Knut Eeg Eeg Jæger

Knut Eeg Eeg Jæger

Mann 1710 - Ca 1768  (57 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Knut Eeg Eeg Jæger ble født 2 Jan 1710 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Jan 1709 , Stavanger (sønn av Ahasverhus Christianssøn Jæger og Kirsten Castberg); døde cirka 1768, Nordland.

    Notater:

    {geni:occupation} Gullsmed, først i Bergen, senere på Helgeland

    Knut giftet seg med Abigael Christina Berrig 17 Okt 1742, 5 born. Abigael ble født cirka 1721 , Stammer fra Frankrike syd for Loire; døde 3 Jan 1767, Brønnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Ahasverus Jæger ble født cirka 1743; døde cirka 1792, Bergen, Hordaland, Norge.
    2. Nils Christian Jæger ble født cirka 1745 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 9 Mai 1745 , Bergen; døde cirka 1799; ble begravet 20 Sep 1799.
    3. Jørgen Berrig Jæger ble født cirka 1745; døde 21 Mai 1818.
    4. Kirsten Jæger ble født cirka 1747; døde cirka 1749.

Generasjon: 2

  1. 2.  Ahasverhus Christianssøn Jæger ble født cirka 1679 (sønn av Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" og Johanne de Crequi dit la Roche); døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen..

    Notater:

    {geni:occupation} "Kgl. Extra Toldbetjent" i Sandviken, Bergen.

    {geni:about_me} 2aa. Ahasverus Christianssøn Jæger, født 1679, gravlagt på Korskirkegården i Bergen 27. sept. 1745, gift i Bergen (Domkirken) 10. jan. 1706 med Kirsten Castberg, [202] angivelig født i København i 1689, død i Bergen 20. feb. 1758, gravlagt 1. mars samme år. Ahasverus tok borgerskap i Stavanger 7. okt. 1707, men sa dette opp 24. mars 1713 [203] og var senere ekstra tollbetjent i Sandviken i Bergen. Tolv barn:

    Ahasverhus giftet seg med Kirsten Castberg 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Kirsten (datter av Niels Tygesen Knagenhielm og Abel Margrethe Hansdatter) ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Kirsten Castberg ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark (datter av Niels Tygesen Knagenhielm og Abel Margrethe Hansdatter); døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge.

    Notater:

    Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644.

    Chirsten Castberg ble født i København og døde i Sandviken ved Bergen 20.2.1758. Hun ble begravet 1.3.1758 på Korskirkegården "med Ringen og hel Skole", og hun ble "gratis bortbåret av studentersociètetet". Chirsten ble gift med overtollbetjent Ahasverus Jæger. Han ble født i 1679 og døde i 1745, begravet 27.9.1745. Ved en anledning skal han ha sagt at hans kone var "kommet av smuk Familie".

    Chirsten og Ahasverus hadde 12 barn:

    1. Niels Knag Jæger, født 12.4.1706, død 19.5.1781. Student, klokker i Korskirken i Bergen. Ugift.

    2. Christian Jæger, født 1708, død før 1758.

    3. Knud Eeg Jæger, født 1709, død 1768. Gullsmed. Gift med Abigael Christina Berrig. Stor etterslekt.

    4. Johanne de Crequi Jæger, født 1712, død liten.

    5. Margrethe Marie Jæger, født 1715, død liten.

    6. Alida Catharina Jæger, født 1716, død liten.

    7. Ahasverus Jæger, født 1717, død ung.

    8. Herman Garman Jæger, født 1720, død ung.

    9. Nicolay Castberg Jæger, født 7.4.1722.

    67 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a.

    68 Baccalaureus: fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark-Norge ble tittelen avskaffet ved forordning av 11.5.1775 (Norsk historisk leksikon).

    69 Ove Bjelke: fra 1648 lensherre i Bergenhus len, fra 1660 kansler i Norge, fra 1665 stiftsamtmann i Trondheim. Ole Arild Vesthagen 2004

    10. Johanne Margrethe Jæger, født 1723, død 25.2.1758. Gift med repslager Jens Jonsen Hardt. Han døde 20.2.1758.

    11. Wilhelm Friderich Jæger, født 15.8.1726, død 16.6.1775.

    12. Tyge Christopher Jæger, født 15.8.1726, død 8.7.1806.

    Slekten Castberg

    Følgende artikkel er hentet fra A.W. Raschs bok Slekten Knagenhjelm og Kaupanger , Oslo 1960, samt fra en artikkel av Gerhard Munthe i forbindelse med at det i 1993 ble trykket opp en faksimileutgave av norgeshistoriens første boktrykk fra 1643. Deler er hentet fra A. St. Castbergs Slekten Castberg gjennem 300 år . Opplysninger om Tyge Nielssøns trykkeri - fremdeles i drift i 1999 som Enersens Trykkeri A.S på Bryn i Oslo - er hentet fra Norske boktrykkereog trykkerier gjennom fire århundrer .



    --------------------------------------------------------------------------------

    1. ledd Tyge Nielssøn (Castberg)

    Sorenskriver Tyge Nielssøn sier selv at han er født «ved Kallø», en liten øy i Kalløfjorden på Jyllands østkyst. Omtrent 20 km. fra Kallø, ved Grenaa, ligger et sogn Kastbjerg, hvor det også finnes en gård av samme navn. Det er også er sogn Kastbjerg ved Randers, ca 60 km. fra Kallø, samt en gård Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på den jyske vestkyst. Fra et av disse stedene har sikkert familien Castberg sin opprinnelse. Om Tyge Nielssøns foreldre og videre avstamming vet man imidlertid ennå ingenting. Det man hittil har visst om Tyge Nielssøn, er at han i 1646 er nevnt som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og at han senere ble sorenskriver på Sunnmøre.

    Tidligere enn 1646 har man ikke funnet noen spor av Tyge Nielssøn. I den siste tid har imidlertid en teori, som går ut på at sorenskriver Tyge Nielssøn er identisk med en annen Tyge Nielssøn, nemlig Norges første boktrykker, vunnet større og større oppslutning. Teorien, som først ble fremsatt av J. C. Tellefsen, er siden blitt understøttet av bibliotekarene Henrik Hanboe og Alf C. Melhus, og av genealogen Finne Grøn. Denne Tyge Nielssøn var også høyst sannsynlig jyde av opprinnelse. Han utførte i hvert fall stadig arbeid for jyder i København, og det er kjent at det var et sterkt samhold mellom jydene i denne byen.

    Til tross for at Tyge Nielssøn ikke hørte til de mer fremtredende boktrykkere, hadde han flere fornemme jyder som sine kunder, bl.a. Holger Rosenkrantz. Dennes slott Rosenholm lå i nærheten av Kallø. Ved slottet hadde han et trykkeri der unge jyder kunne få undervisning i håndverket. Her hadde Tyge Nielssøn altså den beste anledning til å utdanne seg for sitt fremtidige virke. Sorenskriver Tyge Castberg anfører at han tidligere hadde vært «i de Bielkers Tieneste». Boktrykkeren kunne påberope seg det samme. Jens Bjelke trykte nemlig alle sine arbeider hos ham, både i 1633, 1634 og 1639. Dessuten er navnet Tyge Nielssøn såvidt sjeldent at det er lite sannsynlig at to personer av dette navnet samtidig skulle være kommet til Norge fra Jylland, og den ene av dem plutselig forsvinne uten å levne spor etter seg i 1644, mens den annen like plutselig dukker opp to år senere.

    Man kan kanskje undres over at det var så lettvint å bli sorenskriver. Tyge Nielssøn kan ha vært en dyktig boktrykker, men det er lite sannsynlig at han har hatt noen juridisk utdannelse. Men da skal man betenke at på den tiden var det ofte tilstrekkelig at man var skrivekyndig for å få et sorenskriverembede. Hvis man dertil var litt praktisk og dristig, noe vi må ha lov til å anta at Tyge Nielssøn har vært, er det ingen ting til hinder for at boktrykkeren Tyge Nielssøn noen år senere avslører seg som sorenskriver.

    Major Aage Stabell Castberg mener også å finne støtte for teorien i en undersøkelse av Tyge Nielssøns segl . I det segl Tyge Nieløssøn brukte i sin første tid på Vestlandet mener major Castberg nemlig å se initialene T.N.S.B. Denne siste B'en har tidligere vært tydet som R, og man gjettet på at han tidligere har tenkt å ta et tilnavn som begynte med denne bokstav. Aksepterer man imidlertid B'en, kan det tenkes at denne står for Boktrykker, og at altså hele seglet står for Tyge Nielssøn Boktrykker. Ifølge arkivar Halvard Trætteberg er dette ikke vanlig benyttet, men det er heller ikke noe som skulle tale direkte imot et en mann på denne tiden satte inn sitt yrkes initial i sitt segl. Han var jo tross alt den første av dette yrket i Norge, og sikkert stolt av det. Imidlertid sløyfer han B'en i sitt neste segl fra 1668 da han ikke lenger kan tenke seg å gjenoppta sin gamle profesjon. Og i 1679 har han et heltnytt segl igjen med initialene T.N.K.B da han altså har bestemt seg for tilnavnet KastBerg.

    Under dette navnet var da også to av hans sønner innskrevet som studenter i København allerede i 1672. Sannsynligheten taler derfor meget sterkt for at de to Tyge Nielssønner er identiske. Og inntil kjensgjerninger dukker opp somkan omstyrte teorien, er det fristende å godta den. Tyge Nielssøn er altså etter eget utsagn født «ved Kallø» antagelig senest i 1610.

    Han slår seg som ung mann ned i København som boktrykker, Det første offisielle dokument som kjennes om ham er et kongebrev av 28. mai 1634, hvorved han «som med stor Bekostning har innrettet et Trykkeri i Kjøbenhavn til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa ettertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina».

    Det eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Hans trykkeri ble aldri noen betydelig forretning, og typografisk sett er hans arbeider høyst ordinære. Men flere av tidens mest fremtredende menn var blant hans kunder,således sognepresten, magister Niels Mikkelsen Aalborg, Holger Rosenkrantz og Viborgbispen Hans Wondal. I 1632 ble han betrodd å trykke den storstilte folioutgaven av Davids Psalmer med forord av Aalborg og bekostet av kongens svigermor, Eline Marsvin. Den ble trykt bare i 30 eksemplarer og skal være det vakreste Tyge Nielssøn har laget.

    Allerede i 1633 kom han i forbindelse med Norge, idet Jens Bjelke det år trykte sin «Summarier offuer Bibelen» hos ham, og det følgende år sitt skrift «Danske og Norske Lougers summariske Indhold». I 1634 trykte han for Nordmannen Sevald Thomessøn dennes oversettelse av Valenius Herbergers «Horoscopia passiones Domini», og i 1639 det lille skrift «Psalm:42» av Jens Bjelke. Imidlertid ser det ut til at Tyge Nielssøns arbeide har kulminert omkring 1635. I de nærmest følgende år sendte han vesentlig ut opptrykk av Aalborgs «Husholdningskalender» og «dagbok» og andre folkelige skrifter i tarveligst mulig utstyr.

    Ved årsskiftet 1642/43 reiste imidlertid Tyge Nielssøn etter kallelse av den lærde Romsdalspresten Christen Steffensen Bang til Christiania hvor han opprettet Norges første trykkeri. Uten angivelse av trykkested utkom så i 1643 et lite hefte som har tittelen «En liden Tractat Om Rosymarien Olies Synderlig Krafft», angivelig også av Aalborg. Det inneholder en omstendelig beskrivelse av den vidunderlige rosmarinoljens helbredende evne mot gikt, hodepine, fallesyke, forkjølelse og en masse andre ting. «Og inntil en fremtidig Tygeforsker kan motbevise det, bærer det prisen hjem som det første Norgestrykk», sier Olav Myre.

    Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk

    I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om «at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche». Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget. I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han «Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet», Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.

    I 1643 trykte han separisten Niels Chronichs berømte eller beryktede «tolvpreken» i Christiania kirke 1. juledag 1642: «Aandelige Jule-Betenckning». Han viser her «at han har rådet over adskillig skrift» og kunne møte ganske vanskelige typografiske oppgaver. Men det å trykke et slikt verk av en farlig separist skulle selvsagt ikke gjøre de geistlige herrer i Kapitlet, hans fremtidige dommere, blidere stemt mot ham, selv om verket var dedisert til Stattholderen Hannibal Sehested». (Henrik Harboe). Dette var det eneste store arbeid han utførte i sin Christianiatid (152 bl.). I 1644 utgikk det fra Tyges trykkeri bare en del mindre saker. Et par av dem har et visst offisielt tilsnitt.Således «Christian IV's Krigsartikler» fra 1625. Ellers var det «Enche-Such hvorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hiertenkiere Ectefellis uformodede oc hastige affgang væmodel - beklager, trøster sig selff oc venter effter Gud» og «En mercelig Vise om den yderste Dommedag» i 41 korte vers på 8 sider. Likeledes trykte han opp den danske biskop Jesper Rasmussens Brochmans «Formaning til Geistligheden udi Siellands Stict».

    Tyge Nielssøns almanakk for 1644 ble utgitt i faksimileutgave av Emil Mostue a.s, Almanakkforlaget i 1993. Se også første oppslagsside . Trykk på bildet for større utgave av omslagssiden.

    Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder: «En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644» med «Et lidet Prognosticon, eller Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn».

    Samme almanakk ble forøvrig utgitt i faksimileutgave av Emil Moestue a.s, Almanakkforlaget i 1993, til minne om at boktrykkerkunsten kunne feire sitt 350-års-jubileum i Norge. Faksimileutgaven er et opptrykk av det eneste eksemplaret av almanakken som har overlevd til i dag. Gerhard Munthe skriver blant annet følgende i et lite hefte som fulgte med opptrykket ved utgivelsen: «I 1643 kom den første boktrykker til Norge. Det var sent, meget sent sett i europeisk sammenheng. Det var mer enn 200 år etter at Johan Gutenberg hadde fått trykt sine første bøker i Tyskland. Danmark og Sverige hadde hatt trykkerier siden 1482 og 1483.

    I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica. Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på åtte digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9 000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk. Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig tre små trykk, et sørgevers på syv sider, en vise om den ytterste dommedag på åtte sider og endelig, som det viktigste av de tre trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.»

    Videre skriver Munthe: «Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk. (É) Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side to. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik II.s død (noe sommå være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian IV.s fødsel og 41 år etter at 'den utvalgte prins' Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket: Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord. For januar er visdommen denne: Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

    For april har livserfaringen resultert i denne sentens: I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide. Litt mer resignert er det for august: I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin. Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f. Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

    I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken. Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt: Lørdagen 24. februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav ogF som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således to søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre «evighetskalendre», men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

    Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom: Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakkergikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler. «Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.» (É) I året 1644 ventet man to solformørkelser, 27. februar: 'ganske fuldkommen oc skreckelig at see', og 22. august. Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at to medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

    I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem. Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originaltarbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv».

    Så langt Gerhard Munthe. Rasch fortsetter:

    Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk «Postilla Catechetica», planlagt i åtte bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29. september 1643, hvilket ikke ble tilfelle. Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i atTyge den 20. desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp «med en anseelig Sum Penge». Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643. For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.

    Tyge Nielssøn mister trykkeriet

    Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3. april 1644, der «Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn». Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han ett eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr. Videre forlanger han så mange ris papir «af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir». Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker. Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet, 1) sitt manuskript tilbakelevert, 2) det papir som er i behold og 3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

    Ved konsistoriets møte den 11. mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt fire geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs tolvprekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble «Predikestolen forbudt». Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet. Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte «Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh».

    Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet. I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale: «Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt». Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

    Trykkeriet finnes fremdeles i dagX

    Enersens Trykkeri i Nils Hansens vei 12 på Bryn i Oslo er en direkte videreføring av Tyge Nielssøns trykkeri fra 1643, og med det også en av Norges eldste bedrifter. De overtok Nielssøns trykkpresse, og regner seg som et selskapi kontinuerlig drift siden 1646. (foto: med tillatelse fra Enersens Trykkeri, hentet fra deres presentasjonsbroisjyre).

    Trykkeriet som Tyge Nielssøn startet, derimot, kan vi spore helt til våre dager, til Enersens Trykkeri A.S i Oslo. I " Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer " følges Tyge Nielssøns trykkeri opp til i dag ved at pressen havnet i Valentin Kuhns trykkeri, som ble fortsatt av bokhandler og bokbinder Hans Hoff i 1670. Svigersønnen Wilhelm Wedemann overtok etter Hoff, deretter enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, så søstersønnen Jens Andersen Berg, og deretter hans enke Jessine Marie Ørbek Berg som giftet seg med Samuel Conrad Schwach. Hans stesønn Jens Ørbek Berg drev så videre, etter ham hans enke Lene Kathrine Brandt Berg, og etter henne sønnen Nils Jørgen Berg som i 1816 overdro trykkeriet til Christiania Waisenhus. Dette trykkeriet ble senere Lysningsbladets trykkeri, i 1941 ble det Nelsons trykkeri, og i 1944 overtok boktrykker Willy Enersen bedriften som fremdelen i 1999 heter Enersens Trykkeri AS. Trykkeriet flyttet fra sentrum av Oslo for omkring 30 år siden, og holder i dag til på Bryn.

    Fra Hoff overtok i 1670 og frem til N.J. Berg solgte det i 1816, var trykkeriet i samme families eie i 146 år.

    Sorenskriver Tyge Nielssøn

    Brev fra Thyge Nielsens hånd, datert 1659. (Fra A. St. Castbergs bok fra 1938.)

    To år senere, i 1646, treffer vi imidlertid ifølge den nye teori mannen igjen som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og litt senere som fullmektig for fogden Niels Knag på Sula i Sunnmøre. Denne bodde på gården Holen, like ved gården Vågnes, som senere skulle bli Tyge Nielssøns sted. Den første tiden som fullmektig bor Tyge Nielssøn på gården Dybvig, men allerede den 18. februar 1650 kalles han «Tyge Nielssøn på Waagge». Den 24. april samme år tar han borgerskap i Bergen. Dette for å kunne drive handel med borgerne i Bergen, noe Tyge Nielssøn drev flittig ved siden av sin kontortjeneste i årene 1650 til '56.

    Tyge Nielssøn bodde på gården Vågnes hele sitt liv. Han kjøpte seg også senere gården Mosdahl i Ørsta. Fogden Niels Jenssøn Knag og sorenskriveren av samme navn er høyst sannsynlig i slekt, men det har hittil ikke latt seg gjøre å påvise. Heller ikke er det mulig å påvise noen slektskapsforbindelse mellom disse og den fogden Niels Jacobssøn Knag, hvis datter Maren Nielsdatter Knag ble gift med Tyge Nielssøn. Etter en ulykke måtte Niels Knag amputere sitt ene ben, og ble derved delvis tjenesteudyktig. Idet han var forhindret fra å reise omkring, fikk han den 19. mai 1656 lensherren Ove Bjelkes tillatelse til å avstå embedet til Tyge Nielssøn.

    I kontrakten mellom dem ble det bestemt at Tyge Nielssøn skulle svare Niels Knag 80 Rdlr. årlig så lenge han levde, og overlate ham bruken av sorenskrivergården «kvit og frit paa det at han dog af samme Bestilling kan nyde noget til sit Livs Underholdning, efterdi samme ulykkelige Tilfælde er paakommet i hans Bestillings Forretning». Ove Bjelkes bestalling av 21. juni 1656 ble fornyet av Erik Kragh 27. juli s.å., og fikk kgl. konfirmasjon 12. september 1662. Niels Knag påsto senere at avtalen hadde vært at han skulle ha 100 Rdlr. årlig, men da saken ble innbragt for lensherren, fant han at 80 Rdlr. var passende. Kontrakten ble så konfirmert 20. september 1664. Tyge Nielssøn flyttet imidlertid aldri inn i skrivergården, selv etterat han var blitt sorenskriver, men fortsatte å bo på Vågnes hele sitt liv.

    Det heter at «Skrivergaarden har han ei selv kunnet bebo formedelst dets vidt Fraliggende, hvorfor han den til bønder, som nu bruger og besidder, har bortbygslet og deraf nydt de allernaadigst paabudne Rigtigheder». Sitt borgerskap i Bergen oppsa Tyge imidlertid like etterat han var blitt sorenskriver, den 7. august 1656.

    I 1658 var Tyge Nielssøn med under tilbakeerobringen av Trondhjems len. I den fra Bergen oppsendte troppestyrke lot han «sig bruge med Almuen og Bergenhus Len, der ingen anden vilde af de andre gaa, at beleyre og indtage Trondhjem». Han synes å ha vært regnskapsfører og utført en slags speidertjeneste. Selv sier han i en skrivelse av 29. juli 1673 at han «udi forrige Feide Tid efter Herr Kanslers velb. Ove Bielkes Ordre, der jeg udi den farligste Ufred havde med Penge at føre til Millitsien, saavelsom Kundskab at gjøre, lod se min Kjerlighed og Trofasthed til Landets Tjenste og Bedste». Amtmann Knut Giedde uttaler seg ved en senere anledning med megen anerkjennelse om denne tjeneste.

    Sammen med sorenskriveren i Nordhordlen og fogden Peder Pedersen utarbeidet Tyge Nielssøn etter oppdrag i årene 1666 og 1667 matrikkelen for Sunnmøre. Da han begynte å bli gammel, søkte Tyge Nielssøn i 1671 om å få sin eldste sønn til suksessor i embetet, og «de Bielker lovet at være hans Patroner herudi, eftersom han og længe har tjent dem». Det siste ting Tyge Nielssøn Castberg administrerte, holdtes 18. juni 1687. Og da han iflg. sønnen Hennings uttalelse sto i embedet til sin død, er vel denne derfor inntrådt kort tid etter dette ting. Allerede 5. november samme år opptrer i ethvert fall en ny sorenskriver på Sunnmøre. Castberg hadde da sittet i embedet i 33 år. Sønnen Henningsier at han i løpet av denne tid aldri hadde fått noen dom underkjent av en høyere rett.

    Tyge Nielssøn Castberg ble gift ca 1649 i Borgund kirke med Maren Nielsdatter Knag , født 1626. Etter sin manns død overtok Maren Nielsdatter Knag forpaktningen av Vågnes, og bodde der til sin død den 17. september 1705, 79 år gammel. Tyge Nielssøn Castberg oppga i 1673 at han hadde 7 barn.



    --------------------------------------------------------------------------------

    2. ledd Niels Tygesen Castberg

    Niels Tygesen Castberg er født på Vågnes ca 1650. Han ble innskrevet som student i København 1669 «ex Schola Bergensi». Baccalaureus 1672, ved hvilken anledning navnet Castberg for første gang benyttes. Skjønt utdannet som teologsøkte faren å få ham til sin medhjelper og suksessor i sorenskriverembedet, da han «for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres». Ove Bielkes svigersønn Knut Giedde anførte ham til oversekretæren i det danske Kancelli, idet han fremholder farens fortjenster i de seneste krigstider, «som Herr Gen. lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt». Den 25. februar 1674 fikk han så bestalling som sorenskriver, men han har neppe tiltrådt denne stilling.

    Hen vedble å bo i København, hvor han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdatter, etter 4. april å ha fått kgl. bevilling til å vies hjemme i huset. 1. juli 1687 har han som vitne undertegnet et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdatter. I dette kaller han seg «dr.». Han hadde to døtre, Maria (d. barnløs) og Chirsten.



