Notater:

{geni:occupation} generalauditør

Frederich giftet seg med Bernhardine Berntsdatter Møllmann 22 Jul 1774. Bernhardine (datter av Bernt Møllmann og Fennechen Hønne) ble født 16 Sep 1760; døde 26 Jan 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christiane Frederikke Collin ble født 7 Nov 1777 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 28 Jun 1821, Gården Kråg.
2. Hans Collin ble født 22 Mai 1784 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 30 Mai 1861, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 4 Jun 1861, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Sophie Amalie Collin ble født 23 Mai 1786 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 22 Jun 1786 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 21 Apr 1872, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 27 Apr 1872, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

Notater:

{geni:occupation} President og lagmann

Hans giftet seg med Marie Cristine Horneman 20 Jul 1736, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Marie (datter av Hans Henriksen Hornemann og Mette Christine Giertsdatter Bonsach) ble født 5 Feb 1719 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1 Jan 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} bergassessor og kommersinspektør, Inspektør/bergassessor

{geni:about_me} Den første af dette Navn, som nedsatte sig i Trondhjem var:
1. Jens Hansen Collin,
feid i Colding 1651, ansat som Toldskriver, senere kaéldet: «Bestalter
Inspektør over Commercien og Kongens Kobbeftiende», og
derefter Assessor i det nordenfjeldske Oberbergamt. Død i Trondhjem
1708.

Jens giftet seg med Karen Olsdatter Tønder 9 Okt 1679. Karen (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født 11 Des 1661 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Jul 1735, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Horneman (1688X1764) var utdannet i Holland og England og var en meget driftig og fremragende forretningsmann, som i 50 år inntok en meget fremskutt plass i Trondhjem. Han overtok sin fars eiendommer i byen, eiet store skoger og jordegods i Guldalen og Innherred, samt Selbo Kobberverk. Hans Horneman drev også en betydelig skibsredervirksomhet, og det sees således at han utsendte sine skib på handelsekspedisjoner helt til de vestindiske havne. Han overtok stillingen som verge for Frue kirke efter sin far og bekostet stordelen av omkostningerie ved ombygningen av kirkens tårn i 1739.Til minne om Hornemans virke som kirkeverge finner man hans navn innrisset i kirkens klokker.

Hans Horneman deltok også som grunnlegger og parthaver i store industrielle foretagender, og i forbindelse hermed vil vi senere møte ham på vår vandring i byen.

Det er om rådmann Hans Horneman følgende anekdote fortelles:

En bondemann frå Selbu kom en dag inn til Horneman, som just sått og nød en rett salat og drakk rhinskvin. X Da selbyggen kom hjem fortalte han, at nu var det «ut me han Horneman, han et gras og drek vafn».

Hans Horneman var gift med Mette Christine Bonsach (1691X1773).

Av rådmann Henrik Hornemans (I) svigersønner var det også flere, som i sin tid inntok en meget bred plass i Trondhjems forretningsliv.

Av disse kan i all korthet nevnes:

Hans Clausen Kiembler (død 1717)gift med Bergitte Henriksdatter Horneman.

Commerce-Assessor og grosserer Ebbe Carstensen (1658X1736) gift med Anna Horneman (om disse senere).

Bastian Krenckel (1666X1711), stor grosserer i Kjøbmannsgaten, gift med Marie Horneman.

Kjøbmann Morten Clausen Kiembler (d. 1744) gift med Elisabeth

Horneman.

Thomas Davidsen Jelstrup (d. 1730), grosserer i Trondhjem, gift med Ellen Horneman. Kjøbmann Jonas Lorentsen Angell (1680X1740) gift med Martha Horneman.

Av rådmann Hans Hornemans barn var to kjøbmenn i Trondhjem, nemlig Henrik H. Horneman (II) og Gjert Horneman.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

Hans giftet seg med Mette Christine Giertsdatter Bonsach 8 Jan 1711. Mette (datter av Gert (Gerhard) Jochumsen Bonsach og Maren Andersdatter Aagaard) ble født 30 Mar 1691; døde 3 Aug 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rittmester

Hans giftet seg med Anne Cathrine Collin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Vår frue kirke, Magister, Stiftsprost og Sogneprest, Skiftsprost i Trondheim, Sokneprest i Vår Frue 1633-1684, Stiftsprovst i Trondhjem, Sogneprest ved Vår Frue Kirke i Trondheim., Sogneprest, Stiftsprost, Trondheim, Sør-Trøndelag

{geni:about_me} Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:
33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.
34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725
35.10. Jørgen Olsen Tønder
36.10. Christopher Olsen Tønder
37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711
38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691
39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723
40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704
41.10. Gidsken Olsdatter Tønder
42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675
43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679
44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10
--------------------
Magister og stiftsprost i Trondheim
--------------------
Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, somdeltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."
--------------------
Ole Christophersen Tønder. Født 1633. Død 1684-01-14 i Trondhjem. Sogneprest Vår Frue fra 1664 til 1684.
Stiftsprost i Trondhjem fra 1679

Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn.

