Maria giftet seg med Nils Iversen Leganger 18 Mai 1729, Vik i Sogn. Nils (sønn av Iver Eriksen Leganger, Sogneprest og Anna Pedersdatter Finde) ble født 11 Okt 1682 , Vik, Sogn og Fjordane, Norway; døde 16 Jan 1747, Os, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gjertrud Garman Nilsdatter Leganger ble født cirka 1730 , Hordaland, Norge; døde 10 Des 1768, Hordaland, Norge.
2. Otto Nilsen Leganger ble født cirka 1731; døde 7 Nov 1749, Kjøbenhavn.
3. Peder Nilsen Leganger ble født cirka 1735; ble døpt 29 Jan 1735; døde cirka 1735.
4. Johan Nilsen Leganger ble født cirka 1738; ble døpt 30 Apr 1738; døde 21 Jan 1796.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Volda fra 1691

Sogneprest i Volda, Sunnmøre. Fra Lampe II, s. 227: 'Blev 1687 personel
kapellan og 16 Juni 1691 Sogneprst. Død e 1741 som Jubellærer. Han skilte
Embedet ved Prstegaarde n Halkjelsvik, som han selv kjøbte og i dens Sted
afgav Øre n, hvor Præsten nu bor, og 3 Brug i Gaarden Engesæt, der ve d
en Elv er skilt fra førstnevnte Gaard, til stor Skade fo r Eftermændene.
Sagn om ham i Persnonalhist. Tidsskr. II, R . 6, S. 154 - 58.'

Otto giftet seg med Drude Johansdatter Frimann cirka 2. Drude (datter av Johan Fredrik Clausen Frimann og Maria Wilhelmsdatter Fuiren) ble født cirka 1664 , Selje; døde cirka 1712, Volda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Var først gift med Peder Hansen Schreuder.

Hun var enke etter sogneprest til Eid, Peder Hansen Schreud er. og datter
av forvalter til Halsnøy kloster Johan Friman n og Marie Fuiren.

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest i Førde, Sogneprest, Førde, Sogneprest til Førde, Sogneprest til Førde i 1637. 2 ekteskap., 1637: Sogneprest til Førde. Gift 3 ganger., Sogneprest i Førde, Sogneprest i Førde 1637-1691. Prost i Sunnfjord 1659-

{geni:about_me} Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren vardød giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15333
--------------------
Sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Han hadde 13-14 barn som vokste opp.

Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna:

1. Dorthe, født ca. 1638, g.m. Bendix Diurhuus,
2. Maren, født ca. 1640, g.m. tre prester i Jølster,
3. Henrik, født 1643, J
4. Jørgen, født ca. 1644,
5. Anna, født ca. 1645, g.m. Iver Leganger,
6. Sara, g.m. Hans Rafnsberg og s Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650,:

7. Rasmus, født ca. 1651,
8. Barbara, født ca. 1652, gift Bugge,
9. Otto, født ca. 1657,
10. Kirsten, g.m. Annanias Bugge og Hans Harberg,
11. Inger, g.m. Truls Krog,
12. Anna d.y., g.m. Hans Meintz,
13. Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand.

Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap.
--------------------
Depon. fra Bergens Skole i 1630 og tok attestas i 1632. Var kapellan i Sogndal. Fra 1647 Sogneprest til Førde og Prost fra 1659.

Sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti. Halvard A. Vie: 'I
Førde bygdebok II under Hornnes staXr det paX side 301: 'P resten Peder
Finde hadde sonen Truls f.kr. 1652'. Men denn e Truls mangler som kjent i
arkivmaterialet om Peder Find e (ref. innlegg 2). Jeg har stilt meg
spørsmaXlet - hva om presten Peder Finde f ikk et 'uekte' barn paX en av de
mange gaXrdene han eide. Vil le dette barnet blitt registrert i hans egen
kirkebok, so m han selv førte? Neppe, Finde fant nok ut hvordan han skul
le holde sitt geistlige rulleblad i orden. Jeg tror ikke v i kan se bort
fra et farskap fordi det ikke er offentlig re gistrert. I Førde bygdebok
I under Øvre Hjelle staXr det paX side 225 : Brukar 1681 - 1711, Truls
Pederson, rimelegvis fraX Hornne s. Han fekk bygsel her kr. 1681...'.
Hvorfor skulle Truls h a behov for bygsel paX Hjelle hvis han var sønn av
en oppsit ter paX Hjelle? SaX vidt jeg forstaXr var det Peder Finde som eide
gaXrden p aX Hjelle. Han kunne ikke la Truls arve gaXrden, for da vill e
farskapet bli kjent. Men han kunne gi Truls bygsel ute n aX skape mistanke
om farskap. Dette kan ha vært Findes maXt e aX vise omsorg for en uekte
sønn paX.'

