Notater:

{geni:occupation} Oberst

Henrik giftet seg med Frederica Tangen cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Karen Hansdatter Volqvartz 1 Mai 1737. Karen ble født cirka 1715; døde 24 Apr 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Raphael Henrich Tønder ble født 19 Jul 1740; døde 21 Okt 1817.
2. Johanne Christine Tønder ble født cirka 1744; døde cirka 1775.

Notater:

{geni:occupation} Premierløytnant

{geni:about_me} Premierløitnant.

Han var den første musketer i Trondheimske nasjonale infanteriregiment.

Sønn av magistratpresident i Trondheim Andreas Christophersen Tønder (død 23. november 1696) og Karen Madsdatter Lund (død 20. mars 1698).

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 37-38).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Raphael giftet seg med Margrete Heinrichdatter Bull. Margrete (datter av Heinrich Jørgensen Bull, Sogneprest og Anna Andersdtr. Holm) ble født cirka 1670; døde 10 Des 1712, , , , , skifte. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 37-38). Les der om da hun anla sak mot Christian Børge Rosenkrantz for brudd på ekteskapsløftet. De hadde vært trolovet, men han hadde giftet seg med en annen.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 36-37).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Magistratspræsident, Stiftsskriver, borgermester 1663-86, Borgermester og Stiftsskriver i Trondhjem

{geni:about_me} http://nose.dk/Norge/toender.html#6

http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000059.html#I3945

Død 23 nov. 1696, Trondhjem.[14].

Stilling: Magistratspræsident[15]

Borgermester, president og stiftsskriver i Trondheim.

Siden han selv sier at han hadde gått på skole i 28 år og ble fogd i 1646 kan han ikke være født etter 1618. I sin søknad i 1670 oppgir han at av hans 18 barn var 12 i live, derav 8 sønner. I 1667 nevnes et brev fra Peder Larsen Schavenius i Kbh til sin svoger Anders Christophersen (NK. bd. 1, s. 253).[16]

Af 19 Børn kjendes [12].[14]

En av gårdene Anders Tønder eide var Bakke gård i Strinda, n. 1683. Kristiansten festning som ble bygd i samme tidsrom var utskilt fra denne gården. Datterer (N.N.) som var gift med oberstløytnant Hans Kyhn arvet Bakke gård.Ho solgte gården 1699 til biskop Peder Krogh. Dette likte broren Mads Anderssen Tønder svært lite, og anla sak mot biskopen angåendes odelsretten. Men han tapte saken i 1707. En del av Bakke gård er no Rosenborg.[17]

14 Wilhelm Lassen: Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund (Chria. 1901), s. 11

15 Wilhelm Lassen: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931-32), s. 10

16 Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (Trondheim 1999), s. 20

17 Kurt Dahlstrøm, email dat. 1. nov. 1998.

18 Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 159


--------------------
Borgemester, stiftskriver, magistratpresident i Trondhjem.

Kilde: nermo.org

Andreas giftet seg med Karen Madsdatter Lund, Lund cirka 1650. Karen (datter av Mads Jenssøn Medelfart og Mette Michelsdatter Wibe) ble født cirka 1628 , Lund, Skåne, Sweden; døde 20 Mar 1698, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Statsbygden, Kappelan i 1650, Sogneprest i 1965, Kapellan paX Ørlandet 1650, Sokneprest, Sokneprest i Stadsbygden, overtok etter sin far, Sokneprest i Statsbygd, Sogneprest

{geni:about_me} '''Heinrich Jørgensøn Bull''' (1624-1688) sogneprest i Stadsbygd.

I 1650 var han kapellan på Ørlandet og senere hos sin far i Stadsbygd. Han etterfulgte sin far i sognekallet i 1665 og fikk den 14. oktober i 1670 kgl. konfirmasjon på sin bestalling. Hans portrett hang i hovedkirken, men ble liksom farens portrett ødelagt da kirken brant ned. Maleriet hadde følgende påskrift: "Tibi vivo moriar tibi Christe redemptor. Ætatis LIX. Anno Christi 1683". (Jeg lever for deg og skal dø for deg, Kristus min frelser. 59 år gl. 1683.) Den berømte Melchior Augustinussen, sogneprest i Meldal, sier om ham: "den eldste i embede av prestene, from, rettskaffen og ærlig, av den gamle skole."