    --------------------------------------------------------------------------------

    3. ledd Chirsten Castberg

    Chirsten Castberg er født i København 1689 og døde i Sandviken ved Bergen 20. februar 1758. Hun ble begravet 1. mars på Korskirkegården «med Ringen og hel Skole», likesom hun ble «gratis bortbåret av studentersocietetet». Hun blegift med overtollbetjent Ahasverus Jæger , født 1679 og død 1745. Begravet 27. september. Ved en anledning sier han at hans kone er «kommet av smuk Familie». De hadde 12 barn.

    Barn:
    1. Niels Knag Jæger ble født 12 Apr 1706; døde 19 Mai 1781.
    2. Ahasverus Jæger ble født cirka 1708; døde cirka 1758.
    3. 1. Knut Eeg Eeg Jæger ble født 2 Jan 1710 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Jan 1709 , Stavanger; døde cirka 1768, Nordland.
    4. Nicolay Castberg Castberg Jæger ble født 7 Apr 1722 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 31 Aug 1785; ble begravet 8 Sep 1785.
    5. Johanne de Crequi Jæger ble født cirka 1723; døde cirka 1758.
    6. Johann de Crequi Jæger ble født cirka 1725.
    7. Wilhelm Friederich Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1775.
    8. Tycho (Thyge) (Tyge) Christopher Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1806.
    9. Christian Jæger
    10. Margrethe Maria Jæger
    11. Alida Catharina Jæger
    12. Hermann Garmann Jæger


Generasjon: 3

  1. 4.  Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" ble født cirka 1606; døde cirka 1691.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest til Helleland med Birkrem og Heskestad i 1655, provst til Dalane.

    {geni:about_me} 4. ledd Christian Clausen Jæger

    Født 1606, død 1695. Han var slektens første norske stamfar. Han ble i 1655 sogneprest til Helland med Birkrem og Heskestad. (Han var sogneprest der til 1691, se forøvrig « Kommentarer til de Créqui-slekten »). Han skulle være engrunnrik mann, og eide bl.a. et større jordegods i Dalene prestedømme.

    Gift 2. gang før 1679 med Jeanne de Créqui dit la Roche, død 24/4 1734, datter av oberstløytnant Ahasverus de Créqui dit la Roche , død 15. januar 1678, og 1. hustru Judith Sveris (Sweers). (Se «Slektene de Créqui dit la Roche ogSweers). *Se kommentar til teksten fra Kiellands bok vedrørende Christian Clausen Jægers og Jeanne de Créqui dit la Roches dødsår.

    I Helleland kirke finnes ennå i dag to alterstaker som ble skjenket til kirken av Jeanne de Créqui dit la Roche . Iht Bjørg Ager-Hanssen som besøkte kirken høsten 2000, ble kirkebygget som står i dag oppført i 1832 til erstatning for den gamle fra 1629. Den ble revet etter lynnedslag og inventaret solgt på auksjon - men alterstakene fikk bli med over i den nye kirken. Stakene har initialene J.A.C. - det må etter alt å dømme stå for Johanne Ahasverusdatter Créqui. Den ene alterstaken er datert 1699. På hver av stakene er de Créqui-våpenet - det syvarmede plommetreet - gravert inn. Se forøvrig noen tanker omkring dette i egen artikkel.

    Deres barn var:

    Juditha Martha (Marie) Christiansdatter Jæger

    Ahasverus Christiansen Jæger

    I oversikt over Borgerbrev i Bergen (Digitalarkivet) finner vi en kjøpmann Christian Jæger født i Hellelands prestegjeld, Stavanger. Han mottok sitt borgerbrev 6.10 1712. Kanskje er han en sønn eller sønnesønn etter Christian Clausen Jægers 1. ekteskap? Olaf Jæger (1917) nevner en mulig sønn fra 1. ekteskap, Claus Christiansen Jæger som 1672 dimiteres fra Stavanger skole og neppe er født senere enn 1653. Hans skjebne er ukjent, men det kan ha vært nevnte kjøpmanns far eller bror. Jeg finner ikke denne kjøpmannen nevnt i Olaf Jægers bok (red. anm.).

    Christian giftet seg med Johanne de Crequi dit la Roche cirka 1678. Johanne (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 og Judith Sweers) ble født cirka 1650 , Haag; døde 24 Jan 1734; ble begravet 24 Jan 1734. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Johanne de Crequi dit la Roche ble født cirka 1650 , Haag (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 og Judith Sweers); døde 24 Jan 1734; ble begravet 24 Jan 1734.

    Notater:

    {geni:about_me} 1a. JOHANNA - også Jeanne. Det er ikke funnet dåpsprotokoll for henne i Nederland. Olaf Jæger omtaler 1917 [197] denne grenen som de Créqui dit la Roche-Jægerslegten. Det er ukjent når Johanna ble født, men tre forfattere [198] oppgir ca 1650, som virker troverdig. Gift før 1679 [199] med sogneprest til Helleland 1655-91 Christian Claussøn Jæger, som ble student 1643 og døde som honorær pastor i 1696;[200] sønn av sogneprest til Tårnby på Amager Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter. I 1702 bodde Johanna på Heskestad, og 1706 var hun fadder for barnebarnet Christian i Stavanger - se 3aba. Hun hadde inntekt av enkesetet på Heskestad fra 1696 til hun døde. Hun ble gravlagt 24. jan. 1734. [201] To barn:



    http://www.winnem.com/flipbook/deCrequi/



    --------------------

    Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

    Barn:
    1. 2. Ahasverhus Christianssøn Jæger ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen..
    2. Juditha Marie Christiansdatter (Martha) Jæger ble født cirka 1680; døde cirka 1718; ble begravet 11 Nov 1718, Stavanger (Domkirke), Norge, Norway.

  3. 6.  Niels Tygesen Knagenhielm ble født 11 Mai 1661 , Vågnes (sønn av Tyge Nielsøn Castberg og Maren Nielsdatter Knag); døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke.

    Notater:

    {geni:occupation} Lagmann, godseier, Dr. Theolog

    {geni:about_me} Niels Tygesen Castberg ble født omkring 1650 på garden Vågnes på Sula på Sunnmøre. Han ble innskrevet som student i København 1669 "ex Schola Bergensi". Han ble i 1672 Baccalaureus68 og benyttet da for første gangnavnet Castberg. Selv om han var utdannet teolog søkte faren om å få ham som sin medhjelper og suksessor i embetet som sorenskriver, da han "for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres". Ove Bjelkes69 svigersønn Knud Giedde anbefalte ham for oversekretæren i det danske kanselli og la vekt på farens fortjenester i den siste krig, "som Herr Gen.lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt". Niels ble 25.2.1674 utnevnt som visesorenskriver på Sunnmøre, men han tiltrådte neppe stillingen. Han fortsatte å bo i København der han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdtr. De hadde 4.4.1685 fått kongelig tillatelse til å vies hjemme i huset. 1.7.1687 undertegnet hansom vitne et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdtr. Han kalte seg da "dr." (doktor).

    Niels og Margrethe hadde to døtre:

    1. Maria Castberg, antakelig født i København. Gift 15.7.1738 med Johan Jacob Schubart. Maria døde barnløs i 1762 og etterlot sine midler til avdøde søster Chirstens barn.

    2. Chirsten Castberg, født 1689, død 20.2.1758 (se nedenfor).

    --------------------

    Knighted by the King in 1721, allowed to take the name "Knagenhielm".
    --------------------
    Født Niels Tygesen Knag, ble senere adlet den 19. desember 1721 under navnet Knagenhielm.

    ____________

    http://no.wikipedia.org/wiki/Knagenhjelm

    Sorenskriver i Finnmark 1685 - 1688. Fogd i Finnmark 1688 - 1695. Viselagmann i Stavanger 1688 - 1695. Lagmann i Bergen 1695. Justisråd 1733.

    Matrikkel og beskrivelse over Finnmarka 1694 http://lenvik-museum.no/hovedside.htm (Fra arkivet) (Finnmarka).

    ____________

    Niels giftet seg med Abel Margrethe Hansdatter cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Abel (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Abel Margrethe Hansdatter ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem); døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} Abel Margrethe var kusine av Ludvig Holberg. Hennes mors søster Karen var mor til dikteren.

    Barn:
    1. 3. Kirsten Castberg ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge.
    2. Hans Nielsen Knagenhjelm ble født 29 Jul 1696 , Hop ved Bergen; døde 21 Mai 1741, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 14 Jun 1741, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge.
    3. Maria Castberg ble født , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1762.
    4. Ingeborg Maria Knagenhjelm ble født 25 Des 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1761, Askøy, Hordaland, Norge.
    5. Cecilie Anna Knag ble født 20 Sep 1699 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1772, Bergen, Hordaland, Norge.


Generasjon: 4

  1. 10.  Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 ble født cirka 1617 , De Haag, Netherlands (sønn av Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud de Leys Rengers); døde 25 Feb 1678, Marstrand, Sweden; ble begravet cirka 1678, Koret i Stavanger Domkirke.

    Notater:

    {geni:occupation} Oberstløytnant, Colonel, OberstloXytnant

    {geni:about_me} -----------------------------------------------------------------------------------

    Colonel in the Norwegian army. Buried under the floor in Stavanger catedral, Norway.

    See: http://www.winnem.com SIEC Genealogi, Ahasverus de Crequi dit la Roche.

    -----------------------------------------------------------------------------------

    Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers - see Ahasverus de Créqui dit la Roches fem (seks?) barn med Mette Riisbrich - see Swerus Sweruszoon Laroche

    Ahasverus de Créqui, dit la Roche

    Vi har nå kommet til 6. kapittel i denne presentasjonen av slekten de Créqui de la Roche, og med det har vi kommet frem til den personligheten som bringer familien til Norge: oberstløytnant ved vesterlenske regiment Ahasverus de Créqui, dit la Roche. I dette og de neste kapitlene prøver vi å tegne et bilde av denne mannen som kom til landet som en av de nederlandske offiserer som ble hentet til Norge i forkant av Krabbekrigen i 1657.

    Det er foreløpig blitt fire kapitler ut av beretningen om hans liv, basert på de bruddstykker av informasjon vi har fra Nederland og Norge. Denne informasjonen er ikke mer omfattende enn at den kunne fått plass i en kort oversikt, men ved å sette den inn i sin riktige, historiske sammenheng, skaper vi vårt bilde av både ham og den tiden han levde i.

    All historieskrivning er subjektiv i den forstand at vi velger hva vi forteller og hvordan vi forteller det. Selve personen Ahasverus de Créqui dit la Roche kan vi aldri komme nærmere enn hva kildene tillater oss, og jeg prøver heller ikke å male ham ut som en person i "kjøtt og blod" - noe han selvfølgelig var i like stor grad som du og jeg som leser dette. I den smule litteratur som omtaler ham, beskrives han som fargerik - men mer som en generell beskrivelse av samtiden og den profesjonelle stand av yrkesoffiserer han tilhørte.

    Vårt eneste virkelig personlige møte med ham skjer i Den Haag i mars 1647, der han kommer i håndgemeng med glassmester Martin Bemmewits. Ifølge rettsdokumentet skal Ahasverus ha avfeid en beskyldning om at han skyldte glassmesteren penger og sagt at dersom broren skyldte noe, skulle han si det til ham. Bemmewits sendte da en fornærmelse etter Ahasverus, som løftet sverdet og slo til Bemmewits med flatsiden. Dessverre slutter denne for oss spennende historien med at Bemmewitz' far kommer løpende med løftet sverd - så er neste ark borte fra arkivene... (se SIEC Newsletter # 3).

    Jeg overlater til leseren å skape sine egne bilder, og ikke minst derfor forteller jeg så detaljert om de begivenhetene han deltok i.

    Vi begynner med avslutningen på Ahasverus de Créqui dit la Roches liv, med den begivenheten som i 1998 inspirerte meg til å skrive en artikkel om ham i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Silkekledene som avdekker at han døde i Marstrand under Gyldenløvefeiden i 1678. Dette og de neste kapitlene tok i sin tid utgangspunkt i artikkelen i NST - men mye vann har rent i havet siden 1998 når det gjelder vår kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche, om begivenhetene rundt ham og om slekten både i Nederland og Norge.





    --------------------------------------------------------------------------------

    To silkekleder fra fortiden

    Vinteren 1998 søkte Britt Jæger Lindhjem i Oslo etter sin brors e-postadresse. I stedet fant hun deler av sin egen slektshistorie, Jæger, som jeg la ut på internett første gang høsten 1997. Resultatet av dette litt tilfeldige møtet mellom henne og meg er ny kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche. I en bredere sammenheng har det ført til dannelsen av SIEC.

    Postfullmektig Olaf Jæger skriver på side 34 i NST IV, 1934, at «Ahasverus døde 25. febr. 1678 i Stavanger». Han antar ca 1620 som fødselsår fordi Ahasverus sannsynligvis er yngre enn broren Jean [1]. Også Olai Ovenstads «Militærbiografier» opererer med de samme tidspunkt som Olaf Jæger. I en av Jægers kilder, "Den vestlandske slegt Sundt" (1916), oppgir S. H. Finne-Grønn dødsdatoen til 15. mars 1678 i en fotnote, mens E.A. Thomle oppgir 25. februar 1678 i Personalhistorisk Tidsskrift 1898. Også i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 (Elanders Publishing, 2001) hevdes det at Ahasverus de Créqui dit la Roche døde 25. februar 1678, og her sies det at han døde i Stavanger underen permisjon.

    Av konkret primærkildeinformasjon, har kirkeregnskapene for Stavanger Domkirke en anførsel om salig oberstløytnant Ahasverus de la Roche i kirkens kor, datert 26. mars 1768. Dermed vet vi at han er gravlagt i domkirkens kor innendenne datoen (S.H. Finne-Grønn: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap, NST IV, 1935, s. 143).

    Det er disse opplysningene og tidspunktene som bringer oss tilbake til Britt Jæger Lindhjems internettsøk i 1998.



    Etter å ha lest om Jæger-slekten på mine hjemmesider, fortalte Britt Jæger Lindhjem meg at hun har to silkekleder som skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller sarkofag. Hvert av kledene er 100 x 40 cm stort. Sammenholdtmed kunnskapen om at han var gravlag i domkirkens kor, virker det rett og rimelig. Kledene arvet hun fra sin onkel, kasserer Trygve Jæger. Olaf Jæger kan neppe ha vært oppmerksom på disse kledene da han skrev Jæger-familiens familiehistorie i 1917, og heller ikke da han skrev nærmere om Ahasverus de Créqui dit la Rohcie i NST 17 år senere - til tross for at det var samme kasserer Trygve Jæger som eide både kledene og den originale Jæger-våpentavlen i 1934(se eget kapittel om våpenskjold).

    På det ene silkekledet (over) er står det med gullbelagte kapiteler:

    «Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne Assüerüs de Creqüi dit la Rochie, nü Salig hos Güd, Som Üdi Masstrand Døde oc I HERREN Hedensof den xv. Janüarii, Aar M.DC.LXXVIII, Üdi Hans Alders LXI. Aar, Gud forleneX»

    Det har vært mer tekst på kledet, men den nederste delen mangler dessverre. Likevel: Vi har nok til å sannsynliggjøre at han ikke døde i Stavanger, og heller ikke 25. februar. Oberstløytnanten døde i Marstrand nord for Gøteborg den 15. januar 1678. Han var ihht kledet i sitt 61. leveår da han døde, og på den bakgrunn ville vi kunne anslå fødselsåret til 1617 eller senest 1618. Olaf Jægers gjetning på ca 1620 var likevel svært god - spesielt med tanke på opplysninger som er fremkommet senere. Se avsnittet om ekteskapskontrakten av 1648 nedenfor!

    15. januar = 25. januar etter den moderne (gregorianske) kalender

    For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at 1678 var 22 år før Danmark-Norge gikk fra den julianske til den gregorianske (nye) kalenderen. I året 1700 forsvant 10 dager fra kalenderen idet februar ble kuttet av på midten og etterfulgt av 1. mars. 1700 var ikke et skuddår, jfr. regelen om at hele hundreår må være delelige på fire for å kunne være et skuddår. Etter vår kalender kan vi derfor anta at han døde 25. januar, men i denne artikkelen holder vi oss til silkekledet og det vi må gå ut fra er en dato basert på den julianske kalender.



    Det andre silkekledet, i samme stoff og også det med gullskrift, har en latinsk tekst (se over). Vi må kunne gå ut fra at også det har ligget på kisten. En foreløpig oversettelse gjort våren 1998 lyder:

    Å fødes og dø er saken for alle under solen.

    Hvem kan stille opp mot døden

    Ingen kan!

    Ikke falanger av folk, ikke førere av sverd eller lanser - om de enn anstrenger seg til det ytterste.

    Er det dog ikke slik at (døden) som straff slår oss alle til jorden og ødelegger?

    Alle ben utslettes (blir igjen alene).

    Bare troen og håpet består liksom skalaen av farger stolt frembringer stjerner (nyskaper).

    Det er mange spesielle bøyningsformer og en svulstig latin i teksten, og jeg tør ikke garantere alle vendingene. Hovedinnholdet bør likevel være noenlunde korrekt, men bedre oversettelser tas imot med takk!

    5. desember 2003 gav Britt Jæger Lindhjem undertegnede den store ære å ta vare på disse to silkekledene for fremtiden.

    Nye opplysninger stiller spørsmål om Ahasverus' alder

    De to sarkofagkledene forteller hvor og når Ahasverus døde, og de forteller hvor gammel han var. Dokumenter i Nederland viser at vi må stille et stort spørsmål ved alderen hans!

    Før Judith Sweers og Ahasverus giftet seg i 1648, skrev familiene under på en ekteskapskontrakt på deres vegne. Annette Sweerts kom på sporet av denne kontrakten etter at SIECs andre, gode kontakt i Nederland, Gerard, fant frem til en eiendomsoverdragelse av 14. juni 1659 der det var henvist til den da 11 år gamle ekteskapskontrakten. Her leser vi at Judith var 15 år og Ahasverus 27 i juli 1648; altså tre-fire år yngre enn hva sarkofagkledet beretter.

    Les mer om ekteskapskontrakten i neste kapittel. Jeg har også skrevet om dette artikkelen Når dokumentasjonen er motstridende i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XL hefte 4, s. 331-334 (Oslo 2007). Artikkelen i NST har sin berettigelse ikke minst fordi det var de to sarkofagkledene som inspirerte meg til min første artikkel i tidsskriftet i 1998.

    Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet

    Vi legger merke til ordlyden "høyæddelle oc Velbornne" på silkekledet. Fra nederlandske kilder vet vi i dag (2001) at både faren Jean og brødrene Ahasverus og Jean de Créqui dit la Roche bar titlene "Jonkheer" (se SIEC NewsletterNo 3 ). Dette er en tittel som går under benevnelen "predikat" eller "en prisverdig tittel", i grad tilsvarende det tyske "von" og det franske "nemes". Den følger i rekken under den lavadelige tittelen "ridder", men den nederlandske tittelen jonkheer er i seg selv ikke adelig. Predikatet jonkheer eksiterte kun i områdene Belgia og Nederland.

    Vi ser forøvrig at en samtidig av Ahasverus i Nederland, Bartholomeus de Créqui dit la Roche som nevnes i dokumenter sammen med bl.a. Ahasverus, i 1654 signerte med den lavadelige benevnelsen "ridder". Se nærmere om ham i kapittel 5-2.

    Annette Sweerts opplyser at man i provinsen Holland på 1600- og 1700-tallet også hadde benevnelsen "welgeboren", hvilket angir at en person er født av høy byrd, men ikke til adel. Dette samsvarer med budskapet på silkekledet, hvor den hollandske betegnelsen "welgeboren" er overført til det dansk-norske "Velbornne". Dermed understrekes også at ordet "høyæddelle" på silkekledet skal forstås i betydningen "av høy byrd" = "høy-edle", men på ingen måte som "høy-adelige". Vi kan med andre ord konkludere med at Ahsverus de Créqui dit la Roche selv ikke var adelig, men at han var av høy byrd, noe som også rettmessig er antydet på silkekledet.



    --------------------------------------------------------------------------------

    Noter

    [1] Av det vi kjenner til fra SIECs undersøkelser, har vi ikke konkret kunnskap om brorens - Jeans - fødselsår. Det har sannsynligvis heller ikke Jæger hatt, slik at hans antakelser må ha vært svært omtrentlige.



    Gå til 7. kapittel

    Bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv i Nederland

    Olaf Jæger beretter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var soldat og «sprengbuchsenmacher» - artillerist - i Nederland, og ekspert på tungt artilleri. Undersøkelser i 1998 har ikke avdekket at Ahsverus de Créqui, dit la Roche var offiser før han kom til Norge. I alle fall er han ikke nevnt i hollandske «Het Staatsche Leger 1568-1795», hvor vi imidlertid finner både hans far og bror som offiserer, og dessuten en oberstløynant Jean de Créqui de la Roche som også må ha vært i familie med ham.

    Høsten 2000 og vinteren 2001 gjorde Sigurd Lambek omfattende undersøkelser i nederlandske arkiver for - om mulig - å finne utfyllende opplysninger til Olaf Jægers artikkel fra 1934. Blant resultatene er noen få bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv før han kom til Norge i 1657. En utfyllende rapport av Lambeks funn fremkommer i " The SIEC Newsletter No 3, January 2001 ".

    Fra en i Monster bosatt nederlandsk slektsforsker som kjenner forholdene i 1600-tallets Den Haag og ikke minst landsbyen Monster godt, vet vi at familien var noe uglesett i landsbyen hvor de kjøpte hus. Deres adelige opphav som de ser ut til å ha skrytt litt av til landsbybefolkningens irritasjon, ble ikke uten videre godtatt av alle, men på den annen side har vår kilde i Monster heller ikke funnet rettsdokumenter som slår bein under deres påståtte blå-blodete opphav. Til sammenligning fikk Judith de Créquis ektemann Syrus de Parceval sine påståtte jaktrettigheter underkjent i retten i samme landsby, og ved én anledning jakthunden inndratt, fordi han ikke kunne bevise sitt adeligeopphav . Dersom de Créqui'ene drev jakt - noe vi ikke vet om de gjorde, men som de med adelig opphav ville hatt rett til - har ingen utfordret rettighetene deres.

    Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

    Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer".



    Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.



    I tjeneste som petardier under "Seigneurie de Venigeni" ("de Ærverdige Herrer av Venezia")

    Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra bystaten Venezia for sine tjenester som petardier. Beløpet var 305 Carolus Guilders, og den som utbetalte beløpet var den "noble Gentleman Dominic Condeluider, sekretær for den Serenissime Seigneurie de Venigeni" - altså de "Ærverdige Herrer av Venezia", i moderne språkdrakt byregjeringen. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

    Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus har gitt henne kvittering for full betaling av arven fra sin far.

    Om petardieren som yrkesgruppe finner vi følgende på en New Zealandsk internettside (http://www.riv.co.nz/rnza/hist/petard.htm ): "His specialty was the 'petard', a type of mine said to have been invented by the Huguenots around 1589. It was a bell-shaped gunpowder-filled container of brass or iron fixed to a wooden base. By exploding the device against the door of a fort or other work the Petardier hoped to demolish it. The Firemaster was expected to train Petardiers in its use".



    Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt



    Over Ekteskapskontrakt av 22. juli 1648, utarbeidet i forkant av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers' bryllup 1. oktober samme år. Kontrakten er laget uten deres tilstedeværelse, og for hennes del signert av mormoren Maria Ophogen og onkelen Salomon Sweers. For Ahasverus signerer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sr. de la Roche (som sannsynligvis er hans onkel) og en jonkheer Johan Bertram de Mortaigne. Det er andre signaturer på arket, fra notarius m.m., og en oversettelse av hele teksten er ventet i løpet av sommeren 2005. Ill. fra Annette Sweerts 2005.



