Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Inderviker

Sogneprest i Innvik 1707-1748

Peder giftet seg med Else Katrine Frimann Finde. Else (datter av Claus Johansson Sen. Frimann og Anne Pedersdatter Harboe) ble født cirka 1700 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1777, Innvik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Sogneprest i Førde.

Sogneprest i Førde 1691-1700

Henrik giftet seg med Maren Samuelsdatter Bonde cirka 1677. Maren (datter av Samuel Jacobsen Bonde og Beate (Boel) Christensdatter Wittrup) ble født cirka 1654 , Etne; døde, Frde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selje, Sogneprest, Sognepræst til Selje, XSpråkmesterX i København

Claus giftet seg med Anne Pedersdatter Harboe cirka 1696. Anne (datter av Peder Nielsen Harboe og Susanne Olufsdatter Torp) ble født cirka 1672 , Selje; døde 2 Nov 1769, Selje. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Bildet er et fotografi af et maleri i Selje kirke.

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest i Førde, Sogneprest, Førde, Sogneprest til Førde, Sogneprest til Førde i 1637. 2 ekteskap., 1637: Sogneprest til Førde. Gift 3 ganger., Sogneprest i Førde, Sogneprest i Førde 1637-1691. Prost i Sunnfjord 1659-

{geni:about_me} Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren vardød giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15333
--------------------
Sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Han hadde 13-14 barn som vokste opp.

Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna:

1. Dorthe, født ca. 1638, g.m. Bendix Diurhuus,
2. Maren, født ca. 1640, g.m. tre prester i Jølster,
3. Henrik, født 1643, J
4. Jørgen, født ca. 1644,
5. Anna, født ca. 1645, g.m. Iver Leganger,
6. Sara, g.m. Hans Rafnsberg og s Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650,:

7. Rasmus, født ca. 1651,
8. Barbara, født ca. 1652, gift Bugge,
9. Otto, født ca. 1657,
10. Kirsten, g.m. Annanias Bugge og Hans Harberg,
11. Inger, g.m. Truls Krog,
12. Anna d.y., g.m. Hans Meintz,
13. Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand.

Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap.
--------------------
Depon. fra Bergens Skole i 1630 og tok attestas i 1632. Var kapellan i Sogndal. Fra 1647 Sogneprest til Førde og Prost fra 1659.

Sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti. Halvard A. Vie: 'I
Førde bygdebok II under Hornnes staXr det paX side 301: 'P resten Peder
Finde hadde sonen Truls f.kr. 1652'. Men denn e Truls mangler som kjent i
arkivmaterialet om Peder Find e (ref. innlegg 2). Jeg har stilt meg
spørsmaXlet - hva om presten Peder Finde f ikk et 'uekte' barn paX en av de
mange gaXrdene han eide. Vil le dette barnet blitt registrert i hans egen
kirkebok, so m han selv førte? Neppe, Finde fant nok ut hvordan han skul
le holde sitt geistlige rulleblad i orden. Jeg tror ikke v i kan se bort
fra et farskap fordi det ikke er offentlig re gistrert. I Førde bygdebok
I under Øvre Hjelle staXr det paX side 225 : Brukar 1681 - 1711, Truls
Pederson, rimelegvis fraX Hornne s. Han fekk bygsel her kr. 1681...'.
Hvorfor skulle Truls h a behov for bygsel paX Hjelle hvis han var sønn av
en oppsit ter paX Hjelle? SaX vidt jeg forstaXr var det Peder Finde som eide
gaXrden p aX Hjelle. Han kunne ikke la Truls arve gaXrden, for da vill e
farskapet bli kjent. Men han kunne gi Truls bygsel ute n aX skape mistanke
om farskap. Dette kan ha vært Findes maXt e aX vise omsorg for en uekte
sønn paX.'

Peder giftet seg med Barbara Henriksdatter Nitter cirka 1640, Domkirken, Bergen. Barbara (datter av Henrik Henriksen Nitter og Mette Heiberg Fuhr) ble født cirka 1618 , Tandle, Gaupne, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1649, Fitje/Rifaas Etne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 6 barn?

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000080.html#I9105

1618 - 1648

* RESIDENCE: 5b: Sara, Henrik, Jørgen, Anne, Maren

* BIRTH: 1618, Tandle, Gaupne, Luster, SF

* DEATH: 1648, Førde Prestegård, SF (1650 ?)

