Notater:

{geni:occupation} Patentingeniør, Ingeniør

{geni:about_me} Alfred Bryn, Alfred Jørgen Bryn, født 29. mai 1862, fødested Trondheim, død 3. august 1937, dødssted Oslo. Patentingeniør. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 25.10.1888 med Sofie Augusta Bonnevie (9.8.1868X29.3.1942), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og Anne Johanne Daae (1839X76). Sønnesønn av Thomas Bryn (1782X1827); far til Alf Bonnevie Bryn (1889X1949); bror av Knud Ørn Bryn (1855X1941) og Halfdan Bryn (1864X1933); farbror til Finn Bryn (1890X1975).

Alfred J. Bryn ledet Norges største patentbyrå, Bryns Patentkontor, i 50 år. Han var også aktivt engasjert i arbeidet med å utvikle norsk patentlovgivning og organisering av patentbransjen.

Bryns barndomshjem i Trondheim bar preg av farens akademiske interesser. Av seks brødre ble to ingeniører, to leger og to jurister. Alfred valgte å gå samme vei som sin eldste bror Knud, og begynte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han tok eksamen 1880. Så fulgte to års praksis ved en maskinfabrikk i Hannover og tre år ved en lokomotivfabrikk i New Jersey, USA. Da han kom tilbake til Norge, tok han examen artium 1886 og var deretter i ett år huslærer hos fabrikkeier Holm Jølsen i Enebakk, hvor han bl.a. hadde Jølsens datter Ragnhild, den senere forfatterinnen, som elev.

1887 fikk Bryn en stilling som ingeniør ved Schønheyders patentkontor i Kristiania. Her fikk den unge ingeniøren en brå start på det som skulle vise seg å bli en livslang karriere som patentingeniør og bedriftsleder. Etter noen måneder døde nemlig firmaets innehaver, og Bryn overtok ansvaret for den lille bedriften, som nå fikk navnet Bryns Patentkontor.

Da Bryn begynte sin patentvirksomhet, var dette en ganske fersk bransje i Norge. På denne tiden ble de fleste oppfinnelser gjort av personer uten teknisk utdanning, og rådgivningen til kundene kunne ofte bære preg av å være en rent teknisk veiledning. Med den industrielle utviklingen som skjedde i tiårene rundt 1900, var det etter hvert de industrielle oppfinnelsene som kom til å dominere. De patentrettslige sidene ved patentkontorenes rådgivningsvirksomhet ble nå viktigere. 1899 ble det nedsatt en kommisjon til revisjon av patentlovgivningen; Bryn, som bl.a. hadde markert seg ved å utgi en bok om patenter, ble medlem av kommisjonen 1900. Denne kommisjonen gjorde et grundig arbeidog kunne 1904 legge frem et lovforslag som omfattet så vel patenter som varemerker og mønsterbeskyttelse. Forslaget la grunnlag for en moderne patentlov som trådte i kraft 1910.

Bryn arbeidet nå for å profesjonalisere patentbransjen. 1910 tok han initiativ til å opprette bransjeforeningen Norsk Forening for Industriel Retsbeskyttelse, en forløper for Norske Patentingeniørers Forening. 1929 var han også med på å etablere en tilsvarende forening på nordisk nivå. Han skrev også flere bøker og artikler for patentingeniører, oppfinnere og jurister om praktisering av patentloven. Han ble ikke uten grunn omtalt som XPatentlovens farX. Et tema han særlig var opptatt av, var spørsmålet om eiendomsretten til oppfinnelser som gjøres i en oppdrags- eller arbeidssituasjon.

Alfred Bryn holdt seg stort sett til sin lest og deltok bare lite i det politiske liv. 1915X16 lot han seg likevel engasjere av den heftige debatten om regulering av Pipervika i Kristiania, der bl.a. byens nye rådhus skulle ha sin plass. Med avisinnlegg, illustrasjoner og en omfattende utredning til formannskapet foreslo han regulering av en bred gate fra Nationaltheatret til Vestbanen som kunne åpne den sentrale delen av byen mot fjorden og havnen. Dettefalt i god jord, og den XBrynske utsiktsgateX ble senere til dagens Olav Vs gate.