Heinrich Jørgensøn Bull må ha vært en lærd mann, etter den boksamling å dømme som han etterlot seg. Ved skiftet etter hans enke var i behold 126 bøker som var omhyggelig katalogisert, med fulle titler, format og verdi for hver bok. Bortsett fra Jydske Lov og et par andre danske bøker er det bare latinske bøker, deriblandt Ovids Ars Amatoria, en latinsk oversettelse av Iliaden, ordbøker, en gresk og to hebraiske grammatikker, noen medisinske bøker osv. Resten er teologisk litteratur. Det må ha vært en ganske pen boksamling for en landsens prest i de dager.

I 1665 klager han over at prestegården er "gandske ringe med Bygning och nogle Huse brøstfeldige och paa fald". bHan har åpenbart hatt vanskelig for å skaffe kontanter de siste årene han levde. På skiftet etter hans enke er nemlig anmeldt og betalt en obligasjon på 85 riksdaler til madame Bircherod i København og en til Peder Otlovsen, hvorpå stod til rest 45 riksdaler. Dessuten hadde han den 12. mai i 1668 fått sin bror Hans Guldsmed til å kausjonere på en obligasjon til Henrich Percy, på 153 riksdaler. Denne kausjonen ble effektiv, men obligasjonen ble ikke anmeldt i boet, den ble senere innfridd av gullsmedens enke.

På en rute i hovedkirken var hans navn innbrent med årstallet 1660 og derover hans våpenskjold, to korslagte trestammer med 3 avhugne grener i den øverste ende, med noen blader i et hvitt eller sølvbelagt felt. På hjelmen en gull-lilje. Våpenet var også malt under ovennevnte portrett. (jfr. Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96, hvor navnet er feilaktig skrevet Jørgensen, istedet for Jørgensøn.)

I Stadsbygd eide han gården Rein (Lille-Rein, før kalt Stads-Rein), og der bodde han. Denne gården beholdt enken.

Heinrich Jørgensøn Bull døde på gården Rein i Stadsbygd den 24. november i 1688.


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I14119&tree=IEA Henrik Jørgensen Bull]
* Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
* Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96.
* Krafts beskr. V s. 711 og 790.
* Erlandsen s. 240; Trondhjems Adressecontors Efterretninger 1879 nr. 129.

Hans portrett hang i Stadsbygdens kirke som brant. Forfatteren Melchior Augustinussøn omtaler han som en from, gudfryktig, ærlig og dyktig mann.

Succed.faren som sogneprest tilStadsbygden 1666

Heinrich giftet seg med Anna Andersdtr. Holm. Anna (datter av Anders Christensen Holm, Sogneprest og Dorite Thygesdatter) ble født cirka 1647 , Størdalen, Norway; døde cirka 1697, Statsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Andersdatter Bull hadde 6 barn med Jørgen Jenssøn Bull.

Etter sin manns død flyttet hun fra Stadsbygd prestegård til gården Rein og ble boende der til sin død.

Den 25. juli 1696 ble det holdt skifte etter henne på Rein av prost Rasmus Rosing og sogneprest Hans Grøn. Presten Morten Jørgensen i Bjørnør skulle være den tredje, men uteble, og etter to dagers venting utnevnte Rosing og Grøn avdødes eldste sønn, res. kaptein Anders Bull, som tredjemann. Dessuten var døtrene Ellen og Anna og svigersønnen kaptein Emahus tilstede.

Se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 23) for detaljer i boet. Etter registreringen å dømme har Anna hatt i bruk 4 værelser på Rein, og innboet har vært ganske enkelt. Men det ser ut til at hun har hatt to tjenestepiker, foruten budeie og gårdsgutt. Antageligvis har hun ikke hatt andre inntekter enn utbyttet fra gården, og hun har måttet låne penger i Trondheim, hos assessor Jens Hansen, mot pant i sølvtøy, og hos datteren Ellen og svigersønnen kaptein Emahus. Alt er dog betalt i skiftet. Det ble ikke holdt auksjon; kreditorene fikk utlegg i utestående fordringer eller i boets eiendeler etter taksten; - bl.a. har tjenestepikene fått utlevert et par latinske bøkerhver, foruten endel verdifulle gjenstander. De hadde tilgode lønn for lengre tid.

Boets samlede aktiva utgjorde 952 riksdaler 3 ort og 17 sk., og de anmeldte fordringer 870 riksdaler, hvortil kom begravelses- og skifteomkostninger, slik at løsøre til verdi av 12 riksdaler 3 ort og 3 sk. ble igjen, deriblandt litt sølvtøy og endel bøker. Dette løsøret ble ikke skiftet, men holdt i reserve for å dekke mulige senere krav.