    Sweers' eiendom i 's-Gravenzande

    I 1650 blir en eiendom på litt under et halvt mål overdratt til Judith Sweers og hennes ektemann Jhr. Asswesis de Kriqui i 's-Gravenzande. Ni år senere, etter at Ahasverus har flyttet Norge, men kanskje i forkant av at Judith og familien flytter etter, kommer Judiths onkel, kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers, i ens ærend til 's-Gravenzande og får påført et tillegg om at eiendommen ikke kan pantsettes uten etter avtale med Waisenhuset i Amsterdam, dette iht til kontrakt at 22. juli 1648 (se illustrasjonen over) mellom Ahasverus og ektefellen. Denne kontrakten, som sikrer Judiths penger i forhold til ektefellen, er skrevet før de to ble gift i oktober 1648.

    Mr. Joris Claesz Verlaen transfers ownership to Ms. Judick Sweers and her heirs ab intestato of 1/2 morgen (ca. 400 m2) geestland (sandy, poor quality land) as the seller has measured off to Jhr. Assweris de Kriqui, lawful husband of forementioned Joffr. Sweers. The land is situated within the freedom of the city in the South-End, bordering East & South the seller, West and North roads. With condition that separating fences, walls & ditches will be maintained by the owner. The land is not charged with any special dues. The seller has been paid 700 guilders on 9-9-1650.

    At 14-6-1659 Mr. Salomon Sweers, merchant of Amsterdam, as uncle of Ms. Judick Sweers has appeared before the secretary of 's Gravenzande and shown the Antenuptial Contract between Jhr. Asuerius de Criqui ditla Roche and joffr. Judick Sweers dd. 22-7-1648 for the notary Joost van Venne and witnesses in Amsterdam. As per the contract it is stated that this land may not be used as a security for a loan or sold off without approval of the Chamber of Orphans of the city of Amsterdam C. Vignois, secretary of 's-Gravenzande. (Kilde: Gemeente Archief Westland, Rechterlijk Archief 's Gravenzande 4 (transporten) (Municipal Archive Westland) fol. 83v. 4-10-1650)

    Gerard's comments to thr above: As expected the Sweers family has acertained that the La Roche son-in-law has no access to his wife's money. It is unusual to come down all the way from Amsterdam (by canal-boat!) and have a marginal note like this written down in the official documents. It is a clever move anticipating future money making attempts by Sweris and Crequi creditors. Vignois must have been paid nicely to keep an eye on the Sweers' interests.

    My guess is that this property was purchased with the intention of building a house. Clear is when the payment was made, not clear is when it was actually purchased. It is common that a transfer is done a while after property wassold. The 2.5% tax should have been payed immediately, but I do not know whether these registers have survived. I noted a bunch of military

    officers owning & transfering estate. I think it is a lot of money for 1/2m. geestland and it seems hot property. It is clearly taken from a bigger lot.

    Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld

    Fra vår gode kilde i Monster har vi fått følgende små bruddstukker (august 2001) fra nederlandske arkiv:

    3-2-1655 Ahaswerus de Crequi dite la Roche empowers Salomon Silvers living in Amsterdam to demand of Geroloff van Hanhole the rent he owes him because of the use of his house. This house is situated on the Koningsgracht and carries the sign of "De Kandel". Ahaswerus is entitled to a quarter of the rent, which is Dfl 450 on an annual basis. The period concerned is May 1654 until May 1655. Ahaswerus lives in 's Gravenzande, a village 12 km south of The Hague.

    Vi legger merke til at dette huset må ha tilhørt Judith Sweers, i og med at ingen andre Créqui'er er involvert.

    12-2-1656 Joncker Ahsuerus de Crequi, married to Judit Sweers, living in 's Gravenzande, empowers his wife's uncle Samuel Sweers to demand from the widow and curators of Sr. Adriaen Coninx the remaining sum of Dfl 300,- coming from a bequest to his wife and of a sum of Dfl. 2000,- made to her by request by her aunt Marija Vinck. Adriaen Conincx was the administrator of the goods left by Marija Vinck.



    Fra byen Schiedams Notarieel Archief (online-arkiv, ref fra Gerard):

    (Oversettelser til engelsk gjort på http://www.systranbox.com/systran/box)



    Sweers, Judyck huisvrouw van Assuerus Crequi dite la Rosse, en dochter van Isaack Sweers, de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, in dato 17 april 1649, zie aldaar, O.N.A. inv. no : 751 blz. : 237

    Ophogen, juffr. Maria grootmoeder en voogdes van Asuerhus Crequidit Laroche, en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot's-Gravenzande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

    Laroche, Asuerhus alias Asuerhus Crequi, zie ook op Asswerius la Rosse, in dato 3 januari 1651, O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



    Sweers, Judyck Huisvrouw van Asswerius Crequi dite la Rosse, en dochter van de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, Schepen, in dato 18 maart 1651. O.N.A. inv. no.: 751 blz.: 589 huisvrow van Asuerhus Crequi dit Laroche, wonende tot 's-Gravesande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



    Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765



    Sweers, Salomon benoemd tot voogd, broeder van Joffrou Katharina Sweers, de huisvrouw van de oud burgemeester Jeremias van Vliet, zie aldaar, in dato 18 november 1661. O.N.A. inv. no.: 753 blz.: 389 Oom en voogd over Asuerhus Crequi dit Laroche en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot 's-Gravensande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765 Coopman tot Amsterdam, compareerde 9 november 1652, en verklaarde ten verzoeke van Mr. Thomas Valensis, Advocaat, wonende binnen Schiedam, dat Juffr. Elisabeth van Zijdenburch, huisvrouw van Aernoet Ghijsels, de moeder is geweest van Juffr. Judith Ghijsels, en dat zij hem Attestant in haar leven zeer bekend is geweest. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 1355



    Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765 Coopman to Amsterdam, compareerde 9 November 1652, and explained at verzoeke of Mr. Thomas Valensis, lawyer, living within Schiedam, who Juffr. Elisabeth of Zijdenburch, housewife of Aernoet Ghijsels, the mother has been of Juffr. Judith Ghijsels, and thatthey him Attestant in its life are very confessed have been. O.N.A. inv. no.: 758 p.: 1355

    Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere:

    Det nedenstående er en kort gjennomgang av de viktigste hendelsene i Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge. Disse begivenhetene er beskrevet i detalj i kapitlene 8, 9 og 10.

    Hva sloss de om på 1600-tallet?

    Det var viktige kriger som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. Det som i Norge er kjent som Hannibalsfeiden (1645), Krabbekrigen (1657-58) og Bjelkefeiden (1658-60) fastsatte grensene som ennå i dag gjelder iSkandinavia. Den seirende part var utvilsomt Sverige, som gjennom disse krigene sikret seg områdene Halland, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen og Skåne. I tillegg tok Sverige Trøndelagsfylkene og Bornholm ved Freden i Roskilde 1658 - områder som gikk tilbake til Danmark-Norge allerede ved Freden i København to år senere.

    Ahasverus de Créqui dit la Roche var knyttet til Krabbekrigen (Jemtlandstoktet), Bjelkefeiden (forsvaret av Østlandet) og Gyldenløvefeiden (Bohuslen) da Norge i 1677 tok Bohuslen tilbake med militærmakt, men likevel måtte oppgi dette landskapet etter Freden i Lund 1679.

    Ill. Carsten Berg Høgenhoff

    1645: Hannibalsfeiden

    I syd ble Halland (B) erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord (A). Dette var den såkalte Hannibalsfeiden (Freden i Brømsebro).

    1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen og Bjelkefeiden

    I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohuslen (E), Skåne (D), Bornholm (C2) og Trøndelag (C) under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde ), hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret i 1658-1660 under 2. Carl Gustav-krig (C og C2, Freden i København). I Norge går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660 kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden.

    1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig og Gyldenløvefeiden

    Gyldenløvefeiden omfattet de norske manøvrene i Bohuslän (E) 1675-79 i sammenheng med det som i den store sammenheeng er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig. Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Krabbekrigen, men krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de var fra 1660 (Freden i Lund). Slik er de fremdeles i dag.

    Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere - et sammendrag

    Ahasverus de Créqui dit la Roche, født i Nederland ca 1617, var blant de nederlendere som ble hentet til Norge som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig, i en tid da Norge hadde behov for offiserer ( * ) . Den som plukket ut dehollandske offiserene i 1657 var i hovedsak Frederik IIIs Resident i Haag, Peter Charisius .

    I 1647 mottok Ahasverus de Créqui dit la Roche fra "van (E)(delen) Heer Dominic Condeluider, Secretaris van Serenissime Seigneurie van Venigeni, de somme van drie hondert vijf Carolus Guldens" - altså 305 gylden for sine tjenester som petardier for Herren av Venezia.

    2. mai 1656 er Ahasverus schepen - et offentlig verv over ett eller flere år som vitne ved transaksjoner, ved dommer osv. - i byen 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

    4. juli 1656 er han schout, eller lensmann/sheriff, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

    25. mars 1657 er han substituut schout, dvs vikarierende lensmann, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

    29. mai 1657 er han igjen oppført som schepen, mens lensmannens navn er van de Kerckhoven (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136). Vi er nå svært tett på den tiden da han forlater Nederland for godt.

    1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og sjef for Frostenske kompani 15. juni 1657 til 1. mai 1658. I Nye Trondhjemske regiment sto han under oberst Jørgen Bjelkes kommando, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter Krabbekrigens slutt.

    Så sent som i juni 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell.

    Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særkilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling overbefalingen over denne avdelingen.

    Jørgen Bjelke beholdt store deler av de norske styrkene for senere krigsinnsats, og til tross for at den norske lensherren Peder Wibe på kongelig befaling av 11. april 1658 hadde avtakket de utenlandske offiserene den 10. mai 1658, ble det i juni samme år satt istand skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12. juli 1658 er å finne i Bergen. ( Dr. Yngvar Nielsen )

    Atter ansatt, nå som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

    1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660 ( C.O. Munthe ).

    I en liten bisetning i en artikkel i " Ætt og Heim " , side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boken " En by i kamp " nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s. 162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 5 l (l = læster red.anm) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".

    Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest,men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26/2/1676 i hans sted.

    Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i juli 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4. oktober 1677. Den 15. januar 1678 døde Ahasverus de Crequi dit la Roche ihht nye opplysninger i Marstrand, litt over 60 år gammel. Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26. mars 1678 anført at han var gravlagt i koret.

    --------------------------------------------------------------------------------



    I " Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814 " s. 135-136, leser vi følgende om Ahasverus de Crequis militære karriere:

    (ROCH, ROCHE, ROCK), AHASVERUS (Asverus).

    Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist fra 1654 (**) - deltog i Toget til Jemteland 1657 til 1658 - Rgmt. opløstes 1/5/1658 [Afregninger V-32] - var i 1658 [Major] og Chef for et Inf.Komp. i Norge [Personalia, Rentekamrets Arkiv] - Major i Vesterlenske nat. Infrgmt. 24/11/1658 [Dan. Mag.V-3-263] - nevnes endnu som Major i Vesterlen.Infrgmt. 1661, 1662 og 1666 [Indk Sag. 324/1661, 6/1662, 195/1666] - kommanderes i 1666 paa Flaaden men beder sig undskyldt, da han ikke kan taale søen. Han skriver da, at han har tjent for Major i 8 1/2 Aar og for den tid som Kapt. i Jemteland i 2 1/2 Aar [Indk. Sag 195/1666] - han boede i 1670 som Major i Stavanger og kaldes da Svoger til Raadmand Hans Pedersen. [Dan. Mag. V-3-263] - var i 1676 designeret til at være Gen.adjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. [Exped.200/1676] - han skriver paa hollandsk, og faderen synes ar have været bosatog gift i Nederlandene. [Dan. Mag. V-3-263] - laa 4/10/1677 med I Batt af Vesterlen nat. Infrgmt. [4 Komp'er] i det erobrede Marstrand. [Indk. Sag. Oktober 1677 No..458] og død som Oblt. 25/2/1678 (se nye opplysninger om hans død). Han var Fader til Alida gift med Stiftsskriver i Bergen Herman Germans og til Gertrud gift med Wentzel Kaas, Stammoder til Familien Munthe-Kaas. [Dan. Mag. V-3-263 og pers. Tidssk. III- 3-161] skrives de Crequi de la Roche [ditla Rochie]

    Hirsch: Fortegnelse ove danske og Norske Officerer med flere fra 1648-1814 er en ikke-publisert, håndskrevet bok som oppbevares ved Forsvarets Arkiver, Rigsarkivet, København. Forfattere er oberstlt. F.C.W. Hirsch og premierlt. Kay Hirsch, og verket er samlet og utarbeidet i årene 1888-1907.



    --------------------------------------------------------------------------------

    Fotnoter

    <>* Hos Olaf Jæger (1917) leser vi bl.a.: "Ifølge opgave fra "Det Kgl Bibliothek" i Kjøbenhavn efter avskrift av Hirsch fortegnelse over danske og norske officerer fremgaar bl.a. at oberstløytnant Ahasverus de Crequi dit la Roche(Rochie) hadde været kaptein i Trondhjems infanteriregiment vist fra 1654 (-). Han skrev paa hollandsk (-) (Dan. mag. V. 3 s 263)". Vi har tidligere ikke sett noen spor av Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere utenfor Norge, men med Sigurd Lambeks avdekking ( se The SIEC Newsletter No 3, 2001 ) av at han fikk lønn for sine tjenester som petardier i 1647 ser vi at han har vært en anerkjent spesialist i sitt fag allerede ti år før han kommer hit til landet.

    ** Dette med "Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist (visstnok) fra 1654" som det står antydet hos Hirsch må vi gå ut fra er feil. Alt tyder på at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge i 1657.



    --------------------------------------------------------------------------------

    Gå til 8. kapittel



    1. Carl Gustav-krig og Krabbekrigen 1657-1658

    Innledningen til krigene 1657-1660 - i Norge kjent som Krabbekrigen (1657-58) og Revansjekrigen eller Bjelkefeiden (1658-60) - omtaler Yngvar Nielsen på følgende måte: "Ved Kong Frederik den Tredies Krigserklæring mod Sverige, den 1ste Juni 1657, blev der taget et Skridt, der i sin Begyndelse var ligesaa letsindigt, som det blev ulykkeligt og skjæbnesvangert i sin Udgang."

    Målsetningen med krigen var å vinne tilbake land Danmark-Norge tapte under Hannibalsfeiden 1645 - for Norges del Jemtland og Härjedalen, for Danmarks del Halland. Resulatet var at vi tapte Bohuslen, inntil da en del av "det norske grunnfjellet" rundt Viken. Danmark mistet Skåne, Blekinge og - for en tid - Bornholm. I tillegg gikk alt som var vunnet i krigen tilbake til Sverige, og til tross for stor krigslykke nordenfjells måtte Jørgen Bjelke se Jemtland og Härjedalen tapt, i tillegg til Trøndelagsfylkene og Romsdal. Dette var den for Danmark-Norge forsmedelige Freden i Roskilde 1658. Tapet var komplett og nedverdigende, mens seieren sett fra svensk side beskrives som den mest fordelaktige fredsavtale landet noensinne har inngått ( Sveriges Historia b. IV).

    Dette var i hovedtrekk innholdet i den 1. Carl Gustav-krig 1657-58.

    For en stakket stund var altså Trondheim med Trøndelag og Romsdal styrt av svenskene, men bildet ble raskt endret da de norske styrkene iht generalløytnant Jørgen Bjelkes dristige krigsplan allerede før jul samme år tok Trondheimtilbake fra den beleirede svenske lensherre Stjärnskiöld i Trondheim.

    Vi skal ikke glemme at krigen nordenfjells bare var en liten bit av en større nordisk krig. Etter Freden i Roskilde ble svenskekongen Carl X Gustav overmodig - han ville ha hele Danmark og gikk til felttog mot København. Den samme dumdristighet som året før hadde preget Frederik III fikk nå Carl X Gustav til å feilvurdere situasjonen. Ikke minst hadde stormaktene i Europa dyp motvilje mot et sterkt Sverige, og støtten til Danmark-Norge var utslagsgivende for Københavnfreden 1660. Den 2. Carl Gustav-krig gikk med andre ord ikke like godt for svenskene som den første.

    Alle disse begivenheter er for omfattende for denne fortellingen som primært handler om Ahasverus de Créqui dit la Roche. Likevel er de sentrale: Det var disse begivenhetene som bragte Ahasverus de Créqui til Norge!

    En god kilde til de innledende par årene i Ahasverus de Créquis tid i Norge er Dr. Yngvar Nielsens " Kampen om Trondhjem 1657-1660 ". Ahasverus de Créqui dit la Roche er her nevnt på sidene 46, 52, 59, 62 og 92. Den inngår som enstørre del av "Festskrift i anledning Trondhjems 900 aars jubilæum 1897" utgitt av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem 1897. "Kampen om Trondheim 1657-1660" er forøvrig en bearbeidelse av Nielsens militærhistoriske debutverk fra 1868; "De nordenfjeldske Begivenheder 1657-1660".

    Det nedenstående er for en stor del basert på Nielsens bok og Jørgen Bjelkes egen selvbiografi . En forsiktig analyse av stoffet forteller oss at kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har vært en dyktig offiser som har hatt tillitt hos sine overordnede helt opp til premierkommandant oberst, senere generalløytnant Jørgen Bjelke og lensherren i Trondheim, Peder Vibe (navnet staves Wibe i eldre skrifter). Vi skal dog ikke trekke den nederlandske kapteinenog senere majorens betydning for langt - han er ikke nevnt ved navn hos Bjelke selv, og vi må ut fra sammenhengen slutte oss til de begivenheter som kan knyttes til Ahasverus de Créqui dit la Roche i Bjelkes selvbiografi.

    Jørgen Bjelke skrev sin selvbiografi sent i livet, omkring 30 år etter at disse begivenhetene fant sted. Boken bærer preg av å være en forsvarstale for Bjelkes egne bedrifter, tildels heftet med store overdrivelser der han kan etterprøves. Vi skal derfor behandle opplysningene med forsiktighet, men likevel ikke underslå at Jørgen Bjelke er en god kilde til forståelse av begivenhetene 1657-60.

    Vi begynner med begynnelsen.

    Offiserer rekrutteres i Nederland

    Jørgen Bjelke var ikke direkte involvert i rekrutteringen av offiserer i Nederland. Frem til den tid da han fikk ble utnevnt til Generalcommissarius, var det lensherren i Trondheim, Peder Vibe, som sammen med Chr. Fr. von Gersdorf sto for utrustningen av hæren. Vibe var blitt utnevnt til lensherre i august 1656, og denne driftige statsmannen med diplomaterfaring fra de viktigste europeiske landene ser klart ut til å ha blitt sendt til Trondheim med tanke på et snarlig militært innfall i Jemtland. I alle fall er han raskt på befaring i Trøndelag, hvor han konstaterer at det står så som så til med den militære slagkraften, og vinteren 1657 anbefaler han kong Frederik III å opprette et 2. Trondhjemske regiment i tillegg til det som allerede er der, slik at man kunne få regimenter av mer moderne 1650-talls-størrelse.

    Vibes anbefaling var å fremskaffe norske eller danske offiserer. Vi ser av korrespondansen med rikshovmesteren at han hadde liten tro på at nederlandske eller franske offiserer skal kunne kommandere norske soldater. På dette punkt skulle Vibe ikke få sin vilje. Allerede i lang tid hadde Nederland forsynt danskekongen med mannskaper såvel som finanser, og det var naturlig for Danmark-Norge å henvende seg til Nederland i disse anliggender.

    Som en forberedelse til krigen ble Jørgen Bjelke utnevnt til "Generalcommissarius nordenfjells" den 11. april 1657. Dette kom som en kontrabeskjed til ordre av 9. mars 1657, der Jørgen Bjelkes bror, lensherren på Bergenhus Ove Bjelke, ble beordret til generalkommissarius i Trøndelag mens lensherren i Nordlandene, Preben von Ahnen, skulle være generalkommissarius i sitt len.

    Den 4. mai 1657 ble det fra København gitt Vibe en skriftlig ordre om å dele det i Trondhjemske regiment. Det ser ut til at det var Frederik IIIs mening at oberstene von Gersdorff og Mansfeld skulle lede de to Trondhjemsregimentene, men det var ikke avgjort hvem som skulle ha kommandoen nordenfjells ( Johnsen , Krabbekrigen og Gjenerobringen av Jämtland, s 128).

    Ved kongelig erklæring av 9. mai ble det meddelt at Jørgen Bjelke "som Generalcommissarius at kommandere Militien nordenfjelds i Vårt Rige, som der nu allerede findes eller herefter did komme kan". Han skal kommandere militsen til hest og til fots nordenfjells "under og næst os elskelige Peder Vibe og ved hans råd", som det videre heter i samme kongebrev ( Johnsen) .

    I en kongelig bestalling til Jørgen Bjelke av samme dato - 11. mai - nevnes ikke (som i kongebrevet) at Bjelke skal ligge under Vibes kommando, men det fremgår at han skulle lytte til Vibes råd. I denne sammenheng skal vi ikke glemme at Jørgen Bjelke inntil da ikke hadde høyere stilling enn major. 36-åringen fikk derfor en militær kommando som lå langt over hva grad og militære bragder under Hannibalsfeiden (da han var kaptein) skulle tilsi. At kongen gavbefaling om at Bjelke skal lytte til den langt mer erfarne Vibe, kongens høyst betrodde mann, var naturlig.

    I et brev av 16. mai gis Peder Vibe underretning om Bjelkes utvidede fullmakter. Bjelke - som var befalingsmann over Agdesidens len (Kristiansand S) var i Skien da han fikk beskjed om sin nye stilling. Han reiste først til Akershus (Oslo) hvor han møtte stattholderen Nils Trolle samt Iver Krabbe og Vincens Bildt, deretter tilbake til Skien og gjennom Telemark til Haukeli. Fra Hardanger kom han så med båt til Bergen, hvor han treffer sin bror Ove Bjelke, lensherren i Bergenhus. Her begynner den 6. juni 1657 Jørgen Bjelkes regnskap som generalkommissær med innkjøp til det kommende felttoget. Pistoler, svovel, salpeter og harpiks er blant de varer han utruster seg med.

    Vibes arbeid gikk i mellomtiden sin gang gjennom vinteren og våren 1657 mht krigsforberedelsene i Trondheim. I realiteten var det Vibe som ledet krigsforberedelsene i Trøndelag helt til Bjelke kom til Trondheim i begynnelsen av juli måned.

    Noe materiell ble skaffet fra andre steder i landet, og vi ser også at Vibe har rettet spørsmål til finansmannen Selio Marselius om å skaffe våpen fra Nederland. Marselius var ofte en villig hjelper i nøden - mot god betaling.

    Først 4. mai 1657 kom kongens ordre om å dele Trondhjemske regiment, en ordre Vibe ikke kan ha mottatt før i slutten av mai. Iht Johnsen vet man ikke nøyaktig når delingen tok til, men det nye kunne ikke settes ordentlig opp før de vervede utenlandske offiserne kom til Trondheim.