Peder giftet seg med Anna Rasmusdatter Stoud 30 Jun 1650, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født cirka 1620 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1670, Førde, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15334
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp. Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650, hadde Peder Finde barna Rasmus, født ca. 1651, Barbara, født ca. 1652, gift Bugge, Otto, født ca. 1657, Kirsten, giftmed Annanias Bugge og seinere med Hans Harberg, Inger, gift med Truls Krog, Anna d.y., gift med Hans Meintz, Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand. Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap. Kilde: Yngve Nedrebø, SAB / DA

Marriage 30 Jun 1650, Bergen Domkirke
Children Barbara Pedersdatter (ca1651-)
Rasmus Pedersen (1649-1694)
Otto Pedersen (1656-1741)
Kirsten Pedersdatter
Inger Pedersdatter
Anna Pedersdatter
Gjertrud Pedersdatter (-1683)

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Maria Wilhelmsdatter Fuiren cirka 1664. Maria (datter av Wilhelm Henriksen Fuiren og Drude Charisia) ble født cirka 1646 , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1677, Fjellberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dødsår ikke sikkert. 1677? 1680? 1707?

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000078.html#I57285
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dispute about MarieXs parents.

On http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/156074-70719-cecilie-cathrine-widing-1-1759-m-garmann-2-1713-1780-m-heiberg/page__st__40 , one finds: XI have found a suggestion on Ancestry that the parents of Marie Fuiren were Wilhelm/Willum Fuiren (1603-1664)and Drude Motzfeldt (?-1649). These parents would make sense as parents of Marie given the names of Marie and Johan Clausen Frimann's children as set forth in the link in #39. That is the first girl is named Drude after the maternal grandmother, first son named Claus after paternal grandfather, second son named Wilhelm/Willum after maternal grandfather, etc.Wilhelm Fuiren is supposed to be the son of Henrik Fuiren (1544-1631)(although there were supposed to be two of this name, father and son and I do not know if the dates are for father or son). Wilhelm's mother is likely Mechtild Hermannsdatter.The parents of Drude Motzfeld(t) are Peder Motzfeld(t)and Marie Heimbach. There is another source, however, that lists the wife of Wilhelm Fuiren as Drude C(h)arisius, daughter of Jonas (1571-1619) and Anne C(h)arisius. As this person is also named Drude, it could be possible that she is a mother of Marie Fuiren, but I prefer the Motzfeld(t) idea as the grandmother Marie Heimbach is then a source for Marie Fuiren's christian name.It appears that all of these families were involved in trade in Copenhagen in aprominent way and especially with the Danish trading company.X

Per Nermo responds: XMarie Fuiren's grandfather being one Henrik Fuiren (1544-1631) suggests that she is indeen the same Marie Fuiren that was (?) previously married to Strange (Christophersen) Trøner who lived in Copenhagen in 1665 and had with Maria the children Christopher and Maria.The 'suggestion' is based on (the fact ?) that Strange's sister Else was married to Jacob Fuiren and had a son Henrik, which then would have his grandfather's first name. The siblings Jacob and Maria thus would have been married to the siblings Else and Strange Trøner.For this to 'fit', Strange must have died in 1665, and Maria's daughter in her supposed 2nd marriage with Johan (Fredrik) Clausen Frimann must have been born appr. 1666, not 1664 as one source suggests. Anyway, these are merely a bunch of guesses and assumptions .... X

Notater:

{geni:occupation} Fogd, Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad, Slottsskr. Akershus 1607, Slottsskriver i Christiania og senere Fogd i Moss og Rakkestad. Kom senere til Bergen.

