Notater:

Kilder: Personalhistorisk tidsskrift 6-IV, Nye opl. om Lega nger-slekten,
av G.F.Heiberg. Bergens Stifts biskoper og pr ester, av Lampe

Familie/Ektefelle/partner: Hans Nielsen Astrup. Hans (sønn av Niels Nikolai Astrup og Anna Elisabeth Ottosdatter Finde) ble født 23 Mai 1719 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Sep 1769, Fusa, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nils Astrup ble født 7 Jan 1751 , Hordaland, Norge; døde 27 Apr 1753, Hordaland, Norge.
2. Marie Finde Hansdtr. Astrup ble født 18 Sep 1754 , Bergen; døde 12 Des 1803, Bergen.
3. Anne Elisabet Hansdatter Astrup ble født 6 Jan 1758 , Fusa, Hordaland, Norway; ble døpt 10 Jan 1758 , Fusa, Hordaland, Norway; døde 9 Feb 1826, Os Prestegård.
4. Drude Marie Friman Hansdtr. Astrup ble født cirka 1760 , Bergen; ble døpt 22 Aug 1760; døde 23 Aug 1833, Fusa.
5. Johan Christian Astrup

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Os. 1721-1747

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000012.html#I20511

11 Oct 1682 - 16 Jan 1747

* OCCUPATION: Sogneprest i Os 1721-1747

* BIRTH: 11 Oct 1682, Vik, SF

* DEATH: 16 Jan 1747, Os, HO
--------------------
Foreldre:
Iver Eriksen Leganger
Anna Pedersdatter Finne

b. 11 Oct 1682, Vik, Sogn og Fjordane
d. 16 Jan 1747, Os, Hordaland, age: 64
ali. Niels

Barn:
Gjertrud Nilsdatter Garmann Leganger
Otte Nilssøn Leganger [Died as Child]
Peder Nilssøn Leganger [Died as Infant]
Johan Nilssøn Leganger

Personlig kapellan i Os fra 1702, sokneprest sst. fra 1721- 47, prost i
Sunhordland fra 1742. Les om han i Lampes prestehistorie:
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lam
pe&sideid=271&storleik=

Nils giftet seg med Maria Ottesdatter Finde 18 Mai 1729, Vik i Sogn. Maria (datter av Otto Pedersen Finde og Drude Johansdatter Frimann) ble født cirka 1700 , Sogn; døde 6 Okt 1777, Ferstad, Os. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provst og sogneprest til Vik

{geni:about_me} '''Iver Leganger''', Prest og forfattar

Iver Erikssøn Leganger, født 26. februar 1629, fødested [http://en.wikipedia.org/wiki/Leikanger Leikanger], Sogn og Fjordane, død 3. april 1702, dødssted Vik, Sogn og Fjordane. Prest og forfattar. Foreldre: Sokneprest [http://www.geni.com/people/Erik-Nordal/6000000002517176707 Erik Iverssøn Nordal] (1591X1658) og [http://www.geni.com/people/Karen-Nordal/6000000003903073036 Karen Nilsdatter Arctander] f. Werner (død 1631). Gift 1) 26.6.1659 med Maren Bertelsdatter Glad f. Mule (1614X16.6 .1665), dotter til lagmann Bertel Christenssøn Mule og Sidsel Olufsdatter; 2) 1667 med [http://www.geni.com/people/Anna-Finde/6000000002517213513 Anna Pedersdatter Finde] (1645X1728 (gravlagd 26.10.)), dotter til sokneprest Peder Jørgenssøn Finde (1610X91) og Barbara Henriksdatter Nitter. Farfars farmors far til Gerhard Munthe (1795X1876).

Iver Leganger styrde det store soknekallet sitt i Vik i Sogn, og attåt prestegjerninga hadde han samband med det akademiske midtpunktet i kongerika, universitetet i København. Han skreiv både topografiske og teologiske avhandlingar.

