Notater:

{geni:occupation} Doktor og Statsphysicus

{geni:about_me} Statsfycikus dr. med.

Kilde:
Slegten Irgens, Ludv. Kr. Langberg, Oslo 1917, s.92

Joachim giftet seg med Gidsken Søfrensdatter Schielderup 25 Sep 1678, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gidsken (datter av Søfren Hansen og Anna Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1656; døde 5 Mai 1701; ble begravet cirka Mai 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk 1651-1657, Dr.phil. et dr. med, Direktør Røros Kobberverk, Direktør på Røros verk, Director Roros Seal factory

{geni:about_me} I 1651-55 overtok Johannes stillingen etter den første direktør ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Lossius var fra Sachsen i Tyskland, og hadde vært direktør siden oppstarten i 1644, etter at han hadde jobbet som schichtmester ved Kvikne gruver.

De andre partisipantene godtok egentlig ikke Johannes som direktør, en stilling han ble ansatt i av sin eldre bror Joachim. Johannes var, i likhet med sin bror, egentlig utdannet lege (It. Dr. Med.) fra universitetet i Padua og hadde ikke greie på bergverksdrift. Dette skulle uansett ikke stoppe ham.

Johannes ble bare 47 år gammel og døde på Røros gård i 1659. Et maleri av ham kan sees hengende i kirken på Røros, på baksiden av altertavlen. En lokal historie forteller at maleriet fikk denne bortgjemte plassen, siden almuen påRøros ikke ønsket å se bildet mens de var i kirken på gudstjeneste.

Johannes var gift med Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus som også kan sees i bildet. Elisabeth kom opprinnelig fra Haderslev på Jylland i Danmark. Hun overlevde sin mann med 35 år og døde først i 1694 på Røros gård.



"Johannes og Elisabeth giftet seg i 1636, og de bosatte seg i Itzehoe. Johannes bror, Joachim von Westerwich, eide kobbergruvene på Røros, og i 1651 ba han Johannes komme fra Tyskland, for å ta over som direktør ved bergverket. I1655 overtok han en tredjedel av eierskapet i bergverket, og det kan også nevnes at han kjøpte Rørosgård av presten Anders Bernhoft.

Johannes og Elisabeth hadde 14 barn:

1. Henning Irgens, født i Itzehoe1637.

2. Henrik Irgens, født i Itzehoe 1638.

3. Anna Catharina Irgens, født 1640 i Itzehoe. Hun var gift med Henrik Sigismund (Hassius) Hagerup.

4. Christian Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1642. Lege, - gift 1ste gang med Anne Margrethe Nielsdatter. Andre gang med Maren Christensdatter. Død 1699.

5. Beate Elisabeth Irgens, født i Itzehoe ca. 1643.

6. Joachim Irgens, født i Itzehoe 5. mai 1644. Yrke: Stadsphysicus, - død i Holmestrand 1725.

7. Balthazar Irgens, født i Itzehoe ca. 1647.

8. Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1649.

9. Ludvig Irgens, født ca 1652 i Itzehoe. Død omkring 1652 på Røros.

10. Johan Joachim Irgens, født omkring 1651. Gift med Lucie Jensdatter Parelius. Yrke: Secondløytnant. Død 1725.

11 Cornelia Irgens, født ca. 1652 på Røros.

12. Brostrup Irgens, født ca. 1654 i Trondheim. Var gift med Anna Margrethe Wesling. Død 4. desember 1733.

13. Elisabeth Sophie Irgens, født på Røros ca. 1656. Var gift med Peder Richardsen Hagerup.

14. Ludvig Irgens, født på Røros omkring 1657.

Johannes døde på Røros i 1659.

Ved manntallet 1666 finner vi Elisabeth som oppsitter på Røros Nedregaard. Hun dør på Rørosgaard i 1694."

Kilder:

Opplysninger fra Britt Hjeltnes

Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)

Sverre Munthes genealogisider

--------------------

Johannes tok eksamen i medisin og filosofi ved universitetet i Padua (Italia) 11. april 1635.

Biografi: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id=173&Itemid=57

--------------------

Johannes (Jürgens) Irgens

Far: Henrik (Jürgens) Irgens

Mor: Catharina Früchtnichts

Født: ca 1613 Itzehoe, Holstein, Tyskland 1

Død: 1659 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 2

Familie 1

Ektefelle/Partner: Elisabeth Sophie Anna Arnisaeus f. 1618 d. 1694

Ekteskap: 1637 Itzehoe, Holstein, Tyskland 3 4

Barn:

Anna Cathrina (Jürgens) Irgens f. ca 1640 d. 1669

Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18064

--------------------

Johannes Irgens, født ca. 1612 i Itzehoe i Holstein i Tyskland, direktør Røros kobberverk, død 1659 i Røros. Johannes Irgens studerte medisin og ble dr.Philos.et.med. i Palua 11.april 1635. Studerte fra 5.mai samme år i Siena. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt som direktør ved Røros Verk. Johannes kjøpte Rørosgaard av presten Anders Bernhoft, hvor han bodde og anla vei til Røros. I 1657 var han så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. Johannes og Elisabeth skal ha hatt 12 sønner og 4 døtre. Han giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Bergverksdiriktør på Røros. Kom fra Holsiein i Tyskland.