Eieren av Rein på 1920-tallet fant ved rivingen av en gammel stue en sølvskje, hvori var inngravert "Anne Andersdotter 1650". Denne skjeen tilhører grosserer Th. Bulls etterkommere.



Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fogd på Normøre og Toller i Kristiansund, Toller og Fogd på Nordmøre, Toller og fogd på Nordmøre, Toller og fogd, Nord-Møre, Toller og fogd i Nordmøre

{geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001

http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942

I hans minnetavle heter det at han var fogd på Nordmøre i tiden 1632-1647. Han nevnes i lensregnskapene som fogd her fra 1631/32. Nevnes siste gang da han undertegnet regnskapet for året 1646/47. Siste gang han nevnes som fogd i et tingsvitne var den 17/11 1646. Han sto trolig som fogd til den 1/5 1647. Han ble i 1647 toller i Nordmøre.

Toller på Nordmøre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på Nordmøre. Christopher må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a. fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten.

I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Han var gift 2 ganger. Første gang i København i 1613 med Sidsell Andersdtr. Bentziger som døde i 1631 og andre gang gift i 1631 med Karen Olsdtr. Skriver. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

(Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, sidene 147 og 162.)

-----------------

Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Sidsel Andersdatter Bentziger:

5.3. Niels Christophersen Tønder, d. 1649

6.3. Anders (Andreas) Christophersen Tønder, d. 1696, Trondhjem.

7.3. Hans Christophersen Tønder

Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Karen Olsdatter (Skriver):

8.3. Christophersdatter, d. 1657

9.3. Anna Christophersdatter Tønder, f. 1636, d. 1672

10.3. Ole Christophersen Tønder, f. 1633, d. 1684

11.3. Peder Tønder, f. 1641, d. 1694

12.3. Susanne Christophersdatter Tønder, f. 1640, Bremsnæs Fogedgaard., d. 1675

13.3. Marette (Margrethe) Christophersdatter Tønder, d. 1684

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942

Christopher Nielssøn TØNDER

20 Jan 1587 - 31 Dec 1656

* RESIDENCE: 1643, Kjøpte part i Øyen, Eide, MR. 19 barn

* RESIDENCE: 1656, En tid bos. på g. Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre [622]

* OCCUPATION: Fogd og Toller, Nordmøre. Drev sagbruk i Gjelen 1636-

* BIRTH: 20 Jan 1587, Tønder, Røkier/Røgier, Holstein, Danmark

* DEATH: 31 Dec 1656, Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre (Kristiansund ?)

* EVENT: 1625, Kjøpte garden Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre

-----------

Kaldte sig senere Tønder efter sin fødeby. Han er stamfader for slægten Tønder her i landet. En broder af Christopher Tønder nemlig Martin Nielsen Tønder nævnes 1638 som kaptein i Bergen. I den forlængst afbrendte Bremsnæs Kirke fandtes et stort oliemalet portr æt af Christopher Tønder og familie, desuden to store trætavler, hvorpaa Tønders biografi var opskrevet i oljemalede bogstaver. Der blev før brand en (1770) taget en afskrift av biografien. Efter denne sees T. fra sit 15 de aar at have indtaget forskjellige stillinger. 22 aar gammel kom han t il Vardøhus til Claus Gagge, der efter et aars forløp gjorde han 'væragtig ', satte ham til foegd over slot og lehn og senere, i Kalmarkrigen, gjor de ham til Kaptein paa et krigsskib. Fra 1634 var han foegd og tolder over Nordmøre. Han døde 31/12 1656, v ar gift 2 gange og havde 19 børn, hvoraf 10 døde unge.

Kilde: http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001

In his plaque states that he was a bailiff on Nordmøre time in 1632-1647. He's mentioned in the accounts as sheriff here from 1631-32. Mentioned last time when he signed financial statements for the year 1646/47. Last time he mentioned that a bailiff in the things the witness was the 17/11 1646. He was probably as bailiff to the 1 / 5 1647. He was in 1647 toller in Nordmøre.

Toller on Nordmøre for 10 years from ca. 1646 until his death in 1656. This is good from the lens accounts for he is referred to in all these years that toller here. He had previously been a captain in Vardo and bailiff of Fosen and Nordmøre. Christopher must have been a very rich gentleman, and he gathered a large earth gods of Møre, including he received the goods as collateral Holden from Bjelke genus.