Bryn hadde en ekte kjærlighet til naturen. Helt fra ungdomstiden i Trondheim brukte han en stor del av fritiden på friluftsliv, først i Bymarka og fjellstrøkene i Trøndelag, senere i Dovre og Jotunheimen. Som voksen ble avkoblingen i naturen en enda viktigere del av hans liv. I lange perioder drog han til fjells, ofte medbringende fluestang eller skisseblokk. Dette var nok bakgrunnen for at han engasjerte seg for vern av Jotunheimen da dette kom på dagsorden like etter den første verdenskrig. Senere gjorde han også en innsats i Landsforeningen for naturfredning, der han i flere år var styremedlem.

Bryns Patentkontor utviklet seg til å bli det største patentkontoret i Norge med flere av landets ledende industribedrifter som oppdragsgivere, og etter hvert også med store utenlandske kunder. Bryns eldste sønn, Alf B. Bryn, gikk inn i firmaet 1912. Da han etter uoverensstemmelser med faren startet sitt eget firma 1927, ble i stedet den nest eldste sønnen, Harald Bryn (1898X1962), opptatt som medarbeider, og senere kom også den yngste sønnen, Tom Bryn (1907X), med i firmaet. Disse tre sønnene skulle senere komme til å drive hvert sitt patentkontor. Familien Bryn kom slik til å sette sitt preg på patentbransjen gjennom en 100-årsperiode.

Alfred giftet seg med Sofie Augusta Bonnevie Bryn 25 Okt 1888, Trondhjem. Sofie (datter av Jacob Aall Bonnevie og Anne Johanne Daae) ble født 9 Aug 1868 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Aug 1868 , Kristiansand; døde 29 Mar 1942, Vestre Aker; ble begravet , Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stadsfysikus og lege, Stadsphysicus i Trondhjem

{geni:about_me} Thomas Bryn ble født i Herefoss den 29. desember i 1813, tok artium ved Skiens katedralskole og var ferdig med medisinsk embedseksamen i 1838. Faren, med samme navn som sønnen, var byfogd i Larvik, eidsvollsmann og stortingsmann. Moren het Susanne Lind.

Thomas ble korpslege ved Gudbrandsdalens korps, og var også reservelege ved Oslo Hospital 1841-42.

I 1844 kom han til Trøndelag; som distriktslege i Orkdal - som den gang omfattet både Orkanger, Meldal og Oppdal. Han reiste også en del utenlands og studerte sanatorier og kursteder. Blant annet var han i London, Edinburgh, Paris og til bøhmiske bad. Etter noen år som militærlege ved Innherreds korps, ble han i 1858 stadsfysikus (fylkeslege) i Trondheim. Den stillingen satt han i frem til 1890. Da var han 77 år gammel og søkte selv avskjed. Han drev ogsåprivatpraksis og hadde mange pasienter.

Bryn var også aktiv i det politiske liv i Trondheim. Blant annet satt han i bystyret, og han var medlem av kontrollkomiteene for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, Rotvoll sykehus og Trondhjems Hospitals Sindssygeasyl (Tronka). I 1895 ble Kriminalasylet opprettet, og Bryn, som da var 82 år gammel, ble også der valgt inn i komiteen.

Stadsfysikusen var gift med Kristine Emilie Caroline Richter fra Orkdal. Til sammen fikk de 12 barn. Noen av barna døde, men de som vokste opp, fikk solid utdannelse.

Thomas Bryn ble tildelt ridderkorset av St. Olavs Orden. Senere skulle også fire av sønnene motta den utmerkelsen.

Bryn døde i i Munkegata 17 i Trondheim den 25. mars i 1902.

Thomas giftet seg med Christine Emilie Caroline Richter 25 Sep 1847, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. Christine (datter av Andreas Boghart Richter og Elen Sofie Bernhoft) ble født 3 Apr 1826 , Skien, Telemark, Norway; døde 19 Feb 1869, Munkegaten 17; ble begravet , Domkirkegården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Christine Emilie Caroline Richter ble født 3. mai 1826 og døpt 31. juli i Solum kirke i Skien. Foreldrene hennes var Andreas Boghart Richter og Elen Sofie Bernhoft. Christine giftet seg i Orkdal 22. februar 1847 med Thomas Bryn (1813-1902).

