Notater:

{geni:occupation} Sjøkaptein, Admiral

{geni:about_me} Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann

Also Known As: Lunde & Hananger

Familie/Ektefelle/partner: Pernille-2-Olufsdatter Olufsdatter Rytter-Hananger. Pernille-2-Olufsdatter ble født cirka 1610 , Østby.Skjeberg.Vestfold.Norway; døde, Hananger.Sør-Landet.Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Mogens-Trondsson Trondsson Teiste ble født cirka 1620 , Hananger; døde cirka 1670, Copenhagen.Denmark.
2. Brynhild-Trondsdatter Trondsdatter Teiste-Hanager ble født cirka 1640.
3. Mogens Theiste døde cirka 1670.

Familie/Ektefelle/partner: Karen-Danielsdatter Friis. Karen-Danielsdatter døde, Hananger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anders Friis
2. Hans-Trondsson Teiste-Lunde døde, Zeelandt.Holland.
3. Daniel-Trondsson Teiste-Lunde

Notater:

{geni:about_me} Reference: Book

Lund 110.

Lund 110-1.

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Hans Olafsen Teiste Bjelland was born circa 1540 at Bjelland, Kvinnherad, Norway. He married Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger, daughter of Tord Tronsen Benkestokk Jordanger and Kirstine Jensdtr Skjolderband.

Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger married Hans Olafsen Teiste Bjelland, son of Olav Jonsen Teiste Kroken and Marina Kristoffersdtr Bjelland. She lived in 1604 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. She lived in 1610 at Lunde,Lista, Vest Agder, Norway. She died

circa 1639. Her married name was Friis Hananger. She married Nils Jacobsen Friis Landvig. She 29.16. nevnt Nes I.345. Lista II. 435, 83.

He Eiendommer etter Lister lens jordebok:

Lista:

Øvre Kalleberg 1/2 hud Udal 1/2 hud, Vigan 1/2 hud, Austhassel4 1/2 hud, Nesheim 4 1/2 hud,

Buland 4 huder Fjellestad vestre 3 huder Fjellestad østre 4 huder, Grimsby 6 huder, Stokke 5 huder,

Spind:

Farbrot 2 huder Eigeland 1 hud, Sævig med Nes ødegard 2 huder, Udestad 1/2 hud, Ersåger 3/4 hud.

Lyngdal:

Treland 1 1/2 hud Handeland 1 hud, Erikstad 3 huder, Mydland 1 1/2 hud.

Hidra:

Håland 2 huder Ågenes 2 huder 3 engelske, Bukkstad 3 huder, Våge 3 1/2 hud, Itland 1 hud, Håland lille 1 hud.

Kvinesdal:

Sørhelle 1 hud

I tillegg kom setegardene Hananger og Lunde

in 1618. He died in 1624 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. He is mentioned Nes I. 345. Lista II. 435 Hans Theiste

Død 1624.

Søn af Oluf Theiste og Maren Kristoffersdatter (Rustung).

Hans Theiste til Bjelland.39,25.

Hans giftet seg med Brynhild Tordsdatter Benkestok. Brynhild (datter av Tord Trondsen Benkestok, til Joranger og Kirstine Jensdatter Skjolderband) ble født cirka 1560 til cirka 1587 , Benkestok; døde cirka 1639, Lunde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Reference: Book

Lund 110.

Lund 110-1.

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger married Hans Olafsen Teiste Bjelland, son of Olav Jonsen Teiste Kroken and Marina Kristoffersdtr Bjelland. She lived in 1604 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. She lived in 1610 at Lunde,Lista, Vest Agder, Norway. She died

circa 1639. Her married name was Friis Hananger. She married Nils Jacobsen Friis Landvig. She 29.16. nevnt Nes I.345. Lista II. 435, 83.

Hans Olafsen Teiste Bjelland was born circa 1540 at Bjelland, Kvinnherad, Norway. He married Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger, daughter of Tord Tronsen Benkestokk Jordanger and Kirstine Jensdtr Skjolderband.

He Eiendommer etter Lister lens jordebok:

Lista:

Øvre Kalleberg 1/2 hud Udal 1/2 hud, Vigan 1/2 hud, Austhassel4 1/2 hud, Nesheim 4 1/2 hud,

Buland 4 huder Fjellestad vestre 3 huder Fjellestad østre 4 huder, Grimsby 6 huder, Stokke 5 huder,

Spind:

Farbrot 2 huder Eigeland 1 hud, Sævig med Nes ødegard 2 huder, Udestad 1/2 hud, Ersåger 3/4 hud.