In his epitaph states that he was born in Tønder in 1587 and he died on Bremsnes on Nordmøre New Year's Eve 1656. He was married 2 times. First time in Copenhagen in 1613 with Sidsell Andersdtr. Bentzen who died in 1631 and married the second time in 1631 with Karen Olsdtr. Printer. He had 19 children in two marriages.

(Dahl, Svein Tore: officials in mid-Norway in the period 1536-1660, pages 147 and 162.)

Cold sig later Tønder after his birthplace. He is stamfader for slægten Tønder in this country. A brother of Christopher Martin Nielsen namely Tønder Tønder nævnes 1638 as captain in Bergen. In the forlængst afbrendte Bremsnæs Church fanden a large oliemalet portr aet af Christopher Tønder and family, Besides the training one to store trætavler, whereupon Tønder biography was opskrevet in oljemalede bogstaver. There was a brand before (1770) taget a afskrift of biography. After this is seen from T. sit the 15 years that have indtaget different positions. 22 years old, he came t il Vardøhus to Claus Gagge, where after one year of progress, he 'væragtig', put him to foegd over the slot and Lehner and later, in the Kalmar War, make him the captain of a krigsskibe. From 1634, he was told over and foegd Nordmøre. He died 31/12 1656, v ar married 2 times and børn havde 19, 10 hvoraf died young.

______________

Christopher Nielsen Tønder, f. 20.1.1587 i Tønder, d. 31.12.1656 på Bremsnes i Averøy, nevnes som fogd på Austrått i 1621. Han var sønn av Niels Mortensen Tønder og hustru Marie Pedersdetter Leck. 1. gang ble Chr. Tønder gift medSidsel Andersdatter, født i København, d. 9.3.1630. Hun var datter av mestersmed Anders Bentziger på Bremerholmen. 2. gang ble Christopher Tøndel gift 1631 med datteren av borgermesteren i Trondheim, Karen Olsdatter Schriver, født i Trondheim, d. etter 1661. Fogden hadde 10 barn i første og 9 barn i andre ekteskap. Under et barselsgilde på Austrått 1621, da ett av barna ble døpt, diktet biskop Anders Arrebo (1587 - 1637), som var til stede, en skjemtevisesom fikk skjebnesvangre konsekvenser for ham: En herredag i Bergen året etter fradømte ham biskopembetet. Christopher Tønder ble fogd i Namdalen, deretter i Fosen (1625 - 1636). Sist (1647 - 1656) var han toller i Lille-Fosen (Kristiansund).

Kilde: Yrjar Heimbygdslag.




--------------------
Han er stamfaderen for slekten Tønder i Norge, idet han tok tilnavn etter

sitt fødested. Han hadde i 1. ekteskap 5 sønner og 5 døtre, i 2. ekteskap 3

sønner og 6 døtre - ialt 19 barn
--------------------
Christopher Nilsen Tønder. Født 1587 i Tønder, Slesvig. Død 1656-12-31 i Kristiansund. Tolder og fogd på Nord-Møre

I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

Christopher giftet seg med Sidsel Andersdatter Bentziger cirka 1613, København, Hovedstaden, Denmark. Sidsel (datter av Anders Christensen Bentziger og Dorthe Tøgersdatter) ble født cirka 1590 , København, Danmark; døde 9 Mar 1630, Fjellvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 14 Mar 1630, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Schønings notater fra Ørlandet kirke bekrefter at Tønders hustru het Sidsel Andersdatter. Men han gir også en opplysning til, nemlig at hun var født i København. På gulvet nedenfor koret fant han nemlig følgende innskrift:

"Her Wnder hviler Salig Qvinde Cidsel Anders-Dater Christopher Nielsen, Kong. Mayts: Fouget ofver Foesen Len Hans Hvstroe Hvis Siel Gud Haver, Som war Barnfød i Kiøbenhavn oc Døde Paa Fieldver Den 9 Martii oc Loed han Hinder Hederligen Begrafve Den 14 Martij 1630."

[Kilde: Gerhard Schønings notater.] (Remi Pedersen 19/4-09.)

---------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000073.html#I3943

Sidsel Andersdatter Bentziger

ABT 1590 - 9 Mar 1630

* RESIDENCE: 10 barn

* BIRTH: ABT 1590, København

* DEATH: 9 Mar 1630, Fjellvær, Hitra (Ørlandet, ST ?)