Egentlig etternavn var Jûrgens. Hans bror var "finansminister" hos Danskekongen og ble derfor adlet. Hele familien tok da etternavnet Irgens. Johannes drømte om å døpe om Røros til Irgensstadt. Han hadde 16 barn. Alle som heter Irgens i Norge i dag er etterkommere av en av hans brødre.

--------------------

Det er denne mannen hele den norske Irgensslekta stammer fra. Han studerte medisin og ble dr philos et med i Padua 11. april 1635. Fra 15. mai s.å. studerte han også en tid i Sienna. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da hanav sin bror ble kalt til Røros. Han ble av denne (uten partisipantenes vitende og vilje) i 1651 ansatt som kobberverkets direktør i stedet for Lossius. Han var ikke kyndig i bergverksdrift, men "han var en dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften. Det ble klaget over hans "uriktige behandlinger" av arbeiderne.
--------------------
Født i Itzehoe, Tyskland. Han ble dr. philos i Padua 11. April 1635. Han var gidt med Elisabeth Sophie Heningsdrt. Arnisæus, datter av livslegen til Christian IV. Johannes og Elisabeth hadde 12 sønner og 4 døttre, og fra dem slekter en stor slekt med fremanstående menn og kvinner i Norge og andre land. Johannes ble i 1651 av broren Joachim Irgens kalt til Røros Verk som direktør. Johannes hadde ingen erfaring fra gruvedrift, men det er skrevet : "Han varen dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedring av hyttedriften".
--------------------
Mannen som henger bak alteret i Røros kirke.

Alle direktørene henger i kirkerommet bortsett fra Johannes med kone som henger på baksiden av altertavlen..


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I12381&tree=IEA Joachim Irgens]

Johannes fikk 12 sønner og fire døtre.

Han var andre direktør ved Røros Kobberverk.

Johannes giftet seg med Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus cirka 1637, Tyskland. Elisabeth (datter av Henning Götz Arnisæus og Elisabeth Gotz) ble født cirka 1618 , Haderslev, Haderslev Municipality, Syddanmark, Denmark; døde cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Datter av Christian 4´s livlege

{geni:about_me} Uncertain mother; probably Elisabeth Götz(e)

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Malerieter etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Irgensepitafiet har ikke tidligere vært behandlet av malerikonservator, men det har i lang tid vært innrapportert til antikvariske myndigheter bekymring om dets tilstand og ønsker om behandling. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Det er i tillegg gjennomført omfattende undersøkelser for mulig å bringe klarhet i opprinnelig utseende, format, teknikk og materialbruk. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

NRK1 Fjernsynet viste desember 2001 programmet "En historie fra Røros". Dette var en kulturdokumentar om Røros, Irgens og behandlingen av maleriet.

--------------------

http://www.niku.no/index.asp?strUrl=//applications/System/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000406

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.



Born: 1618, Haderslev, Jylland, Danmark

Marriage: Johannes Irgens 1637, Izehoe, Holstein, Tyskland

Died: 1694, Røros gård, Røros, at age 76

--------------------

Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus, født 1618 i Haderslev på Jylland i Danmark, død 1694 i Røros. Elisabeth Sophie skal ha vært en dyktig og driftig kvinne. I 1685 eide hun 6 parter à 1000 rdl. i Røros Verk, og drev også handel med korn til verkets arbeidere. Hun døde trolig desember 1694 på Røros.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Elisabeth dør 1631 på Hillerød, Sjælland i Danmark.

Henning giftet seg andre gang med Anna Lund den 14 jan 1632. Han døde i 1636.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Trondheim Domkirke

{geni:about_me} Lassen: "Han var først Conrektor, og fra 20/9-1652 Rektor ved Thjem's Skole. 23/1-1658 ble han af Lensherren Peder Wibe meddelt Collato till at være Sognepræst til Domkirken, hvortil han Dagen efter blir ordineretaf Biskop Bredahl." Hans barn tok alle navnet Schjelderup.