Lyngdal:

Treland 1 1/2 hud Handeland 1 hud, Erikstad 3 huder, Mydland 1 1/2 hud.

Hidra:

Håland 2 huder Ågenes 2 huder 3 engelske, Bukkstad 3 huder, Våge 3 1/2 hud, Itland 1 hud, Håland lille 1 hud.

Kvinesdal:

Sørhelle 1 hud

I tillegg kom setegardene Hananger og Lunde

in 1618. He died in 1624 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. He is mentioned Nes I. 345. Lista II. 435 Hans Theiste

Død 1624.

Søn af Oluf Theiste og Maren Kristoffersdatter (Rustung).

Hans Theiste til Bjelland.39,25.

Notater:

{geni:about_me} Jon Olavson Teiste til Bjelland og Kroken var Anna Hansdtr. Kruckows første mann.
Deres sønn var Oluf Jonsson Teiste til Bjelland som giftet seg med Marina Christoffersdatter Rustung. Datteren Karen giftet seg med borgermester i Bergen Anders Christensson.




Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

--------------------

http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Gift med Maren Christopherdatter Tronds
--------------------
Fullt navn Oluf Jonsson Teiste til Bjelland

Olav giftet seg med Magdalena Christophersdatter Rustung cirka 1570. Magdalena (datter av Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung, på Seim og Karen Knutsdatter Skanke, på Seim) ble født cirka 1535 , Seim i Kvinnherad,; døde cirka 1614, Vatna; ble begravet cirka 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Nevnt 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Maren ble gift med Olof Theiste

--------------------

Sources Sunnhordalandsslekter and



The Landmark Family Genealogy Project



--------------------------------------------------------------------------------Husband: Erik Erikssøn Orm

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Married: at:

Died: 1564 at:

Father:Erik Ormssøn

Mother:

Other Spouses:

-------------------------------------------------------------------------------- Wife: Magdalene Tronds

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Died: at:

Father:Christopher Trondsen

Mother:Karen Knudsdatter Schanche

Other Spouses:

--------------------------------------------------------------------------------CHILDREN

-------------------------------------------------------------------------------- Name: Anna Eriksdatter Orm

Born: at:

Married: at:

Died: før 1633 at:

Spouses: Otte Thomassen Orning Jens Mogenssøn

--------------------------------------------------------------------------------

| HOME | EMAIL | SURNAMES |



This page is sponsored by

"Docent Theodor Landmark and his spouse Elise f. Gude's Family Foundation"

Oslo - Norway



Page built by Gedpage Version 2.05 ©1997 on 21 April 2001


--------------------
Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Jeg giftet meg med Oluf i 1570

Gift med Olaf Theiste Bjelland.

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Steigen, Lagmann i Nordland

{geni:about_me} Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Tord Tronsen Benkestokk Jordanger married Kirstine Jensdtr Skjolderband, daughter of Jens Pedersen Skjolderband and Adelus Bjelland. He was born at Joranger, Luster, Norway. He was Fogd på Jæren. He Tord Trondssøn Benkestok Død 13 sep. 1587.

Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i

Stegen.

Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna.

Gift _____med in 1570. He died on 13 Sep 1587.

Kirstine Jensdtr Skjolderband married Tord Tronsen Benkestokk Jordanger, son of Trond Torleifsen Benkestokk Meløy and Anna Jonsdtr Haar. She Jensdatter (Skjolderbaand) En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord).

Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand):

Trond Benkestok

Brynhilda Benkestok

Anna Benkestok

Maren Tordsdatter.

--------------------

Fogd fra 1573-1587

Til Jordanger: 1574 - 1582 Nemd 1570 Siste gang vi hører om Tord
Benkestokk i live er 29.5.158 7 (Bastiansen Gro Elisabeth: Bergen
RaXdstueprotokoll, Inter nett versjon, 2000). Lagmannen Tord Benkestokk i
Steigen be seglet da et dokument.

Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i Stegen

aka : Tord-Trondsen Also Known As: Lagmann i Nordland

Tord giftet seg med Kirstine Jensdatter Skjolderband cirka 1570. Kirstine (datter av Jens Pedersen Skjolderband og Adelus * Gautesdatter Bjelland) ble født cirka 1555 , Joranger, Hafslo, Luster; døde, Høyeim, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 4 barn?

{geni:about_me} Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Tord Tronsen Benkestokk Jordanger married Kirstine Jensdtr Skjolderband, daughter of Jens Pedersen Skjolderband and Adelus Bjelland. He was born at Joranger, Luster, Norway. He was Fogd på Jæren. He Tord Trondssøn Benkestok Død 13 sep. 1587.

Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i

Stegen.

Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna.

Gift _____med in 1570. He died on 13 Sep 1587.

Kirstine Jensdtr Skjolderband married Tord Tronsen Benkestokk Jordanger, son of Trond Torleifsen Benkestokk Meløy and Anna Jonsdtr Haar. She Jensdatter (Skjolderbaand) En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord).

Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand):

Trond Benkestok

Brynhilda Benkestok

Anna Benkestok

Maren Tordsdatter.

--------------------

Hadde barna: Trond, Anna, Maren f. ca. , Brynhild f.ca.1560

Notater:

{geni:about_me} Theiste. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/Theiste:

Teiste, vidt forgrenet norsk adelsslekt med tilknytning til Vestlandet og Trøndelag. Sammenhengen mellom de forskjellige personene som benyttet navnet er vanskelig å klargjøre. En gren på Vestlandet stammer fra Oluf Theiste til Bjelland, hvis sønn Jon Olufssøn Theiste (død ca. 1555) til Bjelland var gift med Anna Hansdatter Kruckow (død 1606) til Kroken i Hafslo. Deres sønn, Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann. Jon og Annas datter Karen ble gift med borgermester Anders Christenssøn i Bergen, og flere av deres etterkommere skrev seg Teiste. Anna Kruckow ble som enke gift med Anders Nilssøn Tornekrans. Deres sønn Jon Anderssøn Theiste (død 1607) overtok Kroken. Grener av slekten gikk tidlig over i bondestand.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Theiste eller Teiste er en vidt forgrenet norsk adelsslekt med tilknytning til Vestlandet og Trøndelag. Sammenhengen mellom de forskjellige personene som benyttet navnet er vanskelig å klargjøre. En gren på Vestlandet stammer framin far Oluf Theiste til Bjelland, og jeg - Jon Olufssøn Theiste (død ca. 1555) til Bjelland var gift med Anna Hansdatter Kruckow (død 1606) til Kroken i Hafslo. Jeg bosatte meg og døde der.

Vår Sønn, Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann. Jon og Annas datter Karen ble gift med borgermester Anders Christenssøn i Bergen, og flere av deres etterkommere skrev seg Teiste. Anna Kruckow ble som enke gift med Anders Nilssøn Tornekrans. Deres sønn Jon Anderssøn Theiste (død 1607) overtok Kroken. Grener av slekten gikk tidlig over i bondestand.

--------------------
Fullt navn -Jon/Johan Olavsson til Bjelland og Kroken (Krukow)

Jon Teiste

Teiste-familien er kjent fra en rekke skriv fra middelalderen. Ved å se gjennom dokumentene må en i hovedsak kunne si at Teistene hørte til i Midt-Norge og mange av dem var prester. Jon Teiste ble de første Teiste som hadde tilknytning til Luster og da gjennom sitt giftermål med Anna.

Thomle (1903, s 112) skriver at Jon Teiste var sønn til Oluf Teiste og hustru Kristine Skak til Kaupanger, men uten å oppgi kilde.

Erkebiskopens ombudsmann og kjøgemester

Jon Teiste dukker første gang opp i kildene i 1526. Han var da bosatt i Bergen og var i tjeneste hos erkebiskopen, som ombudsmann eller setesvein. Han har håndtert erkebiskopens handelsinteresser i og fra Bergen. Samtidig kan hanha stått for innkrevingen av erkebiskopens leieinntekter fra gårder på Vestlandet. Han er omtalt i en rekke dokumenter.