* BURIAL: Ørland, Sør-Trøndelag

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Lund, Rektor i Svendborg, præst i Vejle, Hofprædikant hos Christian 4. på Frederiksborg Slot

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000011.html#I5675



http://www.svenskakyrkan.se/default.aspx?id=100243&did=36053

25 Apr 1579 - 14 May 1638

* RESIDENCE: Dr. theol.

* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638

* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark

* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [821]

* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn1.

Død 14 mai 1638, Lund i Skåne1.

Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.1

Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.1


--------------------
Dr. theol. Biskop i Skåne 1620-1638.

Kilde: nermo.org
--------------------
Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn. Død 14 mai 1638, Lund i Skåne.
Søn af Jens Rasmussøn og Gjertrud Hansdatter.
Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.
Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.

[Gift 1° 1612 med Inger Jacobsdatter Leth (1591 - 14 apr. 1616); Gift 2° 2 nov. 1617 med Margrethe Torlow (1586 - 26 jan. 1619); Gift 3° 29 okt. 1620 med Mette Wibe].
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: Dr. theol.
* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638
* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark
* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [823]
* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Mads giftet seg med Mette Michelsdatter Wibe 29 Okt 1620, Copenhagen,Denmark. Mette (datter av Michel Christiansen Wibe og Anne Simonsdatter Surbech) ble født cirka 1600 , København, København, Denmark; døde 18 Jul 1662; ble begravet 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000011.html#I5678

Mette Michelsdatter WIBE

ABT 1600 - 1662

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre

* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)

* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)

* DEATH: 1662

* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København
--------------------
Hendes Fødsels- og Dødsaar kjendes ikke.
Sandsynligvis Datter af Michel Wibes første Ægteskab med Mette Lauritsdatter, skjønt jeg vel maa indrømme, at det i den Tid nok ikke var almindeligt, at Moder og Datter paa samme Tid førte et og samme Navn. Var hun derimod en Datter af Borgemesterens 2den Hustru, Anne Suurbech, - og altsaa født i et af de første Aar af 1600-Tallet - , saa kunde det synes ganske rimeligt, at Faderen opkaldte hende efter sin nyss afdøde Hustru; men da vilde hun ogsaa ved sit Giftermaal i 1620 med Dr. Mats maaske ikke have været stort over 18 Aar gammel, - en for en Bispinde vistnok ualmindelig ung Alder - og endnu i 1629, da hendes Mand var Gjenstand for Rosenkrands's raa Behandling i Lunds Bispegaard, vilde hun endda knapt have fyldt sit 30te Aar.

Kilde: Nose.dk
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre
* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)
* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)
* DEATH: 1662
* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Stadsbygden

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/arctander.html#25

http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000050.html#I5162

1585 - 1665

* RESIDENCE: 5 barn (6?)

* OCCUPATION: Sogneprest i Stadsbygd

* BIRTH: 1585, Støren, Midtre Gauldal, ST

* DEATH: 1665, Stadsbygd

--------------------

Jørgen Jenssøn Bull var sogneprest i Stadsbygd. Han var født i Støren i 1585.

Jørgen ble immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1611 som "Georgius Johannis Bullius Nidrosiensis". Antagelig har han arvet noen penger etter faren, og brukt disse til å reise ut for. (Muligens er han også den "Georgius Johannis Nidrosiensis" som 12. mai 1613 er immatrikulert ved Københavns universitet, se A. E. Eriksen: Norske studenter 1611-1635, hvor det antaes at det er sogneprest i Sparbu Jørgen Parelius som ble innskrevet under denne dato). Det er ukjent når han ble sogneprest i Stadsbygd, men ifølge et pergamentsbrev og Mentzers Journal (1625) var han der i 1623.

Jørgen Jenssøn Bull eide Skjelbred gård i Rissa med tilhørende sagbruk og senere også Østvatnets sag. Skjelbred var i sin tid utskilt fra Indal bruk, men noen ordentlig utskiftning eller grenseoppgang hadde ikke funnet sted mellom Indal og Skjelbred, så skog og utmark ble tildels brukt i fellesskap. Følgen var stadige stridigheter om hugstretten. Det hendte ofte at Jørgen Bull hugget i skogteiger som etter gjengs oppfatning hørte til under Indal. Særlig skjedde dette i mens Peder Grumbs enke, Kierstin Nilsdatter, eide Indal. Men hun var gammel og halvblind og ville nødig komme i konflikt med sognepresten, dessuten var skogen så stor at det var nok til begge, mente hun (se side 31 i Joh. E. Brodahl: Trondhjems Guldsmeder). Hvor Jørgen Bull har fått eiendommen fra er ikke opplyst, men hans sønn Jens fremhever gang på gang at Skjelbred er hans "odel" (s. 39 og 43 i Trondhjems Guldsmeder). Men det kan også hende det ikke betyr odel i juridisk forstand, men bare fri eiendom.