    Oberst Henrik Frederik Mansfeld fikk i oppgave av Peder Vibe å verve offiserer til det nye regimentet i Trondheim. Han ser ut til å ha fullført oppgaven i Nederland i nært samarbeid med Frederik IIIs resident (ambassadør) i Haag,Peter Charisius, som skal ha stått for selve rekrutteringen. Mansfeld avgikk deretter ved døden og fikk ikke selv følge de nyvervede offiserene til Norge. Denne oppgaven ble utført av Mansfelds svoger, major François de Fin - og fra den 15. juni 1657 er de ifølge regnskapene lønnet i dansk-norsk tjeneste. Noe senere ser det ut til at de har ankommet Trondheim. Iht Johnsen kommer de til byen mellom 15. og 20. juni.

    Svenske observatører som hadde vært på marked i Trondheim rapporterte den 8. juli til landshøvding Johan Oxenstierna i Gävleborg at bl.a. et skip med "till tahlet 200 personer" over- og underoffiserer hadde landsteget i Trondheim( Johnsen , s. 130)

    Så snart Bjelke var kommet til Trondheim fra Bergen, må med andre ord organiseringen av 2. Trondhjemske Infanteriregiment ha startet. En hektisk tid med krigsforberedelser lå foran dem.

    Om offiserene som ble hentet i Nederland står følgende å lese i « Norges Historie » (1911): «De frembød (-) seg imellom et høyst uensartet materiale, nærmest som de siste landsknekter, med hele det preg som klebet seg til denne klasse». Det var med andre ord en fargerik gjeng som kom til landet på forsommeren 1657, og Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant dem.

    "Av disse offiserene utviklet det seg etterhvert en grunnstamme av den norske hærs befalingsmenn", sier Nielsen videre. Det kan kanskje diskuteres om dette med "grunnstamme" er riktig. Hvis noen utgjorde grunnstammen i det norskeforsvaret på den tiden, var det til en stor grad tyske offiserer.

    Om Ahasverus de Créqui står det (s 286): «En kaptein ved navn Asverus de Créqui havde, antagelig for sin tapperheds skyld, faet tilnavnet Klippen og omtales med tillægget: dit la Roche. Hans efterkommere blev i landet og kaldtes i lange tider Créqui de la Roche.» Blant andre familier som kom til Norge samtidig, legger vi forøvrig merke til Michelet og Coucheron. Sistnevnte, Willem Coucheron , var som de Créqui dit la Roche av fransk adelsfamilie, og som vi skal se senere deltok de to sammen under okkupasjonen av Marstrand 1677, hvor Coucheron ble kommandant. Ytterligere kommentarer om Coucheron finnes under kapittelet om Gyldenløvefeiden .

    Ahasverus de Crequi dit la Roches romantiske tilnavn, "Klippen", må vi dog ta med en klype salt. Se nærmere om dette i kapittel 5 .

    Skulle utenlandske offiserer kommandere nordmennene?

    Som nevnt var lensherre Peder Vibe noe betenkt over å ta inn utenlandske fremfor danske og norske offiserer, og like betenkt var han over å la de nyervede franske og nederlandske offiserene ha kommando over de norske troppene alene. Når de likevel var blitt vervet, skriver han til kongen i København "... hans Kongelige Majestæt kan se, at de meste deraf ere Fransoser og Hollænder, hvis Commando vores norske Soldater ikke vel skulde forstaa, hvorfor jeg mener, at hvert Compani, naar det er delt, maa forsees med halvt af det gamle og halvt af de nye Offisærer". Likeledes stilte Vibe seg tvilende til Bjelkes dobbeltrolle som øverstkommanderende for hæren nordenfjells og regimentsjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment.

    Disse rådene ble ikke tatt til følge, og da 2. Trondhjemske Infanteriregiment ble lagt under oberst Jørgen Bjelkes kommando beholdt 1. Trondhjemske Infanteriregiment sine gamle offiserer - mens det nyopprettede regimentet fikk nye. Her inngikk "Asverus Crequj Dit La Rosche" og hans kompani med 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger ( Hærens fotfolksregimenter indtil 1662 ).

    Det 2. Trondhjemske Infanteriregiment under Bjelkes, oberstløytnant Fr. O. Budde og major François de Fins kommando, bestod av tilsammen 194 offiserer og 861 menige, totalt 1055 mann. 1. Trondhjemske Infanteriregiment under oberst Christopher Frederik von Gersdorff, oberstlt. Reinhold von Hoven og major Ole Jakobssøn von Lindens kommando bestod av 186 over- og underbefal og 987 menige, totalt 1173 mann. Tilsammen utgjorde de to regimentene dermed 2228 mann ( Johnsen ).

    Fra denne tiden var det Bjelke som ble selve drivkraften og sjelen i den norske krigføringen. I løpet av to måneder stablet han på beina en kampdyktig hær som gjorde sin jobb med glans nordenfjells.

    Mange av offiserene som kom fra Frankrike og Nederland hadde "kun været Underofficerer eller Menige, hvilke nu i Mangel af andre og bedre kræfter maatte antages som Officerer" ( Nielsen , Kampen om Trondheim).

    Under forberedelsene i Trondheim fremkom tildels sterke klager på de fremmede som var kommet til byen. Noen av offisersemnene var forøvrig ubrukelige, og én - Roland van Told - ble allerede fra Trondheim sendt hjem til Nederland med diagnosen sinnssyk. Om en annen - rittmester von Hülsthorst - fortelles at han hadde rømt unna en drapsdom på en annen rittmester i Preussen. Samme von Hülsthorst var forøvrig blant de få som lot seg forlede til svensk tjeneste etter tapet i 1658 - mot, skal vi se, Bjelkes ønske og Frederik IIIs befaling. På grunn av sin fortid som drapsmann mens han var i svensk tjeneste i Preussen måtte von Hülsthorst imidlertid benådes av Carl X Gustav før han kunnetre i svensk uniform, men i mellomtiden ble han arrestert i Bergen sommeren 1658. De hadde ingen nasjonalfølelse, disse europeiske yrkesoffiserene, men lot seg verve der mulighetene bød seg.

    Det fortelles også at "Som ægte Landsknegte, der levede i krigen og af Krigen, havde flere af disse Officerer sin "Kvinder" eller Hustruer med, der nu bleve tilbage i Trondhjem" (idet regimentene marsjerer mot Jemtland). Ahasverus de Créqui er ikke spesifikt nevnt i denne sammenheng, i motsetning til major de Fin og kaptein Benthemb. Vi kan ikke her få bekreftet om Ahasverus de Créqui dit la Roches ektefelle og barn ble med til Norge allerede så tidlig - men det kan altså ha vært tilfelle.

    På den annen side nevner Olaf Jæger to barn som skal ha vært døpt i Nederland etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge. Nedenfor skal vi se at han kan ha vært hjemme i Nederland i forkant av begge disse barnefødslene, noe som kan antyde at han bragte sin kone hit først når krigshandlingene var over og Freden i København 1660 var et faktum. Se nærmere diskusjon om dette i kapittel 11 - Stamtavle .

    Til Nederland etter ammunisjon

    Ikke lenge etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Trondheim, fikk han ordre om å returnere til Nederland for å skaffe mer ammunisjon. I en fotnote på side 46 i " Kampen om Trondhjem 1657-1660 " finner vi at "en av de nyhvervede officerer (Crequi dit la Roche)" måtte begi seg tilbake til Nederland i viktige forretninger som hadde med krigen å gjøre. Den 27. juni skriver Peder Vibe til Charisius i Nederland at han må fremskaffe hva "velbemeldte Kaptein sig paataget haver, og maa ingen Tid herudi forsømmes videre med velbemeldte Kaptein". Med seg på reisen ser Ahasverus de Créqui ut til å ha hatt en anvisning på 1000 riksdaler til Charisius.

    Norges eldste morter

    Illustrasjonen: I flere år har vi håpet å finne tegningen av Norges eldste morter som Ahasverus de Créqui dit la Roche bragte til Norge, og i mellomtiden har vi vist denne tegningen av en annen morter. 14. oktober 2007 fikk vi tegningen fra Tøjhusmuseet i København - se nedenfor! Våpenet oppstod på 1300-tallet og er den eldste kanontypen, med kruttkammer av mindre tverrrmål enn selve kanonrøret. På 1400-tallet begynte man å utstyre morteren med understell - først blokklavetter som her - og senere også hjullavetter. En morter bringer prosjektilet i en høy, kort bane, og ble tidlig brukt til å skyte steinkuler og senere bomber og kuler av metall over forsvarsmurer, åskammer og andre hindringer. Ill via Michael G. Landmark, København.

    Om det som angivelig er Norges eldste morter er det forøvrig berettet mer i Artilleriregiment nr 3's historie : "En spesiell historie knytter seg til denne kaptein "Klippen" at han så sent som i juni 1657 måtte begi seg tilbake til Nederland for å skaffe krigsmateriell. En spesiell 36 punds tappemorter støpt av Gerard Coster (Gerhard Koster) i Amsterdam året 1657 skal finnes på museet på Akershus. Denne morteren bærer foruten Fredrik IIIs monogram, støperens navn og årstallet 1657, også bokstavene WPW og navnet "la Roche". WPW står for "Welbyrdige Peder Vibe" (dvs lensherren i Trønderlag) mens "la Roche" er fransk for "Klippen". Denne morteren kostet 1150 rdl - 1 mrk ifølge regnskapene fra Trondhjems len 1657-58. Denne morteren har altså inngått i det artilleriet som var med under Jemtlandsfelttoget og vært virksom foran skansen".

    Armémuseets beskrivelse er som følger: "Den 36 pds Morter Nr 748, udentvivl den samme, der 1745 nævnes som 70 pds eller 72 pds. Morter efter Granatens Vægt, boret paa 85 Pd Granat og henhørende til Munkholms Bestykning, er mærkelig ikke blot som støbt i Udlandet for den danske Krone, men tillige som den ældste danske Tappemorter, der kjendes, tilmed af en for en saadan eiendommelig Form. Kjedlen er 1 19/32 Kal. lang, det cylindriske Kammer 15/32 Kal. langt og 13/32 Kal. i Diameter. Forstykket har en lav dobbelt Mundingsfrise og er skilt fra det cylindriske Mellemstykke ved en besynderlig, 1/2 Kal. høi, kvadratisk Platte, hvis fire plane Sider tangere Mellemstykkets Cylinder; denneer ved en artikuleret Bægerflade forbundet med det glatte, næsten cylindriske, men dog mod Bunden noget forjyngede Kammerstykke, hvis Bundflade er noget, men ikke stærkt hvælvet.

    Til Kammerstykket ere Tapperne støbte, og det saa langt agterligt, at deres Axe ligger under eller bag Bundfladen; men Tapperne ere støttede til Kammerstykket ved Bryster langs hver Side af dette. Paa den store firkantede Platte findes Frederik d.3dies Ciffer, paa Mellemstykket Bogstaverne W.P.W., og mellem to ganske smalle Baand: "Gerhard Koster me fecit Amsterdam Anno 1657", endelig paa Kammerstykket det ukjendte Navn "Laroche", ligesom de øvrige Mærkerog Indskrifter i ophøiet Skrift. En Skizze af denne mærkelige Tappemorter haver i Artilleriets Tegnearkiv, 1ste Afsn., II, 10, Nr 46."

    8. oktober 2007 skriver Statens Forsvarshistoriske Museum i København til meg, og forteller at beskrivelsen er et sitat fra Otto Bloms Ældre Danske metal og Jern Stykker, utgitt i 1891 (1889? [1]) . På side 217 henvises det til at morteren skal være på Artillerimuseet på Akershus - men, skriver de, "tegningen findes dog i Tøjhusmuseets arkiv som A-643." Tegningen er gjengitt til høyre!

    Oberst Dag Strømsæther beretter følgende om morteren Ahasverus de Créqui skal ha bragt til Norge: "Dette den eldste tappemorter som er kjent i Danmark-Norge. Den var brukt på Munkholmen, registrert ved det tidligere Armémuseet, men ikke ved dagens Forsvarsmuseum.

    Vi kan anta at Ahasverus de Créqui dit la Roche har kjent til Gerard Coster fra tidligere. For det første var dit la Roche selv petardier og ekspert på sprenglegemer, og derfor allerede "i faget". For det andre finnes det familiære bånd mellom Coster og dit la Roche. Se Annette Sweerts ' opplysninger som leder frem til dette (august 2001) i artikkelen om Sweers-familien.

    Gerard Coster hadde forøvrig en bror bosatt i Amsterdam, hvor han er kanonstøper. Vi må derfor anta at Coster-familiens kunnskaper har vært kjent for dansk-norske militærmyndigheter, og denne koblingen mellom kjennskap til faget,slekstskap gjennom sin kone til Coster og det faktum at Coster-brødrene allerede er etablert i København kan ha gjort det til et neturlig valg å la Ahasverus de Créqui dit la Roche foreta denne reisen.

    Interessant er det også å merke seg at Ahasverus de Créqui dit la Roche ser ut til å benytte anledningen til å gjøre opp gammel gjeld når han så raskt er tilbake i Nederland. En av hans kreditorer opplyser sensommeren 1657 at ditla Roche har betalt for seg i forbindelse med arveoppgjøret etter faren.

    Jemtlandstoktet

    Illustrasjonen t.h.: Generalløytnant, premierkommandant Jørgen Bjelke, fra boken Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt

    På marsjen mot Jemtland ser Jørgen Bjelke ut til å ha hatt omkring 2000 mann under seg. De utenlandske offiserene sto i sterk kontrast til de norske bondeguttene de skulle kommandere, i all hast utskrevet som soldater og uten noen form for krigserfaring.

    Arméen var på ingen måte fullt utrustet. Uniformene var røde og blå, men hva annet utstyr angår ser det ut til å ha vært ymse. Mye av utstyret hadde soldatene bragt med seg fra sine egne hjem. Av de norske offiserene var det bareet fåtall som hadde krigserfaring; her var de fremmede offiserene deres overmenn. Til tross for at mange var vervet blant menige og underoffiserer, hadde de erfaring fra den europeiske slagmarken under Tredveårskrigen.

    For å samle armeen og skape en enhetlig flokk av den, ble det viktig for Jørgen Bjelke å unngå sammenstøt med fienden i den første tiden. I august 1657 la de ut på det som skulle få navnet Jemtlandstoktet - og forsiktig som Bjelke var i felten, ville han for enhver pris unngå trefninger straks han kom over fjellet.

    Dette har han utført med dyktighet. Vi ser at marsjen til å begynne med har skjedd i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke førtes av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger, Verdal og Sulstuen, mens Jørgen Bjelke 25. august forlot Trondheim. 29. august var han i Stjørdal, og deretter tok Bjelke seg over Meråker med kanoner, rytteri og en del fotfolk. Fra Stjørdalen fulgte 300 bønder med helt opp på høyfjellet for å se på denne merkverdige forsamlingen.

    Vi kan ikke vite sikkert at Ahasverus de Créqui har fulgt med hæren inn i Jemtland denne første tiden. Han var jo sendt tilbake til Nederland etter mer våpen, om som vi skal se nedenfor, er det mulig at han kommer til Frøsø skanse først langt ute i september idet Bjelkes første morter ser ut til å komme frem til krigsskueplassen.

    8. september nådde Bjelke Tångböle, og ved Dufed treffer han styrkene som hadde fulgt den nordre rute. Svenskene gjorde ingen motstand, men nøyde seg med å brenne og ødelegge båter og ferger uten at dette har forhindret nordmennenes fremmarsj.

    Beleiringen og okkupasjonen av Frøsø skanse

    Vi ser at Jørgen Bjelke gikk på nordsiden av Storsjøen på vei mot Frøsø skanse, mens oberstløytnant Budde førte sine menn på sørsiden. Her inntok Budde raskt en skanse nær Refsund, og fikk et stort bytte med 180 hester, sadler, pistoler osv.

    Etter dette ble de norske styrkene samlet omkring Frøsø skanse - et større forsvarsverk som ble ansett som svenskenes militære midtpunkt i området. Den som behersket Frøsø Skanse, behersket også Jemtland. Skansen ligger på en odde øst i Storsjøen, like ved Østersund. Les forøvrig mer om den 800 år gamle Frøsø kirke på den svenske kirkens internettsider . Det finnes også to web-kameraer på http://www.froson.com . På samme websider leser vi bla.a. dette: "Frösön har även varit skådeplats för flera slag i krigen mellan Norge/Danmark och Sverige, däribland 1563-4, 1611, 1644, 1657 samt 1677. Frösö skans som ligger strax intill Kungsgården byggdes vid den andra av dessa konflikter, därfinns ett minnesmärke och informationstavla".

    For Bjelke oppsto her endel problemer med mannskapene, som var misfornøyd og truet med å gjøre opprør. Med en kombinasjon av bestemthet og godmodig vennlighet lyktes han dog i å samle troppene enda mer om seg enn før. Bjelke beretter selv detaljert om disse begivenhetene foran Frøsø. Soldatene av hans eget regiment som hadde vært foran skansen, kom til generalens hytte og ropte "brød eller død". Sultne var de, karene. Offiserene fortale Bjelke at de ikke hadde kunnet hindre soldatene.

    Bjelke tok noen soldater inn i hytta, og sa at han og offiserene skulle sulte en dag for å gi soldatene hvis han kunne. Soldatene ble skamfulle, og da de kom ut igjen fortalte at generalen gjerne ville dele med dem - men at han intet hadde. Da svarte soldatene at de ikke ville komme slik til ham igjen, men heller sulte. Så gav Bjelke noen av soldatene hånden på at de ikke ville bli straffet - men, sa han, hadde de vært fremmede, ville han latt hver 10. avdem spille om galgen. Glade til sinns over generalens storsinn fikk hvert kompani deretter "to Ancher Brendevin og to Ruller Toback med Piber", og de lovte Bjelke at de skulle leve og dø med ham og aldri svike.

    Alvoret var begynt.

    Ellers forteller Nielsen - noe i strid med det ovennevnte - at det ikke var mangel på god forpleining; både kjøtt, øl og fransk brennevin var det nok av. For utskrevne trønderske og vestnorske bondegutter i uniform gav det sikkert god uttelling, til tross for at de sto foran en beleiring og okkupasjon som skulle koste liv i begge leire.

    Da skansen ble beleiret av nordmennene, møter vi igjen Ahasverus de Créqui som"med særskilt Bestalling" fikk kommandoen over en artilleriavdeling:

    I Artilleriregiment nr 3's historie leser vi: "Til å begynne med var det ikke en særskilt oppsatt avdeling av artilleriet. Det var først etter ankomsten foran Frøsø skanse at det ble tale om å etablere en egen avdeling. Soldateneble antagelig tatt fra infanteriet. En kaptein Ahasverus Créqui dit la Roche (også kalt "Klippen" som sitt "nom-de-guerre") fikk kommandoen. Andre som er nevnt i denne forbindelse er: lt Claus Balle, stykkjunker Sven Svendsøn, konduktør fenrik Villum Timmelby fra Bergenhusiske regiment, minør Jakob Leimbach, ammunisjonsskriver Erik Jørgenssøn, arkelimester Gjert Zarscheds, alle fra Bergen, samt fire konstabler (alle med norske navn), en "Værkkarl", en tømmermann, 11 håndtlangere, "fire Haandlangere for de tvende Fyrmortere".

    Vi vet ( Johnsen , s 217) at den ene fyrmørseren - eller morteren - ankommer Jemtland 28. september med fyrverkeren Svend Svendssøn og fem håndlangere. Så vet vi at Jørgen Bjelke den 10. oktober etterlyser det han ønsket sendt fra Trondheim, dvs. arkelimester Gjert Zarscheds og en kanon. Som det står hos Johnsen : "Arkelimesteren kan ikke ha kommet til Frøsø skanse før langt ut i oktober, og det ser ut til at han førte den andre fyrmørser med seg".

    Ahasverus de Créqui dit la Rocheskal ha bragt Norges første morter til landet - altså må det dreie seg om om den førstnevnte som ankom Jemtland 28. september? I så fall skulle vi tro at også han kom til Jemtland sammen med Svend Svendssøn og hans fem håndlangere? Vi kan ikke her avgjøre med sikkerhet om det var den morteren som ankom Jemtland 28. september eller om det var den som ankom langt ute i oktober som fortjener betegnelsen "Norges eldste", men enav disse to ser i alle fall ut til å ha vert den Ahasverus de Créqui dit la Roche hentet til Norge.

    19. november 1657 falt Frøsø skanse, og av de norske korps var det syv kompanier hentet fra begge Trondhjemske regimentene som deltok i beleiringen. "Kaptein de la Roche" med sitt kompani var blant dem, og dagen etter fikk de ekstraforpleining i form av "2 Tønder Øl, er 14 Tønder, kostede 25 Rdr. 2 Ort 4 Skill." Forøvrig hadde Bjelke troppene fordelt over hele Jemtland, foruten noen få kompanier som stod igjen i Trondheim.

    På svensk side startet nå en motoffensiv med unnsettelsestropper, bl.a. under ledelse av friherre Lorentz Creutz som senere skulle innta Trondheim. Bjelke antyder med en ikke så liten overdrivelse at 10 000 svenske soldater var på vei mot Jemtland, men iht Nielsen kan de samlede styrkene ikke ha vært mer enn et par tusen mann.

    Bjelke sendte Budde mot Creutz som ble drevet tilbake, og Herjedalen ble deretter erobret. I oktober trakk også Bjelke et av de gjenværende kompaniene i Trondheim over til Jemtland for å styrke stillingen mot svenske troppeforsterkninger.

    Jemtland og Herjedalen ble nå satt under norsk administrasjon under fogden Hans Evertssøn, utnevnt av Bjelke på Vibes anmodning. Samtidig foretok Bjelke utskrivning av soldater i Jemtland, med mål om å opprette tre kompanier. 256mann i ett kompani rakk han å skrive ut.

    I det hele tatt var sympatiene for den norske gjenerobringen av dette gamle landet som gikk tapt ved freden i Brømsebro 1645 store. Presteskapet var negativt innstilt til det svenske styret, og hadde det norske styret fått vare, ville den svenske perioden 1645 til 1657 ikke satt spor. Slik skulle det ikke gå - men la oss ikke foregripe begivenhetene.

    Den nedverdigende Freden i Roskilde

    Bjelke ble ved Frøsø skanse og satte den i stand igjen. Kommandant for skansen ble Reinhold von Hoven. Bjelke selv har brukt tiden flittig. Han lot den lille skansen i Herjedalen forsynes, og sikret veiforbindelsene som førte tilDalarne, Medelpad og Helsingland. Deretter overlot han befalingen i Jemtland til oberst Gersdorf. Bjelke farer så frem og tilbake mellom Østlandet og Trøndelag, og sier at han var klar til å bringe 2. Trondhjemske Infanteriregiment til Østlandet våren 1658 "for at gjøre Fienden den største Afbræk".

    2. Trondhjemske Infanteriregiment skal ha begynt marsjen bort fra Jemtland med kurs sørover allerede før den nedverdigende Freden i Roskilde. Bjelke lot fire kompanier marsjere mot grensen til Akershus Len. Dette må ha vært omkring nyttårstider 1657-58, kanskje kort over nyttår.

    Allerede i januar 1658 var stillingen kritisk i Danmark. Kong Frederik og det danske Riksrådet satt i København, helt omringet av den svenske hær. Bare to seiere kunne kong Frederik III vise til; det var Henrik Bjelkes seier i Østersjøen og broren Jørgen Bjelkes seier i Jemtland. Det holdt bare ikke til å vinne krigen.