11.5.1526 skriver Vincent Lunge et brev (DN VII nr 623). Han forteller at han har fått brev fra Jon Teiste om at det har vært opprør hos allmuen i Dalene og Ryfylke. Han har da tydligvis vært i Rogaland. Høsten 1526 (DN IX nr 572) skriver Vincent Lunge til erkebiskopen blant annet om handelen med Amsterdam. Hans Bagge og Jon Teiste er da omtalt. 12.10.1526 hører vi at Jon Teiste er erkebiskopens ombudsmann i Bergen (DN VII nr 631). Vincent Lunge hadde da betalt ham 100 rhinske gylden som årsavgift av Trøndelag len.

Vi har ikke noen dokumenter fra 1527 , men 31.5.1528 (DN XI nr 486) er Jon Teiste omtalt. I en rekke dokumenter fra juni og juli 1528 er Jon Teiste ombudsman for erkebiskopen (DN VIII nr 574, 575, 576, 578, 587 og 589, DN XI nr 486 og 615 og DN XVI nr 510). Det blir også sagt at han var ombudsmann på Erkebispegården i Bergen (DN VIII nr 576). Erkebiskopens menn hadde røvet en rekke handelsskip fra Amsterdam og Skotland og Jon Teiste måtte på vegne av erkebiskopen tilbakebetale det som var røvet. 24.7.1528 (DN XVI nr 510) får han også vite at et skip til erkebiskopen var blitt beslaglagt i Amsterdam. Den siste erstatningssaken ble avsluttet 1.9.1528 (DN VIII nr 579). Da inngikk JonTeiste et forlik med en skipper fra Amsterdam, som ombudsmann for erkebiskopen.

30.8.1528 (DN IX nr 614) skriver fru Inger på Austrått til erkebiskopen fra Karmsund. Hun kaller da Jon Teiste for erkebiskopens ombudsmann. Hun har tilkalt Jon Teiste og bedt ham om å arrestere Jens Hansen. I september (?) 1528 (DN IX nr 611) bekjenner Johan van Kalken at han av Jon Teiste har fått 20,5 voger "råskjær" på vegne av herr Anders Nilsen. Johan takker erkebispen for god betaling. 25.4.1529 (DN IX nr 623) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopensombudsmann i Bergen. Han hadde vært hos fru Inger på Austrått og hatt samtaler med henne. Det kan være han har hatt et megleroppdrag for erkebiskopen. En gang i 1529 (DN IX nr 651) betalte Jon Teiste fisk til Hans Bagge som fru Ingri Ottesdatter hadde rett på fra Salten. 21.10. 1529 (DN XII nr 451) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. 8.3.1530 hadde Jon Teiste levert et brev fra Eske Bille til biskop Hoskuld i Stavanger om en arv (DN XXII nr 153).

31.3.1531 gir Eske Bille på Bergenhus en kvitering til erkebiskopens kjøgemester - ærlige og velbyrdige svenn Jon Teiste (DN VII nr 685). 13.4.1531 (DN X nr 633) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann. Vi finner altså at Jon Teiste blir omtalt med to ulike titler - kjøgemester og ombudsmann. Det er Eske Bille som konsekvent kaller ham kjøgemester, mens andre kaller ham ombudsmann.13.4.1531 (DN XI nr 568) skriver skriver Eske Bille til erkebiskopen, og sender med Jon Teiste livets vann ("Aqua vite"), det vil si brennevin. 14.4.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 51-52) omtaler Eske Bille erlige og velbyrdige Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 29.6.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 61-62) skriver Bertil Prente i Helsingør et brev til erkebiskopen. Det vises her til Jon Teiste. 26.9.1531 (DN VII nr 690) omtaler Eske Bill Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 26.12.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 75) skrev Eske Bille til erkebiskopen. Jon Teiste er omtalt som kjøgemester.

Vi møter altså Jon Teiste fram til 1532 som erkebiskopens betrodde mann i Bergen og han utfører forskjellige oppdrag for erkebiskopen.

Jon Teiste som væpner

Som omtalt over, kom det våren 1532 til et brudd mellom Jon Teiste og erkebiskopen. De valgte hver sin side i striden da kong Christian prøvde å gjennerobre Norge. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Jon Teiste hadde nektet å utbetale på erkebiskopens vegne. Jon har nok da mistet jobben sin. Samtidig blir han vekke i kildene for en lang periode.

Etter at Jon hadde valgt side i striden om kong Christian må han ha blitt utnevnt til væpner, som er en lavadelstittel. Vi ser ham omtalt som "erlig og velbyrdig" også før den tid, men ikke som væpner før etterpå. Det blir likevel stort sett stilt om ham og vi møter ham bare i et par dokumenter etter den tid.