------------

Abt 1610 - Aft 1649

* NAME: JORGENSON FINDE

* BIRTH: Abt 1610, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: Aft 1649, Førde, Sogn og Fjordane, Norway

Father: NITTER, Henrik

Mother: ANDERSDATTER, Mette

Family 1 : FINDE, Peder

* MARRIAGE: Aft 1637

1. +FINDE, Maren

2. +FINDE, Henrik

3. +FINDE, Anna

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000683.html#I22813
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp.Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna: Dorthe, født ca. 1638, gift med Bendix Diurhuus, Maren, født ca. 1640, gift med tre prester i Jølster, Henrik, født 1643, Jørgen, født ca. 1644, Anna, født ca. 1645, gift med Iver Leganger, og Sara, gift med Hans Rafnsberg og senere med Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar).

Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske".

Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

Yngve Nedrebø: 'Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etter fulgte Hans
Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etn e forteller at Samuel ble
gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i
andre kilder: I 16 47 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn'
av gar den Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans
Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel
Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes
første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. ' 11.
Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132. 12. Hans Hanssen Bugge
i sin innledning til manntallsoppgav en for Etne 1664 (original i
Riksarkivet), og Annanias Hans sen Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11
(1664), fol. 55a.

Samuel giftet seg med Beate (Boel) Christensdatter Wittrup cirka 1650. Beate (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1631 , Bergen; døde cirka 1688, Førde i Sunnfjord, S-Fj.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Maria Wilhelmsdatter Fuiren cirka 1664. Maria (datter av Wilhelm Henriksen Fuiren og Drude Charisia) ble født cirka 1646 , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1677, Fjellberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dødsår ikke sikkert. 1677? 1680? 1707?

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000078.html#I57285
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dispute about MarieXs parents.

On http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/156074-70719-cecilie-cathrine-widing-1-1759-m-garmann-2-1713-1780-m-heiberg/page__st__40 , one finds: XI have found a suggestion on Ancestry that the parents of Marie Fuiren were Wilhelm/Willum Fuiren (1603-1664)and Drude Motzfeldt (?-1649). These parents would make sense as parents of Marie given the names of Marie and Johan Clausen Frimann's children as set forth in the link in #39. That is the first girl is named Drude after the maternal grandmother, first son named Claus after paternal grandfather, second son named Wilhelm/Willum after maternal grandfather, etc.Wilhelm Fuiren is supposed to be the son of Henrik Fuiren (1544-1631)(although there were supposed to be two of this name, father and son and I do not know if the dates are for father or son). Wilhelm's mother is likely Mechtild Hermannsdatter.The parents of Drude Motzfeld(t) are Peder Motzfeld(t)and Marie Heimbach. There is another source, however, that lists the wife of Wilhelm Fuiren as Drude C(h)arisius, daughter of Jonas (1571-1619) and Anne C(h)arisius. As this person is also named Drude, it could be possible that she is a mother of Marie Fuiren, but I prefer the Motzfeld(t) idea as the grandmother Marie Heimbach is then a source for Marie Fuiren's christian name.It appears that all of these families were involved in trade in Copenhagen in aprominent way and especially with the Danish trading company.X

Per Nermo responds: XMarie Fuiren's grandfather being one Henrik Fuiren (1544-1631) suggests that she is indeen the same Marie Fuiren that was (?) previously married to Strange (Christophersen) Trøner who lived in Copenhagen in 1665 and had with Maria the children Christopher and Maria.The 'suggestion' is based on (the fact ?) that Strange's sister Else was married to Jacob Fuiren and had a son Henrik, which then would have his grandfather's first name. The siblings Jacob and Maria thus would have been married to the siblings Else and Strange Trøner.For this to 'fit', Strange must have died in 1665, and Maria's daughter in her supposed 2nd marriage with Johan (Fredrik) Clausen Frimann must have been born appr. 1666, not 1664 as one source suggests. Anyway, these are merely a bunch of guesses and assumptions .... X

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selje, Prest

{geni:about_me} Priest from 1668 until his death 1703 in Selje, Norway.

http://www.selje.info/index.php/Prestegarden#Wilhelm_Frimann_Koren_.281801-1891.29

Peder giftet seg med Susanne Olufsdatter Torp. Susanne (datter av Oluf Jonsen Torp og Susanna Jørgensdatter Harboe) ble født cirka 1645; døde cirka 1683, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]