    I løpet av februar trakk de svenske troppene som hadde lidd meget, seg ut av det søndenfjelske Norge. Bjelkes lot så sine egne tropper på vei mot Akershus marsjere nordover igjen, og vendte selv til Trondheim der han planla å føre en styrke på skjærgårdsbåter til Bergenhus, samle nye tropper og derfra gå rundt kysten og foreta et overraskende angrep på Gøteborg. Han påbegynte selv reisen til Akershus i begynnelsen av mars.

    Der fikk han beskjeden. Carl X Gustav hadde påtvunget danskekongen Freden i Roskilde av 26. februar 1658. Som det står hos Nielsen (s. 79): "Hvad der var vundet og forsvaret mæd Ære i Norge, var tabt i Danmark".

    Alt Bjelke hadde vunnet var gått tapt - og mer til. Jemtland og Härjedalen var atter svensk. Trøndelag og Romsdal ble svensk- og med nød og neppe bare det og ikke Nordlandene som svenskekongen mente hørte til Trøndelag. Det finnes god dokumentasjon av tautrekkingen mellom Sverige og Danmark-Norge om definisjonen av "Trøndelag". Her skal vi tillegge Peder Vibe stor ære i disse hans siste måneder på jord. Utrettelig argumenterte han for sitt syn og vant frem med mye, - bare Romsdalen klarte han ikke å argumentere ut av svenskenes klør. Det ville vært tyngre for Norge å vinne tilbake både Midt- og Nord-Norge fremfor bare Trøndelag med Romsdal - og kanskje uoverkommelig?

    Peder Vibe reiste kort tid senere hjem til Danmark, hvor han døde senere samme året.

    Også Bohuslen ble svensk i 1658, og for danskenes del ble det et forsmedelig farvel til Skåne, Blekinge og - for et par års tid - Bornholm. Halland gikk igjen tilbake til Sverige, og avtalen fra Freden i Brömsebro 1645 om at dette landskapet skulle leveres tilbake til Danmark etter 30 år (altså i 1675) ble senere aldri overholdt.

    Det er med andre ord ikke uten grunn at Freden i Roskilde 1658 i svenske historiebøker omtales som den mest fordelaktige landet noensinne har inngått, mens den i norsk og dansk litteratur får motsatt fortegn.

    Ahasverus de Créqui forblir i Jørgen Bjelkes tjeneste

    Jørgen Bjelke var likevel ikke den som lot seg knekke. Da han fikk fredsbudet, var ikke hans første tanke å vende hjem til sine egne

    Ahasverus giftet seg med Judith Sweers cirka 1647, Amsterdam, Noord Holland, Netherlands. Judith ble født 17 Apr 1633 , Amsterdam, Noord Holland, Netherlands; ble døpt 17 Apr 1633 , Neue Kirche, Amsterdam, Holland; døde cirka 1669, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 11.  Judith Sweers ble født 17 Apr 1633 , Amsterdam, Noord Holland, Netherlands; ble døpt 17 Apr 1633 , Neue Kirche, Amsterdam, Holland; døde cirka 1669, Norge.

    Notater:

    {geni:about_me} Første kone til Ahasverus de Crequi dit la Roche. Se: http://www.winnem.com . (SIEC).

    --------------------

    Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

    Sweers-slekten (fra NST XXXIX 2003, med tillegg. Se note a).

    Ahasverus de Créqui dit la Roches første kone var Judith Sweers, født i Amsterdam i 1633. Hos Olaf Jæger (NST IV, 1934 s. 32ff) er familien hennes omtalt bare i korte trekk, og i en fotnote i boken Den vestlandske slegt Sundt (Christiania 1916) sier genealogen S.H. Finne-Grønn at faren var viseadmiral Isaac Sweers. Riktignok var de i nær familie, Judith og viseadmiralen, men han var hennes onkel, bror av Judiths far, bokfører Johannes Sweers i Det nederlandske Ostindiakompani.

    SIECs viktigste kontakt når det gjelder Sweers-slekten, har vært Annette Sweerts i Amsterdam. Alle primærkilder og de fleste sekundærkilder som nevnes i dette avsnittet, er funnet frem av henne. I tillegg har tyske Peter Sweers, hvis far forsket på denne slekten i en årrekke, bidratt med sentral litteratur i form av kopier fra en genealogisk trilogi fra 1760, utgitt av forfatteren og forleggeren Abraham Ferwerda.[1] Slektsnavnet staves både Sweers, Sweerts, Zweerts og Sweerts die/de Weert, og den latinske formen Zuerius er også brukt.

    Den genealogiske litteraturen viser at Judith SweersX familie har tilknytning til slekten Sweerts de Weert, og dermed også til den mer kjente, adelige slekten Sweerts van Landas. Vi har i all hovedsak to artikler å støtte oss til. Den første er Genealogie van de adelyke familie van Sweerts de Landas, fra Ferwerdas bokverk om adelige og anseelige familier fra de syv provinsene. [2] Den andre er en artikkelserie som gikk i De Nederlandsche Leeuw No 8 og 9, 1893 (NL 8/9).[3] Ferwerda handler i all hovedsak om adelsfamilien, men viser også viseadmiral Isaac SweersX sidegren. Ferwerda og NL 9 knytter slektene konkret sammen i de siste fem generasjonene frem til Judith (se ill. 19),[4] og i NL 9 er endog Judith selv og ektemannen Ahasverus nevnt som bosatt i Norge. Vi har brukt NL 9 som hovedkilde for de siste fem generasjonene i det følgende, godt supplert fra annet hold, mens det første dusinet generasjoner erhentet fra Ferwerda. Det finnes mye annen litteratur som omtaler Sweers-slekten gjennom middelalderen, men det vi har sett støtter seg til Ferwerda, og bringer slik sett ikke noe nytt. I tillegg til hva som fremkommer i Ferwerda og NL 9, understøtter heraldiske spor slektskapet mellom grenene. Vi kommer tilbake til dette.

    Artikkelserien i Nederlandsche Leeuw består av tre deler, to i NL 8 og én i NL 9 1893. Del to i NL 8 viser en anetavle som går ytterligere åtte generasjoner lenger tilbake enn Ferwerda, til en Gerard, greve van Alst. Vi har valgtå utelate disse åtte generasjonene, ikke minst fordi forfatterne selv påpeket at mye i de eldste slektslinjene sannsynligvis er ønsketenkning. Papiret har ikke engang har verdi som brensel, er uttrykket de selv velger om dette aller eldste materialet fra tidlig middelalder.[5] I note 30 viser vi at denne del to i NL 8 er lite etterrettelig også når det gjelder forhold som vi reelt kan kilkdekontrollere i senere generasjoner.



    Når vi nøyer vi oss med å ta fatt der Ferwerda begynner,med Dirk van Landas, sønn av Amaury VII, har det sammenheng med delén av NL 8. Det er en erklæring fra Ridderhuset i det nederlandske fylket Zutphen fra året 1769. Her stadfestes slektens opprinnelse til 1228. Det var vanlig at ridderhus skrev ut slike erklæringer i forbindelse med at noen ønsket å få sitt opphav og sin sosiale status bekreftet, og sannsynligvis er dette et slikt dokument.[6] Dermed starter denne erklæringen slekten samtidig med Ferwerda, som på sin side skriver at hans opplysninger for det meste kommer fra originale kontrakter, brev, testamenter, dåpsattester med mer.





    Våpnene til de syv patrisiske familiene i Brüssel. Illustrasjon fra det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam, april 1971.



    De syv patrisiske familiene i Brüssel

    Det er ytterligere ett forhold som er med på å gi troverdighet til slektslinjene opp gjennom middelalderen. Sweers-familien var blant de syv patrisiske familiene i Brüssel. Fordi verken Ferwerda eller Ridderhuset i Zutphen er tydelige i sine kildeangivelser, vet vi ikke om eller i hvilken grad de eventuelt er basert på de omfattende arkivene om disse patrisiske familiene, men denne mektige sammenslutningen fortjener omtale. Det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam omtalte de syv patrisiske familiene i aprilnummeret 1971.[7]

    I 1306 gav hertug Jan III av Brabant utstrakte rettigheter til husene Coudenberg, Roodebeeke, Serhuyghs, Serroeloft, Sleeuws, Steenweegs og Sweerts. Disse familiene eide brorparten av alt land rundt Brüssel, og de hadde ansvaret for bynøklene. Kriteriene for å høre til i denne sluttede kretsen var at man var mannlig etterkommer av en av slektene, ektefødt og av katolsk tro. Av yrke var de gjerne tekstilkjøpmenn, advokater, leger eller de tilhørte andre frie profesjoner. Ble de håndverkere, mistet de sine rettigheter. Likevel kunne senere generasjoners -- men altså ikke første ledd -- mannlige, katolske, ektefødte etterkommere etter kvinner, håndverkere eller uektefødte fra disse slektene også tas opp som medlemmer. Derfor er det også mange andre etternavn i disse arkivene. Valgte representanter fra familiene møttes 13. juli hvert år for å diskutere søknader om medlemskap, og det er gjennom hele middelalderen ført arkiver over disse slektene, til stor hjelp for senere genealoger.

    Noen ord om artikkelen i NL 9, 1983

    Artikkelen i NL 9 baserer seg på en håndskrevet tekst fra en familiebibel, et manuskript som i dag oppbevares ved Riksmuseet i Amsterdam.[8] Til tross for at Olaf Jæger tydeligvis har vært oppmerksom på denne artikkelen,[9] bringer han ikke det som for oss er en ny opplysning om Judith Sweers,[10] nemlig at hennes legeme ble ført tilbake til Nederland og begravd i foreldrenes grav i Amsterdam.[11] Familiebibelen vet ellers å fortelle at paret bodde i Norge, at Ahasverus var kaptein her,[12] og at han og Judith hadde fem barn -- av hvilke vi vet at de to yngste ble født her til lands.[13] Med slik detaljkunnskap om forhold i det fjerne Norge har vi grunn til å tro at opplysningene i NL 9 har sin opprinnelse i Judith SweersX aller nærmeste familie. Det gir troverdighet, i alle fall for de første generasjonene bakover i tid.

    Ferwerda[14] og NL 9 samsvarer altså med hverandre fra Dirk Sweerts, født ca 1508 -- der sistnevnte artikkel starter. Vi har kunnet bygge ut NL 9 på en rekke områder, og ikke minst gjelder dette opplysningene knyttet til Dirks sønnesønn, Arent, og hans barn. Arent Sweers var guvernør i Nijmegen.[15] De fleste av barna hadde stillinger i de nederlandske ostindia- og vestindiakompanier (VOC[16] og WIC), noe som også gjelder Judiths far, Johannes, og onkelen, Salomon, som hadde mye kontakt med Judith og Ahasverus. Salomon tok seg i stor grad av deres affærer i Amsterdam både mens de bodde lenger syd i Nederland,[17] og etter at de hadde flyttet til Norge. Sannsynligvis skyldes den nære kontakten med onkelen at Judiths foreldre døde da hun var liten - moren allerede i 1934, og faren da Judith var seks år gammel, i 1639.

    Vi skal ikke glemme at den eldste genealogien kan være forbundet med myter, overleveringer og usikkerhet, noe vi også ser i forskningen rundt de Créqui-slekten.[18] Dette er hovedgrunnen til at vi har valgt å være forsiktige med de eldste leddene av Sweers-slekten slik de omtales av andre, og i stedet ta fatt der vi mener å se at litteratur og reelle kilder ser ut til å enes. Basert på Ferwerda (1760) og NL 9 (1893) ser anetavlen for Judith Sweers slik ut, supplert med opplysninger fra mange hold:[19]

    1. generasjon: Dirk van Landas

    Sønn av Amaury VII, Sire van Landas. Ridder, nevnt med sine brødre[20] 1174 og 11. desember 1228. Han har tradisjonelt blitt betraktet som den eldste, sikre stamfar for de to slektene Guerrie og Sweerts. To barn:



    Thomas Sweerts

    Jan Sweerts, som følger

    2. generasjon: Jan Sweerts

    Ridder, nevnt 1228 og 1229, gift med Mitcheld van Altena, datter av Boudewyn van Altena. Jan Sweerts ble også omtalt som de Weert i 1314. Han brukte Landas-familiens våpen. Fire barn:



    Willem Sweerts

    Robbert Sweerts

    Hendrik Sweerts, som følger

    Beatrix Sweerts

    3. generasjon: Hendrik Sweerts

    Gift med Benedictina van Hoesbeen i 1289, datter av Jan van Hoesbeen. Tre barn:



    Jan Sweerts, som følger

    Frederick Sweerts

    Jan Sweerts, nevnt 8. mars 1314

    4. generasjon: Jan Sweerts

    Ridder, gift med Maria van Oudhaarlem, datter av Simon van Oudhaarlem. Fem barn:



    Dirk Sweerts

    Ryckaert Sweerts

    Hendrik Sweerts, som følger

    Lodewyck Sweerts, kannik i Luyck

    Jacob Sweerts

    5. generasjon: Hendrik Sweerts

    Nevnt 1314 og 1316, gift med Johanna van Goor. Fire barn:



    Aerent Sweerts

    Geraert Sweerts, som følger

    Maria Sweerts

    Jan Sweerts, regjeringsmedlem i Brüssel.

    6. generasjon: Geraert Sweerts

    Ridder, gift (I) med Allegunda van Gemert, datter av Dirk van Gemert og (II) med Jenne van Beusechem, datter av Dirk van Beusechem. Geraert Sweerts er nevnt 1316, og er også kalt de Weert i et brev av 8. august 1339. To ektefødte barn, samt ett som sannynligvis var født utenfor ekteskap:



    Margaretha Sweerts, gift med Gosewyn de Cock.

    Jan Sweerts, som følger

    Elizabeth Sweerts, naturlig datter (som sannsynligvis betyr født utenfor ekteskap i denne sammenheng), nevnt 1369, gift med Dirk van Bruhese.

    7. generasjon: Jan Sweerts

    Også kalt de Weert, nevnt 1339 og så sent som i 1421,[21] gift med Hessel van Dongelens datter. Tre barn:



    Emanuel Sweerts, nevnt 1369, gift med Agnes van Alteren[22].

    Jan Sweerts, som følger

    Jan Sweerts, prest.

    8. generasjon: Jan Sweert [23]

    Også kalt de Weert, nevnt 1369 og 28. mai 1430, gift (I) med Catharina van Eyl, datter av Engelbert van Eyl og Louise Hoornkens, gift (II) med Catharina van der Schaille. Han startet et gjestehus i Oosten Straat i 1394. Ett barn:



    Jan Sweerts, som følger

    9. generasjon: Jan Sweerts

    Også kalt de Weert. Han var schildknaap,[24]og er kjent fra brev av 1421, 28. mai 1430 og 1441. Gift med Albertina van de Water. Fire barn:



    Hendrick die Weert

    Willem Sweerts, som følger

    Margareta Sweerts

    Jan Sweerts, prest.

    10. generasjon: Willem Sweerts

    Gift med Elisabeth van Eyk, datter av Jan van Eyk og Elisabeth van Kessel. Willem brøt med sin eldre bror, skriver Ferwerda, både i navn og i det at han tok den gyldne krone fra sin mors slekt som sitt våpen.[25] Nevnt 28. mai 1430, 1441, 4. mai 1468 og 1487. Slekten van Eyk kommer fra Brabant.[26] Tre barn:



    Dirck Sweerts, som følger

    Goyaert Sweerts

    Catharina Sweerts, nevnt 1497, gift med Jacob Crabbe.

    11. generasjon: Dirck Sweerts,

    Schildknaap (knekt), nevnt 28. mai 1430, 4. mai 1468, 1483 og 1487. Gift med Margaretha van Eyk, datter av Willem van Eyk. Dirck SweertsX segl finnes på et dokument av 13. mai 1503.[27] Det er vanskelig å se detaljene i dette seglet, men på toppen ser det ut til å være tre triangler, kanskje med en ring eller rund form på topp av hver. Vi vil anta det er den gyldne krone vi ser her, slik Ferwerda beskriver våpenet i 10. generasjon. I underkant er fem eller seks vannrette bjelker,[28] med en ring i senter av våpenet, rett under det midterste triangelet, hvilket kan gjenspeile kronens bunn med en edelsten i front. Dirck Sweerts er gravlagt i Helmont, hvor hans gravsten er funnet.[29] Fem barn.



    Hendrick Sweerts, gift med Pynappel.

    Philippus Sweerts, som følger

    Margareta Sweerts, gift med Jan Becks.

    Willem Sweerts

    Jan Sweerts (de Weer)[30]

    12. generasjon: Philippus Sweerts

    Også kalt Zuerius og Philips Sweers, Schildknaap (knekt), doktor, gift med Maria van Geldrop, datter av Philip van Geldrop fra Hees i Leenden og jomfru Debora van Gherwen. Nevnt 4. februar 1483. Philippus Sweerts døde 17. april 1515, og Maria van Geldrop døde 11. oktober 1544. Begge ble gravlagt i Helmont, hvor deres gravsten i henhold til Ferwerda viste våpnene til Sweerts og Geldrop blant de fire kvadratene på våpenskjoldet.[31] PhilipsX segl finnes bevart på et dokument fra 3. mai 1503, og her vises bare van Eyks våpen.[32] Fem barn:



    Philippus Sweerts, også kalt Zuerius, ridder[33].

    Helena Sweerts, kanonesse (= abbedisse) i Binderen nær Helmont.

    Margareta Sweerts, nonne i Brüssel.

    Johanna Sweers, gift med Jan Haupart.

    Dirk Sweerts, som følger.

    Så langt Ferwerda (1760). Heretter følger vi NL 9 (1894), med tillegg fra en rekke andre kilder:

    13. generasjon: Dirk Sweers

    Født ca 1508, gift ca 1540 med Catharina van Snovels, også skrevet Moreels[34] og Smorels,[35] ordførerdatter fra Romundt/Romonde (kanskje Roermund, Limburg?[36]). Ferwerda kaller Dirk Sweerts. En sønn:



    Jan Sweers, som følger.

    14. generasjon: Jan Sweers

    Født 1540, guvernør i Nijmegen, gift 1570[37] med Lucia van Valkenburg. Jan Sweers er den første av denne gren av familien som stiger ut av anonymiteten.[38] Fra dette ekteskapet tre sikre og to mer usikre barn[39]:



    Aeltje (Alida), døpt 30. okt. 1571[40], død i Hoorn 15. okt. 1638,[41] ugift.

    Catrijna[42]Jan (også kalt Hans Sweers, gezegt de Weert[43]), født 1574,[44]død i Hoorn, Nord-Holland, 7. feb. 1647, gravlagt i Grote Kerk.

    Arent (Aernout/Arnold) født i Nijmegen, Gelderland 11. nov. 1575, som følger.

    Derck (?), gravlagt 18. mars 1635.[45]

    15. generasjon: Arent Sweers

    (Også kalt Aernout og Arnold), født 11. nov. 1575, 1617 rettsbetjent i Nijmegen, guvernør i Nijmegen i en årrekke, og fra 1628 til sin død 2. feb. 1635 administrator ved Camer van Amsterdam. Han var også rådsmann i Nijmegen fra 1631. Gravlagt i Grote Kerk i Nijmegen.

    Illustrasjoner: Arent Sweers og hans tredje hustru Alida van Bronckhorst. Avfotografering fra Ewoud Linthorst Homan, Paris, Frankrike, oktober 2007. Maleriene av ukjent hollandsk maler fra 1600-tallet er nedarvet i en kanadisk gren av familien.

    Arent Sweers hadde en svært god karriere, men den ble i noen år ble hemmet av at han var aktiv blant de såkalte remonstrantene. Dette var en religiøs bevegelse som kom til å stå i sterk opposisjon til den førende fløy innen den reformerte kirken -- eller kontra-remonstrantene, som de kalles i denne konflikten. De to fløyene var uenige om sentrale trosspørsmål, der remonstrantene hevdet en mindre skjebnebestemt tro enn sine motstandere. Sweers var svært aktiv i denne bevegelsen, og etter en gudstjeneste som utviklet seg til regelrett sverdslagsmål mellom de to fløyene søndag 19. november 1617, kom det til fullt brudd. Først i 1625, da prins Moritz av Oranien var død og hans mer remonstrant-vennlige bror Frederik Henrik kom til makten, kunne Arent Sweers gjenoppta karrieren som politiker. I årene etter 1618 tar det for øvrig lang tid fra barna blir født til de blir døpt - se Catharina og Isaac - noe PrudXhomme van Reine antyder kan skyldes at de som remonstranter i unåde hadde problemer med å finne prest.[46] Begivenhetene omkring remonstrantene er nærmere omtalt i neste kapittel (engelsksspråklig om Sweersslekten).

    Arent Sweers var gift tre ganger, 1) 15. jan. 1598 i Arnhem med Christina Tulleken, født i Arnhem,[47]2) 13. mai 1600 i Deventer, Overijssel, med Judith Coster, død før 1607, datter av Assuerus Coster[48]og Catharina Sprueten.[49] I ekteskapet med Judith Coster fikk han sannsynligvis sønnen Arent - se nærmere om ham under 16. generasjon. Nederlandsche Leeuw 9 1893 nevner bare det tredje ekteskapet: 3) 5. mai 1607 i Amsterdam[50] med Alida (også kalt Aeltje) van Bronckhorst av den adelige slekten van Bronckhorst, født 10. nov. 1583, død i Nijmegen den 6. okt. 1635, datter av Willem van Bronckhorst[51] og Catrijna van Walbeck.[52] Arent Sweers og Alida van Bronckhorsts ekteskap bekreftes av en håndskrevet kopi av ekteskapskontrakten utført av en notarius, funnet i Sweers-familiens arkiver i Gemeenthearchief Amsterdam, og av fødsels- og dåpsprotokoller for følgende åtte barn:[53]



    Judith, født 6. juni 1608, døpt 19. juni 1608, død 1630.

    Johannes, født 5. april 1610, døpt 15. april 1610, som følger.

    Salomon, født 15. juni 1612, døpt 30. juni 1612, død 1674. Gift med Josina Baettels, gravlagt 11. sept. 1679 i Prijntsse Kerk, Rotterdam.[54] Han nådde en høy stilling som extra-ordinaris rådgiver i det Forente Ostindiske Kompani(VOC[55]) og var etter at han returnerte til Nederland, kjøpmann i Amsterdam i mange år. Salomon hadde nær kontakt med ekteparet Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche. Se nærmere omtale av Salomon i den engelske artikkelen om Sweers-slekten.

    Jacob, født 25. okt. 1614, døpt 22. nov. 1614, overkjøpmann i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1645.

    Abraham, født 6. feb. 1617, døpt 4. mars 1617, i tjeneste for West-Indische Compagnie (WIC), myrdet på vei til Angola med et kompani soldater i 1641.

    Catharina, født 9. sept. 1619, døpt 22. mars 1620, død 1667 i Amsterdam. Hun ble gift i nederlandsk Ost-India med en høy tjenestemann i VOC, Jeremias van Vliet -- etter at hun hadde reist dit under sin bror Salomons beskyttelse.

    Isaac, født 1. jan. 1622, døpt 5. mars 1622, se eget avsnitt om viseadmiral Isaac Sweers.

    Benjamin, født 21. mars 1623, døpt 4. april 1623, kontorist i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1642.