8.10.1541 får vi vite at 24 lagrettemenn fra ulike deler av Sogn var samlet i Lærdal for å svare på spørsmål i nærvær av Anders Skjælandsfar, lagmannen Mats Størsen og Jon Teiste om Ærigodset (DN XII nr 600). 30.7.1547 er Trond Benkestok og Jon Teiste med og underskriver flere brev i Bergen (DN XII nr 615-617). De tittuleres da som "Riddermendtsmend".

Sammen med Jon Teiste var det en lang rekke lagrettemenn fra Luster tilstede i Lærdal 8.10.1541. Ovenfor er de seglene som er fra Luster gjengitt. Fra venstre øverst og videre var det Peder Olsen, Ivar Skulesen, Gunder Torbjørnsen og Oluf Anfinnsen alle i Solvoren skipreide (Solvoren og Ytre Hafslo), Lauritz Eriksen fra Marifjøra skipreide (Indre Hafslo eller Gaupne) og Alf Torrysen fra Dale skipreide.

14.9(?).1549 (NRR1, s 117) fikk Jon Teiste brev på Andenes len som Finn Hansen hadde hatt før. 22.7.1553 er Jon Testesen lensmann over Andenes len. Han og andre lensmenn over mindre len skal følge hovedlensmannens befaling om skatteinnkreving (NRR bind 1 side 167-168). En må nesten gå ut fra at Jon Teistesen og Jon Teiste er samme person. 13.2.1555 er Jon Testesøn fortsatt lensmann over Andenes (NRR bind 1 side 179). 20.2.1555 får Nils Trolle Andenes len (NRR bind 1 s 181). Jon er nok da død.

6.12.1562 gikk hustru Karine i kjerka for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun var "salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn" (NM bind I side 209). 12.5.1570 kom det melding om at en av salige Jon Teistessønner "thil Krogen", med navnet Finn var falt utfor et fjell, og blitt drept. Han var på fuglejakt. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske (NM I side 374). Jon Teiste og Anna Kruckow hadde altså to barn: datteren Karine og sønnen Finn. Anna Kruckow må så ha giftet seg igjen, senest i 1562 med Anders Nilsen.

Jon giftet seg med Anna Johansdotter Kruckow cirka 1540. Anna (datter av Johan Kruckow, til Sørum og Gudrun (Guren) Tordsdatter Tjerne) ble født cirka 1519 , Kruko, Hafslo, Sogn; døde cirka 1602, Kroken, Hafslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Av dei sju borna til Johan Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Dei busette seg i Ytre Kroken
http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kroken_-_adelssete_og_kulturelt_senter

Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).[11] Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning.


Anne Johansdtr Kruckov Kroken. Her married name was Teiste Kroken. She married Jon Olavsen Teiste, son of Olav Teiste and Kirsten Jonsdtr Skak. She was born in 1519 at Kroken, Hafslo, Norway. She died in 1602 at Kroken, Hafslo, Norway.

--------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Tord_Benkestok_i_Strand

Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) [rediger]

18. april 1502[18] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[19] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[20] Hennning Sollied[21] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til "Talgø".[22] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[23] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[24] hørte Torleif Benkestokk til på XLangøenX X Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[25] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[26] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje X så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[27] mente at han bodde på Jordanger i Luster.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0054/g0000081.html#I3034

Notater:

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Lensherre og admiral.
Døtre: Kristina, Margarete, Magdalene, Maren og Else.

Kristoffer omtales som adelsmann og sjøkriger.

* RESIDENCE: Nevnt 1527-. Befalingsm. Kroneborg, Sjæll. 7 døtre
* OCCUPATION: Væpner. Admiral
* BIRTH: ABT 1500, Norge (Rustung ? [gml.n.: Hvalross])
* BAPTISM: til Ebelholt kloster, Sjæll. (til Seim, Kvinnherad, HO)
* DEATH: 1565, (1567 ?) Ænes, Mauranger (Danmark ?)

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0120.HTM

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter.

Øivind Ask, BT, 6. juni 2003:

"Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen.

Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet.

Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer.

Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen.

Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke.

Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter.

Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm.

kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende "

er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død.

