Familie/Ektefelle/partner: Jens Christofferson Morgenstjerne. Jens (sønn av Christopher (d.y.) Gjertsen Morgenstierne og Øllegaard Theiste Teiste) ble født cirka 1668; døde cirka 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Øllegård Morgenstierne ble født cirka 1706; døde cirka 1792.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Sogndal i 1668. 3 ekteskap., Sogneprest, Sogneprest Sogndal, Sogn, Sogneprest i Sogndal fra 1668

{geni:about_me} Peder Pedersen Hanning

Født omkring 16367.

Død sep. 1692, Sogndal i Sogn.5.

Sognepræst til Sogndal i Sogn.5

Peder Pedersen Hanning, f. omtr. 1636, Student fra Bergen 1656 (Petrus Petræus Bergensis), blev 1663 personel Kapellan hos Faderen og 25 Juni 1668 Sognepræst [til Sogndal, Midtre Sogns Provsti], da han havde udmærket sig vedKjøbenhavns Beleiring. Døde 1692 før 30 Septbr.7

Gift 1) med Margrethe Jespersdatter. 2) 1678 med Anne Henriksdatter, fra hvem han blev skilt ved Kapitlets Dom af 16 Juli 1679 paa Grund af hendes utilladelige Samliv med en anden før Ægteskabet. 3) 1687 med Margrethe Garmann, død 1733, Datter af Anders Garmann, Sognepræst til Hammer. Børn af 1ste Ægteskab: Peder, Margrethe og Abel. - Af 3die Ægteskab: Peder og Cecilia.7



Gift 1° _____med

Margrethe Jespersdatter

Født omkring 16525.

Død omkring 16775.

Datter af Jesper Hansen og Margrete Pettersdatter Falch.



Gift 2° 1678-167919,5 med

Anne Henriksdatter



Gift 3° 16815,19 med

Sidsel Knudsdatter Glad

Datter af Knud Christopherssøn Glad og Maria (Maren) Berthelsdatter Mule.

Præstedatter fra Vik i Sogn.5

Sidsel døde efter faa aars egteskab uden at efterlade sig børn.20



Gift 4° 16875 med

Margrethe Andersdatter Garmann

Død 3 jun. 173321.





Børn af Peder Pedersen Hanning og Margrethe Jespersdatter:



52.12. Abel Pedersdatter Hanning

53.12. Margrethe Hanning, f. omkr. 1672, d. 1701, Sogndal i Sogn.

54.12. Peder Pedersen Hanning, f. 1673, d. 1718





Børn af Peder Pedersen Hanning og Margrethe Andersdatter Garmann:



55.12. Peder Pedersen Hanning, f. 1687

56.12. Cecilia Pedersdatter Hanning







13.3. Ole Pedersen (Haning, Hanning)







14.3. Samuel Pedersen (Haning, Hanning)







15.3. Maren Pedersdatter (Haning, Hanning)



Gift _____med

Johan Teiste

Peder giftet seg med Margrethe Jespersdatter Rickert cirka 1668. Margrethe (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Margrethe Pedersdatter Falch) ble født cirka 1659 , Nord Herøy, Herøy, Helgeland, Nordland, Norge; døde cirka 1694 til cirka 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, senere prost i Sogndal i Sogn, sogneprest, Sogneprest i Sogndal 1637-

Peder giftet seg med Margretha Samuelsdatter Schreuder. Margretha (datter av Samuel Hansen Schreuder og Catrine Hansdatter) ble født cirka 1615; døde 25 Jul 1645, Sogndal, SF. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/schreuder.html#3

Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?)

Død 25 jul. 16454.

Vistnok enke efter sognepræst til Sogndal i Sogn, Peder Pedersen Schytte.5

Margarethe Samuelsdatter [Schrøder, en borgermesterdatter af Kallundborg?]4



Gift 1° _____med

Peder Pedersen Schytte

Død 16376.