    16. generasjon: Johannes Sweers

    Også omtalt som Jan og Jean, født i Nijmegen, Gelderland 5. april 1610, døpt 15. apr. 1610,[56] død 1639 og gravlagt i Amsterdam. Bokholder i VOC. Gift i Amsterdam 17. juni 1632 med Alida de Vinck. Se nærmere om hennes familie i egen artikkel. Olaf Jæger[57]hevder at JohannesX far Arent Sweers var vitne i bryllupet mellom Johannes og Alida, men dette er ikke korrekt. Vitnet var JohannesX halvbror Arent Sweers, sannsynligvis en sønn i faren Arents første ekteskap med Judith Coster.[58] Det andre vitnet var, som Olaf Jæger korrekt nevner, Alidas mor Maria Ophogen. Etter Alidas død 4. jan. 1634 ble Johannes Sweers gift på ny 14. feb. 1636 med 27 år gamle Maria van de Voorde, enke etter Alidas sannsynlige fetter Guillaume de Vinck. Se avsnittet om de Vinck-familien. Johannes Sweers hadde datteren Judith med sin første kone og tre barn i sitt andre ekteskap:



    Judith Sweers, som følger

    Jan (eller Johan) Sweers

    Aernout Sweers

    ytterligere en sønn eller datter

    Ekteparets testament er datert 2. aug. 1636, og arven etter Johannes ble fordelt 20. okt. 1639 med én part på 2900 gylden, 8 stuyvers og 8 cent til ektefellen Maria van de Voorde, det samme til hvert av de ovennevnte barna, også til det ufødte barnet som er kjent bare fra denne arven. Barnet må ha dødd tidlig eller vært dødfødt, idet moren senere fikk arveandelen.[59]

    17. generasjon: Judith Sweers

    Døpt i Nieuwe Kerk i Amsterdam 17. apr. 1633, gift i Amsterdam 1. okt. 1648 (se kommentar) med Ahasverus de Créqui dit la Roche. I henhold til NL9 1893 ble Judith SweersX legeme ført tilbake til Nederland og gravlagt i foreldrenes grav i Oude Kerk i Amsterdam. Det skal ha vært skifte etter Judith Sweers 7. nov. 1669 i Amsterdam.[60]

    Kommentar: I min artikkel i NST XXXIX hefte 1 side 54 (2003), har det sneket seg inn en feil, idet det står at Judith og Ahasverus ble gift 1. august 1648. Dette var lysningsdato i hennes menighet i Amsterdam, slik det er omtalt på side 38 i samme artikkel. I Ahasverus' menighet i Den Haag ble forlovelsen kunngjort 26. juli samme år. Vigselsdatoen 1. oktober er basert på Jæger (1934). Alle datoer er korrekt gjengitt på side 38 i artikkelen.

    Judith ble foreldreløs bare seks år gammel da faren døde i 1639. Moren døde som nevnt allerede i januar 1634. Det er nærliggende å tro at Judith har vokst opp hos stemoren, Maria van de Voorde, og sine to halvsøsken. Vi merker oss med en viss interesse at Judith i voksen alder hadde nær kontakt med onkelen, Salomon Sweers, som tok seg av mange av niesens affærer i Amsterdam både mens hun var gift lenger syd i Nederland og etter at ekteparet flyttet til Norge. Salomon var imidlertid nygift og bosatt i Batavia (Indonesia) på den til Johannes Sweers døde, noe som tyder på at kontakten mellom onkelen og niesen må ha oppstått etter at Salomon vendte tilbake til Nederland.



    Vi har pr dato ikke kjennskap til at Maria van de Voorde ble gift en tredje gang, etter at Johannes var død i 1639.



    Heraldiske spor

    Heraldikken er en god veiviser i genealogien. Vi skal i dette avsnittet se at det finnes gode heraldiske spor som underbygger slektsskapet mellom Judiths gren og den den eldre Sweerts van Landas-slekten, slik det er beskrevet avFerwerda[61]og i NL 9.

    Våpenet til slektene Landas og Sweerts de Landas er beskrevet i flere kilder. I Armorial General[62] beskrives det som parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces ,[63] og hos Ferwerda[64] er det vist likedan: Sikk-sakk på langs i sølv og rødt, i ti delerX. I De Vlaamse Stam (1971) beskrives våpenet i omtalen av de syv patrisiske slektene i Brüssel som sverdspisser (ill. 13). Vi finner et tilsvarende kommunevåpen i landsbyen Landas i det nordlige Frankrike i dag.[65] I våpenet som ble brukt av Judith Sweers onkel, viseadmiral Isaac Sweers,[66] finner vi dette Landas-våpenet i to av i alt fem felt. Vi har to svært så håndfaste eksempler på dette våpenskjoldet. Det ene er våpenetunder viseadmiralens portrett på hans mausoleum i Oude Kerk i Amsterdam, og det andre er seglet til sønnesønnen -- også han kalt Isaac Sweers -- som er likt viseadmiralens våpen.

    To andre felt i Isaac SweersX våpen kommer, i henhold til Elias[67] og Vorsterman van Oijen,[68] fra slekten van Eyk, som vi finner inngiftet i Sweers-familiens 10. og 11. generasjon. Vi legger merke til at Ferwerda[69] fortellerat 10. generasjons Willem Sweerts hadde et brudd med den eldre broren, Hendrick die Weert, både i navn og våpen. Dette forklarer hvorfor Dircks segl fra 11. generasjon ),ikke viser Sweerts-våpenet, men den gyldne kronen til van Eyk.

    Men allerede i 12. generasjonen tas Sweers-våpenet i bruk igjen, hevder Ferwerda. På Philippus SweertsX gravsten er både dette våpenet og hustruens Geldrop-våpen gjengitt i de fire kvadratene/feltene.[70] PhilippusX segl fra 3. mai 1503 viser imidlertid at han da bare brukte van Eyks våpen,[71] slik Elias og Vorsterman van Oijen beskriver det. Våpenet som brukes i dette seglet er det samme som finnes igjen i viseadmiral Isaac SweersX våpen fire generasjoner senere, i felt to. Dermed har vi i alle fall to heraldiske sammensvar allerede i generasjonen før adelsslekten Sweerts van Landas og Judith SweersX linje skiller lag: Sweers-våpenet på gravstenen som Ferwerda beretter om, og van Eyk-våpenet slik seglet viser.[72] Dette må tyde på slektskap, og vi kan konkludere med at Ferwerda virker troverdig når han hevder at viseadmiralens [Judiths] gren springer ut fra den gamle hovedstammen.



    Hvor langt bakover Ferwerda er til å stole på, er en helt annen sak. Her har vi valgt å følge Ferwerda, og kan legge til grunn at erklæringen fra Ridderhuset i Zutphen ser ut til å underbygge ham.[6] Helt bevisst har vi valgt å utelate noen av de eldste slektsleddene som er beskrevet i annen litteratur, så får heller senere forskning avdekke om dette var et klokt valg, og hvor etterrettelig Ferwerda vil vise seg å være. For den som likevel er interessert i disse eldste leddene, se blant annet http://www.home.zonnet.nl/stapelveld/afst-sweerts.htm. Vi minner for øvrig om forbeholdene i note 19.







    --------------------------------------------------------------------------------

    Noter



    [a] Denne siden er basert på avsnittet om Sweers i min artikkel i NST XXXIX, hefte 1 (2003), men er - og blir - utvidet med tillegg og lenker. Den engelske versjonen, som var opprinnelig utgangspunkt for Sweers-avsnittet i NST XXXIX, må betraktes som "hovedside" i omtalen av Sweers på disse nettsidene. Nye opplysninger og dybdeinformasjon vil i hovedsak legges til på engelsk, men også teksten i denne norske versjonen vil utvides etterhvert som behovet oppstår. Teksten vil derfor fjerne seg fra NST-artikkelen etterhvert som ny informasjon tilkommer. Noteverket nedenfor er fra artikkelen, hvor notetallene er nøyaktig 100 høyere enn her.



    [1] Abraham Ferwerda: Adellijk en aanzienlijk wapenboek van de Zeven Provinci$e$n waarbij gevoegt is een groot aantal genealogi$e$n van voorname adellijke en aanzienlijke families, del III, trykt av Ferwerda & Tresling, (Leeuwarden 1760). Bokverket finnes ved Riksarkivet i Haarlem i 1760-utgaven.

    [2] Ibid.

    [3] J.E. van Someren Brand: Geslacht Sweers (Sweerts de Landas), De Nederlandsche Leeuw nr 8 og 9 1893. Artikkelserien består av tre deler. Det mest interessante for oss er del I (i nr 8: een afschrift van eene verklaring van de Ridderschapes graafschaps Zutphen(en avskrift av en erklæring fra Ridderhuset i Zutphen)) og spesielt del III (i nr 9, med Genealogie van Isak Sweers zoon van Isak Sweers en Constantia Blommaart, beskrevet som åtte løse blader fraen bibel ). Del II i NL 8 viser en slektslinje som starter med Gerard Graaf van Alst. Forfattere av del II er J.C.M.C.H. van Heeckeren og A.R. van Heeckeren.

    [4] For å være helt korrekt: Verken Judith eller faren, Johannes, omtales av Ferwerda, men tre av JohannesX søsken er nevnt: Judith, Salomon og Isaac. Andre kilder viser at både disse tre og andre var søsken av Johannes Sweers.

    [5] Forfatterne sier at det likevel kan være nyttig materiale for den interesserte i disse eldste leddene fra NL 8. Andre genealogier vi har sett, fører slekten enda et stykke lenger tilbake i tid enn hva NL 8 viser, til Karl denStore. Vi har ingen forutsetning for å vurdere innholdet i noe av dette.

    [6] De Nederlandsche Leeuw # 8 1893. En erklæring fra Ridderhuset i Zutphen skrevet i 1769 lyder i utdrag: Vi, medlemmene av ridderhuset i Zutphen, erklærer at det er bevist for oss: 1: At slekten Sweerts er en gammel og adelig slekt som nedstammer fra Landas i året 1228, slik det også er bevist for oss fra familiepapirer som vi har sett, og som var vanlige dokumenter på denne tiden, at de ofte er kalt riddere og skjoldbærere[knekter]/herrer. 2: At det erbevist for oss fra et diplom fra keiser Ferdinand III fra 30. mai 1652, at slekten Sweerts er akseptert som en gammel, adelig slekt, og erklærer at det samme gjelder i alle tyske og keiserlige ridderhus. 3: ( X.) 4: At det er bevist til oss fra ulike offentlige dokumenter, (X) ekteskapskontrakter og fødselsregistre (en anerekke) som begynner med Dirck van Landas, far av Jan Sweerts og som fortsetter til året 1650 (X..) (med) seksten følgende stamtrær. Deter også bevist for oss at de er ektefødte og ikke fra bastarder. (X) Actum Zutphen 12. juni 1769.

    [7] De Vlaamse Stam utgis ikke lenger i dag.

    [8] Riksmuseet, Amsterdam. Merket: K.O.G, Atlas Amsterdam, portefolio 2595A - en håndskrevet tekst som nesten ordrett tilsvarer teksten i Genealogie van Isak Sweers i De Nederlandsche Leeuw # 9, 1893. Manuskriptet kommer fra Het Oudheidkundig Genootschap, et selskap som eksisterte i årene 1855-85 og var blant initiativtakerne til Riksmuseet, hvor manuskriptet oppbevares i dag. Manuskriptet er skaffet til veie av SIEC-medlem Annette Sweerts i Amsterdam.

    [9] Jæger (1934), s. 34. Her vises det til at NL 9 (1893) forteller at ekteparet Ahasverus og Judith hadde fem barn, men navn nævnes ikke, og det er korrekt at navn på barna ikke er nevnt i NL 9, slik Jæger hevder.

    [10] Den komplette nederlandske teksten av det som omhandler Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche i De Nederlandsche Leeuw No 9 1893, er: Judith Sweers. Getrouwt met N. Creqi de La Roche, Capiteyn in Dienst van den Koning van Denemarken en Garnisoen houdende tot Noorwegen. Uit welk Huwelijk 5 kinderen, zo Zoonen als Dogters, van welker successie tot heden geen nader kennis. Haar Lighaem wierd overgebracht na Amsterdam en in de oude kerk in het graf van haer ouders begraven.

    [11] Handelsforbindelsene mellom Norge og Nederland var svært livlige på 1600-tallet, slik at skipsleilighet for å frakte legemet til Nederland ikke bør ha bydd på noe stort problem. Se for øvrig: Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001). På samme måte må også AhasverusX legeme ha blitt brakt med skip fra Marstrand til Stavanger etter at han døde 15. januar 1678, men som en del av norsk innenriksfart fra et Bohuslen som for en stakket stund var på dansk-norske hender igjen.

    [12] Kaptein var han riktignok bare det første året i Norge, fra sommeren 1657 til han ble offisielt avtakket 10. mai 1658 og senere utnevnt til major 24. november samme år.

    [13] Se likevel omtalen av Salomon, parets formodentlig yngste sønn, i NST XXXIX hefte I (2003), s. 64, note 229.

    [14] Ferwerda (1760).

    [15] R. B. PrudXhomme van Reine: NUMAGA 1986, en artikkel om Arent Sweers (1575-1635), guvernør og remonstrant i Nijmegen. (Remonstrant: Religiøs bevegelse, se nærmere forklaring under 15. generasjon Arent Sweers.

    [16] Se note 55.

    [17] Se avsnittet Noen løsrevne transaksjoner, NST XXXIX hefte 1, s. 38.

    [18] I henhold til René Lesage i Comité d'histoire du Haut-Pays, Fruges, Frankrike. De gamle genealogene nevner en Arnoul, Sire de Créquy, kalt den Gamle eller den Skjeggete allerede i 857, men etablerer anetavlen først tilbake til en Ramelin de Créqui, som i 985 grunnla Ruisseauville-klosteret ikke langt fra Créquy. I henhold til Lesage må man gå seks generasjoner frem, til Baudouin de Créquy død 1226/27, før man kan føle seg noenlunde sikker. Et epitafium - et gravmæle med innskrift - i Ruisseauville gir informasjon om ham. Baudouins far, Raoul, som det for øvrig settes opp et skuespill om ved slottsruinene i Fressin hver sommer, er derimot myteomspunnet og ikke dokumentert i kildene. Skuespillet er av god, gammel middelaldertype: Raoul er en korstogsridder som tas til fange av muslimene og dømmes til tungt straffarbeid. Han klarer å rømme først etter ti lange år, og når han etter mange strabaser kommer hjem, kjenner ikke hans kjære Adele igjen sin hardt prøvede ektemann. Hun har også fått en beiler i mellomtiden, all den tid alle tror at Raoul for lengst er død. Først når Raoul tar frem den ene halvdelen av gifteringen - den hanhadde delt i to for å ha til minne om sin elskede under sin lange ferd, og som hadde holdt motet oppe hos ham - og hun finner frem den andre halvdelen som hun har gjemt alle disse årene, ser beileren seg slått. Adele har fått sinRaoul tilbake, og historien har fått sin lykkelige slutt.

    [19] En kommentar til det følgende kan være på sin plass. Hvis vi tar for oss to årstall som ser ut til å kunne festes direkte til individers livsløp X i motsetning til mange angivelser som må gjelde dokumenter skrevet lenge etter de ulike personenes død - ser vi at 3. generasjons Hendrik ble gift 1289, mens 13. generasjons Dirk var født omkring 1508. Det gir en gjennomsnittsalder på rundt 22 år før neste ledd kom til verden, gitt at Hendrik var født rundt 1265-70 [som er et anslag]. De tetteste generasjonene kommer mellom 5. og 10. ledd, der gjennomsnittsalderen synker til omkring 20 år, litt avhengig av hvor gamle 5. og 10. ledd var da de ble nevnt 1314 og 1430 (men: fordi 7. generasjons Jan er nevnt allerede i 1339, må vi anta at 5. ledds Hendrik ikke var helt ung da han ble nevnt i 1314). Det var vanlig å gifte seg tidlig og få barn raskt, slik at dette ikke er utenkelig, men mange av barna født i disse generasjonene er andre- eller tredjefødte, hvilket betyr at vi definitivt snakker om mange tidlige ekteskap hvis denne slektsrekken er riktig.

    [20] I følge NL 8 (1893) hadde Dirk brødrene Gerlach; Gossuin, ridder av Landas, Guillaume, ridder, stamfar til huset Samion; samt Amaury VIII, ridder Heer.

    [21] Som man ser for andre personer i slekten, er det ikke uvanlig at de er nevnt i dokumenter som må være laget en god stund etter at de selv var døde. Uten at vi har kunnet sjekket originalkildene bak Ferwerda, er det naturlig å tro at disse dokumentene i alle fall delvis kan dreie seg om ulike former for dokumentasjon av slektskap og familietilhørighet, slik adelens sønner og døtre til tider måtte fremskaffe for å bevise sin byrd. Spesielt ser vi at 8.til 11. generasjon alle er nevnt 28. mai 1430. Det vil være av stor interesse å etterspore både dette dokumentet og andre for å se hva Ferwerda virkelig har bygget på.

    [22] Ferwerda (1760) nevner ytterligere ni generasjoner etter dette paret.

    [23] I NL8 del II (1893) kalt Gerard Sweerts.

    [24] Schildknaap: skjoldbærer eller knekt, lavere tittel i ridderstanden.

    [25] Hva dette reelt sett innebar, er vanskelig å si, men vi ser i alle tilfelle at våpenet med Sweerts/LandasX sverdspisser eller sikk-sakk-mønster i rødt og sølv tas i bruk igjen allerede i 12. ledd, med Philippus Sweerts, som er stamfar både for den adelige Sweerts van Landas-slekten og for den gren som fører frem til Judith Sweers (17. generasjon). Se Heraldiske spor ovenfor.

    [26] Anthonie Abraham Vorsterman van Oijen: Stam- en wapenboek van aanzienlijke Nederlandsche familien met genealogische en heraldische aanteekeningen (Groningen: Wolters, 1885-1890). - 3 bind.

    [27] Riksarkivet i Nord-Brabant. Kommanderij van Gemert, 272, Inv.nr. 818, Neg.nr. 7-N2-37, Helmond 13. mai 1503. Dette seglet er ikke beskrevet i Ferwerda (1760), men funnet av SIEC v/Annette Sweerts.

    [28] Det er logikk i at Sweerts-slektens sikksakkmønster i sølv og rødt ikke finnes på dette seglet, all den tid faren brøt med sin eldre bror i våpen og navn. Se også note 25.

    [29] Legg merke til at dette er Ferwerdas notater fra 1760. Vi kjenner ikke til om gravstenen er bevart til vår tid.

    [30] Noe av det som gjør at vi kan si at NL 8, del II er lite troverdig, er sammenblandinger av personer og ekteskap i den linjen som følger etter denne Jan Sweerts, sønn av 11. generasjon Dirck Sweerts. Der NL8 sier at en Jan Sweerts, født 1565, var gift med Alida van Bronckhorst, vet vi at hun var gift med Arent Sweers, født 1575 (se 15. generasjon). Fra tre kilder, Ferwerda (1760), NL 9 (1893) og PrudXhomme van Reine (1986) har vi opplysninger om at Lucia van Valkenburg var gift med Jan Sweerts de Weert (se 14. generasjon), mens NL8 her hevder at hun var gift med en annen Jan Sweerts de Weert, barnebarn av Jan Sweerts de Weer, født 1464 - som Ferwerda (1760) på sin side hevdervar gift med Elisabeth van Hofstad.

    [31] Samme kommentar gjelder som for note 29.

    [32] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers. Tilsvarende van Eyk-våpenet som vi finner i felt to på viseadmiral Isaac SweersX våpen [onkel av Judith Sweers gift med Ahasverus, se 19. generasjon]. Se omtale av viseadmiralens våpen blant annet hos van Oijen (1885-1890) og Johan.E. Elias: De Vroedschap van Amsterdam 1578-1795 (forleggeren Vincent Loosjes 1903-1905).

    [33] Philippus Sweerts den yngres barnebarn Jacob Sweerts ble gift med Johanna Lopez de Villanova, datter av Marten Lopez de Villanova og Sara de Landas, og fra denne linjen stammer den adelige familien Sweerts de Landas, beskrevet med ytterligere seks generasjoner og til sammen 44 etterkommere etter Philippus Sweerts jr. i Ferwerda (1760). Ferwerda har fått med seg etterkommere født tett oppunder utgivelsen i denne delen av slekten, som for ham var hovedgrenen. Hvorvidt det er Sara de LandasX etternavn som bindes til Sweerts, eller om det er den gamle, agnatiske tilknytningen til Landas via Sweerts-slekten selv som gir opphav til det nye navnet, fremgår ikke hos Ferwerda. Kanskjeer det en kombinasjon av disse to slektsbåndene som ligger bak navnet Sweerts de Landas, eller Sweerts van Landas som de også kalles.

    [34] Ferwerda (1760).

    [35] R. B. PrudXhomme van Reine: Arent Sweers (1575-1635), regent en remonstrant te Nijmegen, Numaga årg. XXXIII utg. 3 & 4, s. 84-88 (Nijmegen 1986), en lengre artikkel om Arent Sweers, guvernør og remonstrant i Nijmegen.

    [36] Annette Sweerts.

    [37] PrudXhomme van Reine (1986) sier paret ble gift 1575, hvilket forutsetter at de to eldste barna ble født før foreldrene ble gift. NL 9 (1893) oppgir at de ble gift 1570.

    [38] PrudXhomme van Reine (1986). Forfatteren sikter her til den grenen som starter med 13. generasjons Dirk Sweers. Både tidligere i historien og i andre grener finnes personer som har stått frem i samfunnet.

    [39] Kildene avviker til dels sterkt hva barna angår, og vi har brukt den kronologisk siste av dem, PrudXhomme van Reine (1986), som mal. Ferwerda (1760) nevner tre sønner: Arnold (=Arent), samt Hans, kalt de Weert, og Jan som toindivider. PrudXhomme van Reine nevner to sønner og én datter: Alida, Jan (også kjent som Hans), samt Arent, og har konkludert at Jan og Hans er samme person. I tillegg nevnes Derck i en fotnote. NL 9 (1893) samsvarer med PrudXhomme van Reine: Barna var Aeltje (=Alida), Jan og Aernout (=Arent).

    [40] PrudXhomme van Reine (1986) sier hun ble født 1571, mens NL 9 (1893) sier hun ble født 30. oktober 1561, ni år før foreldrene ble gift. Imidlertid viser det originale manuskriptet, som er brukt som grunnlag for NL 9 (KOG), at 6-tallet er overstrøket og erstattet med et 7-tall. Det riktige må altså bli 1571.

    [41] I KOG er det vanskelig å tyde årstallet. 1638 er ti år feil i forhold til alderen 77 år som NL 9 oppgir, dersom fødselsåret 1571 er korrekt.

    [42] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.

    [43] Ferwerda (1760).

    [44] I følge PrudXhomme van Reine (1986), men NL 9 (1893) sier han ble født 12. februar 1571, og at han var 77 år da han døde 7. februar 1647 - hvilket er ett år feil hva alder angår. KOG gjenspeiler samme uoverenstemmelse. Dersom søsteren var født 1571, virker PrudXhomme van Reines angivelse av 1574 mer logisk i og med at det bare er 8 *1/2* måned mellom de to aktuelle fødselsdatoene i 1571.

    [45] PrudXhomme van Reine (1986). Denne mulige sønnen er basert på gravboken i St. Stevenskerk i Nijmegen.

    [46] PrudXhomme van Reine (1986).

    [47] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og navn fra Stam en Wapenboek

    [48] Assuerus Coster (Koster) er av samme slekt som Gerhard Koster som i 1657 støpte den første morteren den norske hær brukte - se avsnittet om Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere. Klokker støpt av Assuerus Coster er fremdeles (2002) i bruk; i Amsterdam Westkerk henger den tyngste kirkeklokken i Amsterdam på 7509 kg., hvor navnet Koster er støpt inn i godset.

