Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Sogneprest i Førde.

Sogneprest i Førde 1691-1700

Henrik giftet seg med Maren Samuelsdatter Bonde cirka 1677. Maren (datter av Samuel Jacobsen Bonde og Beate (Boel) Christensdatter Wittrup) ble født cirka 1654 , Etne; døde, Frde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest i Førde, Sogneprest, Førde, Sogneprest til Førde, Sogneprest til Førde i 1637. 2 ekteskap., 1637: Sogneprest til Førde. Gift 3 ganger., Sogneprest i Førde, Sogneprest i Førde 1637-1691. Prost i Sunnfjord 1659-

{geni:about_me} Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren vardød giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15333
--------------------
Sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Han hadde 13-14 barn som vokste opp.

Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna:

1. Dorthe, født ca. 1638, g.m. Bendix Diurhuus,
2. Maren, født ca. 1640, g.m. tre prester i Jølster,
3. Henrik, født 1643, J
4. Jørgen, født ca. 1644,
5. Anna, født ca. 1645, g.m. Iver Leganger,
6. Sara, g.m. Hans Rafnsberg og s Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650,:

7. Rasmus, født ca. 1651,
8. Barbara, født ca. 1652, gift Bugge,
9. Otto, født ca. 1657,
10. Kirsten, g.m. Annanias Bugge og Hans Harberg,
11. Inger, g.m. Truls Krog,
12. Anna d.y., g.m. Hans Meintz,
13. Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand.

Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap.
--------------------
Depon. fra Bergens Skole i 1630 og tok attestas i 1632. Var kapellan i Sogndal. Fra 1647 Sogneprest til Førde og Prost fra 1659.

Sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti. Halvard A. Vie: 'I
Førde bygdebok II under Hornnes staXr det paX side 301: 'P resten Peder
Finde hadde sonen Truls f.kr. 1652'. Men denn e Truls mangler som kjent i
arkivmaterialet om Peder Find e (ref. innlegg 2). Jeg har stilt meg
spørsmaXlet - hva om presten Peder Finde f ikk et 'uekte' barn paX en av de
mange gaXrdene han eide. Vil le dette barnet blitt registrert i hans egen
kirkebok, so m han selv førte? Neppe, Finde fant nok ut hvordan han skul
le holde sitt geistlige rulleblad i orden. Jeg tror ikke v i kan se bort
fra et farskap fordi det ikke er offentlig re gistrert. I Førde bygdebok
I under Øvre Hjelle staXr det paX side 225 : Brukar 1681 - 1711, Truls
Pederson, rimelegvis fraX Hornne s. Han fekk bygsel her kr. 1681...'.
Hvorfor skulle Truls h a behov for bygsel paX Hjelle hvis han var sønn av
en oppsit ter paX Hjelle? SaX vidt jeg forstaXr var det Peder Finde som eide
gaXrden p aX Hjelle. Han kunne ikke la Truls arve gaXrden, for da vill e
farskapet bli kjent. Men han kunne gi Truls bygsel ute n aX skape mistanke
om farskap. Dette kan ha vært Findes maXt e aX vise omsorg for en uekte
sønn paX.'

Peder giftet seg med Barbara Henriksdatter Nitter cirka 1640, Domkirken, Bergen. Barbara (datter av Henrik Henriksen Nitter og Mette Heiberg Fuhr) ble født cirka 1618 , Tandle, Gaupne, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1649, Fitje/Rifaas Etne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 6 barn?

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000080.html#I9105

1618 - 1648

* RESIDENCE: 5b: Sara, Henrik, Jørgen, Anne, Maren

* BIRTH: 1618, Tandle, Gaupne, Luster, SF

* DEATH: 1648, Førde Prestegård, SF (1650 ?)

