Notater:

{geni:about_me} Halstein var første bruker av Litloksa fra vår slekt. 27. september i 1681 arvet han halve gården etter svigerfaren Mikkjel Sjursson, og 28. april i 1685 kjøpte han resten av sin svoger Magne Mykletun.

I en tid med mye krangling mellom naboer må folket på Litloksa ha vært av det fredelige slaget for de nevnes ikke i noen saker som var oppe på tinget hverken før Halstein eller etter.

Familie/Ektefelle/partner: Dordi Mikkjelsdatter Litloksa. Dordi (datter av Mikkjel Sjursson Litloksa og Dordi Åmundsdatter Lygra) ble født cirka 1655; døde cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ola Halsteinson Litloksa ble født cirka 1693; døde cirka 1771.

Notater:

{geni:about_me} Ola Åmundsson hadde bruk på Hopland fra 1630.Han eide og odelsgods på Nedre Kvamme. Ola må ha vært en vanskelig mann å ha med å gjøre for han hadde mye med øvrigheten å gjøre. I 1651 ble han stevnet for tinget forå ha nektet skyss til futen i Nordhordland og i 1662 fikk han bot på 3 mrk. for en lignende sak. 31. mars 1654 ble han stevnet av forvalteren av Seim og Sandvig gods for "restans paa rettighed" for 1650, 1651 og 1652. 6. oktober samme år ble han stevnet for skyldig førstebygselavgift på 16 riksdaler for bruk nr. 2 av Hopland som han overtok ca. 1646.

I våpenhuset i Seim kirke henger en "fattigblokk" med inskriften-"OLA AMUNDSEN HAVER GIFE DNE STOK TIL KERKN OC DE FATIG ANO 1638". Blokken har jernbeslag og to hengelås.(Fattigblokk er en innsamlingsbøsse for bidrag til de fattige.)
--------------------
Ola laga og gav til Seimskyrkja den fattigblokka som heng i våpenhuset den dag i dag. Han og ervingane hans sat godt i det, truleg var dei mellom dei rikaste i bygda.
Sjå Alenfit 1, side 607.
--------------------
"Ola var, saman med 2 andre stevna for tinget i 1651 for "skiudsferds benectelse" - dei hadde nekta å skysse Heming Hansen, tidlegare fut i Nordhordland og etter 1650 på Sunnmøre, og i 1662 måtte han bøte 3 mrk. for "mutvillighed", truleg av samme slaget som i 1651. 31.mars 1654 vart ham stevnt av povel Lett, som forvaltar for Seim og Sandvik gods, for 4 1/2 rd. 8 sk. i "restans paa rettighed" for 1650, 1651 og 1652. 6.oktober s.å. vart han stevnt av di han resta 16 rdl.på førstebygsel-avgift."

Det var Ola som laga og gav til Seims-kyrkja den "fatigblokka" som heng i våpenhuset den dag i dag, og som har denne påskrifta innskoren i veden: "OLA AMUNDSEN HAVER GIFE DNE STOK TIL KERKN OC DE FATIG ANO 1638". Blokka har jernbeslag og to hengjelås.

Ola hadde bruk på Hopland frå 1630. Det ser ut som om han først har vore på eit av dei 3 bruka på
Nere Hopland, men frå 1630 er han nemnd saman med Halstein på bru. I. I 1643 bygsla Ola 1 laups
leige 'i den gaard som Halstein fradøde', og betalte 24 rdl, i førstebygsel for det. Men alt før 1646
har han også fått br. II, så landskylda på det han då brukte, var 1 l. sm. 1 t. malt. Kring 1654 får han
og tak i br. Ib, så då har han fått mest same sterke stode på Hopland som broren Lars hadde på
Seim.

Ola åtte odelsgods i N. Kvamme, og då broren, lensmann Børge Nepstad, døydde barnlaus, fekk
han jordeige i Midtun i Fana, og halve Kålsås i Manger.

Han var gift 2 gonger.

Ola var, saman med Nils Olson og Hans Jonson, stemnt for tinget i 1651 for 'skiudsferds
benectelse' - dei hadde nekta å skysse Heming Hansen, tidlegare fut i Norhordaland og etter 1650
på Sunnmøre, og i 1662 måtte han bære 3 mrk. for 'mutvillighed', truleg av same slaget som i 1651.
31. mars 1654 var han stemnt av Povel Lett, som forvaltar for Seim og Sandvik gods, for 4X rd. 8
sk. i 'restans paa rettighed' for 1650, 1651 og 1652. 6. okt. s.å. vart han stemnt av di han resta 16
rdl. på førstebygsel-avgift, det gjeld truleg bygselen av den andre halvparten av bruket.

Det var Ola som laga og gav til Seims-kyrkja den fatigblokka som heng i våpenhuset den dag i
dag, og som har denne påskrifta innskoren i veden:

'OLA AMUNDSEN HAVER GIFE DNE STOK TIL KERKN OC DE FATIG ANO 1638.'
Blokka har jernbeslag og to hengjelås.

Enkja Anna Steffensdotter heldt fram med å bruke den store garden etter at Ola var død, - ho
hadde godt med karshjelp i sønene. Men alt i 1667 tok sonen Steffen over br. Ib, og Halstein er i
1671 nemnd på br. II. Men br. I hadde ho vistnok til ho døydde.

Ola og ervingane hans sat godt i det, truleg var dei mellom dei rikaste i bygda.