Var erkebiskop Olav Engelbrektsson's betrodde mann, og spilte en hovedrolle
ved drapet på riksråd Vincens Lunge i Tr.heim den 3 jan. 1536.
Han var senere fører av flåten som seilte avsted med Erkebiskopen fra Tr.heim
1 April 1537.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Skanke, på Seim. Karen (datter av Knut Pedersson Schancke og Dorthea Håkonsdatter Adelsten, av Egge) ble født cirka 1510 til cirka 1518 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland, Norway; ble begravet , Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} levde 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/

--------------------

Levde i 1568.

Ætten hennes var trolig fra Jemteland.

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_351.htm

Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f. eks. at Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535. (Knut Handeland på i januar 2003). Andre, f.eks. Tore Vigerust, har antydet at Karen kan ha hatt dansk opprinnelse. Hardest medfart blant de som står på tavla har nok Dorthe (Adelstein) fått. Hun blir - bl.a. av Vigerust - oppfattet som en ren fantasifigur. Man vet ikke sikkert om Kristoffers svigermor het Dorthe, men hun het slett ikke Adelstein. Når det gjel der Dorthes foreldre, er usikkerheten like stor, og det finnes i dag en rekke alternativer, men lite dokumentasjon

--------------------

Peder den eldre Lafransson Rytter, sønn av Lafran Rytter, ble født omkring år 1470 i Jemtland, som tilhørte Norge på denne tiden. Kildene nevner to gårder der Peder skal bodd sammen med sin hustru. Noen kilder skriver at han bodde på gården Baache i Jemtland og andre kilder skriver at han bodde på gården Herkja i Jemtland. Mye kan tyde på at han hadde bodd på begge disse gårdene, siden han fikk en sønn på hver av gårdene. Peder døde før år 1539.

Peder giftet seg omkring år 1480/85 med Christine Jensdatter Schanke, som ble født omkring år 1465/70 på gården Andvigsgaard eller på gården Billsta i Hackås i Jemtland. Noen kilder skriver at Christine ble født i år 1485. Men dette er nok en skrivefeil, da de fleste kildene skriver at Knut Pedersson, som var sønnen til Christine, ble født i år 1485/90. Da Knut døde i år 1539, var Christine hos han i Trondheim. I et diplom fra år 1539, står det følgende (sammendrag av diplom Dip-Norw b.XXI ): Inventarium paa Degnegaarden i Throndhjem, optaget efter Hr. Knut Pederssons død i nerværelse af 3 kanniker, Lagmanden, Hr. Knuts moder, Hustru Christine, og en Borger i Throndhjem " . Christine døde etter år 1539.

Jens Karlsson Schanke, som ble født i år 1407 på Hov i Hackås i Jemtland og som døde omkring år 1488 på Billsta i Hackås, var gift med Chatarina Wibjørnsdatter, som ble født i år 1440 på Marieby i Jemtland og som døde omkring år 1490 på Billsta. De to bodde på Billsta i Hackås i Jemtland, der de hadde barna Inger Jensdatter, som ble født omkring år 1465 og som døde omkring år 1535 på Bjårne i Hackås, og Karin Jensdatter, som døde før år 1507. Karin var gift med Peder Kempe og Inger var gift med Jens Kjetilsson. Det kan også hende at Jens og Chatarina hadde bodd på gården Andvigsgaard i Jemtland i en periode, før de bosatte seg på gården Billsta i Hackås.

Karl Pederson på Hov var faren til Jens Karlsson Schanke og ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så var Harald Hårfagre en av forfedrene til Karl. Med det så kan man si at Karl stammet fra norske kongeslekter. Karl ble født omkring år 1360 på Hackås og han døde omkring år 1430 på Hackås. Karl var sysselmann på Jemtland og han var gift med Radgerd Kjetilsdatter, som fremdeles levde i år 1430. Schanke navnet ble skrevet på mange forskjellige måter: Skunck, Skanke, Skånke, og så videre. De kildene jeg har brukt angående Christine Jensdatter Schanke, skriver at hun stammet fra både svenske og norske kongeslekter. Kan Christine være datteren til Jens tro?.