------------

Abt 1610 - Aft 1649

* NAME: JORGENSON FINDE

* BIRTH: Abt 1610, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: Aft 1649, Førde, Sogn og Fjordane, Norway

Father: NITTER, Henrik

Mother: ANDERSDATTER, Mette

Family 1 : FINDE, Peder

* MARRIAGE: Aft 1637

1. +FINDE, Maren

2. +FINDE, Henrik

3. +FINDE, Anna

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000683.html#I22813
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp.Fra hans første ekteskap, med Barbara Henriksdatter Nitter, skal han ha hatt barna: Dorthe, født ca. 1638, gift med Bendix Diurhuus, Maren, født ca. 1640, gift med tre prester i Jølster, Henrik, født 1643, Jørgen, født ca. 1644, Anna, født ca. 1645, gift med Iver Leganger, og Sara, gift med Hans Rafnsberg og senere med Henrik Urdahl. Barbara Henriksdatter døde ca. 1648/49.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar).

Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske".

Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

Yngve Nedrebø: 'Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etter fulgte Hans
Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etn e forteller at Samuel ble
gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i
andre kilder: I 16 47 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn'
av gar den Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans
Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel
Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes
første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. ' 11.
Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132. 12. Hans Hanssen Bugge
i sin innledning til manntallsoppgav en for Etne 1664 (original i
Riksarkivet), og Annanias Hans sen Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11
(1664), fol. 55a.

Samuel giftet seg med Beate (Boel) Christensdatter Wittrup cirka 1650. Beate (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1631 , Bergen; døde cirka 1688, Førde i Sunnfjord, S-Fj.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd, Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad, Slottsskr. Akershus 1607, Slottsskriver i Christiania og senere Fogd i Moss og Rakkestad. Kom senere til Bergen.

{geni:about_me} 1614 Fogd i Moss og Rakkestad, OF

Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad

Norsk slektshistorisk tidsskrift XI s. 275 ved Olaus Schmid t: Jørgen
Pedersen Finde som i 1607 var slottskriver paX 'Akers hus og 1614 fogd i
Moss og Rakkestad. Gift med Maren Michel sdt., død før 1651 etter aX ha
vært gift 2. gang med raXdman n Peder Paaske i Bergen, datter av raXdmann
og trelasthandle r i Oslo Michel Funtin (Fontein, von Thien) og Thora
Hansda tter. Fra sønnen, hr. Peder Jørgensen Finde, død 1691 som m
angeaXrig sogneprest til Førde og prost i Søndfjord prosti , nedstammer en
talllrik og vidt forgrenet etterslekt, so m i sin tid var sterkt
representert i vestlandets geistligh et. I Lampes verk om Bergens stifts
geistlighet, utgitt ve d D. Thrap, er det ved Ch. Delgobes hjelp søkt aX
skaffe e n oversikt over hr. Peder Findes barn, i 3 ekteskap, men ha ns
descendens er ikke fullstendig utredet. I den saX vidt se s, lengst
levende linje ble slektsnavnet forandret til Finn e, se Lampe, registr.
fl. st.

Jørgen giftet seg med Maren Michelsdtr Van Thien cirka 1608, Oslo. Maren (datter av Michel van Thien og Thora Hansdatter Hvam) ble født cirka 1585 , Oslo; døde cirka 1651 til cirka 1651, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Michelsdatter van Thien

F

Maren Michelsdatter van Thien giftet seg med Peder Paasche før 1633.

gift (2) Peder Paaske, yrke: raXdmann i Bergen

Notater:

{geni:occupation} Borger/Lagr.m Bergen 1610

Henrik Henrikson Nitter, opprindelig fra Bergen,var antagelig født i Bergen
ca.1580, og død på gården Tandla ca. 1629. Han giftet seg ca. 1617 med Metta
Andersdotter fra Fuhr. Hun var født ca. 1600.
Henrik Nitter hadde alt i 1607 tatt borgerskap i Bergen,vistnok som kjøpmann
men ca.1617 flytta han til Tandla, han kjøpte gården på samme tid, og satt
som eier og bruker levetida ut.
I minister Finn Korens anebok står det at Henrik Nitter vistnok var av
Tysk eller Frisisk opprinnelse, og at han tok borgerskap i Bergen 1607.
Det står vidre at han var forvalter av Bildt`ernes jordgods på vestlandet.