Som 11-åring byrja Iver på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole Bergens skole] og skreiv seg inn ved universitetet 1646 under namnet Ivarus Ericius Lecangriensis. Han tok baccalaureusgraden 1648 og fekk professoral attestasjon og vart dimittert frå det teologiske fakultetet same året. Han reiste så kring i Tyskland (1650) og Nederlanda (1651) og vitja mange byar, m.a. Kiel, Rostock, Berlin, Utrecht og Amsterdam. Våren 1652 var han heime i Leikanger og om sommaren i Bergen, men om hausten atter i København. XI dei følgjande tre åra låg eg sjuk, under Guds hand,X heiter det i dagboka.

Leganger fungerte frå jul til pinse 1656 som personellkapellan hjå faren i Leikanger, og om sommaren var han huslærar hjå kapellan Peder Jensen Aalborg i Hjørundfjord. Resten av året var han huslærar hjå presten i Nykirken i Bergen. Han vart kalla til sokneprest i Vik prestegjeld 1657 og vart prost i Sogn 1668.

Leganger var maktglad og hæken etter gods og greidde å få hand om dei sentrale gardane i Vik og elles mange gardar kring i Sogn. Han førde protokoll over eigedomane sine. Ei jordebok etter han finst på Universitetsbiblioteket i Bergen.

Vik prestegjeld har mellomalderkyrkjene Hove, Hoprekstad og Kvamsøy. Leganger kosta mykje på desse kyrkjene, m.a. klokker, inventar og dekorativ måling. I Hoprekstad kyrkje finst ei lang og rosande innskrift på latin om Legangersliv og verksemd, truleg forfatta av han sjølv.

Attåt den geistlege gjerninga og styringa av eigedomane var Leganger òg verksam som akademikar og forfattar.

I hans studietid var ofte studentane aktive på fleire fakultet; vitnemål om det er at Leganger deltok på to medisinske disputasar under den kjende anatomen Thomas Bartholin.

1684 vart Leganger, Xpastor Vigiensis et præpositus SognensisX, saman med 31 andre promovert til magister i filosofi. Seinare gav Leganger ut ei teologisk avhandling, ei utlegging av to vers frå profeten Jesaja, med tittelen: Simplicissima Textus Prophetici expositio, Esaiæ LV. 6X7. Avhandlinga er skriven til heider for Christian 5 og tileigna embetsbrørne i Sogn.

Mest minnest ein Leganger som historisk og topografisk forfattar. Inspirert av Tormod Torfæus, som han brevskifte med, skreiv Leganger ei skildring frå Sogn, Circa brevissimam Sogniæ chorographiam. Legangers handskrivne manuskript frå 1693 finst i Den arnamagnæanske Håndskriftsamling, København. Vel ein tredel er skriven på latin, resten på dansk. Ei avskrift ligg på Universitetsbiblioteket i Trondheim. Heile manuskriptet vart omsett til latin av P. F. Suhm og prenta i Torfæana, 1777.

Leganger tek føre seg alle prestegjelda i Sogn og gjev ein kort omtale av natur, vegar, kyrkjer og kyrkjeleg inndeling. Han nemner òg ymse minnesmerke frå gammal tid og nokre segner som knyter seg til somme lokalitetar. Frå samtida fortel han noko om korleis handelen går føre seg. Han kjem òg med tolkingar av stadnamn, særleg bygdenamn. Forfattaren har ein noko svartsynt slutt: Fisket og årsvoksteren slår stendig feil, det norske språket vert ikkje meir brukt, korkje i tale eller skrift, og mektige menn finst ikkje i riket lenger. Jamført med andre topografiske skildringar er skriftet til Leganger kortfatta, men det gjev eit godt oversyn over prestegjelda i Sogn på hans tid.