{geni:about_me} 1614 Fogd i Moss og Rakkestad, OF

Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad

Norsk slektshistorisk tidsskrift XI s. 275 ved Olaus Schmid t: Jørgen
Pedersen Finde som i 1607 var slottskriver paX 'Akers hus og 1614 fogd i
Moss og Rakkestad. Gift med Maren Michel sdt., død før 1651 etter aX ha
vært gift 2. gang med raXdman n Peder Paaske i Bergen, datter av raXdmann
og trelasthandle r i Oslo Michel Funtin (Fontein, von Thien) og Thora
Hansda tter. Fra sønnen, hr. Peder Jørgensen Finde, død 1691 som m
angeaXrig sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti , nedstammer en
talllrik og vidt forgrenet etterslekt, so m i sin tid var sterkt
representert i vestlandets geistligh et. I Lampes verk om Bergens stifts
geistlighet, utgitt ve d D. Thrap, er det ved Ch. Delgobes hjelp søkt aX
skaffe e n oversikt over hr. Peder Findes barn, i 3 ekteskap, men ha ns
descendens er ikke fullstendig utredet. I den saX vidt se s, lengst
levende linje ble slektsnavnet forandret til Finn e, se Lampe, registr.
fl. st.

Jørgen giftet seg med Maren Michelsdtr Van Thien cirka 1608, Oslo. Maren (datter av Michel van Thien og Thora Hansdatter Hvam) ble født cirka 1585 , Oslo; døde cirka 1651 til cirka 1651, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Michelsdatter van Thien

F

Maren Michelsdatter van Thien giftet seg med Peder Paasche før 1633.

gift (2) Peder Paaske, yrke: raXdmann i Bergen

Notater:

{geni:occupation} Borgemester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000079.html#I11077

1578 - 7 Apr 1650

* RESIDENCE: 1602, Borger i Bergen. Rådmann i Bergen 1642-

* OCCUPATION: Kjøpmann. Borgermester i Bergen. Kgl. May. Toller i Brg.

* BIRTH: 1578, (Stud='stut') Fåborg, Svendborg, DK

* DEATH: 7 Apr 1650, (1656 ?) Bergen

* BURIAL: (Koppskatten 1645: 1 datter, 4 sønner)
--------------------
Spouses
1 Anna Søffrensdatter
Birth 1585, Bergen
Death 1624, Bergen
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)
Children Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)
Notes for Rasmus Lauritzen Stoud
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Borgermester i Bergen.

Rådmann i 1613

Rasmus giftet seg med Anna Sørensdatter Søffrensdatter cirka 1615. Anna (datter av Søren Sørensen Søfrensen og Sara Michelsdatter Michelsdatter) ble født cirka 1585 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1624, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000071.html#I22520

Anna SØFRENSDATTER

ABT 1592 - ABT 1640

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: ABT 1592, Jämtland ?

* DEATH: ABT 1640, ('noen år før 1645' ?) Bergen (1624 ?)
--------------------
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)

Spouses
1 Rasmus Lauritzen Stoud
Birth 1578, Fåborg, Svendborg, DK
Death 7 Apr 1650, Bergen
Occupation Borgemester i Bergen
Alias/AKA Stud
Father Lauritz Pederssøn (ca1545-)
Mother Gertrud Strangesdatter (ca1555-)

Children
Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)

Notes for Anna Søffrensdatter
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000065.html#I22520

Notes for Rasmus Lauritzen (Spouse 1)
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Notater:

{geni:occupation} Vinhandler og rådmand (13.08.1660-1664) i København, Vinhandler og Rådmand i København (13.08.1660-1664), Rådmann i København

{geni:about_me} Wilhelm Fuiren og Drude Charisia fikk 12 børn:
Anna Fuiren, gift med Lambert Ebbesen
Mechtele Fuire, gift med Klaus Iveresen
Agnethe Furien, gift med Rasmus Regelsen
Maria Wilhelmsdatter, gift med Johan Fredrik Clausen Frimann
Henrik, Peter, Jørgen, Jonas, Wilhelm, Frederik, Drude og Karen

Wilhelm giftet seg med Drude Charisia 8 Aug 1630, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Drude (datter av Jonas Charisius og Anna Pedersdatter) ble født cirka 1610 , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1649, København, Hovedstaden, Danmark; ble begravet 22 Mar 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]