Sognepræst til Sogndal i Sogn.5

Peder Pederssøn Schytte (Toxotes). Maaske en Brodersøn af den Marhias Schytte, der 1563 var Kapellan i Lærdal, kom hertil [Sogndal, i Midtre Sogns Provsti] 1610, efter at han før havde været Sognepræst i Lærdal, blev 1618 Provst i Sogn og døde 1637. Naar Hatting i sit Manuskript lader Peder Finde blive Schyttes Eftermand, er dette urigtigt. Gift med Anne Nielsdatter, med hvem 3 Børn, der døde af en smitsom Sygdom 1618.6

[Gift 1° med Anne Nielsdatter; Gift 2° med Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) (d. 25 jul. 1645)].



Gift 2° 18 okt. 1635, Bergen4 med

Peder Olufsen Hanning

Født jun. 16086.

Død 1 jun. 16687.

Søn af Oluf Jensen Haning (Hanning) og Ingeborg Christophersdatter (Kjøtten).

Sognepræst til Sogndal i Sogn.5

Se mere om denne slægt i Finne-Grønns bog om Abel slegten.4

Peder Hanning. Født i Sogndal 1608 ved St. Hans Tid af Forældrene Ole Jenssøn Hanning og [.... ulæselig kopi ....] Bergen og derefter i sammes latinske Skole, hvorfra han blev dimitteret 23 Febr. (immatr. 21 Apr.) 1632; studerede ved Kjøbenhavns og Rostocks Universiteter, blev 20 Mai 1634 Baccalaureus og 17 Novbr. 1633 Tredielektiehører i Bergen, 1 Aug. 1635 Conrector ved samme Skole og 10 April 1637 kaldet til Sognepræst i Sogndal, Provst 27 Juni 1659, død 1 Juni 1668. Han roses for Gudsfrygt og Lærdom, fast og bestemt i sin Gjerning som Provst.8

Gift 1) 18 Okt. 1635 med Margrethe Samuelsdatter, død 25 Juli 1645, med hvem han havde 7 Sønner og 3 Døttre. 2) 5 April 1646 med Kirsten Heiberg, Datter af Foged i Indre Sogn Søfren Lauritssøn til Talle, død 1653. (Cfr. Norske Magaz., 2 B., S. 629, 633). Børn af 1ste Ægteskab: af disse kjendes kun 1. maaske den Oluf Pedersøn son 1680 nævnes gift med «Soffi Ericksdatter» (se Aarsberetningen for 1880 fra Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, S. 75). - 2. Peder, Faderens Eftermand i Sogndal. - 3. (?) Clara, f. 1663(?), d. 1737, gift med Mag. Hans Mathiassen Abel, Sognepræst til Tysnæs, død 1721. - Af 2det Ægteskab: 4. Margrethe, f. ca. 1649, d. 1714. - 5. Christine, f. 1651, d. 1732.7

[Gift 1° 18 okt. 1635 med Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) (d. 25 jul. 1645); Gift 2° 5 apr. 1646 med Kirsten Søfrensdatter Heiberg (d. 1681)].





Børn af Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) og Peder Olufsen Hanning:



12.3. Peder Pedersen Hanning, f. omkr. 1636, d. 1692, Sogndal i Sogn.

13.3. Ole Pedersen (Haning, Hanning)

14.3. Samuel Pedersen (Haning, Hanning)

15.3. Maren Pedersdatter (Haning, Hanning)

Notater:

{geni:occupation} Godsfoged, Forpagter, Foged over Helgeland. Bodde først på Torget, senere på fogedgården Nord - Herøy. Hans barn tok det gamle slektsnavn Richert., Fogd på Helgeland mellom 1646 og 1668, foged, Foged, Bailiff, Fogd på Helgeland, Fogd i Helgeland

{geni:about_me} '''Jesper Hansen (Rickertsen)'''

Aner kjent tilb. til ca. 1350. 9 barn

Henning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, side 169 m.fl.