Christine Jensdatter ble født omkring år 1465/70 og den ene datteren til Jens Karlsson, Inger, ble født omkring år 1465. Det betyr at Christine og Inger var jevngamle. Desuten hadde de begge to en far som bar navnet Jens, som stammet fra Scanke ætta, og som bodde på Jemtland. Jens Karlsson hadde en søster, som bar navnet Christina Karlsdatter, som ble født omkring år 1435 på Hov i Hackås. Christine Jensdatter kan ha blitt oppkalt etter henne. Christine Jensdatter hadde også en bror, som bar navnet Peder Jensson Schanke. Han ble født omkring år 1470 på Andvigsgaard eller på Billsta i Hackås i Jemtland. Han kan være oppkalt etter Peder Karlsson, som var broren til Jens Karlsson, eller etter Peder Nilsen, som var far til Karl Pedersson. Peder Nilsen ble nevnt i år 1410 på Jemtland.

På denne tiden var det normalt at navnene gikk videre i slektene og det gjorde det nok også i denne slekten. Derfor er det mye som tyder på at Christine Jensdatter Scanke og Peder Jensson Schanke var barna til Jens Karlsson og Chatarina Wibjørnsdatter på Jemtland. Men dette er selvsagt bare en teori...

Peder den eldre Lafransson Rytter og Christine Jensdatter Schanke hadde 2 barn (?).

1. Peder Pedersson Schanke ble født omkring år 1500 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Helle Håkonsdatter Adelsteen, som ble født i omkring år

1510 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hennes foreldre var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis. Helle hadde en søster, som bar navnet Dorothea, som ble gift med Knut Pedersson, som var broren til Peder. Peder og Helle boddepå gården Baache i Jemtland, der de fikk et kjent barn.

A. Christopher Pedersson Schanke ble født omkring år 1540 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Maren, som kom fra kabell i Jutland. De to bodde i Sarpsborg i Østfold, der de fikk to barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A1. Oluf Christophersson Schanke ble født omkring år 1575 og han levde fremdeles i år 1647. Han giftet seg omkring år 1613 med Maren Mogensdatter Rosensverd, som var født omkring år 1585/90. De to bodde på Østby i Østfold, der defikk fem barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A2. Peder Christophersson Schanke ble født omkring år 1570 og han giftet seg omkring år 1616 med Elsebe Olavsdatter Teiste. De to bodde på Fosser i Rakkestad

i Østfold. Man vet ikke om de hadde barn. Denne familien brukte tittelen Rytter.

2. Knut Pedersson Schanke ble født omkring år 1485/90 på gården Herkja i Jemtland og han døde i år 1539 på erkebispegården i Trondheim . Christine, som var hans mor, var hos han da han døde. Knut var domprovst (Dekanus) ved domkapitlet i Trondheim, under ledelse av erkebiskopen. I følge en kilde var Knut også leder for omlag 100 mann, som forsvarte Steinvikholm festning mot protestantene i år 1537. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde på denne festningen i år 1537 for å beskytte seg mot protestantene og de danske soldatene, som hadde i oppdrag med å ta Olav til fange. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut.Ifølge de fleste kildene ble Knut gift med Dorthe Håkonsdatter Adelsteen, som ble født omkring år 1490 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun var søsteren til Helle Håkonsdatter Adelsteen, som var gift med Peder, som var broren til Knut. Foreldrene til Dorthe var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis, som bodde på Steinkjer. Noen kilder skriver at Knut giftet seg med Dorthe Adelsteen ( Adel ) Egga fra Jemtland, som også ble født omkring år 1490. Men mye kan tyde på at disse to personene er den samme personen. Det hele er nok kun basert på en misforståelse. Dorthe ble nok født på Steinkjer i Nord-Trøndelag, men flyttet nok til Jemtland da hun giftet seg med Knut. Senere flyttet hun og Knut til Trondheim. Både Trøndelag og Jemtland låg i samme landsdel i Norge på denne tiden. Siden Knut stammet fra en adelsfamilie, så kunne han nok leve i et slags borgelig ekteskap, selv om han var domprovst i Trondheim. I de fleste kildene står det at Dorthe døde omkring år 1570 i Trondheim. Men en kilde antyder at Dorthe kan ha dødd før år 1539, da hun ikke er nevnt i diplomet ( Dip-Norw b.XXI ) fra 1539, da hennes mann døde. Knut og Dorthe bodde på erkebispegården i Trondheim, der de nok hadde flere barn enn bare Karen, som er det eneste kjente barnet til de to. Selv om både diplomet fra år 1539 ( Dip-Norw b.XXI ) og noen kilder skriver at Knut Pedersson Schanke kom fraJemtland og at Christine Jensdatter Schanke og Peder den eldre Lafransson var hans foreldre, så er det likevel noen kilder som skriver noe helt annet. En kilde skriver at Knut ble født på Seim i Kvinnherrad og giftet seg med Dorthe Adelsten, som også ble født i Kvinnherrad. Foreldrene til Knut ifølge denne kilden var Peder Karlson Schancke, som ble født før år 1438 på Hov i Jemtland og som fremdeles levde i år 1469 på Seim i Kvinnherrad, og Bothilda Svalesdatter Smør, som forsatt levde i år 1485 på Seim i Kvinnherrad. Peder og Bothilda hadde også datteren Anna Pedersdatter. En annen kilde skriver at foreldrene var Peder Karlson Schancke, som var født før år 1438 i Jemtland og somdøde etter år 1469 i Jemtland, og Bothilda Svalesdatter Smør, som ble født i Kvinnherrad og døde i Jemtland etter år 1485. Denne kilden skriver også at Bothilda arvet gården Hatteberg i Kvinnherrad i år 1442 etter sin far Svale Jonson Smør bortgang, men at hun nok ikke bodde der. Hun skal også ha arvet gården Hananger på Lista og flere andre gårder.