===Verker===

*Simpliccissima Textus Prophetici expositio. Esaiæ LV. 6X7, København 1692
*Leganger ad Torfæum, i Torfæana,København 1777, s. 163X170
*Circa brevissimam Sogniæ chorographiam, i Torfæana,sst., s. 170X182

''Ikkje-utgjeve materiale''
*Wiigs Præstegield udi Sogns Proffstie [...], 1688, handskrift i Bispearkivet, SA Bergen
*Adkomst oc Forklaring offver min Jorde-Bog [...], 1673, handskrift i UBB

===Kilder og litteratur===

*S. Birket Smith (utg.): Kjøbenhavns Universitets Matrikkel,bd. 1X2, København, 1890X94
*Lampe,bd. 2, 1896, s. 85X86
*A. E. Erichsen: XOptegnelser af Erik Ivarsen Nordal og Ivar Eriksen LegangerX, i PHT,rk. 4, bd. 2, 1899, s. 113X131
*J. Brochmann (utg.): XProvst Ivar Legangers skildring av SognX, i Tidsskrift utg. av Historielaget for Sogn,nr. 1, Bergen 1910, s. 7X26
*G. Heiberg: biografi i NBL1,bd. 8, 1938
*S. H. Finne-Grønn: Leganger'ske Optegnelser for årene 1621X1665,1945
*O. Hoprekstad: XPrestar i Vik etter reformasjonenX, i d.s. (red.): Bygdabok for Vik i Sogn,bd. 1, Bergen 1951, s. 227X249
*R. Kloster: XDe gamle kirker i Viks prestegjeldX, sst., s. 139X226
*S. Ellehøj, L. Grane og K. Hørby (red.): Københavns Universitet 1479X1979,bd. 1: Almindelig Historie 1479X1788,København 1991
*M. H. Aaraas o.fl.: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane,bd. 2: Sogn,Førde 2000

===Kunstnarlege portrett===

* Måleri av Iver Erikssøn Leganger og fyrste kona Maren Mule og andre kona Anna Finde, etter 1667; p.e. i Oslo, tidlegare i Hoprekstad kyrkje.

===Kilde===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Iver_Leganger/utdypning Iver Leganger]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I11537&tree=IEA Iver Eriksen Leganger]

* nrk.no: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Iver_Erikss%C3%B8n_Leganger Iver Erikssøn Leganger]

* historielaget.jostedal.no: [http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1474 Iver Leganger om Jostedalen (1693)]

* look.no: [http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps44/ps44_132.htm Iver Eriksen Leganger]

* tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Leganger.pdf]

* nose.dk: [http://www.nose.dk/Norge/finde.html#6 Iver Erikssøn Leganger]

* genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0000053.html#I19657 LEGANGER, Iver]

* nermo.org:[http://www.nermo.org/slekt/d0061/g0000071.html#I9094 Iver Eriksen Leganger]

sogneprest

Iver giftet seg med Anna Pedersdatter Finde cirka 1667, Sogn. Anna (datter av Peder Jørgensen Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) ble født cirka 1645 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 26 Okt 1728, Vik, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 5 barn.

{geni:about_me} Født 1645.

Død okt. 1728, Gaarden Stadem i Viks Præstegjæld5, begravet 26 okt. 1728, Viks Kirke.

Anna Finde overlevede sin Mand i hele 26 Aar og sees under denne Tid som en meget formuende Enke at have boet paa sin Eiendomsgaard "Stadem" i Viks Præstegjæld, hvor hun i den høie Alder af 83 Aar i Oktober Maaned 1728 afgikved Døden. Hun blev gravfæstet i Viks Kirke den 26 des.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/finde.html#6

--------------------------

1645 - Oct 1728

* NAME: LEGANGER

* BIRTH: 1645

* DEATH: Oct 1728, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

* BURIAL: 26 Oct 1728, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

Father: FINDE, Peder

Mother: NITTER, Barbara

Family 1 : LEGANGER, Iver

* MARRIAGE: 1667

1. +LEGANGER, Karen

2. +LEGANGER, Erik

3. LEGANGER, Maren

4. +LEGANGER, Peder

5. +LEGANGER, Nils

6. +LEGANGER, Iver

7. LEGANGER, Barbara

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000055.html#I19659

7 Barn.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Volda fra 1691

Sogneprest i Volda, Sunnmøre. Fra Lampe II, s. 227: 'Blev 1687 personel
kapellan og 16 Juni 1691 Sogneprst. Død e 1741 som Jubellærer. Han skilte
Embedet ved Prstegaarde n Halkjelsvik, som han selv kjøbte og i dens Sted
afgav Øre n, hvor Præsten nu bor, og 3 Brug i Gaarden Engesæt, der ve d
en Elv er skilt fra førstnevnte Gaard, til stor Skade fo r Eftermændene.
Sagn om ham i Persnonalhist. Tidsskr. II, R . 6, S. 154 - 58.'