Knud Gether: Middelalderfamilier i Flesborg og Nordfrisland og deres

Data fra Georg Agerby, Gildhøj 86, DK-2605 Brøndshøj

Født i Svendborg antagelig omkring 1610, og var sandsynligvis den af de to brødre, som Christian IV. i 1622 beordrede optaget på sit nyoprettede >ridderligt Akademi for unge adelsmænd< i Sorø, hvor der, bortset fra bogkundskaberne, undervistes i dans, fægtning og ridning, og hvis formål det var at uddanne fremtidige, højere embedsmænd. Bro-Jørgensen skriver, i >Svendborg Købstads Historie<, I, s. 134 ff., at grunden til at han blev optaget i det kongeligeakademi i Sorø skulle være, at hans fader nød en vis anseelse, men mere sandsynligt er det nok, at kongen har været bekendt med hans adelige herkomst, og desuden besøgtes akademiet af 70-90 unge adelige fra Slesvig og Holsten. Desærdeles ugunstige tider for handelen i Svendborg var muligvis årsag til, at Jesper Hansen i begyndelsen af 1640'erne rejste til Norge hvor han fra 1647-68 var foged i Helgeland (mellem Brønnøysund og Bodø), med bopæl på Nord-Herø ud for Mosjøen i det daværende Alstahaugs præstegæld. Den 21. august 1655 ses >Jesper Hansen, foged på Helgeland< at have taget borgerskab i Bergen, selvsagt for at drive handelsforretninger på denne by. Hans fogedbestalling blev fornyet 28. september 1655, og kgl. konfirmeret 16. oktober s.å.; sit sidste regnskab som foged på Helgeland undertegnedes af (hans værbroder) Peter Christoffer Broch, som fik fogedbestalling 30. maj 1668, og følgelig er Jesper Hansen død eller fratrådt nogen tid i forvejen. Nogen antydning af at han døde på Helgeland findes ikke, derimod taler sandsynligheden for, at han er rejst andet steds hen, og da flere af hans døtre senere blev gift i Bergen og Sogndal i Sogn, ligger det nært at antage, at han er identisk med den Jesper Hansen, som i 1670'erne var godsfoged og forpagter på Kaupanger (135 km. nordøst for Bergen); denne antagelse lader sig dog nemt forklare. Fra 1660 boede som amtmand over Nordlandene Preben von Ahnen på øen Dønnes på Helgeland (30 km. nord for Herø), i ægteskab med fru Karen Vind, en datter af rigsråden Iver Vind, som fra 1636 til sin død 1658 havde ejet Kaupanger, hvorefter hans (Iver Vinds) enke, fru Helvig Skinkel, og deres fælles barn, Karen, besad dette gods i uskifte. Til foged og godsforpagter på Kaupanger havde fru Helvig først haft Bernt Nagel fra 1658-62, og derefter fra 1662 dennes svoger, Anders Søfrensen Heiberg (han boede 1664 på Talle i Lyster og kaldtes da udtrykkeligt forpagter af Kaupanger gods), til han 18. maj blev sorenskriver i Indre Sogn. Der blev således kort efter vakance i forpagterembedet i Kaupanger, og Preben von Ahnen var, som medarving, selvsagt interesseret i at få dette besat med en velstående og habil mand. At hans øjne kunne falde på Jesper Hansen var derfor naturligt nok, thi Jesper havde fået megen velstand med sin hustru,og til hans kvalifikationer iøvrigt havde Preben personlig kendskab. Dertil kom yderligere, at Preben omgikkes med planen om, selv at overtage Kaupanger gods efter hans svigermoder, fru Helvig's død, og da denne indtraf i 1668, fik han, af sin hustrus medarvinger, skøde på godset den 2. juli s.