I 1628 hadde Jørgen Bull ytt 200 lodd sølv til det lån som kongen tok opp for å skaffe penger "thill denne besværlige Kriigs fornødenheter". Som sikkerhet for lånet "jndtill saa lenge hand eller hans Arffuinger forschreffne 200 Lod Sølff igien contenteret bliffuer" fikk han pant i landskylden av gården Barstad i Rissa. Pantebrevet ble utstedt den 16. juli 1628 av stattholderen Jens Juel og kansleren Jens Bjelke på Østråt. Landskylden skulle formodentlig bare utgjøre renter, ikke også avdrag, for noen rentefor er ikke nevnt i pantebrevet, og noe avdrag er ikke betalt. I 1662 er nemlig Bull fremdeles innehaver av pantebrevet; han overdro den 3. juli ved en påtegning på dokumentet sin rett til foged i Guldalen Jens Pedersøn Randulff mot 100 "Rixdlr in specie"; dog forplikter han seg, sin hustru og arvinger til atter å utløse Jens Pedersøn, hvis denne skulle ønske det. Gården kalles i påtegnelsen Burstad, ikkeBarstad. Hans hustru, Ellen Samuelsdatter, levde altså i juli 1662.

Jørgen Bulls portrett hang i Stadsbygds hovedkirke og brente med denne den 20. oktober i 1837. Portrettet hadde føgende innskrift: "ættis 75 - Anno 1660 - obiit 1665" (75 år gammel - år 1660 - døde 1665). "Af Herrens Velsignelse for vist, har denne Bull faaet Roed og Qvist Fremvoxen nu med Normands frugt, Som end grønnis og blomstris smugt Indtil det Træ med Roed tillige, Fuldkommelig blomstris i Guds Rige." Ved siden av verset var det malt hans våpen, - en brun, liggende trestamme i grønt felt, og istedet for hjelm, en gren med grønne blad på hver side. Han har også i 1662 brukt et segl med to korslagte stammer.

I et gammel manuskript om prestene i Stadsbygd heter det at Jørgen Bull var meget korpulent og måtte ha en sterk skysskar da han kjørte til Rissa kirke, forat sleden ikke skulle velte. Dette hendte likevel i Skalet, og derfor kalles stedet ennå for prestekleiven. Hans hustru ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Jørgen Jenssøn Bull døde Stadsbygd påsensommeren 1665. Han omtales som "salig" i et dokument fra 18. juli dette året.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
--------------------
Immatrikuleret ved Rostocks Universitet Okt 1611.
Sogneprest til Stadsbygden.

Kirken i Stadsbygden brant. Portrettet av Henrik Jørgensøn Bull ble ødelagt i brannen

Immah.ved Rostrock universitet 1612

Jørgen giftet seg med Ellen Samuelsdtr. Arctander cirka 1620. Ellen (datter av Samuel Lauritsen Arctander og Margrethe Stephansdatter) ble født cirka 1590 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 3 Jul 1662, Stadsbygd, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift med sogneprest Jørgen Bull og ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Det vites ikke når hun døde, men det må være etter hun er nevnt i et dokument av 3. juli 1662.

Datter av sognepresten i Stjørdal, Samuel Lauritzen (Arctander) og Margrethe Staffensdatter. Hun er nevnt som deres datter i Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332. Hun er dog ikke nevnt blandt Samuel Lauritzens barn i Arnesen ogBreder: "Stamtavler over Familien Breder og de med den beslægtede Familier Preus og Arctander".

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, sokneprest på Ørlandet, Prost, S.pr. Ørland, Prost Fosen, Sogneprest til Ørlandet

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000065.html#I8019

14 Mar 1576 - 6 May 1660

* RESIDENCE: 1603, S.pr. Surnadal -1609, senere Ørlandet
* OCCUPATION: S.pr. Ørland, Prost Fosen
* BIRTH: 14 Mar 1576, Stangvik
* DEATH: 6 May 1660, Ørland
--------------------
Sogneprest til Ørlandet.

Anders giftet seg med Dorite Thygesdatter. Dorite (datter av Toger N. N. og Marthe Paulsdatter Aalborg) ble født cirka 1600 , Denmark; døde cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]