Otto giftet seg med Drude Johansdatter Frimann cirka 2. Drude (datter av Johan Fredrik Clausen Frimann og Maria Wilhelmsdatter Fuiren) ble født cirka 1664 , Selje; døde cirka 1712, Volda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Var først gift med Peder Hansen Schreuder.

Hun var enke etter sogneprest til Eid, Peder Hansen Schreud er. og datter
av forvalter til Halsnøy kloster Johan Friman n og Marie Fuiren.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Leikanger 1618

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000061.html#I9119

-----------

NORDAL, Erik Iverssøn

12 Mar 1591 - 1658

BIRTH: 12 Mar 1591

CHRISTENING: 6 Dec 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

DEATH: 1658

EVENT: Occupation: Prost

Family 1 : WERNER, Karen Nilsdatter

+LEGANGER, Iver

Family 2 : SPLIDSDATTER, Malene

MARRIAGE: 2 Jun 1635, Bergen, Hordaland, Norway

ERIKSSØN, Splied

+LEGANGER, Peder

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000413.html#I30829

--------------------

Personell-kapellan i Åkerø, Romsdal 1.2 1616 og året etter i Eivindvik. Sokneprest i Leikanger desember 1618. Prost 1637.
--------------------
Først gift med Karen Nilsdatter Werner, fikk sønnen Iver Leganger. ( + fler barn)

Senere gift med Malene Splidsdatter (1635) og fikk sønnene Splied Erikssøn og Peder Leganger

Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637.
--------------------
Sogneprest til Leikanger. Gikk først på Trondhjems skole og senere Lunds. Student 1612. Fra 1616 Pers.Kap til Akerø i Romsdalen. 1617 i Evenvik og fra 1618 Sogneprest i Leikanger. Prost fra 1637. Alle barna opptok tilnavnet Leganger etter prestegjeldet.

Erik Iversen Nordal f. 1591, g. (1) Karen Nielsdatter Werner, d. 2 Mar 1634, g. (2) 2 Jun 1635, i Bergen, Malene Splidsdatter, f. 1615, d. 24 Apr 1670. Erik døde 1658. Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637. Karen: Muligvis en datter af Niels Mikkelsøn, sognepræst til Lyster 1612-13. Malene: Også kaldet Lene og Lena.

A. Hans Eriksen Leganger (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1620.

B. Martha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 27 Aug 1621,8 d. 1623.

C. Nicolaus (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1623,8 d. ca. 1623.

D. Margaretha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1625, 'natten thil
langfredag'.

E. Anna (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 16 Apr 1627,10 d. 5 Mar
1629.

Iver Eriksen

Marte
Erik Iversen Nordal Karen Nielsdatter Werner
b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge
d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67
ali. b. ca 1595
d. 2 Mar 1634, Leikanger, SF, age: 39
ali.
Spouses: 1, 2

Children
Iver Eriksen Leganger
Lucia Eriksdatter Leganger

2.ekteskap
m. 2 Jun 1635, Bergen
Erik Iversen Nordal Malene Splidsdatter
b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge
d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67
ali. b. 1615
d. 24 Apr 1670, age: 55
ali. Lene, Lena
Spouses: 1, 2