å. Det må siges at være vel tilrettelagt, at Preben von Ahnen engagerede sig med fogeden på Helgeland som forpagter på Kaupanger, og at det virkeligt forholdt sig således, lader sig også bevise. Som foged på Helgeland forsynede nemlig Jesper Hansen regnskaberne med sit private segl (våben), som viser en, >mod højre vendt væbnet arm med sværd<, omskrevet af hans fulde navn, og nu beror i det heibergske Museum i Sogndal (umiddelbart syd for Kaupanger), et på blik malet våben, som tidligere har hængt i Kaupanger kirke, og som viser nøjagtigt samme mærke med bogstaverne J.H.S. (Jesper Hans Søn) og årstallet 1677. Til bevis kan endvidere anføres, at det selvsamme mærke var anbragt på et, fra samme kirke, i museet beroende alterklæde, på hvilket ses Jesper Hansen's og sidste hustrus mærker med årstallet 1684; i henhold til modtagne oplysninger eksisterer dette klæde dog ikke mere. S.H. Finne-Grønn skriver i Norsk Slektshist. Tidsskrift, Bd. I (1928), på siderne 69 til 71, at Jesper Hansen's fader, borgmester i Svendborg 1619-35, Hans Richartsen's (Rickertsen) herkomst >hidtil hviler i fuldstændig mørke<, og videre, >det er her fristende at gætte på, at borgmesteren kan have været en søn af hr. Rickert Adriansen, der i mange år var sognepræst til Ørlandet ved Trondhjem, hvor han levede endnu i 1597<.Denne hypotese er dog forkert, eftersom Jesper Hansen's våben ses at være identisk med det paysen-rickertsenske adelige våben, og han derfor beviseligt tilhørte den fremtrædende købmandsslægt Paysen-Rickertsen i Flensborg. JesperHansen ægtede ca. 1647 på Tjøtta (35 km. vest for Mosjøen), Margrethe Falch, der var datter af hans forgænger, den velhavende foged på Helgeland, Peter Jacobsen Falch, efter hvem skiftet sluttedes i marts 1649. Jesper Hansen's hjem bar, som det fremgår af hans skifte, tydeligt præg af sin hustrus families velstand. Uden at komme nærmere ind på dette, i kulturhistorisk henseende interessante bo, skal her alene nævnes, at Jesper Hansen besad portrætter af Margrethe's faster, Margrethe Jacobsdatter Falch, og dennes ægtefælle, borgmester i Trondhjem Jan Robertsen, af hendes fastermand, foged i Romsdalen, Anders Iversen, ligesom der var malerier af Jesper selv, hans hustru Margrethe og>tre store kontrafejer< af hans børn samt af Jesper's broder, hr. Richard Hansen og dennes hustru; iøvrigt var der en række konge- og dronnigeportrætter. Kort efter Margrethe Falch's død på Tjøtta ca. 1660, hun døde sandsynligvisi barselseng med datteren, der fik hendes navn, ægtede Jesper Hansen Karen Eriksdatter Blix (født i Hammerdal 14. november 1620), datter af hr. Erik Eriksen Blix og dennes anden hustru, Elisabeth Pedersdatter, som overlevede ham og ved kongebrev af 30. oktober 1650 fik gården Sikås som enkesæde. Som forpagter på Kaupanger sad Jesper Hansen til sin død, der indtraf 25. maj 1678, sandsynligvis sidst på året 1677, idet det førnævnte blikskjold, med årstallet1677, selvsagt er blevet forfærdiget til begravelsen i kirken, som skik og brug var. Skiftet i hans dødsbo blev holdt på Kaupanger fra 19. juni til 4. juli 1678, men registreringen var foretaget lige efter hans død, og selve opgøret er da udsat til en årstid, hvori de fraværende og tildels fjerntboende arvinger kunne få en bekvemmere adkomst. Boet blev opgjort til en nettoformue på 11.342 rdl. (plus uvisse 1.230 rdl.), hvoraf halvdelen tilfaldt enken, medens den anden halvdel deltes efter loven mellem hans ni børn eller deres arvinger.15 I skiftet etter Jesper Hansen på Kaupanger i 1678 ble netto formuen på 11342 Rdl. + 1270 Rdl. i rede mynt av edle metaller, videre 9 store sølvkanner, 4 mindre sølvkanner, 5 dusin sølvskjeer, 9 sølv tallerkener, 7 forgylte belter og en hel del annet. Rikelig med kobber og messing, og mye over 100 tinnfat og tinntallerkener. Der var pene møbler og meget dekketøy og sengeklær som vanlig på storgårdene.16 Skifte 19 jun. 1678, Kaupanger.17,14.