Jan Tuxen skriver dette:

Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han
blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden
forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670
over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz
Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og
ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden
for Alstahaug som kompensation.

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schielderup cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1642 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Mai 1701, Freinstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000041.html#I3731

-----------------------

Datter af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.

Hun eiede og boede på Fremstad Gård i Ørlandet. 12 børn.

Ifølge Erlandsen døde hun 26. mai 1701, men iflg. en ukendt kilde skulle hun være død 23. marts 1701.

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:

33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.

34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725

35.10. Jørgen Olsen Tønder

36.10. Christopher Olsen Tønder

37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711

38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691

39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723

40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704

41.10. Gidsken Olsdatter Tønder

42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675

43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679

44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

--------------------

Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født circa 1640 i Skogn, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch. Maren Jørgensdatter Schjelderup giftet seg med Ole Christophersen Tønder, sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Maren Jørgensdatter Schjelderup døde den 26 mai 1701 i Dønnes, Dønna, Nordland

----------------

Gav et oblatskrin i sølv til Dønnes Kirke, Norge

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Trondheim, købmand. Hornemannsslektens norske stamfar, og nevnes i 1678 som en av Trondheims rikeste og mest ansette borgere. Han drev store forretninger. Var eier av fiskevær, gårder og flere skip., Rådmann og kjøbniann

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000006.html#I4180

3 Feb 1644 - 10 Nov 1716

* RESIDENCE: 11 Nov 1716, Skifte. 13 barn

* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim

* BIRTH: 3 Feb 1644, Flensburg

* DEATH: 10 Nov 1716, Trondheim

Father: Hans HORNEMANN

Mother: Bertha

Family 1 : Anna Nielsdatter TØNDER

* MARRIAGE: 25 Mar 1669, Trondheim

1. +Bergitte Henriksdatter HORNEMANN

2. +Anna HORNEMANN

3. +Maria HORNEMANN

4. +Catharina Henriksdatter HORNEMANN

5. +Elsebe Henriksdatter HORNEMANN

6. +Sidsel Margrethe HORNEMANN

7. Ellen Henriksdatter HORNEMANN

8. +Martha HORNEMANN

9. +Hans Henriksen HORNEMANN

----------------

En av de betydeligste handelsslekter som virket i Trondhjem i det 17. og 18. århundre var slekten Horneman, hvis stamfar var rådmann og kjøbmann Henrik Horneman. Han var født i Flensburg 3. februar 1644. Kom til Trondhjem omkring1667 og blev i 1669 gift med Anna Tønder. Hun var datter av borgermester og kjøbmann Nils Christoffersen Tønder og hustru Stincken Henriksdatter Sommerschield. Ekteskapet var velsignet med 13 barn, hvorav 10 blev voksne og gift, deriblandt 2 sønner og 8 døtre.

Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen) og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet).

Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten nu står. Hornemansveien er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens.

Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV.

I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 av byens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman.

Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stor ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten. Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele byen i aske. Denne brand er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman ledstore tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Frue kirke, hvis verge han var.

Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom ildebrand i 1708(Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske. Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider.

Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann. Han døde i 1716, X hans hustru døde i 1701.

Henrik Hornemans eldste sønn Oluf, nedsatte sig som kjøbmann i Amsterdam og var samtidig sin fars representant i Holland.

Han døde allerede i 1713, og av den grunn blev det hans yngre bror Hans Horneman som fortsatte det Hornemanske handelshus i Trondhjem.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

________________________________________

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

479. Horneman, Henrik, f. 1644 i Flensborg, d. 1716, Kjøbmand i Trondhjem, Stamfader for den norske Familie af dette Navn.

Den store Brand i Trondhjem i 1681, som begyndte paa hans Brygge Natten mellem 18. og 19. April, og hvorunder saagodtsom hele Byen brændte op, kaldes efter ham Hornemansbranden. Omtales af Generalløitnant Johan Wibe som den, der har lidt mest Skade ved Branden i 1708; men var alligevel "den bedstformuende Borger. Er af stor Fredelighed, meget godgjørende imod de Fattige, en ret god Borgermand i Alt." G. 1669 med No. 480.


--------------------
Kom til Trondhjem omkring 1667. Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen)

og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet). Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten

nu står. Hornemansveiten er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens.

Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV. I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 avbyens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman. Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stør ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten.

Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet

sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele

byen i aske. Denne brand' er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman led store tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Fruekirke, hvis verge han var. Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom

ildebrand i 1708 (Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske.

Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider. Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann.

Henrik giftet seg med Anna Nielsdatter Tønder 25 Mar 1669, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Niels Christophersen Tønder og Stinchen Henrichsdatter Sommerschield) ble født 8 Jul 1644 , Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim; døde cirka Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim; ble begravet 27 Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/2742224944/

Datter av borgermester Nils Christophersen Tønder og Stinchen Henriksdatter Sommerchild, født 08.06.1644. Gift 1. gang 1666 med Oluf Fastesøn Schancke. Gift 2. gang 25.03.1669 med rådmann og kjøpmann i Trondhjem Henrik Horneman (1644 - 1716).

Kilde:

home.online.no/~okorsnes/per05596.htm

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000088.html#I4174

8 Jul 1644 - 1701

* RESIDENCE: 28 Feb 1703, Skifte

* BIRTH: 8 Jul 1644, Trondheim

* DEATH: 1701, Trondheim

Notater:

{geni:occupation} Rektor, Prest, Sogneprest til Trondheim Domkirke., Sogneprest i domkirken i Trondheim, Stiftsprost i Trondheim domkirke, Stiftsprost, Magister

{geni:about_me} Gerhard?

Alt death date: 10/29/1728, 9/29/1728 (possible burial dates?)

* RESIDENCE: 8 Feb 1687, S.pr. Karslunde, Sjælland. 1696: Trondh.
* OCCUPATION: Sognepr. Domk., Trondheim
* BIRTH: 14 Sep 1653, Odense, DK
* BAPTISM: (Giert)
* DEATH: 29 Sep 1728, Trondheim

Kilde : Simon Ellefsen

Død 29 sep. 1728, Trondhjem ?5. Rektor i Slangerup 1682; Holbæk 1685. Sognepræst til Karlslunde og Karlstrup, Sjællands Stift 8. feb. 1687.6 Var 1678 Decanus og 1681 Viceprovst paa Klosteret i Kjøbenhavn. Blev først Rector i Holbek i Sjæland, og 1696 Sognepræst til Domkirken [i T.hjem] og tillige Stiftsprovst, efterat Stiftsprovstiet tilforn havde været bestyret af den ældste Sognepræst i Byen. Han skjænkede 1719 til Odense Latinskole 200 Rdlr.,ligesom han i 1721 skjænkede Throndhjems Domkirke dens mindste Klokke.5

Gert giftet seg med Maren Andersdatter Aagaard 2 Mai 1688. Maren (datter av Anders Lauritzen Aagaard og Mette Pedersdatter Ostenfeld) ble født cirka 1647 , Danmark; døde 22 Jan 1707, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} There appear to be two Maren Andersdatter Aagaards, and it is not entirely clear who married whom. The other was born about 1655 and died about 1699, and was married about 1686 to Gerhard (Gjert) Jochumsen Bonsach(14 Sep 1653 - 29 Sep 1728), Stiftsprost, Magister.

File hamtotal.doc says the Maren who married Gjert was first married to XPr. Carlslunde i Sjælland Jørgen Lauritzen Bagge, født 1655, død 1687X.

Per Nermo says, also, that Maren married both Gjert (Gerhard) and a Bagge (in 1680), but this Bagge was Lars Jørgensen, b. abt 1650, d. 1687, Karlslunde, Sjælland. S.pr. Ørum og Karlslunde. 1 datter m. Maren.

However, Per Nermo has two daughters of Anders Lauritzen A. named Maren, the other, b. 1647, Denmark (ikke id. m. MAA, skifte 1699), d. 22 jan 1707, Køge. Omtalt hos Kielland, and this is the Maren who married Hans Hanssen Buch, Jørgen Rasmussen Juel & Christen Henriksen Blichfeldt.

http://www.nose.dk/Norge/bonsach.html#4 says, XSkifte 16 jan. 1699 (ref Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 19): I skifte etter henne i 1699 nevnes at hun hadde en datter med Hr Lars Bagge, Ide Christine, hennes formynder i 1699 var farbror Hr Ole Bagge..
Gift 1° med Lars Jørgensen Bagge (omkr. 1655 - 1687); Gift 2° 3 mai 1688 med Gert (Gerhard) Jochumsen Bonsach (14 sep. 1653 - 29 sep. 1728).X

http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=762&LSalle says, XSøster til Geheimeraad og Oversecretair Matth. von Moths Frue.X

* RESIDENCE: 1699, Skifte
* BIRTH: ABT 1655, Danmark
* BAPTISM: (ikke id. m. MAA, død 1707)
* DEATH: ABT 1698, Trondheim

Kilde Prer Nermo

"Søster til Geheimeraad og Oversecretair Matth. von Moths Frue."