Ola giftet seg med Sigrid Halsteinsdatter Hopland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 4 barn.

Notater:

{geni:about_me} Åmund og slekten hans sto i en særstilling på gården Seim. Åmund må ha vært en slags gardsfut eller tillitsmann for eierne ( arvingene til Eirik Rosenkrantz), men for å være det må han ha hatt særlige forutsetninger og vært av god ætt.Sønnene til Åmund må ha blitt sett på som "høvdinger" på Seim. Det siste gjelder de to som ble boende på Seim (Lars og Jakob), Ola Åmundsson på Hopland og Børge Åmundsson på Nepstad.
--------------------
Gift ca.1594.

"Midt på 1500-tallet ble Eirik Rosenkrantz, lensherre på Bergenhus, eier av Seim. At Amund og ætta hans stod i ei særstilling på Seimsgården kan det ikkje vera noko tvil om. Det ligg nær å tenkje seg at han har vore ein særs tillitsmann for ætlingane etter Eirik Rosenkrantz, ein slags gardsfut om ein vil. Det kan han knapt ha blitt utan at han har hatt serlege føresetnadar; dvs.vore av god ætt. Sønene hans satt og fast i salen, og må ha vore sett på som høvdingar i bygda. Til ætta høyrde svært mykje jordegods rundt om i heile Nordhordland." (ref.Bygdebok for Alenfit).

Sønnene til Åmund må ha blitt sett på som "høvdinger" på Seim. Det siste gjelder de to som ble boende på Seim (Lars og Jakob), Ola Åmundsson på Hopland og Børge Åmundsson på Nepstad.

Åmund er nemnd brukar 1603-1618, men med di vi ingen oppgåve har for Seim mellom 1563 og 1603, kan
han ha vore på br. i mange år før 1603. Han må vere død ca 1618. Før den tid er odelsgodset frå
fedrefolket Espland førd på 'Johannes Hjelmtveit, Åmund Seim og Magdalene Espeland', men seinare på
'Johannes Hjelvtveit, mans moder og Broderbørn.'.

Kona heitte truleg Ingeborg, to av sønene har ei dotter med det namnet.

At Åmund og ætta hans stod i ei serstode på Seimsgarden, det kan det ikkje vere noko tvil om. Og det ligg
nær å tenkje seg at han har vore ein sers tillitsmann for ætlingane etter Eirik Rosenkrantz, eit slag gardsfut,
om ein vil. Men det kan han snaudt ha blitt utan at han har hatt serlege føresetnader, m.a. vore av god ætt.
Sønene hans sat og fast i salen, og må ha vore sett på som hovdingar i bygda. Det gjeld dei to som vart
buande på Seim, han på Hopland og ikkje minst Børge Åmundson Nepstad, som var lensmann i lange tider
og som vart vald utsending for ålmugen til kongehyllinga i Oslo 1648. Til åtta høyrde svært mykje jordegods
rundt om i heile Norhordaland.

Åmund giftet seg med Ingeborg Espeland. Ingeborg ble født cirka 1573; døde, Espeland, Seim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Foreldrene til Lars er det ikke mulig å finne ettersom hans farsnavn er ukjent. Det er heller ikke mulig å spore Magdelones foreldre.

Men ætten etter disse to, lensmannsætten i Alenfit, var lensmannsombodet i Alenfit i mer enn 200 år.
--------------------
Gift 1564.

el.Laurits.
"Etter Lars og Magdelone vart det ei stor, vidgreint og mektig ætt; lensmannsætta i Alenfit. I om lag 200 år var lensmansombodet i Alenfit i denne slekta."

Lars hadde bruket i 1590. Farsnamnet er ukjent. Han må vere død kr. 1600. Kona heitte Magdelone.

Etter Lars og Magdelone vart det ei stor, vidgreint og mektig ætt, lensmannsætta i Alenfit. I om lag 200 år var
lensmannsombodet i Alenfit i denne ætta.

Lars giftet seg med Magdelone (Magdeli) Trondsdatter Espeland. Magdelone ble født cirka 1540 , Espeland, Seim; døde cirka 1620, Espeland, Seim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Etter Lars og Magdelone var det ei stor, vidgreint og mektig ætt, lensmannsætta i Alenfit. I om lag 200 år var lensmannsombodet i Alenfit i denne ætta, sjå side 36 i Alenfit I.

Ho er nemnd brukar 1603 og fram til ca 1610. Men i odelsskattemanntalet er ho nemnd til 1620, så ho må ha
levd fleire år etter at ho gav bruket frå seg.. Det er ikkje utruleg at ho er den 'hustru Magdelone' som er
nemnd ved sida av bøndene på Seim i 1563, og som betale skatt for 'Flattøen'. Magdelone åtte saman med
sønene odelsgods i Nore og Søre Borge i Gjerstad, Midtun og Øvsttun i Fana og i Søre Elsås, og så vidt ein
kan skyne og i Espeland. Av odelsmanntala får vi greie på kven sønene var, og etter deira farsnamn er det
klårt at Magdelone er enkja etter Lars.

Av odelsskattemanntalet og opplysningar i tingbøkene m.m. veit vi at Lars og Magdelone har hatt (minst) 1
dotter,

Etter Lars og Magdelone vart det ei stor, vidgreint og mektig ætt, lensmannsætta i Alenfit. I om lag 200 år var
lensmannsombodet i Alenfit i denne ætta.