Kjelder:

Gudrun Johnson: Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 167

Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87), s. 624-626

Oddbjørn Knutsen: Gårds- og slektshistorie for Dyrøy (3 bind) (1990), s. 458

Skifte frå 19. juni til 4. juli 1678

http://www.slekt.net/tng/familygroup.php?familyID=F1972&tree=1

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I23656&tree=IEA
--------------------
fogd i Helgeland

Foged paX HaXgoland 1647-68 & senere paX Kauanger i Sogn

Fog i Romsdal 1646, Fogd i Helgeland fra 1647. Senere godsfogd og forpakter
på Kaupanger.

Jesper giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch cirka 1647, Tjøtta. Margrethe (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født 1 Jan 1627 til cirka 1 , Tjøtta, Nordland, Norway; døde 1 Jan 1659, Torget. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway

Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway

Father

Peter Jacobsen Falch (1591-1644)

Mother

Anna Jonsdotter (ca1579-1673)

Spouses

1Jesper Hansen Richard

Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark

Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Occupation Fogd på Helgeland

Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway

Children

Peter (1647-1714)

Margrethe (1652-1677)

Aleth (1651-1683)

Notes for Jesper (Spouse 1)

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben.

Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html

--------------------

Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660.

Margrethe fikk seks barn.

Oluf giftet seg med Ingeborg Christophersdatter Kjotten. Ingeborg ble født cirka 1580 , Sogndal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kallundborg, S.pr. Haarlev fra ca.1580 (forv. m. Borgerm. SHS i Kalundborg ?), Borgermester i Kallundborg

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/schreuder.html#76

Samuel Hansen Schreuder

Samuel Hansen Schreuder, Borgermester i Kallundborg.1





Børn af Samuel Hansen Schreuder og _____:



2.1. Hans Samuelsen Schreuder, f. omkr. 1597, Danmark, d. 1647, (Bergen)

3.1. Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?), d. 1645



--------------------

Kilder:

1) Legangerske Optegnelser for årene 1621-1665, S.H.Finne-Grøn

2) Slekten Schreuder (1943) av Victor Heiberg-Schreuder (sitat Stig Samuelsen

Samuel giftet seg med Catrine Hansdatter. Catrine (datter av Hans Albertsen og Karen Andersdatter Andersdatter) ble født cirka 1555 , Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Svendborg, Danmark, Borgermester, Fyn i Danmark, borgermester, Borgermester Flensborg, Borgemester i Svedborg, Fyn

{geni:about_me} '''Hans Rickertsen''', Bürgermeister in Schwenburg, Dänemark.

* (s) 1580
X 24.05.1635 in Svendborg

Vater: Rickert Petersen
Mutter: Jngeborch Mattisen

Beruf: seit 1619 bis 1635 Bürgermeister in Svendborg
Notizen zur Person: Nachkommen s.a. Gether Band I S. 631

Kind:
Jesper Hansen
* ca. 1613 in Svendborg/Dänemark, X 1677 in Kaupanger/Norwegen
oo ... mit Margarethe Falsch.

Signatur: 14203
Forscher: © /http://www.adelby.com/ Helmut Martensen, 24943 Flensburg; EMail: Martensen@t-online.de
Weiter zu: http://www.adelby.com/html/p000397.htm#P14203


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

'''Hans Rickertsen'''

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben. Også anf. som s. av Rickert Adriansen

