledende medicinske professor, Thomas Fincke (1561-1656), og blev samtidig svoger til vennen, Caspar Bartholin. Worm blev siden professor i græsk, fysik og endelig 1624 fik han en lærestol i sit egentlige fag, medicin. Flere gange var Worm også Universitetets rektor, første gang 1627 og sidste gang 1654.

    Forskning
    Ole Worm vandt sig nationalt ry som grundlægger af dansk runeforskning. Blandt hans værker er Fasti Danici (om kalendervæsnet), Danicorum Monumentorum libri sex (en fuldstændig samling af alle da kendte danske, norske og gotlandske runeindskrifter) og bogen om det i 1639 fundne Guldhorn. Desuden udgav han en række lægevidenskabelige skrifter og blandt hans mange medicinske teser forekommer også emner hentet fra hans naturvidenskabelige samling, f.eks. om narhvalens stødtand (enhjørningshorn), den norske lemming og paradisfuglen.

    Museum Wormianum
    1621 begyndte Ole Worms systematiske samlervirksomhed, da han overtog lærestolen i fysik og indførte demonstrativ genstandsundervisning ved Universitetet. Resten af livet opbyggede Worm den samling "Museum Wormianum", som blev publiceret 1655 efter hans død. Frederik III købte samlingen og den indgik derefter i Det kgl. Kunstkammer.

    Ole Worm var både professor, forfatter og samler og virkede gennem de mange år hele tiden som læge for alle samfundslag, fra kongehus til de fattigste befolkningsgrupper i København. Under flere pestepidemier blev han i hovedstaden for at hjælpe sine patienter. Han døde under en sådan epidemi i sommeren 1654 - dog af en blærelidelse.
    --------------------
    Ole WORM
    [864]
    13 May 1588 - 31 Aug 1654
    RESIDENCE: ved Københavns universitet. 18 barn
    OCCUPATION: Prof. Fysikk og Med.

    BIRTH: 13 May 1588, (Oluf) Aarhus, DK
    BAPTISM: (d.e.)
    DEATH: 31 Aug 1654, København
    BURIAL: Frue kirke, København
    Father: Willum WORM
    Mother: Inger OLUFSDATTER

    Family 1 : Dorthea Thomasdatter FINCKE
    MARRIAGE: 26 Nov 1615
    +Inger Olsdatter WORM
    Family 2 : Susanna MADSDATTER
    MARRIAGE: 1630, Lund, Skåne
    +Willum WORM
    Family 3 : Magdalena MOTZFELD
    MARRIAGE: 21 Apr 1639, København
    Susanne WORM
    Magdalene WORM

    http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000059.html#I5228
    --------------------
    Ole WORM
    [864]
    13 May 1588 - 31 Aug 1654
    RESIDENCE: ved Københavns universitet. 18 barn
    OCCUPATION: Prof. Fysikk og Med.

    BIRTH: 13 May 1588, (Oluf) Aarhus, DK
    BAPTISM: (d.e.)
    DEATH: 31 Aug 1654, København
    BURIAL: Frue kirke, København
    Father: Willum WORM
    Mother: Inger OLUFSDATTER

    Family 1 : Dorthea Thomasdatter FINCKE
    MARRIAGE: 26 Nov 1615
    +Inger Olsdatter WORM
    Family 2 : Susanna MADSDATTER
    MARRIAGE: 1630, Lund, Skåne
    +Willum WORM
    Family 3 : Magdalena MOTZFELD
    MARRIAGE: 21 Apr 1639, København
    Susanne WORM
    Magdalene WORM

    http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000059.html#I5228
    --------------------
    Kilde: Den Store Danske, Gyldendals åbne encyklopædi:
    http://www.denstoredanske.dk/Krop,_psyke_og_sundhed/Sundhedsvidenskab/L%C3%A6ger/Ole_Worm:

    Profilfoto af Ole Worm: Kunstner: A.G. Schübler. Det Kongelige Biblioteks portrætsamling.

    Ole Worm, 13.5.1588-31.8.1654, dansk læge, rune- og oldtidsforsker.

    Efter studier og lægepraksis i udlandet 1601-13 blev Worm professor i pædagogik ved Københavns Universitet i 1613, senere i græsk og fysik for endelig at blive professor i medicin 1624-54. I flere perioder var han universitetetsrektor.

    Worm var en af de første egentlige dyrkere af natur- og lægevidenskab i Danmark. Bl.a. kunne han i 1638 påvise, at de såkaldte enhjørninghorn er narhvaltænder. Som universitetslærer gjorde han en grundlæggende indsats ved indførelse af demonstrationsundervisning. Worm var præget af Galenos, men udviste tillige forståelse for den nye medicinske iagttagelsesmetode. Han tøvede dog med at antage William Harveys epokegørende lære om blodets kredsløb.