    [49] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.

    [50] GAA, ekteskapsprotokoll.

    [51] NL # 9, 1893 og Leenkamer Overijssel. Landsbyen Bronkhorst, hvor denne slekten kommer fra, ligger omkring 20 km nordøst for Arnhem i det østlige Nederland. Våpenet er en venstrevendt løve i sølv på rød bunn, og slekten kan føres i litteraturen tilbake til en Gijsbert van Bronckhorst, som levde 1140. Så vidt vi har kunnet erfare, er kildemateriellet sparsomt. Sentrale årganger mangler i de aktuelle arkivene i Deventer, og selv om vi vet at Willem og datteren Alida tilhørte denne familien, har vi ikke nok informasjon til å vise noen slektslinje.

    [52] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og Leenkamer Overijssel.

    [53] Kilder, i henhold til R. B. PrudXhomme van Reine, er GAA, private arkiv, imp. Nr 21 og GA Nijmegen, samt dåpsprotokoller fra den reformerte kirke i Nederland.

    [54] Digitale Stamboom Rotterdam, DTB Rotterdam begraven.

    [55] 20. mars 1602 bevilget representanter for provinsene i De forente Nederland det Verenigde Oost-Indische Compagnie (VOC) monopol på den nederlandske ostindia-handelen, med uttalt mål om å hindre andre europeiske nasjoner i å gå inn i slik handel og endog med rett til å gå til krig mot republikken Nederlands fiender. VOC ble det største selskap av sitt slag, og var en maktfaktor i 200 år med avdelinger og fabrikker over hele Asia. Kompaniet hadde også myndighet til å prege mynt, og det norske uttrykket ikke en døyt verdt kommer av den gamle myntenheten duit som VOC utmyntet i enorme antall. Uttrykket forteller sitt om de nære forbindelsene som var mellom Norge og Nederland - noe boken Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001) gir en god innføring i. På Australias nordkyst finner vi øya Sweers Island, oppkalt etter en Cornelius Sweers som var blant VOCs rådgiverei Batavia, og blant dem som i 1644 autoriserte en ekspedisjon for Abel Janzon Tasman, sannsynligvis den første europeer som så denne lille øya. Vi har foreløpig ikke klart å plassere denne Cornelius Sweers i forhold til de andre navnebærerne.

    [56] I henhold til PrudXhomme van Reine (1986), mens NL 9 (1893) sier han ble født 5. april 1609.

    [57] Jæger (1934).

    [58] GAA, ekteskapsprotokoll for Johannes Sweers og Maria Ophogen, hvor teksten i oversettelse lyder: Johannes Sweerts av Nijmegen, 23 år gammel, fulgt av sin halvbror Arent Sweers bosatt i Rouaensekaij, og Alida de Vinck av Amsterdam, 20 år gammel, fulgt av sin mor Marija Ophoogen bosatt på Koningsgracht.

    [59] GAA, fordeling av arv 20. okt. 1639, familiepapirer for Sweers-slekten, nr. 8.

    [60] Jæger (1934) s. 33

    [61] Ferwerda (1760)

    [62] J.B. Rietstap: Armorial General précéde dXun Dictionnaire des Termes du Blason, vol I (Baltimore, 1972 - reprod.): Landas: - Brabant (An 1426) Parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces. C: Un bone iss. dXherm., entre un vol de sa- Cri.: LANDAS! L.: de gu. Et dXherm / Sweerts de Landas - Gueldre (Rec. du titrede baron, 24. nov 1816). DXor á deux herses de labour triangulaire, de sa., 1 enchef á sen. Et 1 enp. (Landas); au fr. a q. parti-emanche dXarg. sur gu. (Sweerts). Sur le tout dXor á lXaigle de sa. Brl. de gu. et dXarg. C.: lXaigle iss, la poitrine aux armes du fr.-q. L. DXarg et de gu. T.: deux Faunes au nat.

    [63] Galbreath, D L & Jéquier, L: Manuel du Blason: p 113, hvor det heraldiske uttrykket parti-émanché beskrives som Xsikk-sakk-mønster på langsX - dette i henhold til Brian Timms på http://www.briantimms.com.

    [64] Ferwerda (1760), tavle IX, bind III.

    [65] Det samme er tilfelle i landsbyene Créquy og Fressin i Pas-de-Calais, Frankrike. Landsbyen Créquy har slekten Créquis våpen som sitt kommunevåpen, og Fressin har det samme, men med Phrixus og Helles gyldne bukk fra det greske sagnet om Jason og argonautene i et felt over crequieren (villplommetreet). Jean V de Créquy var på 1400-tallet ridder av Toison dXOr (det gyldne bukkeskinn) - derfor bukken i Fressins kommunevåpen.

    [66] Våpenet finnes på viseadmiral Isaac Sweers mausoleum i Oude Kerk og på lakkseglet som hans sønnesønn, også hans døpt Isaac Sweers, brukte. Seglet finnes i Gemeentearchief i Amsterdam.

    [67] Elias (1903-1905).

    [68] Vorsterman van Oijen (1885-1890).

    [69] Ferwerda 1760.

    [70] Ferwerda (1760): X zyn Grafsteen met het Wapen van Sweerts en Geldrop en de vier Quartierentans nog gevonden word.

    [71] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers.

    [72] Inkluderer vi i tillegg det andre van Eyk-våpenet Elias og Vorsterman van Oijen sikter til - de tre brutte, vertikale stolpene i felt 3 på Isaacs segl - har vi hele tre våpen som binder slektene sammen.

    Barn:
    1. 5. Johanne de Crequi dit la Roche ble født cirka 1650 , Haag; døde 24 Jan 1734; ble begravet 24 Jan 1734.
    2. Alida de Crequi dit la Roche ble født cirka 1651; ble døpt 22 Okt 1651 , Haag.
    3. Catharina de Crequi dit la Roche ble født cirka 1654 , Amsterdam; ble døpt 1 Feb 1654 , Haag; døde cirka 1703, Bergen, Norge.
    4. Salamon de Crequi dit la Roche ble født cirka 1659 , Holland.
    5. Frederik Henrik de Crequi la Roche ble født 17 Jun 1661 , Stavanger.
    6. C. de CreXqui dit la Roche

  3. 12.  Tyge Nielsøn Castberg ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark (sønn av Niels Castberg og NN Castberg); døde cirka 1687, Møre og Romsdal, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa,ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.

    Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.

    Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.

    Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.

    Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.

    I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.

    Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.

    Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.

    46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.

    47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004

    I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48

    I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.

    I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.

    --------------------

    Norges første boktrykker. Deretter sorenskriver på Sunnmøre i 33 år.

    Tyge giftet seg med Maren Nielsdatter Knag cirka 1649, Borgund kirke.. Maren (datter av Niels Jacobsøn Knag og Cecilie Jørgensdatter Knag) ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde 17 Sep 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 13.  Maren Nielsdatter Knag ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark (datter av Niels Jacobsøn Knag og Cecilie Jørgensdatter Knag); døde 17 Sep 1705.

    Notater:

    Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel.

    Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger:

    1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen).

    2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor).

    3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor).

    4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor).

    5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor).

    6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor).

    7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor).

    Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende:

    X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke.

    X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring.

    X Boktrykker Tyge Nielsens merke har en viss likhet med sorenskriver Tyge Nielsens første segl.

    X Navnet Tyge Nielsen er relativt sjeldent. Boktrykkeren er nevt siste gang i Christinaia 1644. Den senere sorenskriveren er nevnt første gang på Sunnmøre samme år.

    X Sorenskriver Tyge Nielsens eldste datter Kirsten ble født ca. 1643 i følge alderen som ble oppgitt da hun døde. Boktrykker Tyge Nielsen kom fra København til Christiania på slutten av året 1642 eller tidlig 1643.

    28.5.1634: Kongelig privilegium til Tyge Nielsen vedrørende hans boktrykkeri i København:49

    Aab. Brev, hvorved Tygge Nielsen, som med stor Bekostning har indrettet et Trykkeri i København, til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa eftertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina. Hvis nogen gør det, skal

    48 Den såkalte Krabbe-krigen startet ved et feidebrev fra danskekongen mot Sverige 1.6.1657. Krigen varte utover 1657 og inn i 1658. Ved fredsforhandligene 26.-27.2.1658 ble Båhuslen, Trondheims len, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm avstått fra Danmark og Norge til Sverige. Den 1.5.1658 ble Trondheims len overlevert til Sverige. 2.8.1658 møttes Jens Bjelke og stattholder Niels Trolle for å planlegge gjenerobringen av deler av Norge. 28.9.1658 stevnet den bergenske flåte inn Trondheimsfjorden. 11.12.1658 ble Trondheim len gjenerobret av normennene.

    49 Rigsarkivet, København: "Kancelliets brevbøger 1633-1634" side 616-617 (trykt utgave). Det vises til Sjællandske register nr. 19, folio 225b. Ole Arild Vesthagen 2004

    han have de eftertrykte Bøger forbrudt, Halvdelen til Kongen og Halvdelen til Tygge Nielsen, dog hermed uforkrænket andre Privilegier, der er udstedt paa at trykke Bøger.

    Februar 1643: Søknad fra boktrykker Tyge Nielsen til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker og skolebøker:50

    Tygge Nielsen bogtrøcker supp.t om forschriffuelse til Kol. Ma. eller Cantzleren Christian Thomesen, at hand motte forløffuis almanacher effter denne elevationem polj saa och gemeene schole bøgger at trøche, effterdj her i landetderpaa war stoer dyrke, saa en almanach 10 eller 12 s. och gemeene bøger som i Kiøbenhaffn j m heroffuer 2 m kostet, saa fattige scolebørn dennom iche kunde formaa at kiøbe mens offte motte udschriffue.

    Herudj schal forholdesz effter Kol. Ma. missive derom til mig udgangen

    3.4.1644 hadde boktrykker Tyge Nielsen innstevnet sognpresten Christen Stephensen Bang for Christiania domkapitel51 fordi han ikke hadde overholdt en avtale om trykkingen av en bok:52

    Imellem H. Christen Staphensson Bangh och Thyge Nielssøn Bogtrycker. Oluff Boessøn, Superintendent offwer Christianiæ Stifft, kjendis och giører for Alle vitterligt, Att Anno 1644, den 3 Aprilis, thredie Søgn effter Midfaste; Offwerverendis Hæderlige oc Høylærde Mænd M. Trugels Nielson Pastor; M. Niels Svendtzøn Lector; M. Henning Stochflet Ligicae et metaphysicae Professor, oc Jesse Matzøn Ludi-Rector, samtlige Residerende Canicher udi Christiania; Fremkom for mig udi Rette paa Christianiæ Consistorio, erlig oc beskeden Jens Jacobssøn, Fuldmechtig paa Erlig Velacht Thyge Nielsssøns privilegeret Bogtrycker udi Christiania hans Wegne, oc effter en Capittels Steffning daterit Aggershuuss den 20. Decembris 1643, udi Rette fordret Hæderlig oc vellærd Mand, Hrr Christen Staphensson Bangh, Sognepræst paa Rommedal paa Hedemarchen, och haffde Hannem thil at thale

    1. for Han formedlest Hans Skriffvelse oc Anmodning, saavel som store Løffte med en Anseelig Summa Pending at komme Hannem til Hielp: och formedelst saadan Hrr Christens løffte er kommen Her thil Landet med sit tryckeri, med bekostning oc besværlighed, som Hand formener Hrr Christen bør Hannem Igien at vedstaa oc betale.

    2. Haffver Hand thiltale H. Christen for en Contract dem schal være Jmellom ganget, om en Bog at trycke; hvilcken Hrr Christen schal haffve brøt, effterdi Hand Jche papiir skaffet Haffver.

    3. At Hrr Christen haffve angiffvet, at Hand Thyge 200 Rdl. forud forstracht haffve, formedelst nogen Materi Hand vilde Haffve Thryckt, effter Contract med Hannem giort, det Thyge formeener ey heller saaledis befindis schal med mere Udaf Steffningens Indhold.

    Noch fremlagde Jens Jacobssen Atskillige breffve eller Missiver; Item en Contract; och et vidløfftig forset oc dereffter var endelig Domb begierendis, paa Thyge Nielssøns Wegne.

    Her imod mødte udi Retten Hr. Christen Staphenssøns fuldmechtig, erlig oc Velact Mand Blasius, Borger udi Christiania; fremlagde Hrr Christens Forset, med Eigen Hand beskreffven oc Underskreffven dateret Rommedal den 20. Martii 1644; Hvor udi Hand udi støcke viiss, Svarer thil Tyge Nielssøns Angiffvende oc Steffnemaal, oc langt Anderledis beviiser, end Tyge foregiffver, med Atskillige breffver oc Documenter. For det sidste Fremlagde Blasius oc H. Christens Seddel under Egen Hand, daterit Rommedal Præstegaard den 16. Febr. 1644. Meningen er At H. Christen fordrer Hoss Tyge Nielssøn

    1. Efftersom Hrr Christen forud haffve forstract Tyge Nielssøn 200 Rixdlr paa sine Bøgers fortsetning thil Trychen, oc Tyge haffve forplichtet sig en aff dennem at fuldfærdige thil

    50 "Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652. Udgivet fra det norske Rigsarkiv", bind 1 (1642-1647), side 50 (Christiania 1896-1901). Det vises til folio 25a i orignalprotokollen.

    51 Domkapitel: Organisert presteskap knyttet til en domkirke. De tok del i kirkestyret innen stiftet sammen med biskopen. (Norsk historisk leksikon).

    52 Olav Myre: "Presten og Trykkeren. II Trykkeren", side 94-100, gjengivelse av J. C. Tellefsens avskrift av rettsaken. Ole Arild Vesthagen 2004

    Michaelis forleden; hvilcken Hand fordrer; Och om den icke færdig, da It Exemplar aff saa mange Arch thrycht er.

    2. Fordrer saa mange Riiss papier aff det store Engelske som er beholden: Item 250 Riiss Andet Papier.

    3. Om Hand paa de 200 Dlr. forstrechning, vill fortsette, och om Alt saadant Hannem forsichre: eller Hannem samme forstrachte penning erstatte.

    4. Om Hand saadant ey effterkomme vil fordrer Hand Igien

    1. Hans Skreffne Exemplar.

    2. hvis papiir findis beholden.

    3. Forstrachte Penning etc.

    Paa samme Seddel svarer Tyge Nielssøn, at Hand om samme Poster haffve Steffnet H. Christen, Kand derfor derpaa Intet viidere svare; mens forvartede hvis for Retten skee kunde, med mere med Thiltale oc Giensvar for Retten forefalt.

    Da effter Jeg Hoffvitsagen flittelig offverveyet Haffver; hvilcken beroer sig paa forstrechning oc Ackordantz paa Penge oc Papiir Atskillig slags, som Contracter, breffve oc documenter, paa begge sider udviiser: hvoraff mueligt en deel er beholden, en deel forbrugt, thil en H. Christens bogs fortsettelse, som nu Icke Aldelis skal være fuldkommen, saa vit thryckeriet udkræffver; da paa det parterne diss bedre oc beqvemmeligere, med Retten kunde Adskillis; Er saaledis forefunden, at baade H. Christen Staphensson oc Thyge Nielssøn, udi Egen Person skulde præsentere udi Christiania thil første Søgne effter Thoche Thiisdag førstkommende, oc da udi Dannemænds Nærværelse, giøre Richtig Rede och Regnskab med hver andre: Och siden uden viidere steffnemaal udi Sagen, Thil 3 Søgne næst effter, paa Christianiæ Consistorio begge udi Egen Person Praesentere til Endelig Adskillelse; enten udi mindelighed eller ved Domb. Actum ut Supra

    Saken ble tatt opp igjen 3.4.1644: Thyge Nielssøn Citerer Hr. Christen Staphenssøn, fordi at Hand fra Kiøbenhaffn schal værit kaldit, oc aff H. Christen ført paa større bekostningh, oc sit løffte icke effterkommit, dereffter att H. Christen icke skulle haffve forskaffit tryckpapir til fyldist till den bog som skulle tryckis hos Tyge Nielssøn, oc endeligen att Tyge icke skall haffve bekommit nogle penger paa Arbeide, men to Hundrede Riechsdaler for aarlig Rente.

    Tyge Nielssøns fuldmechtig Jens Jacobsen fremlagde attschillige documenter oc Missiver; item en Contract oc it Viitløfftig forsætt; oc dereffter var endelig dom begierendis.

    Til sagen at svar møtte Blasius, Fuldmechtig paa Hrr Christens Veigne, fremleggendis H. Christens forsæt med egen Hand skreffven oc underskreffven, daterit Rommeldal den 20 Mart. 1644, hvorudi Hand stycke Viis svarer til Tyge Nielssøns steffnemæhl, oc langt anderledis beviiser, end Tyge forgiffver, oc det med breffve oc documenter.

    Hr. Christen schall møde udi egen person udi Christinia till et Søgne effter Tochetijsdagh førstkommende, oc da udi Dannemænds nærværelse giøre richtigh Rede og Regenschab med Hver Andre: och siden uden viidere steffnemaahl udi sagen til 3 Søgne nest effter paa Christiniæ Consistorio begge udi egen person Presentere till endeligh Adskillelse, enten udi mindelighed eller ved dom.

    Saken ble tatt opp igjen 11.5.1644 og dom ble avsagt: Efftersom den sagh imellem H. Christen Bangh oc Tyge Nielssøn till dette Capitel er bleffven optagen, bleff atter Tyge Nielssøns indlegh oc documenter oplæste, oc endelige domoffver H. Christen begierendis, formenendis sig større Urett aff Hannem at være tilføiet.

    Hr. Christen møtte sielffve udi egen person, fremleggendis sit indlegh, som formener sig større Urett aff Tyge att være vederfahrit, eskendis sine forstrachte penger, Papiir oc anvendte bekostninger.

    Hrr Christen bleff friikiendt for Tyge Nielssøns tiltale, oc Tyge Nielssøn att erstatte Hannem sine forstrachte penger saa vell som Andit Hvis Hand H. Christen skyldigh monne være med billigh Kost och tæringh.

    Ole Arild Vesthagen 2004

    I 1643 utarbeidet Tyge Nielsen en almanakk for det kommende år 1644: En ny ALLMANACH paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel 1644.

    24.04.1650 ble Tyge Nielsen borger i Bergen:53

    1650 24 april Tyge Nielsen (ved Kalløe) opsagde sit borgerbrev 7. aug. 1656, fordi han er sorenskriver

    21.6.1656: Lensherren Ove Bielches utnevnelse av Tyge Nielsen som sorenskriver over Sunnmøre:54

    [Trykt tekst øverst på arket:] Copier som bevilgis at udstedis Jeg Offue Bielche Till Østerrad Kongl: Mayettz Befalingsmand Offuer Bergenhuuss lehn Giør hermed vitterligt at Efftersom Sorenschriffuren paa Sundmøer Niels Jensen for nogen kort thid siden disver en uformodelig Schade er tilslagen, Saa at hand haffuer brudt hans Been; Och deroffuer omsider Nøeduendigen veret foraarsagen, Samme Been at lade affsette, och derfor sielf iche V-paaklagelig tilforne hans bestilling besynderlig paa Marche tretter och i andre maader som det sig bør, kand forestaa och betiene; Haffuer derfore aff mig veret begierende ieg vilde Consentere at hand samme Bestilling for Erlig och Welagte Mand TygeNielsen Wohnhafftig paa Sundmøer, imod en Aarlig genandt i Saadan hans Suaghed at haffue aff. motte affstaae;

    Da effterdj hannem samme Wløchelig tilfald er paakommen i hans Bestillings forretning: Der fore haffuer ieg saadan hans begiering och besuerlige Wilchor Anseet, och Sambtøcht, Och haffuer ieg der fore nu tilforordnet, och hermet forordner och tilsetter forne Thyge Nielsen, nu strax samme Sundmøers schriffuerj Att tiltrede, och herefter som en Rett Sorenschriffuer Eigner och bør at betiene och forestaae; Thj paa kongl: May: min Allernaadigste Herris Weigne, Biuder och befaler ieg meenige Bønder och Allmue udj aldt Sundmøers fougderj, Att j hereffter holder forne Thyge Nielsen och ingen anden for deres Rette Sorenschriffr giørendis och giffuendis Hannem, huis i Eders Sorenschriffuerpligtig er: hand schall igien vere forpligt eder igienn at betiene, och dømme Rettferdeligen med Sex och tholff Mend udj de Sager for hannem Indsteffndt bliffuer, och ellers schriffue och forrette for Eder aldt huis en Sorenschriffuer bør, at giøre, effter hans Eed och pligt, som hand Agter at Ansuare;

    Dog schall forne Tyge Nielsen Aarligen Imiddelertid hand er udj samme bestilling, och saa lenge forne Niels Jenssen er i Liffue, vere forpligt, at giffue hannem firesindstiuffge Rix: daller, och dennem til huer St: Michelsdag till Meerbemelte Niels Jensenn at erlegge, och betalle, och den første Termin till St: Michelsdag 1657 at schal angaae, och saa frembdeelis forholdis, i forne Niels Jensens Liffstid och i Thyge Nielsens bestillings tid; Der foruden schall och Niels Jenssen nyde Schriffuergaarden Quit och fri; Och end dog aff bemte Niels Jensen haffuer Staaet paa at vill haffue It Hundrede Rixdr: isteden for de fiirsindztiuffge, som hand schal vere fornøyet med, Saa siunes migdet iche vere billigt, och ey heller udenn Klagemaal kand haffue bestemt, at forne Tyge Nielssen som Samme bestilling i alle maade, som en Sorenschriffuer schall forestaae och betiene, videre kand wdgiffue och affstaae end forne fiirsindstyffge Rixdr: och Schriffuergaardenn, Huilchet ieg paa kongel: Ma: min Allernaadigste Herris Weigne och Naadigste Confirmation, som ieg Wnderdanigst will Anholde om, saaledis som forschreffuedt Staar, will haffue forholdet;

    Actum Østerraad dend 21 Juny Anno 1656 Offue Bielcke

    Hans kongl: Ma: Lader det Naadigst forbliffue ved den forretning, som lensmanden giort haffuer.

    53 "Bergens Borgerbog 1550-1751" av N. Nicolaysen, trykt utgave 1878. Originalprotokollen befinner seg i Bergen Byarkiv.

    54 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 22 (2.1.1662-17.19.1662). Brevet er en avskrift som er arkivert i forbindelse med kongelig bekreftelse på embetet av 12.9.1662. Ole Arild Vesthagen 2004

    Datum Canceliet paa Aggershuus Slodt den 27 July 1656 Erich Kragh

    Rigtig Copie aff originalen Bekiendis Offue Bielcke

    [Påskrift utenpå omslaget:] Tygge Niels. Sorenschriffr Sundmøer fogderj

    12.9.1662: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:55

    Michel Niels. och Thyge Niels. Sorensch. Confirmation paa deris bestillinger 147 no. F3 G.A.V. att Vi Naad. haffuer bevilget och tilladt, saa och hermed beuilger och tillader att Michel Niels. Sorensch. i Ryfølche i Stavanger ambt maa samme sin anbetroede bestilling Nyde och betiene. Och scall hand vere os och vor kongl. arfuehuus sampt Rige og Lande huld och troe voris och desen gaffn och beste Søge Vide och Ramme, schade och forderf aff yderste mact, efne, och formue hindre, forrekomme och af.rge, och ellers som en oprichtig Soren Schriffuer Eigner och vel anseer sig tilbørligen at schiche och forholde saa frembt hand samme bestilling acter at niude och ved. straf som vedbør. Thi forbyder vi etc. Haf. 56 12 7br 62

    Lige saadan Confirmation fich Tyge Niels. Sorensch. Sundmør fogderi i Bergenhuus ampt. Dat. samme forn 12 7br.