Han var forvalter og eigde Haukeland gaXrd. Den ble solgt et ter hans bo i
1689 for 630 rdl. Han hadde ihvertfall fem barn. Se Lampe, Indre Sogn
Provsti, s. 2 Henrik Nitter er handsama i band 4 under garden Tandla. De
t kan og vera verd aX undersøkja boka 'Nitterslekten i Norg e gjennom 400
aXr' i 2 band av Claus W. K. Nitter (Bergen, 1 968-71).

Henrik giftet seg med Mette Heiberg Fuhr cirka 1617, Luster. Mette (datter av Anders Lauritzssøn Fuhr Heiberg og Maren Tordsdatter Benkestok) ble født cirka 1597 , Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1650, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} * NAME: HENRIKSON NITTER

* BIRTH: 1600, Fuhr, Luster, Sogn og Fjordane, Norway

* DEATH: 1650, Bergen, Hordaland, Norway

Father: LAURITZSSØN, Anders

Mother: THRUESDATTER, Maren

Family 1 : NITTER, Henrik

* MARRIAGE: 1618 [66214]

1. +NITTER, Susanne

2. NITTER, Trude

3. NITTER, Lucia

4. NITTER, Henrikke

5. +NITTER, Barbara

6. NITTER, Henrik

Family 2 : PAASCHE, Peder

* MARRIAGE: 1633

1. PAASCHE, Metta Pedersdotter

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001098.html#I9765

Som enke flyttet Metta til Bergen , der hun ca. 1631 giftet seg på nytt
med enkemann Peder Paasche

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Jacob var av bondeætt og derfor hadde han tatt det fine latinske tilnamnet Agricola.

Jacob giftet seg med Maren Andersdatter Berteldtr Bonde. Maren (datter av Anders Jonson Jonson og Margrethe Michalsdatter Fabner) ble født cirka 1608; døde cirka 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Nordfjord, rådmann, Rådmann, Fut/foged, Fogd

{geni:about_me} Christen Søfrenson Wittrup (1576X1636). Fut i Nordfjord 1596X1606, som slo seg til på Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar og rike fiskerettar i Storelva.

Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden på livstid. Han dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd på 1500-talet. Storelva har frå gamalt av vorte nytta til tømmerfløyting.

Men C.S.W. hogg så mykje skog at han miste privilegiet for skogsdrifta. Futen fekk mange klager på måten han skjøtta embetet på, og han vart supendert. Han flytta til Bergen og vart utnemnd til rådmann i 1624.

Seinare vart han teken i nåde og kom tilbake som fut. Wittrup fekk i 1622 løyve til å ta opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde etterkvart 11 gardar i Gloppen og 3 andre stader i Nordfjord.

Anne Abelsdtr., blev gift med Christen Sørensen, f. 15/4 1576 i Vittrup i Jylland, "hadde tjent for dreng" hos Lauritz Kruse i fem aar fra denne i 1596 blev lensherre paa Bergenhus og blev av ham gjort til foged i Nordfjord fra 1601(kgl. bestall. 24/7 1604). Som saadan sat han først til Kruse flyttet til Dueholm i Jylland i 1606 og derpaa under efterfølgeren paa Bergenhus Nils Wind først fra 1606 til 1607 og senere fra 1613 til lensherrens død 1615. Fra 1608 til 1612 var han bosat i Bergen, hvor han tok borgerskap i 1612, og var vistnok fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han blev raadmand 10/1 1626 og døde 21/6 1636, begr. bak alteret i Domkirken, hvorfra hans gravplate av kobber er kommet i Bergen Museum. Paa denne gives han til navnet "Wibtorp" dvs. Wittrup, og fødselsaaret 1576, mens Edvardsen (N. Mag. II 540) sætter hans fødsel til 15/4 1577. I 1609 avstod kongen den gamle fogedgaard Eide i Gloppen til Christen mot dennes to selveiende bondegaarder paa Tyrholm i Vestervik len i Jylland. Hans embedsførsel var langtfra lytefri; men ved at betale 500 rdl. til kongens kasse i 1618 fik han tilgivelse for sine synder, hvorfor Herredagen lod ham slippe fri fra alle viderværdigheter. [Han maa ikke forveksles med den samtidige borger i Bergen Christen Sørensen Ebeltoft, som drev handel paa Finnmarken.]