Children
Peder Leganger
Karen Eriksdatter Leganger

Jo Rune Ugulen: 'Erik Iverssøn aXtte jordegods i Sogn. Noko som ikkje er
ove rraskande all den tid han var prest der:-) Prestar kjøpte s vært ofte
opp mykje jordegods i omraXdet dei verka. NaXr det er sagt, er det ei
perifer kopling mellom Erik Iver ssøn og 'Dall'-ætta, men ikkje
nedstigande linje. Den første kona til Erik Iverssøn var ei Karen
Nielsdatter( ?) Werner(?). Ho var stemor, og dermed Erik stefar, til Joh
anne Hansdatter (død 1629), som sat paX noko jordegods i Sog n etter far
sin, Hans Nielssøn Arctander (død 1618) fraX Rom sdalen. Denne Hans var
først kapellan i Leikanger, sidan so kneprest i Lærdal og Leikanger. Han
var først gift med Mett e Jensdatter (Holst), som paX si side var enkje
etter soknep rest Mikkel Mikkelsøn Due i Sogndal (død 1610). Ho døydde k
ring 1616, og daX vart herr Hans gift paX ny med Karen. Mett e Jensdatter
var dotterdotter av Torbjørn Gautesson paX Fimr eite (av 'Dall'-ætta).
Puuh (komplisert tilhøve med andre o rd). Erik Iverssøns opphavlege
jordegods i Sogn, skriv se g altsaX fraX at han disponerte jordegodset
etter stedottera. Ikkje noko av dette jordegodset skriv seg fraX
'Dall'-ætta . Det vesle som fall paX Jens Pederssøn Holst og kona var ei n
liten part i garden Ølnes. Dette kjenner ein fraX skifte t etter Torbjørn
Gautesson og kona i 1590, jf. min artikke l i NST fraX 1998.'

Erik giftet seg med Karen Nielsdatter Werner cirka 1619. Karen (datter av Niels Mikkelsøn?) ble født cirka 1595 , Luster; døde 2 Mar 1634, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000079.html#I9120

ABT 1595 - 2 Mar 1634

* RESIDENCE: 9 barn

* BIRTH: ABT 1595

* DEATH: 2 Mar 1634, Leikanger, SF (i barselseng)

9 Barn

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest i Førde, Sogneprest, Førde, Sogneprest til Førde, Sogneprest til Førde i 1637. 2 ekteskap., 1637: Sogneprest til Førde. Gift 3 ganger., Sogneprest i Førde, Sogneprest i Førde 1637-1691. Prost i Sunnfjord 1659-

{geni:about_me} Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren vardød giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15333
--------------------
Sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Han hadde 13-14 barn som vokste opp.

Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna:

1. Dorthe, født ca. 1638, g.m. Bendix Diurhuus,
2. Maren, født ca. 1640, g.m. tre prester i Jølster,
3. Henrik, født 1643, J
4. Jørgen, født ca. 1644,
5. Anna, født ca. 1645, g.m. Iver Leganger,
6. Sara, g.m. Hans Rafnsberg og s Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650,:

7. Rasmus, født ca. 1651,
8. Barbara, født ca. 1652, gift Bugge,
9. Otto, født ca. 1657,
10. Kirsten, g.m. Annanias Bugge og Hans Harberg,
11. Inger, g.m. Truls Krog,
12. Anna d.y., g.m. Hans Meintz,
13. Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand.

Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap.
--------------------
Depon. fra Bergens Skole i 1630 og tok attestas i 1632. Var kapellan i Sogndal. Fra 1647 Sogneprest til Førde og Prost fra 1659.

Sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti. Halvard A. Vie: 'I
Førde bygdebok II under Hornnes staXr det paX side 301: 'P resten Peder
Finde hadde sonen Truls f.kr. 1652'. Men denn e Truls mangler som kjent i
arkivmaterialet om Peder Find e (ref. innlegg 2). Jeg har stilt meg
spørsmaXlet - hva om presten Peder Finde f ikk et 'uekte' barn paX en av de
mange gaXrdene han eide. Vil le dette barnet blitt registrert i hans egen
kirkebok, so m han selv førte? Neppe, Finde fant nok ut hvordan han skul
le holde sitt geistlige rulleblad i orden. Jeg tror ikke v i kan se bort
fra et farskap fordi det ikke er offentlig re gistrert. I Førde bygdebok
I under Øvre Hjelle staXr det paX side 225 : Brukar 1681 - 1711, Truls
Pederson, rimelegvis fraX Hornne s. Han fekk bygsel her kr. 1681...'.
Hvorfor skulle Truls h a behov for bygsel paX Hjelle hvis han var sønn av
en oppsit ter paX Hjelle? SaX vidt jeg forstaXr var det Peder Finde som eide
gaXrden p aX Hjelle. Han kunne ikke la Truls arve gaXrden, for da vill e
farskapet bli kjent. Men han kunne gi Truls bygsel ute n aX skape mistanke
om farskap. Dette kan ha vært Findes maXt e aX vise omsorg for en uekte
sønn paX.'