Thomas og Emilie fikk tolv barn, hvorav ti levde opp:

Susanne Bryn, f. 11.9.1846, d. 1927
Ellen Sofie Bryn, f. 27.1.1850, d. 1892
Andrea Bryn, f. 3.4.1851, d. 1937
Thomas Bryn, 19.12.1853, d. 1855
Knud Ørn Bryn, f. 15.3.1855, d. 1941
Karl Peter Bryn, 31.12.1865, d. 1924
Harald, Bryn f. 20.9.1858, d. 1926
Marie Christine Bryn, f. 10.8.1860, d. 1863
Alfred Jørgen Bryn, f. 29.5.1862, d. 1937
Halfdan Bryn, f. 20.5.1864, d. 1933
Johanne Marie Bryn, 30.8.1866, d. 1936
Carl Emil Christian Bryn, f. 13.2.1869, d. 1942

Christine døde allerede 20. februar 1869 av barselfeber 8 dager etter at Carl Emil ble født, ikke engang 44 år gammel.

Notater:

{geni:occupation} Skolemann og politiker, Minister, Statsraad, Member Of Parliament,

{geni:about_me} Jacob Aall Bonnevie, født 31. desember 1838, fødested Christiania, død 13. august 1904, dødssted Linköping, Sverige. Skulemann og politikar. Foreldre: Ekspedisjonssekretær, seinare borgarmeister Honoratus Bonnevie(1797X1848) og Sophie Augusta Baumann (1804X95).

Gift 1) 17.7.1863 med Anne Johanne Daae (18.12.1839X3.12.1876), dotter til sokneprest Hans Daae (1808X65) og Anne Johanne Christie (1812X93); 2) 11.10.1878 med Susanne Bryn (4.9.1848X8.4.1927), dotter til stadsfysikus Thomas Bryn(1813X1902) og Christine Emilie Caroline Richter (1826X69).

Bror til Mathilde Dietrichson (1837X1921); far til Kristine Bonnevie (1872X1948) og Carl Emil Christian Bonnevie (1881X1972; sjå NBL1, bd. 2); verfar til Vilhelm Bjerknes (1862X1951), Alfred Bryn (1862X1937), Conrad Svendsen (1862X1943) og Margarete Bonnevie (1884X1970); morfar til Alf Bryn (1889X1949) og Conrad Bonnevie-Svendsen (1898X1983); morfars far til Conrad Vogt-Svendsen (1914X73); verbror til Ludvig Vilhelm Dahl (1826X87; sjå sst., bd. 3), Lorentz Segelcke (1829X1910; sjå sst., bd. 13) og Lorentz Dietrichson (1834X1917); morbror til Anna Dahl Munch (1856X1932) og Ludvig Dahl (1864X1934).

Jacob Bonnevie var ein av dei fremste skulepolitikarane i Noreg i dei siste tiåra av 1800-talet, både som skuledirektør i Trondheim, som statsråd og stortingsmann og som medlem av ei rekkje offentlege kommisjonar.

Bonnevie tok examen artium 1856, byrja deretter å studere realfag ved universitetet og blei cand.real. 1863. 1862 blei han tilsett som adjunkt ved Christiania katedralskole og 1865 som overlærar ved Kristiansands latinskole. I 1872, 34 år gamal, blei han utnemnd til skuledirektør i Trondhjems stift, den første utan embetseksamen i teologi, og sat i stillinga til 1894. Han var statsråd i Kyrkjedepartementet 1889X91 og direktør for Den norske Enkekasse 1894X1904.

Bonnevie sin innsats for allmugeskulen og for den høgre skule var omfattande. 1865 kom han med i kommisjonen til revisjon av den høgre skulen, med Hartvig Nissen som formann. Som einaste realist i komiteen fekk han avgjerande innverknad på utbygging av realfaga både i middelskulen og i realgymnaset, som blei oppretta ved lova om høgre allmennskolar (1869). Han ivra for styrking av matematikk, ikkje minst for at analytisk geometri skulle ha ein sentral plass i pensum på reallina, og argumenterte sterkt for at også eksamen frå realgymnaset skulle godkjennast som opptaksgrunnlag til studium ved universitetet. Han følgde opp lova med å lage lærebøker for middelskulen (og seinare også for gymnaset) i både geometri (1870) og algebra (1871). Bøkene var banebrytande og blei brukte, i lite omarbeidde utgåver, i omlag 80 år.