    © Det Kongelige Bibliotek

    Museum Wormianum. Dette kobberstik i bogen Museum Wormianum giver indtryk af samlingen i Worms professorbolig i København. Foruden kranier og udstoppede dyr kan en del af de afbildede kulturhistoriske genstande identificeres i nutidens danske museer, fx flere drikkehorn, en gravurne fra bronzealderen og en armring fra jernalderen. Læs mere
    Worms grundlæggelse af runologi med oversigten over nordiske runeindskrifter, Danicorum Monumentorum libri sex (Seks bøger om danske monumenter, 1643), som også rummer omtale af helleristninger og andre fortidsminder, og oprettelsen af Museum Wormianum gjorde ham til en anerkendt videnskabsmand i samtidens Europa. Hans omfattende korrespondance med udenlandske videnskabsmænd er bevaret og udgivet i oversættelse.



    --------------------
    Professor i pædagogik ved Københavns Universitet 1613.
    Senere professor i græsk, fysik og medicin.
    Livlæge for Kong Christian IV frem til dennes død i 1648.

    Ole Worm (1588-1654)


    Ole Worm blev f°dt i Xrhus og startede sin uddannelse i byens latinskole, der var kendt for sine humanistiske traditioner.13 Xr gammel blev han sendt til Tyskland for at fortsµtte sin uddannelse der, f°rst gymnasiet i LXneburg ogsenere i hansestaden Emmerich, hvor han havde familie. Hele Worms f°lgende universitetsuddannelse kom ogsX til at foregX udenlands.


    Studier i Tyskland og Schweiz
    I 1605 pXbegyndte han et teologisk studium i Marburg, senere i Giessen, men efter et par Xr valgte han medicin som sit hovedstudium. ForXret 1607 studerede han i Strassbourg, senere i Basel, hvor han studerede medicin under en lµge, der ejede en betydelig samling af naturvidenskabelige prµparater, delvis arvet fra den store samler Conrad Gesner (1516-65).
    Her i Basel stiftede Ole Worm ogsX bekendtskab med den kemiske lµgekunst, jatrokemien, og fik et f°rste indblik i Theophrastus Paracelsus' (1490-1541) ideer, der var ((at finde det grundstof, som helbredte alle sygdomme).Hos en botaniker lµrte Worm betydningen af systematisk planteindsamling og grundsµtningen om, at umiddelbar iagttagelse er grundlaget for videnskabelige fremskridt.


    Studier i Italien og hjemrejse
    Som mange andre af tidens lµger afsluttede Worm sine studier i Padova fra efterXret 1608 til forXret 1609. Her sluttede han venskab med Caspar Bartholin (1585-1629). Han rejste derefter sydpX til Napoli, hvor han bl.a. m°dte denber°mte naturhistoriske samler Ferrante Imperato (1550-1615).Under sommerens ophold i Bologna ops°gte han den botaniske have, der var grundlagt af Ulisse Aldrovandi (1522-1605). Dennes vµrk, Historia Naturalis, benyttede Worm flittigt senere i livet. Ole Worm rejste siden til Frankrig, og pX hjemrejsen gjorde han et kort ophold i Nederlandene, hvor han i Enkhuizen bes°gte den kendte samler Bernhard Paludanus (1550-1633). Sommeren 1610 var han tilbage i Danmark.
    Senere studier i udlandet
    Ole Worm praktiserede som lµge men °nskede at udvide sine kemiske kundskaber, sX i forXret 1611 drog han ud igen. Til Marburg og senere til Kassel, hvor han ved kurfyrst Moritz den lµrdes (1592-1627) hof for f°rste gang oplevedeet videnskabeligt kunstkammermilj° med tilknyttede hofvµrksteder og kemisk laboratorium. I december var han i Basel, hvor han blev dr.med. Turen gik videre over Holland til England, hvor han arbejdede i en periode.
    Professor Worm
    I juli 1613 blev Worm kaldt hjem fra England og udnµvnt til professor i latin ved K°benhavns Universitet. Herefter boede Ole Worm i K°benhavn resten af sit liv. 1615 giftede han sig med en datter af den ledende medicinske professor, Thomas Fincke (1561-1656), og blev samtidig svoger til vennen, Caspar Bartholin. Worm blev siden professor i grµsk, fysik og endelig 1624 fik han en lµrestol i sit egentlige fag, medicin. Flere gange var Worm ogsX universitetets rektor, f°rste gang 1627 og sidste gang 1654.


    Forskning
    Ole Worm vandt sig nationalt ry som grundlµgger af dansk runeforskning. Blandt hans vµrker er Fasti Danici (om kalendervµsnet), Danicorum Monumentorum libri sex (en fuldstµndig samling af alle da kendte danske, norske og gotlandske runeindskrifter) og bogen om det i 1639 fundne Guldhorn. Desuden udgav han en rµkke lµgevidenskabelige skrifter og blandt hans mange medicinske teser forekommer ogsX emner hentet fra hans naturvidenskabelige samling, f.eks. omnarhvalens st°dtand (enhj°rningshorn), den norske lemming og paradisfuglen.