Søfren giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 15 Okt 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Gidske Hermannsdatter Lange) ble født cirka 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Jun 1701, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Jun 1701, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources: Genealogia Schieldrupiana og Biskop Peder Jensen Schielderups Liv og Levnet. Universitetsbiblioteket i Bergen: MS-99. Side 1.

Anna fikk aXtte barn, fem sønner og tre døtre.

Anna Pedersdatter.4,4,4 Hun ble født circa 1610 i København, Danmark

Notater:

{geni:occupation} Kongl. procureur, antagelig kjøpmann ca. 1600 i Itzehoe i Holstein, Dr. Med., Prokurator. Ans. Christian 4 som vestiarius ved den kong. garderobe, Kjøpmann, Handelsmann

{geni:about_me} Holstein tilhørte på denne tiden Danmark. Henrich var kjøpmann og år 1600 registrert som "Leverandør til det Danske Kongehus". Han var også kongelig "vestiarius" (garderobeforvalter) ved kong Christian IVs hoff.

Henrich og Catharina giftet seg i Itzehoe i 1623

http://flowerpot.myftp.org/slekt/index6.html

--------------------

http://flowerpot.myftp.org/slekt/index6.html

Holstein tilhørte på denne tiden Danmark. Henrich var kjøpmann og år 1600 registrert som "Leverandør til det Danske Kongehus". Han var også kongelig "vestiarius" (garderobeforvalter) ved kong Christian IVs hoff.

Henrich og Catharina giftet seg i Itzehoe i 1623. De hadde barna:

1. Karen Henrichdatter Jürgens, gift med Johan Christopher Kreutzaver.

2. Anna Jürgens, født 1626. Gift med Thomas Michael Hein.

3. N. Irgens, (døde som barn?).

4. Johannes Irgens, født 1607.

5. Joachim Irgens, født 19 mai 1611.

Slik ser de opplysningene som jeg har funnet ut, men noe må være galt. De to første sønnene er født langt innen ekteskapet og mens Chatarina var henholdsvis 7 og 11 år gammel.

Enten var Chatarina født langt tidligere og ekteskapsdatoen er feil, ellers så var Henrich gift en gang tidligere, og de to eldste sønnene er fra dette ekteskapet.

Kilder:

Opplysninger fra Britt Hjeltnes.

Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)

Hogne Holsts hjemmeside

Thomas Allan Møllers webside

Henrick fikk minst syv barn.

Heinrich giftet seg med Catharina Furchtnichts. Catharina ble født cirka 1585 , between 1585 and 1600. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Professor i Helmstadt, Chr.4`s liv lege, Livlege, Dr.med., professor i Helmstedt, Chr. IV's livlege, Christian IV s livlege og Statsretslærer, Livlegen til Christian IV, Livlege Christian IV, Kong Christian VI'slivlege, Livlege til Christian IV

{geni:about_me} Henning og Elisabeth giftet seg før 1614. Henning virket som professor i Helmstadt og han var også Kong Christian IV livlege og rådgiver

--------------------

Elisabeth married Henning Arnisæus before 1614. (Henning Arnisæus was born in 1570 in Schlanstedt, Halberstadt, Tyskland and died in Sep 1636 in Hillerød, Sjælland, Danmark.)

Born: 1570, Schlanstedt, Halberstadt, Tyskland

Marriage: Elisabeth Götz Bef 1614

Died: Sep 1636, Hillerød, Sjælland, Danmark, at age 66

Henning og Elisabeth giftet seg før 1614. Henning virket som professor i Helmstadt og han var også Kong Christian IV livlege og rådgiver.

--------------------

Personal advisor and doctor of King Chr. IV of Denmark.

Professor Medicinae

Henning giftet seg med Elisabeth Gotz 14 Jan 1613, Helmsted. Elisabeth (datter av Hr Gotz) ble født cirka 1593 , Salzwedel, Saxony-Anhalt, Germany; døde cirka 1631, Hillerød, Hillerød Municipality, Capital Region of Denmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lektor

Hans giftet seg med Gjertrud Eriksdatter Blix cirka 1623, Trondheim. Gjertrud (datter av Erik Mogensson Blix og Birgitte Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1600; døde cirka 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop

{geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

===Verker===


* En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
* Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
* E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
* K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
* T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

* RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
* OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
* BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
* BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
* DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
Leif Danielsen och
syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
prest, gaXr
via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
till Leifs mor. *

Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
1854-1927.

Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

Peder giftet seg med Gidske Hermannsdatter Lange cirka 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gidske (datter av Hermann (Harmen) Hanssen Lange og Birgitta Jacobsdatter Fincke) ble født cirka 1590 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde cirka 1640, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1640, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} født i Flensburg

Gidsken fikk fem barn.

Han giftet seg med Gidsken Hermannsdatter Lange i 1622.