Kilde: NST I Jesper Hansen fogden paa Helgeland - fogden paa Kaupanger. ved S. H. Finne-Grønn s. 63f

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 år. Ho dreiv bøndene på gardane sine så hardt at ho fekk tilnamnet XBlodbyttaX. Ho brukte mange listige knep for å slå under seg mykje jord etter at fute-mannen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større jordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø

--------------------

Foged og rådmann.

Født på Vittrup i Jylland.

Gravlagt bak alteret i Domkirken i Bergen. Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155.

-Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51

Christen Søfrenson Wittrup (1576-1636). Fut i Nordfjord 159 6-1606, som
slo seg til paX Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar o g rike
fiskerettar i Storelva. Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden paX
livstid. H an dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd paX 1500-talet.
Storelva har fraX g amalt av vorte nytta til tømmerfløyting. Men C.S.W.
hogg saX mykje skog at han miste privilegiet fo r skogsdrifta. Futen fekk
mange klager paX maXten han skjøtta embetet paX, o g han vart supendert. Han
flytta til Bergen og vart utnemnd til raXdman n i 1624. Seinare vart han
teken i naXde og kom tilbake som fut. Wittr up fekk i 1622 løyve til aX ta
opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde et terkvart 11 gardar i Gloppen
og 3 andre stader i Nordfjord. Det er opplyst av en Jon Laberg i et notat
fra 1899 at Chri sten var begravd bak alteret i Bergens Domkirke, og at
kobberplaten da befan t seg i Bergens Museum. Brukte i 1636 4/7 av garden
Elva (br. nr. 1 under Evebø), s om da var krongods. Omframt bygselpenger
for gaXrden betalt e han 1 ort i grunnleige for 'Elvet', d.v.s. for
kræmarstad en.Slekten ble introdusert i Norge da Christen Sørenssøn Wi
ttrup kom til landet i paX slutten av 1590 tallet. Han var f ødt i
Vittrup ( Vestervig) paX Jylland den 15-4-1576 og ha n døde i Bergen den
21-6-1636, 60 aXr gammel, og ble begrave t bak alteret i Bergen Domkirke,
kisteplaten av kobber er o ppbevart i Historisk Museum. PaX platen staXr
det følgende: H er hviler salig i herren erlig och welact mand Christen
Søf rensøn Wip Torp fordum raXdmand her i Bergen som war fød eft er
Christi fødsels aar 1576 oc her i Bergen er hensofve t i herren den 21
juni 1636 Gud forlene hanem med alle chri stne en gledelig opstandelse
Amen. Christen ble fogd i Nordfjord i 1596, den første fogden ett er at
Nordfjord ble lagt under Bergenhus len. BaXde før og e tter sin tid som
fogd var han innbygger og borger i Bergen . Fra 1615 var han visstnok
stiftsskriver og ble senere raX dmann og det var han til han døde. I sin
tid som fogd opp e i Nordfjord samlet han seg en god del gaXrder og da
særli g i Gloppen. Her eiet han foruten Eide ogsaX Evebø, Elvebakk en,
Mardal som sønnen hans Diderik bodde paX senere, Holvik , Fidje, Søreide,
Haug, Gloppestad var ogsaX gaXrder som ha n eiet. PaX et foredrag som Yngve
Nedrebø holdt i DIS fortalte ha n en historie fra Nordfjord. Der skulle
det en gang under e n gudstjeneste ha vært en gammel kone som hadde