Født ca. 1575, antagelig i Flensborg, og nedsatte sig i begyndelsen af 1600-tallet som købmand i Svendborg, hvor han 1619 blev valgt som den ene af byens to borgmestre; han havde sandsynligvis da været rådmand (af hvilke der som regel var seks) forinden, eftersom Svendborgs borgmestre oftest blev valgt fra >rådets midte<, og tillige måtte være velstående købmænd >fra byens bedst købmandsfamilier<. Sammen med den anden borgmester, Mikkel Enevoldsen, rådet,kæmnerne og >de 24<, der repræsenterede borgerne, udarbejdede og redigerede han en ny bylov, der indeholdt 41 artikler af hvilke de 11 vedrørte reglerne for jord- og havebrug (bymarkerne, græsning, indhegning m.m.), med bøder tilborgere, der overtrådte eller forsømte disse. I 1631 ejede han byens største fartøj, en 16 kommercelester stor skude, med hvilken han sejlede mur- og tagsten til København, hvor Christian IV. var ved at opføre bl.a. Nyboder og Rosenborg slot, men allerede i 1620 havde han leveret 246.550 mur- eller tagsten til kongens byggerier. Iøvrigt importerede han og andre af byens købmænd mange varer af luksuskvalitet, som gik til de fynske herregårde; selv i de første 2 år af Kejserkrigen (1625-29) importeredes der forarbejdede silkestoffer for 117 rigsdaler, drikkeglas og kander for 27 rdl. og nürnbergsk kram for 10 rdl.; desuden importeredes rosiner, figen og lignende i mindre mængder. Som bevis på at Hans Rickertsen nød en vis anseelse ses, at kongen i 1622 gav ordre til at optage en af hans sønner i sit, i Sorø, nyoprettede >Ridderligt Akademi< for unge adelsmænd, hvor der, bortset fra bogkundskaberne, undervistes i dans, fægtning og ridning. Det har formodentlig været sønnen Jesper, der blev optaget i Sorø, da hans ældre broder, Richard, senere blev rektor ved Svendborg latinskole og derefter kapellan i Snøde på Langeland, hvorfor han vel ikke havde brug for disse specielle kundskaber. Hans Rickertsen døde i Svendborg 24. maj 1635, endnu medens han var borgmester i byen; hans hustrus navn og dødsår kendes ikke.(10)

10. Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87), s. 497

1) Henning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, side 169 m.fl.

2) Knud Gether: Middelalderfamilier i Flesborg og Nordfrisland og deres

Fra Hans Rickertsen nedstammer slægtsforsker Bjarne Bidstrup - se http://bidstrup.cc/slaegt/

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32616&tree=IEA

Hans giftet seg med NN Richertsens. NN ble født cirka 1580 , ukjend. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3905.html

Fødd: 1602, Alstahaug, Nordland

Vigsel: Petter Jacobsøn Falch i 1624 i Nord Herøy, Herøy, Nordland

Døydde: 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland 71 år gamal

Etter at ektemannen Peder Jacobsøn Falch døde i 1643, levde Anna som enke i 30 år på Tjøtta. Hun hadde arvet gods helt nord i Salten (ifølge Axel Coldevin).

----------

Remi Trygve Pedersen: Siste nytt om denne Anne Jonsdatter sitt opphav er det vel trolig Kåre Hasselberg som har kommet med i sin artikkel "Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag" trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. XXXVII, hefte 3, sidene 188-197. Kort referat:

Han kommer med 2 forskjellige muligheter til Anna sin far:

1: Anne er nevnt i et dokument datert 28/9 1650. Hun kan ha vært datter av Jon Sinckler, Bergenborger, nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. Kåre sin konklusjon: Personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne har tilhørt denne familien.

2: Anne er identisk med Jon Benkestoks datter Anna. Anna sin mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest i Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. nov. 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. I sine opptegnelser skriver Jens at "XVI Septem Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst paa Phana (Fana) met en Vng Søn ved Vlrich Meyer." Siden Anna Jonsdatter Benkestok var steddatter av JensChristenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her. Kåre sin konklusjon: Dette gjør at det er lite trolig at Anne Jonsdatter på Tjøtta er identisk med [http://www.geni.com/people/Anne-Benkestok/6000000002512252133 Anna Jonsdatter Benkestok}.

Så med andre ord: Anne Jonsdatter sine aner er ukjente. Ergo bør vi verken ha med anerekken til Benkestok, Sinckler eller andre usikre foreldre som måtte dukke opp. Hun bør stå uten aner med kommentar i About me at hennes foreldre er ukjente. Videre sammenslåinger, der hun har noen av de postulerte anerekkene bør unngås inntil anerekken i den/de nye profilene er fjernet eller ny informasjon om hennes aner blir offentliggjort.