    25.8.1664: Søknad fra Niels Jensen til kongen om bekreftelse på avtalen med Tyge Nielsen om en årlig godtgjørelse og fri bruk av sorenskrivergarden:57

    Stormegtigste Høyborne Konning Allernaadigst Herre och arfue Konning Eders kongl: Maytz aller wnderdanigste Supplicondo at andrage, Huorledis for nogen tid siden, er af hr Canceler welbiurdig Offue bielche giordt och opRettet en Contract, Imellom mig och tygge Nielsen, saa Jeg formedelst den wlychelig tilfelde mig hendtes, At Jeg maatte lade mit Been affsette, och deroffuer affstaae Sundmørs Sorenschriffueries bestilling for en wisse genant Aarlig, effterContractens videre formelding.

    Indfalder derfor til Eders kongl: Maytz med aller wnderdanigste bøn och Begiering, At Eders ko: Ma: aff høy kongl: Clementz och Naade, Naadigst ville Confirmere och Stadfeste bemelte opRettede Contract, Saa Jeg det Ringe til min Liffs ophold, i min Liffs tid Naadigste Maatte Nyde, Efftersom Eders kongl: Maytz Intet der Wdinden aff kongl: Rettighed eller intrader affgaar. Forventer her paa It Naadigt och Mildt Svar, Gud allermegtigste vill saadan kongl: Mildhed och Naade Rigeligen belønne, och forlenne Eders kongl: Maytz It lang varig och fredsommelig Regimente.

    Bergen den 25: Aug: 1664 Eders kongl: Maytz Aller wnderdanigste Arffue Wndersaatt Niels Jenssen Eghd

    [Utenpå omslaget:] Niels Jensens wnderd. Supliccation

    [Som vedlegg 1 til søknaden finnes en avskrift av brevet av 21.6.1656 som er likelydende med det som gjengitt ovenfor]

    [Som vedlegg 2 til søknaden finnes følgende brev:] Jeg Offue Bielche til Østraad kong: Maytz Befallingsmand Offuer Bergenhuus Slott och Lehn,

    55 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 271a.

    56 Hafnia er det latinske navnet på København.

    57 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 24 (5.5.1664-2.5.1665).

    Ole Arild Vesthagen 2004

    Giør witterligt at Efftersom Niels Jensen Sorenschriffuer Offuer Sundmørs fougderj, Wdj wlychelig tilfald i hans bestillings forRettning er geraaden huor Offuer hand |:dis verre:| haffuer Mist sitt Enne been. Och effter som sammehans bestilling her effter vel vil falde hannem megit besuerligt det sielff at forestaa och betiene formedelst de lange och besuerlige Reiser der wdj samme fougderj falder. Da paa det at bemeldte Niels Jensen dog aff samme bestilling kand Nyde Noget till sin Liffs wnderholdning, Da haffuer Jeg paa høybemeldte kong Maytz Min Allernaadigste herris Veigne sambycht och beuilget forschreffne Niels Jensen at Maa Accordere med den dannemand Thyge Nielsen at handsig den wmag vill paatage och samme bestilling betiene.

    Och huis som de kand Contraheris och foreenis om, det schal forne: Thyge Nielsen holde och effter komme saa lenge Niels Jensen leffuer,

    Der som och saa kunde hende at bemeldte tyge Nielsen enten til bedre bestilling kunde befordris, eller ved døden kunde fra falde, Eller och Iche effterkommer dend Contract som Imellom hannem och Niels Jensen bliffuer OpRetted, Eller I andre maader ved huad Naffn det Neffnis kand, samme bestilling kunde quitere, da schal offt bemelte Niels Jensen forordnis en dychtig Mand for samme Contract vil Indgaae som Imellom hannem och Thyge Nielsen OpRetted ehr. Actum hoelen den 19 May Anno 1656 Offue Bielche

    [Utenpå omslaget:] Welb: Offue bielches Consentering

    20.9.1664: Kongelig bekreftelse på en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:58

    Niels Jens. forrige Sorenschr. paa Sundmøer confirmation paa en contract mellem sig och Tyge Niels. 119 no. G.A.V. at efter som Niels Jens. forige sorensch. paa Sundmøer formedelst d. vlychelig hendelse hannem paa sit ene been i samme Sorensch.s. bestillings forretning er tilslaget, haffuer verit foraarsaget bente bestilling til nu verende Sorenschr. Tyge Niels. at afstaa, och til den ende med os Elsch. Offue Bielche etc. hans tilladelse och samtøche paa voris vegne derom med huer andre saaledes accorderet at Tyge Niels. bestillingen schall nyde som en ret Sorenschr. betiene och forrestaa och dermed at gifue Niels Jens. aarligen 80 Rdr til hver Sti. Michels dag at Erlegge och dendførste termin til Sti. Michels dag 1657 at angaa och dermed saaledis i bemte Niels Jens. liffs tiid och saa lenge Thyge Niels. bestillingen betiener at forreholdis disligeste schal och fornte Niels Jens. der foruden Schrifuer gaarden quit och fri nyde och beholde. Mens dersom Thyge Niels. førend Niels Jens. ved døden affgich eller hand bestillingen i andre maader qvitterede, da schal i hans sted saadan en Sorenschr. igien forordnis som er dyctig bestillingen at betiene och och forbemte contract med Niels Jens. indgaa och holde vil. da haffue vi effter forn Niels Jens. herom vnderd. ansøgning och begiering forschne contract naad. bevilget och stadfest, saa och hermed bevilger och stadfester. Thi forbyde vi etc. Haf. 20 7br 1664

    1664: Sogneprestens manntall for Sunnmøre prosti, Borgund prestegjeld. Tyge Nielsen er oppført på garden Vågnes under ødegarder:59

    Voge, Fisk ½ vog - Tyge Nelsen [tilføyet i nyere tid: Castberg].

    9.8.1670: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:60

    Thyge Nielsen Sorenschrifuer paa Sundmør Confirmation paa sin bestilling 184

    58 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 481a.

    59 Riksarkivet. Rentekammeret, manntall 1664-1666, sogneprestens manntall, bind 26, Sundmøre prosti, Borgund prestegjeld, side 308.

    60 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 97a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

    Ole Arild Vesthagen 2004

    G.A.V. at vi til ydermere Confirmation paa Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: och høyl: ihukommelse den 12 Septembr. Anno 1662 vdgifne breff allernaad. lader at Thyge Nielsen Sorenschrifuer i Sundmør Fogderi i Bergenhuus Ambt, maa samme sin anbetroede betilling niude och betiene, och schal hand os som sin absolut Soueraine Arffue Konge och herre huld och Troe, Voris och Voris Ko: Afruehuuses gafn och beste søge vide och ramme schade och forderf aff yderste magt, Efne oc formue hindre forekomme oc afverge, och Ellers som en Troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner och vel anstaar sig tilbørligen at schiche oc forholde, Effter den Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafuer, saafrembt hand samme bestilling acter at Niude oc Vnder Straf som vedbør. Forbydendes etc: Hafniæ d. 9 Augusti Anno 1670

    17.8.1670: Kongelig bekreftelse av en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:61

    Confirmation paa En Contract Imellom Niels Jens. Sorensch. paa Sunmøre och Tyge Nielsen 203 C5 G.A.V. at Efftersom hoes os Allerunderd: ansøgis och begieris Voris Allernaad: Confirmation paa Effterschrne Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: oc høyloflig ihukommlese udgifne brev liudendis ord Effter Andet som følger Wi Friderich dend med Guds Naade Giør Alle vitterligt, at Effter som Niels Jensen forige Sorenschrifuer paa Sundmøer formedelst, Giør alle vitterlig den vlychelig hendelse, hannem paa det Eene ben i samme Sorenschriffuers bestillings forretninger, er tilsalget, hafr. veret for Aarsaget ben bestilling til nuverende Sorenschrifuers bestilling Tyge Nielsen at af Staae, och tildend Ende med os Elschel: Offue Bielcke til Østerraad Vor Mand Rigs Raad Cancler i Vort Rige Norge och befahlings Mand paa Vort Slot bergenhuus hans tilladelse och samtyche paa Voris Vegne derom med huer Andre saaledis Accorderitat Tyge Nielsen bestillingen schal Niude, och som en Rett soren Schrifuer betiene och fore Staae och dermod at gifue Niels Jensen Aarligen Firsinds Tiuffue Rixdr, til huer Sti. Michelsdag at Erlegge och dend første Termin til Sti. Mickelsdag 1657 at Angaae, och dermed saaledes I bemte Niels Jensens Liffstid, och saalege Tyge Nielsen bestillingen betiener at forholdis disligeste schal och forne Niels Jensen der foruden Schriffuer Gaarden qvit och fri Nyde och beholde. Mens dersom Tyge Nielsen førend Niels Jensen ved Døden afgick, Eller hand bestilligen i Andre Maader quiterede, da schal i hans Sted saadan En Sorenschrifuer forordnis, som er dychtig bestillingen at betiene for bemteContract med Niels Jensen indgaa Och holde vil. Da hafr. vi Efftter forne Niels Jensens herom Vnderd: ansøgning och begiering, forschrefne Contract Naad: bevilge och Stadfest, Saa och hermed bevilger och Stadfester. Thi forbiude vi Alle och en huer herimod Efftersom forschrefuet Staar At hindre eller udi nogen maade forfang at giøre Vnder vor hyldest och Naade Gifuet paa Vort Slot Kiøbenhafn d 20 September Anno 1664. Vnder vort Zignet Friderich.

    Da vi obenbene bref udi Alle des ord Punchter och Clausuler Effter som det her ofuer Indført findes Allernaad: hafuer Confirmerit och Stadfest saa och hermed Confirmerer och Stadfester, forbiudendis etc. Hafnia d 27 Aug Anno 166 1670

    29.7.1673: søknad til kongen fra Tyge Nielsen om at hans eldste sønn Niels Tygesen må få være ham behjelpelig i stillingen som sorenskriver:62

    Stormechtigste Konge Allernaadigste Arffue Herre! Efftersom Jeg min allernaadigste Arffuekongis underdanigste Tienere, och Soren Skriffr. udj Norge paa Sundmør, haffuer nu udj fulde Nitten Aar veret udj samme Tieniste, och niudett

    61 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 117b. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

    62 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 32 (13.1.1674-5.6.1680.

    Ole Arild Vesthagen 2004

    dog iche nogen visse løn, som ellers till Sorenschriffueren naadigst er tillagt, men det altsammen haffuer mott til min formand udgiffue, som ved ulychelig tilfald haffuer brudt sit been j tu, och ved kongelig naadigst bevilning er samme brød sin liffs tid forundt; saa at hand niuder tillige med alt andet, den gaard, som Sorenschriffueren er naadigst bevilget, och Jeg dog med Skat och Skyld lige med andre Sorenschrifuere Skylder och Skatter. Da som Jeg nugiøris gammel och sidder med Sin uforsiunede och de fleste gandsche umyndige børn, bønfalder Jeg allerydmygeligst till min allernaadigste arfve-konning, hand naadigst ville ansee baade denne min lange Tieniste, saavelsom och min schyldigste och trofaste Tieniste udj forige feide tid effter Sl: Cancellers Velbr: Offue Bielchis ordre; der Jeg udj den farligste tilstand baade med penge att føre til Militien, saavelsom och paa kundschab at giøre lod see min kierlighed och trofasthed til Landetz tieniste och beste. Och derfor naadigst forunde mig, at min Eldste Søn Niels Tygesøn, som for sit vanschelig mælis skyld iche kand till Prædichestolen befordris, maatte da udj denne min alderdom mig til trøst och glæde, och hans andre Søschende effter min død till nogen fremtarff vere mig udj denne anbetroede bestilling behielpelig, och effter min død samme Sorenschriffuers bestilling niude och forvalte.

    Saadan Eders kgl: maytz kongelig Naade och velgierning vill Gud allermectigste Eders kgl: maytz, med det gandsche kongelige huus Rigelig belønne, huilchet Jeg och med daglige bønner schall ihukomme och forbliffue med liff och blod.

    Datum Waagnes Eders kgl: Maytz d: 29 Julii 1673 Allerunderdanigste Troe Arffue-undersaatt och Tiener Tyge Nielsønn E.H.

    [Påskrift utenpå omslaget:] Tyge Nilsøns allerunderdanigste Supplicat: N:74 Niels Tygesen at vere Sorensch: ofr Sundmør d: 25 febr:

    Som vedlegg til ovenstående søknad fulgte følgende brev som anbefaling fra amtmann Knud Gedde:

    [Påskrift på omslaget:] Ædell och Welborne Didrich Schult till findstrop, hans kongl: Mayts: Cantzelie Raad, och ober secreterer, Min høyære Border, dette Tienstvilligst à Kiøbenhafn [Brevlukkende segl]

    Høyære Her Ober Secreterer Schuldt, Kiere Broder, och tillforladendis fornemme gode vend. Efftersom Tøger Nellsen, Som har tient lenge och ehr endnu Sorenschriffuer udj Sundmøer Fogderie udj Bergenhus Leehn, bliffuer nu en gammell mand, och ynscher gierne att en aff hans Sønner maatte succedere ham udj samme schriffuerie, som ehr dog ringe, och efftersom han udj seeniste Krigs tider har laditt sig bruge med allmuen aff Bergenhuus Leehn, der ingen anden vilde aff de andre gaa, att beleyre och indtage Trundheim, Som Her Gen: Lieutn: Bielche, Jeg och andre ehr vitterligt, huorfor Jeg beder min høyærede kiere Broder tienstlig att Samme Sorenschriffuer maatte vere ham recommenderitt, och at du ville befordre hans Sønd till exspectant breff for samme hans lange tieniste, han haffuer att findis tachnemmelig derfore effter all schyldighed, De Bielcher har och loffuitt, att være hans Patroner herudj, efftersom han och lenge har tient dem, Jeg fortroer, min Broder vil hielpe ham om mueligt kan være, Jeg schall Stedze dette och alt forrige ehrkiende med all troplichtighed och Tienst

    Ole Arild Vesthagen 2004

    schyldighed. Befallendis Her Ober Secreterer med kieriste udj Herrens trygge beschermellse, Altid Her Ober Secreterers Tienstvilligste Broder Knud Gedde Ex Østerraad 6 Agust: 1671

    25.2.1674: Kongelig bestalling for Niels Tygesen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:63

    12. Niels Tygesen bref paa Sorenschrifueri paa Sundmør. C5 G.A.V. at efftersom Tyge Nielsen Sorenschriffuer paa Sundmør i vort Rige Norge, for os allerunderdanigst haffuer ladet andrage, huor ledis hand formedelst Alderom och Suaghed, samme sin bestilling her effter som tilforn ey vedbørligen schall kunde opvarte, da hafve vi effter hans Egen Allerunderd: giorde ansøgning och begiering, Allernaad: beschichet och forordnet, saa och hermed beskicker och forordner Niels Tygesen til at vere vice Sorenschrifuer paa bemelt Sundmøer, och naar bemte Tyge Nielsen formedelst Suaghed eller anden louglig forfald ey self bestillingen kand bethiene, schall forben Niels Tygesen samme Sorenschrifueri Allleene opvarte och forrestaae, mens effter forben Tyge Nielsens dødelig afgang eller om hand til sinds vorde bestillingen self goedvilligen at afstaae, da schal bemte Niels Tygesen Sorenschrifueriet med des indkomst och Rettinghed fuldkommeligen tiltræde Niude och beholde. Thi schall hand vere os som sin absolut soveraine etc: ordinaire stiil. Hafn: d: 25 February A. 1674

    21.3.1678: Kongelig utnevnelse av Niels Rasmussen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:64 17. Niels Rasmusen at vere Sorenschrifuer paa Sunmør i Niels Tygesens Sted. C5 G.A.V. at efftersom Niels Tygesen Kastberig d: 25 February A: 1674 haffuer bekommet voris allernaadigste bref, som vice Sorenschrifuer sin fader Tyge Nielsen i samme bestilling at betiene, oc hannem at Succedere, da som bemelte Niels Tygesen forskrefne bestilling nu igien til en anden ved Naffn Niels Rasmusen afstandet haffuer; Hafuer vi allernaad: beschichet oc forordnet, saa oc hermed beschicher och forordner bemte Niels Rasmusen til at betiene forne Tyge Nielsen i Samme Sorenschrifuers bestilling, naar hand dend formedelst Suaghed eller anden lovlig forfald ey self kand forestaae. Mens efter Tyge Nielsens dødelig affgang eller naar bestillingen i andre maader louglig ledig vorder, maa oc schal bemelte Niels Rasmusen den ved detz indkomst ocRettighed, fuldkommeligen tiltræde, niude oc beholde, Thi schal hand vere os som sin absolute souveraine Arffue konge oc herre huld oc troe, voris oc voris kongl: Arffuehuuses gafn oc beste i alle maader, søge vide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre, forekomme oc afverge, oc ellers som det en troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner oc vel anstaar, sig tilbørligen at skicke oc forholde, efter den Eed hand os der paa giort oc aflagt haffuer, Saafrembt hand samme bestilling agter at nyde, oc vnder straf vedbør. Forbiudendis etc: Hafn: d: 21 Marty Anno 1678

    63 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 6b. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

    64 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 253a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

    Ole Arild Vesthagen 2004

    2.5.1685: Kongelig utnevnelse for Jacob Mathisen Ebeltoft som vise-sorenskriver på Sunnmøre:65

    58 Jacob Mathiæsen Ebbeltoft bestall: at være vice Sorenschriver udi Sundmøer, oc itzige Sorenschriver at succedere. C5 G.A.V. at eftersom Niels Rasmusen ved døden schal vere afgangen, som Sorenschriveren paa Sundmøer Tyge Nielsen i hans alderdom oc Svaghed hidentil haver betient, oc efter voris allernaad: hannem gifne bestallings brev bestillingen efter bemelte Tygge Nielsen schulle niude oc tiltræde, Da haver vj i fornefnte Niels Rasmusens sted allernaadigst beskicket oc forordnet, saa hermed beskicker oc forordner Jacob Mathiesen Ebbeltoft til at være vice Sorenschriver der sammestedz, saa at naar forbemelte Tyge Nielsen formedelst alderdom oc Svaghed eller anden louglig forfald den ei self kand forestaae, hand da hans bestilling schal i agt tage forrette, mens efter bemelte Tyge Nielsens dødelig afgang eller naar bestillingen i andre maader lougligen ledig vorder, maa och schal fornefnte Jacob Mathiesen Ebbeltoft dend med dens indkomst oc Rettighed fuldkommelig som virckelig Sorenschriver tiltræde niude oc beholde. Thi schal hand være os som sin absolut oc souverain arve konge oc herre, huld oc troe, voris oc voris kongl: arfvehuuses gafn oc beste søge viide oc ramme Skade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre forekomme oc afverge, oc ellers som det een ærlig troe oc oprigtig Sorenschriver eigner oc vel anstaaer sig tilbørligen skicke oc forholde, efter dend æed hand os derpaa giort oc aflagt haver, saafremt hand samme bestilling agter at niude, oc under straf som vedbør, oc skal hand for samme sin opvartning oc betiening niude af Sorenskriverens indkomst hvis Amptmanden billigt kand eragte. Forbiudendes etc: Hafn: d: 2 May 1685

    I sammenheng med ovenstående brev er det bevart en udatert søknad fra Nils Pedersen Hierm på stillingen etter avdøde Niels Rasmusen.66

    24.5.1687: Søknad fra Henning Tygesen Castberg til kongen om å etterfølge avdøde Niels Hansen som sorenskriver i Ytre Sogn. Han omtaler sin far som behøver tilsyn i sin høye alderdom. Dokumentet er senere gitt en påtegning om at Henning ble utnevnt til sorenskriver på Sunnmøre 14.6.1687:

    Stormegtigste Allernaadigste Arfue herre og konge Saasom Sorenschrifueren Niels hansen I Yttre Sogn I Bergenhuuslehn, formedelst døden schall vere afgangen og den bestilling, der vdofuer ledig blefuen, Indflyder Jeg udj allerstørste underd: til Eders kongl: Ma: Naade, at Eders kongl: Ma: ville behage, Jeg same bestilling Igien maatte betiene, I underdanigst henseende, Jeg min gamble fader, nogen tilsiun og støtte kunde vere, paa hans høye alderdom, helst eftersom hand, adschillige besuerlige og farlige til Landetz Conseruations Reiser, udj forrige gamble Svendsche Krig, effter høye Øffrighedz ordre, paa eigen bekostning, fuldbragt hafuer, og nu paa hans Store Alderdom, nødvendig tilsiun og hielp behøfuer, Saadan Eders kongl: Ma: Store Naade, vil den Alle kongernis konge Igien belønne, som Jeg ogsaa dagligen derom schall tilbede, som det bør.

    Eders kongl: Ma:

    Bergen d: 24 May Tro Arfue Vndersaat Anno 1687 og Ringeste Tiener Hennig Tygesen Kastberg

    [Påtegning på baksiden:] N: 87 Henning Tygesen Kastberg at være Sorenschriver paa Sundmøer

    65 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1685-1687, folio 61a. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

    66 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 38 (13.1.1685-11.8.1685).

    Ole Arild Vesthagen 2004

    Bestal: d: 17 Juny

    7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.67 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen.

    Blant boets eiendeler var: - "...... adschillig obligationer som ansees for Rede penge, her udi er indbereignet 192 loed Sølf som er pantsat af Maren Sal: Thyge Nielsens ....." 829 Rdr.

    "...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."

    Barn:
    1. Kirsten Castberg ble født cirka 1643; døde cirka 1694.
    2. Christopher Tygesen Castberg ble født cirka 1655 , Norway; døde cirka 1692, Norway.
    3. Cecilie Tygesdatter Castberg ble født cirka 1660.
    4. 6. Niels Tygesen Knagenhielm ble født 11 Mai 1661 , Vågnes; døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke.
    5. Henning Tygesen Castberg ble født cirka 1662; døde cirka 1724.
    6. Jacob Castberg

  5. 14.  Hans Clausen Munthe ble født cirka 1640 (sønn av Claus Classön); døde cirka Jan 1702, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 18 Jan 1702, Bergen, Hordaland.

    Hans giftet seg med Ingeborg Helene Pedersdatter Lem cirka 1670. Ingeborg (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født cirka 1649 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka Okt 1695, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Nov 1695, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 15.  Ingeborg Helene Pedersdatter Lem ble født cirka 1649 , Bergen, Hordaland, Norge (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe); døde cirka Okt 1695, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Nov 1695, Bergen, Hordaland, Norge.
    Barn:
    1. Maren Hansdatter Maren Hansdatter ble født cirka 1670 , Of, Bergen, Norge; døde cirka 1705, Leikanger.
    2. Anna Hansdtr. Munthe ble født 10 Sep 1674; døde cirka 1769.
    3. 7. Abel Margrethe Hansdatter ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway.
    4. Willum Hansen ble født cirka 1678 , Bergen, Hordaland; døde 30 Mar 1740, På gården Stend i Fane, Bergen.