Peder giftet seg med Barbara Henriksdatter Nitter cirka 1640, Domkirken, Bergen. Barbara (datter av Henrik Henriksen Nitter og Mette Heiberg Fuhr) ble født cirka 1618 , Tandle, Gaupne, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1649, Fitje/Rifaas Etne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 6 barn?

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000080.html#I9105

1618 - 1648

* RESIDENCE: 5b: Sara, Henrik, Jørgen, Anne, Maren

* BIRTH: 1618, Tandle, Gaupne, Luster, SF

* DEATH: 1648, Førde Prestegård, SF (1650 ?)

------------

Abt 1610 - Aft 1649

* NAME: JORGENSON FINDE

* BIRTH: Abt 1610, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: Aft 1649, Førde, Sogn og Fjordane, Norway

Father: NITTER, Henrik

Mother: ANDERSDATTER, Mette

Family 1 : FINDE, Peder

* MARRIAGE: Aft 1637

1. +FINDE, Maren

2. +FINDE, Henrik

3. +FINDE, Anna

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000683.html#I22813
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp.Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna: Dorthe, født ca. 1638, gift med Bendix Diurhuus, Maren, født ca. 1640, gift med tre prester i Jølster, Henrik, født 1643, Jørgen, født ca. 1644, Anna, født ca. 1645, gift med Iver Leganger, og Sara, gift med Hans Rafnsberg og senere med Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest i Førde, Sogneprest, Førde, Sogneprest til Førde, Sogneprest til Førde i 1637. 2 ekteskap., 1637: Sogneprest til Førde. Gift 3 ganger., Sogneprest i Førde, Sogneprest i Førde 1637-1691. Prost i Sunnfjord 1659-

{geni:about_me} Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren vardød giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15333
--------------------
Sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Han hadde 13-14 barn som vokste opp.

Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna:

1. Dorthe, født ca. 1638, g.m. Bendix Diurhuus,
2. Maren, født ca. 1640, g.m. tre prester i Jølster,
3. Henrik, født 1643, J
4. Jørgen, født ca. 1644,
5. Anna, født ca. 1645, g.m. Iver Leganger,
6. Sara, g.m. Hans Rafnsberg og s Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650,:

7. Rasmus, født ca. 1651,
8. Barbara, født ca. 1652, gift Bugge,
9. Otto, født ca. 1657,
10. Kirsten, g.m. Annanias Bugge og Hans Harberg,
11. Inger, g.m. Truls Krog,
12. Anna d.y., g.m. Hans Meintz,
13. Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand.

Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap.
--------------------
Depon. fra Bergens Skole i 1630 og tok attestas i 1632. Var kapellan i Sogndal. Fra 1647 Sogneprest til Førde og Prost fra 1659.

Sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti. Halvard A. Vie: 'I
Førde bygdebok II under Hornnes staXr det paX side 301: 'P resten Peder
Finde hadde sonen Truls f.kr. 1652'. Men denn e Truls mangler som kjent i
arkivmaterialet om Peder Find e (ref. innlegg 2). Jeg har stilt meg
spørsmaXlet - hva om presten Peder Finde f ikk et 'uekte' barn paX en av de
mange gaXrdene han eide. Vil le dette barnet blitt registrert i hans egen
kirkebok, so m han selv førte? Neppe, Finde fant nok ut hvordan han skul
le holde sitt geistlige rulleblad i orden. Jeg tror ikke v i kan se bort
fra et farskap fordi det ikke er offentlig re gistrert. I Førde bygdebok
I under Øvre Hjelle staXr det paX side 225 : Brukar 1681 - 1711, Truls
Pederson, rimelegvis fraX Hornne s. Han fekk bygsel her kr. 1681...'.
Hvorfor skulle Truls h a behov for bygsel paX Hjelle hvis han var sønn av
en oppsit ter paX Hjelle? SaX vidt jeg forstaXr var det Peder Finde som eide
gaXrden p aX Hjelle. Han kunne ikke la Truls arve gaXrden, for da vill e
farskapet bli kjent. Men han kunne gi Truls bygsel ute n aX skape mistanke
om farskap. Dette kan ha vært Findes maXt e aX vise omsorg for en uekte
sønn paX.'