Som skuledirektør gjorde han seg ved sjølvsyn grundig kjent med allmugeskulen i stiftet, og bidrog konkret til kvalitetsheving gjennom etterutdanning av lærarane. Han la for dagen eit balansert pedagogisk skjønn og gav rettleiingog praktiske råd.

Bonnevies posisjon som leiande skulepolitiske talsmann i Høgre, ved sida av Nils Hertzberg, og som nasjonal autoritet i skulesaker gav han plass i dei fleste store skulekommisjonane sist på 1800-talet, m.a. i kommisjonen for ordning av abnormskulane (1877), som førte til eiga lov 1881, i Seminarkommisjonen (1880) for forlenging av stiftseminara sine kurs og oppretting av lærarinneseminar, og i kommisjonen for allmugeskulen (1885), som førte til lova om folkeskulen 1889. Som statsråd i Kyrkjedepartementet i Emil Stang sitt første ministerium bar han ansvaret for gjennomføringa av lova om folkeskulen, og utarbeidde raskt landet sin første læreplan for skuleslaget. Den blei følgt oppmed ei relativt omfattande undervisningslære for lærarane (1892) for dei fleste av skulens fag, eit teiknehefteverk (1893) og ei lærebok i historie (1894). Frå 1891 var Bonnevie formann i den første eksamenskommisjonen for lærarskolane og frå 1898 første formann i Undervisningsrådet, som han gav ei sterk stilling. Han deltok elles i den nasjonale leiinga av arbeidet for dei blinde. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab frå 1872.

Jacob Bonnevie var ein kunnskapsrik politikar med utprega logisk talent, som tok sine standpunkt relativt uavhengig av andres meiningar. Han var stortingsmann 1880X97, fire periodar for Trondheim, ein for Fredrikstad og den sistefor Nedenes amt, heile tida medlem av Kyrkjekomiteen. Etter kvart blei han sett på som ein moderat høgremann, men var likevel for å styrte ministeriet til Johan Sverdrup i 1889. I 1895 var han svært aktiv som Høgre sin eine talsmann i kompromissforhandlingane mellom dei tre politiske partia, og var ein av forslagsstillarane til 7. juni-vedtaket av 1895, som la grunnlaget for den siste store unionskomiteen. I neste omgang fekk han i oppdrag å danne ei XsamlingsregjeringX, men måtte gi opp forsøket. Han trekte seg frå aktiv politikk på det nasjonale planet 1897.

Bonnevie hevda konservative standpunkt i både språk- og kvinnesak. 1877 uttalte han såleis i eit foredrag at lærarane i allmugeskulen burde tale korrekt riksmål, og at skulebarna etter dei 2X3 første åra på skulen også måtte læreseg å bruke det. Han møtte motbør for denne meininga. Derimot vekte synet hans på kvinna (1880) lite negativ merksemd. Han hevda, mellom anna, at ho var, meir enn mannen, merkt av Xfølelsens inderlighed og styrkeX, og at ho visteXutrætttelighed i det små, sagtmodighed i strid, tålmodighed i lidelse og ydmyghed i seierX. Ho var Xikke skikket for tummelen i verden, men i hjemmet øves hennes gjerningX.

Jacob Bonnevie døydde 1904 under eit skulemøte på Lunnevad i Östergötland.

Jacob giftet seg med Anne Johanne Daae 17 Jul 1863, Kragerø, Telemark, Norway. Anne (datter av Hans Hansson Daae og Anne Johanne Christie) ble født 18 Des 1839 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 3 Des 1876, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver, Gårdsbruker, selveier og sorenskriver i Orkdal

{geni:about_me} Andreas Boghart Richter ble født på Sundalen i Åsen den 6. mars 1795. Han fikk privatundervisning hjemme hos faren, og ble som voksen ansatt på kontoret til fogden i Strinden og Sælbu, Johan Berg. Etter Johans dødi 1813 ble Andreas konstituert fogd til 1814. Etter dette ble han ansatt som bokholder ved provideringskommisjonen i Trondheim. I 1815 ble han konstituert fogd i Strinden og Sælbu.

I 1817 reiste han til Christiania for å studere juss. Han tok eksamen med beste karakter i 1819. Dermed praktiserte han som jurist i ulike firmaer, som human dommer. Han ble svært anerkjent.