uttalt i Ve reidskirken, at gud maXtte bevare futen. Dette hadde futen C
hristen Søfrensøn Wittrup ha overhørt og følgelig blitt ove rrasket og
glad, for det var slikt han sjelden eller aldr i hadde hørt før. Følgelig
hadde han bemerket dette for kon en. Da kunne hun fortelle at hun hadde
levd saX lenge at hu n hadde opplevd fire futer og den ene hadde vært
verre en d en, saX naX var det saX gale at hun mente at den som kom ti l aX
overta etter Wittrup kunne ikke være andre en fanden sj øl. I sin første
tid som fogd oppe i Nordfjord traff han hun so m skulle bli hans kone,
Anne Abelsdatter. Hun var datter a v Abel Olufsson og Else Dideriksdatter
og ble født ca. 158 5. Faren var sogneprest paX Eid i Nordfjord og han
var fød t i Kinn ca. 1552. (jeg gaXr ut fra at det her er snakk om ø yen
Kinn, vest for Florø.) Christen og Anna fikk 10 bar n : Birgitte, Maren,
Søren, Birgitte, Else, Jacob, Diderik , Anna, Riborg og Beate, alle født
i tiden 1605 til ca. 163 1. Rekkefølgen er delvis usikker men ført opp
slik av A. M . Wiesener som mente at den skulle være saXnn noenlunde korr
ekt. Som fogd bodde Christen paX Evebø som var krongods. I et ko ngebrev
fra 1604 fikk han bygsel paX gaXrden for livstid samm en med konen.
Christen og Anna hadde talent for aX drive for retning, saX de forstod og
utnytte de naturgitte fordelene s om gaXrden Evebø hadde aX by paX. GaXrden
var skogrik, hadde fo ssefall og fiskerett. De skaffet seg kongelig
privilegiu m paX aX bygge sagbruk og paX aX bruke skogen. Og skogen brukt e
de,- og det saX grundig at det kongelige privilegium ble t att fra dem.
Christen hadde til slutt saX mange tvilsomme sa ker paX samvittigheten at
det ble nedsatt en granskningskomm isjon for aX gaX embetsførselens han
nærmere etter i sømmene . Det resulterte i at Christen i 1606 ble
suspendert fra fo gdeembete og dømt til aX betale en bot paX 500 riksdaler
ti l lensherren, Kristian Urne. I tillegg maXtte han gi et hel t jektelass
med ved til lensherren. Denne forholdsvis store boten hadde han ikke noe
vanskeligh eter med aX betale og 'gjøre klart for seg i kongens renteri '.
Og etter et par aXr ble den kongelige unaXde avløst av e n fullkommen
tilgivelse. I den forbindelse utstedet konge n et oppreisningsbrev som
lød som følger: Da have vi af vo r synderlige gunst og naade og af
øvrigheds magt hans forse else ham tilgivet, og nu med dette brev unde,
bevilge og ti llade, at hans forseelse ikke skal komme ham eller hans arv
inger paa deres gode navn og rygte til nachdel, skade elle r efterlate
udi nogen maade, saa han herefter, som tilforn , maa gaa og staa udi loug
og toug, søge loug og gildehus m ed gilde mænd og gjæve, og ei være mænd
desværre for den aa rsag eller forseelse efter denne dag udi nogen maade.
Etter at han mistet fogdeembete reiste han tilbake til Berg en og bosatte
seg der igjen. Her drev han betydelig forretn ingsvirksomhet, og med
tiden ble han utnevnt til raXdmann. S om borger i Bergen drev han foruten
handel med bønderne i N ordfjord ogsaX en utstrakt handel med tyskerne paX
kontoret.

Det er nevnt et barn nummer 11 ved navn Søren født 1610 i Bergen.