Peder giftet seg med Anna Rasmusdatter Stoud 30 Jun 1650, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født cirka 1620 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1670, Førde, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15334
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp. Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650, hadde Peder Finde barna Rasmus, født ca. 1651, Barbara, født ca. 1652, gift Bugge, Otto, født ca. 1657, Kirsten, giftmed Annanias Bugge og seinere med Hans Harberg, Inger, gift med Truls Krog, Anna d.y., gift med Hans Meintz, Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand. Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap. Kilde: Yngve Nedrebø, SAB / DA

Marriage 30 Jun 1650, Bergen Domkirke
Children Barbara Pedersdatter (ca1651-)
Rasmus Pedersen (1649-1694)
Otto Pedersen (1656-1741)
Kirsten Pedersdatter
Inger Pedersdatter
Anna Pedersdatter
Gjertrud Pedersdatter (-1683)

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Maria Wilhelmsdatter Fuiren cirka 1664. Maria (datter av Wilhelm Henriksen Fuiren og Drude Charisia) ble født cirka 1646 , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1677, Fjellberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dødsår ikke sikkert. 1677? 1680? 1707?

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000078.html#I57285
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dispute about MarieXs parents.

On http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/156074-70719-cecilie-cathrine-widing-1-1759-m-garmann-2-1713-1780-m-heiberg/page__st__40 , one finds: XI have found a suggestion on Ancestry that the parents of Marie Fuiren were Wilhelm/Willum Fuiren (1603-1664)and Drude Motzfeldt (?-1649). These parents would make sense as parents of Marie given the names of Marie and Johan Clausen Frimann's children as set forth in the link in #39. That is the first girl is named Drude after the maternal grandmother, first son named Claus after paternal grandfather, second son named Wilhelm/Willum after maternal grandfather, etc.Wilhelm Fuiren is supposed to be the son of Henrik Fuiren (1544-1631)(although there were supposed to be two of this name, father and son and I do not know if the dates are for father or son). Wilhelm's mother is likely Mechtild Hermannsdatter.The parents of Drude Motzfeld(t) are Peder Motzfeld(t)and Marie Heimbach. There is another source, however, that lists the wife of Wilhelm Fuiren as Drude C(h)arisius, daughter of Jonas (1571-1619) and Anne C(h)arisius. As this person is also named Drude, it could be possible that she is a mother of Marie Fuiren, but I prefer the Motzfeld(t) idea as the grandmother Marie Heimbach is then a source for Marie Fuiren's christian name.It appears that all of these families were involved in trade in Copenhagen in aprominent way and especially with the Danish trading company.X

Per Nermo responds: XMarie Fuiren's grandfather being one Henrik Fuiren (1544-1631) suggests that she is indeen the same Marie Fuiren that was (?) previously married to Strange (Christophersen) Trøner who lived in Copenhagen in 1665 and had with Maria the children Christopher and Maria.The 'suggestion' is based on (the fact ?) that Strange's sister Else was married to Jacob Fuiren and had a son Henrik, which then would have his grandfather's first name. The siblings Jacob and Maria thus would have been married to the siblings Else and Strange Trøner.For this to 'fit', Strange must have died in 1665, and Maria's daughter in her supposed 2nd marriage with Johan (Fredrik) Clausen Frimann must have been born appr. 1666, not 1664 as one source suggests. Anyway, these are merely a bunch of guesses and assumptions .... X