    Museum Wormianum
    1621 begyndte Ole Worms systematiske samlervirksomhed, da han overtog lµrestolen i fysik og indf°rte demonstrativ genstandsundervisning ved universitetet. Resten af livet opbyggede Worm den samling "Museum Wormianum ", som blev publiceret 1655 efter hans d°d. Frederik III k°bte samlingen og den indgik derefter i Det kgl. Kunstkammer.


    Ole Worm var bXde professor, forfatter og samler og virkede gennem de mange Xr hele tiden som lµge for alle samfundslag, fra kongehus til de fattigste befolkningsgrupper i K°benhavn. Under flere pestepidemier blev han i hovedstaden for at hjµlpe sine patienter. Han d°de under en sXdan epidemi i sommeren 1654 - dog af en blµrelidelse.

    Fra Det kongelige Kunstkammer, Danmark: Ole Worm er kjent som en stor
    europeisk vitenskapsmann. I 1605 paXbegyndte han et teologisk studium i
    Marburg I Tyskland, men efter et par aXr valgte han mediein som sit
    hovedstudium. Han studerede i Strassbourg, senere i Basel, hvor han
    studerede medicin under en læge, der ejede en betydelig samlin g af
    naturvidenskabelige præparater. Her i Basel stiftede Ole Worm ogsaX
    bekendtskab med den kemiske lægekunst, og hos en botaniker lærte Worm
    betydningen af systematisk planteindsamling og grundsætningen om, at
    umiddelbar iagttagelse er grundlage t for videnskabelige fremskridt. I
    1609 avsluttet han sine studier I Tyskland og reiste til Italiader han
    mødte den berømte naturhistoriske samler Ferrante Imperato. Ole Worm
    rejste siden til Frankrig og Nederland, og sommeren 1610 var han tilbage
    i Danmark. Ole Worm praktiserede som læge men ønskede at udvide sine
    kemiske kundskaber, saX vaXren 1611 drog han ud paX tur I Europa igen. I
    juli 1613 blev Worm kaldt hjem fra England og udnævnt til professor i
    latin ved Københavns Universitet. Herefter boede Ole Worm i København
    resten af sit liv. 1615 giftede han sig med en datter af den ledende
    medicinske professor, Thomas Finck e (1561-1656), og blev siden professor
    i græsk, fysik og endelig 1624 fik han et professorat i sit egentlige
    fag, medicin. Flere gange var Worm rektor ved Københavns universitet,
    første gang 1627 og sidste gang 1654. Ole Worm vandt sig nationalt ry som
    grundlægger af dansk runeforskning. Museum Wormianum 1621 begyndte Ole
    Worms systematiske samlervirksomhed, da han overtog lærestolen i fysik og
    indførte demonstrativ genstandsundervisning ved Universitetet. Resten af
    livet opbyggede Worm den samling 'Museum Wormianum. Kong Frederik III
    købte samlin gen og den indgik derefter i Det kgl. Kunstkammer Ole Worm
    var baXde professor, forfatter og samler og virkede gennem de mange aXr
    hele tiden som læge for alle samfundslag, fra kongehus til de fattigste
    befolkningsgrupper i København. Under flere pestepidemier blev han i
    hovedstaden for at hjælp e sine patienter. Han døde under en saXdan
    epidemi i sommeren 1654 - dog af en blære-betennelse. Det hører med til
    historien at Ole Worm var gift med datter av den kjente matematikeren
    Thomas Fincke som utga sitt hovedverk Geometria Rotundi i 1583 - og der
    innfører han ordet 'radius' for første gang. Fra Jacob Holdt:
    http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/per09268.htm#01

    Ole giftet seg med Dorthea Thomasdatter Fincke 26 Nov 1615, Copenhagen. Dorthea (datter av Thomas Jacobsen Fincke og Søster Jungesdatter Ivers) ble født 1 Jan 1595 , København; døde 21 Nov 1628, København, Sjælland, Danmark; ble begravet cirka 1628. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 15.  Dorthea Thomasdatter Fincke ble født 1 Jan 1595 , København (datter av Thomas Jacobsen Fincke og Søster Jungesdatter Ivers); døde 21 Nov 1628, København, Sjælland, Danmark; ble begravet cirka 1628.

    Notater:

    {geni:about_me} http://testing.lisaandroger.com/getperson.php?personID=I2419&tree=Sonja

    Barn:
    1. 7. Inger Olsdatter Worm ble født 2 Aug 1621 , København, Hovedstaden, Denmark; døde cirka 1677, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1677.
    2. Søster Willumsdatter Worm ble født 12 Nov 1623 , København; døde 1 Aug 1685, København.