I 1829 ble Andreas konstituert sorenskriver i Telemark, og i 1831-38 var han politimester i Christiania. I politiet hadde Richter vært innblandet i flere saker, deriblant saken om mestertyven Ole Høyland, som blant annet hadde ranet Norges Bank i januar 1835. Ole ble arrestert samme år, med Richter ved roret.

En annen oppgave for Richter var å skape ro og orden under det store teaterslaget "Campbellerslaget". Den var et sammenstøt mellom klikken rundt Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven i Christiania Theater den 28. januar 1838. Man kan skjønne at det ble et rabalder uten like da Welhaven brukte danske skuespillere til sine oppsetninger, noe Wergelands tilhengere slett ikke likte. For å provosere Wergelands tilhengere ytterligere, leide Welhavens tilhengere inn ungdommer som lagde bråk. Det ble dermed en hard jobb for Andreas Richter og hans politistyrker å jekke ned disse folkene.

I 1821 ble han gift med Elen Sofie Bernhoft (1795-1866). Den 20. november 1837 ble Richter så utnevnt til sorenskriver i Orkdal, et embete han hadde i 30 år, med stor anerkjennelse. På det personlige plan kjøpte Richter opp den prektige eiendommen Hoff gård i Orkdal i 1840. Gården pusset han opp betraktelig og drev den siden med meget stor dyktighet. Det var en stor gård, med mange husmannsplasser. Den strakte seg over fra elveosen over Hovsøra og opp bakkene mot grensen til Skaun. Opprinnelig hadde gården tilhørt Nidarholm Kloster (kjent som Munkholmen).

Andreas fikk våren 1844 besøk av hans nevø, Ole Richter (1829-1888). Ole skulle etter planen være på Hoff gård i et og et halvt år. Ole fikk høre om onkelens strabaser med Ole Høyland i Christiania. Det fikk Ole Richter til å interessere seg for strafferett. Ole fikk også medlidenhet til Wergeland og hans nasjonalromantikk, spesielt gjennom hans onkel, etter alle oppgjørene hans mot Welhaven-supporterne som lagde bråk.

Hos onkelen ble Ole en del av familien. Han hjalp til på gården og assisterte ham på kontoret. Han var også med på embetsforretninger. For dette fikk Ole privatundervisninger.

Andreas Boghart Richter døde den 7. februar 1868 på Hoff gård.

Kilder: "Ole Richter - statsministeren som valgte revolveren", 2011, Karl Over-Rein

Andreas giftet seg med Elen Sofie Bernhoft 26 Sep 1821. Elen (datter av Johan Christopher Bernhoft og Johanne Catharina von Schultz) ble født 6 Okt 1795 , Rosvold; døde 30 Okt 1866, Hoff gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Andreas Boghart Richtergiftet seg med Elen Sofie Bernhoft den 26. september 1821 på Lade i Strinda, Sør-Trøndelag.

Elen Sofie ble født 6. oktober 1795 på gården Rosvold i Verdal, Nord-Trøndelag og døpt 6. desember samme år. Hennes foreldre var Johan Christopher Bernhoft og Johanne Katrine Schultz.

Andreas og Elen Sofie hadde åtte barn:
Jonas Christian Richter, f. 18.4.1823, d. 22.4.1845
Johanne Katrine Richter, f. 26.8.1824, d. 9.7.1850
Emilie Caroline Christine Richter, f. 3.4.1826, d. 20.2.1869
Martha Nicoline Lysholm Richter, f. 21.2.1828, d. 26.3.1834
Bertha Sophie Richter, f. 3.6.1829, d. 18??
Ellingara Petra Richter, f. 23.1.1831, d. 18??
Augusta Helene Richter, f. 5.8.1832, d. 9.12.1833
Johan Christopher Fredrik Carl Richter, f. 28.1.1835, d. 18??

Elen Sofie døde i Orkdal 30. oktober 1866 i en alder av 71 år. Andreas gikk bort i Orkdal 7. februar 1868, nesten 73 år gammel.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Se Slektene Daae boken side 62

--------------------

Hans og Anne hadde 10 barn.

Hans giftet seg med Anne Johanne Christie 17 Jun 1834, Bergen, Hordaland, Norway. Anne (datter av Eilert Christian Brodtkorb Christie og Anna Eilertine Brodtkorb) ble født 22 Mai 1812 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Mar 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]