Christen giftet seg med Anne (Blodbytta) Abelsdatter cirka 1604, Eid, Nordfjord. Anne (datter av Abel Olufson og Else Dideriksdtr) ble født cirka 1585 , Selje, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1670, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1671, Davik Kirke, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningskvinne

{geni:about_me} Forretningskvinne.

Kilder:

-Sollied's arkiv, Statsarkivet i Bergen.

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0019/g0000094.html#I2194

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 aXr. Ho drei v bøndene paX
gardane sine saX hardt at ho fekk tilnamnet 'Blodbytta'. H o brukte mange
listige knep for aX slaX under seg mykje jord etter at fute-m annen hennar
var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større j
ordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø. ' Utdrag fra 'Prestar i Eid':
Aaland : 'Anne Abelsd. var gm. Christen Sofrenson Wittrup, fut i Nor
dfjord 1604-06 og 1614-15. Seinare var han borgar og raXdman n i Bergen. I
omlag 50 aXr budde Anne paX Evebø i Gloppen. Det var eit uv anleg drivande
kvinnfolk med stort gardsbruk, handel, fiske , sagbruk og pantelaXning. I
Gloppen fekk ho ord paX seg fo r aX vera grisk og snak etter pengar, saX ho
fekk utnami 'Blo dbytta'.' Der drev hun stor forretning med gaXrdsbruk,
handel, fiske , sagbruk og pante- laXning. Hun var, skrev han, det mest du
geligste og mest drivende forretningsmennesket i Nordfjor d paX
1600-tallet, og visselig en av de mergeligste kvinne r i landet paX den
tid. Det er mulig han hadde rett, men fol k som levde samtidig med henne
var av en annen oppfatning , hvis vi skal tro historiene som er blitt
fortalt om henne. Hun fikk klengenavnet 'Blodbytta' som tyder paX at hun
ikk e var alt for godt likt i bygden. Navnet skal ha sin begrun nelse i
at en bøtte full av blod paX en merkelig maXtte ble p lassert i huset der
hun siden døde. Og med datidens overtr o blant folk flest, ble dette tatt
som et tegn, og som et b evis paX hennes hensynsløse framferd og
'blodsugeriske bonde flaaeri'. Historiene om Anne Abelsdatter har holdt
seg levende blan t folket i Gloppen helt opp til vaXr tid, og blitt
fortalt s lik: ' I Gloppen levde det for lang tid sidan ei fute-enkje so
m heitte Anne Abelsdotter. Ho var steinrik, og det hadde h o vorte paX det
viset at ho laXnte ut pengar til bøndene, o g naXr dei ikkje kunne betale
tilbake att det dei skulda, sl o ho under seg garden deira. DaX var det
ikkje naXde aX faX fo r nokon. Folk kalla henne Blodbytta. Ein gong var det
ein m ann som skulle vitne i ei sak mot Anne Abelsdotter. Kvelde n før
saka kom opp, kom det nokon og banka paX døra heime hj aX han. Mannen gjekk
ut i berre nattskjorta for aX lata opp , og saXgst aldri meir. I seinare
tid, ein gong dei restaurerte Vereidkyrkja, fan n dei eit lik med raud
topphuve som ikkje laXg i kiste. Fol k har tenkt seg at det var den same
mannen, og at Anne Abel sdotter hadde teke han av dage, men ville
gravleggje han li kevel paX eit slags vis.' SaXnne fortellinger sier oss
litt om hvilke spor hun har sat t og hvor sterkt navnet Anna Abelsdotter
har grodd seg i fo lkeminne. I følge historien fra Gloppen ble
Vereidskirke n i 1631 restaurert eller snarere gjenreist og Christen Søf
rensøn Wittrup og Anne Abelsdatter staX som eier og byggherr e av kirken.
Da kirken sto ferdig skal ekteparet sine monog ram ha blitt malt med
svart maling paX den hvitkalkete vestg avlen - CSW og AA. PaX et maleri av
kirken, malt en gang run dt 1870, av en A. Uchermann, kan man se de to
AAene paX kirk eveggen.