Peder og Bothilda, som er nevnt her, kan være de samme som er nevnt over her i den første kilden. Det er kun hvor de bodde hen, som ikke er likt i disse to kildene. Peder Karlson Schancke, som blir nevnt i begge avsnittene over her, skal i følge den ene kilden være sønn av Karl Pederson og Radgerd Kjetilsdatter på Hov i Hackås i Jemtland. Ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så hadde Karl følgende barn: Peder, Erik, Ørjan, Olav, Jensog Kristina. Jens ble født i år 1407.

Hvis Peder var sønn av Karl må han ha vært født før år 1430, da Karl døde omkring år 1430 og da var han omtrent 70 år gammel, siden han ble født omkring år 1360. Hvis Peder eksempelvis ble født i år 1430, ville han ha vært mellom55 og 60 år gammel, da Knut Pedersson Schanke ble født. Knut ble jo født omkring år 1485/90. Derfor er det tvilsomt at Peder Karlson var far til Knut.

Siden kildene over her, som beskriver Peder Karlson Schancke, skriver at Peder var født før år 1438 og at han var sønn av Karl Pederson, som fikk sønnen Jens i år

1407, bør man gå ut fra at også Peder ble født engang på den samme tiden som Jens. Derfor er nok mer sannsynlig at Peder ble født mellom år 1380 og år 1420 i Jemtland. I år 1380 var Karl 20 år gammel og han hadde nok begynte å stifte familie omtrent på denne tiden. Karl ble født omkring år 1360. Desuten var Peder gift med Bothilda og ikke med Christine Jensdatter, som ifølge et diplom fra år 1539 var moren til Knut. Hvis denne Peder, som er nevnt i avsnittene over her, var sønn av Karl, så var han nok bare onkelen til Christine, som var moren til Knut Pedersson. En tredje kilde nevner en Peder Olavsen Schanke på Jemtland, som ble født mellom år 1401 og år 1449 på jemtland, og som døde mellom år 1440 og år 1527 i Herjedalen, som også låg i Norge på denne tiden. Peder var gift med Margit Joensdatter, som ble født mellom år 1407 og år 1452, og som døde mellom år 1440 og år 1534. Disse to skal i følge kilden vært foreldrene til Knut Pedersen, som flyttet til Trondheim og ble domprovst (Dekanus) der. Som nevnt over her, så hadde Knut og Dorthe barnet Karen.

A. Karen ( Karine ) Knutsdatter Schanke ble født i år 1510 i Trondheim. De fleste kildene skriver at Karen ble født mellom år 1495 og år 1500. Men dette er nok feil. Hvis Karen var født i år 1500, ville hun vært over 50 år gammelda de siste barna hennes ble født. De siste barna hennes ble født mellom år 1550 og år 1557. En av de nyeste kildene skriver at Karen ble født i år 1510, som er mer sannsynlig. Dessuten ble moren hennes født omkring år 1490 og hun var nok over 16 år gammel før Karen ble født. Derfor passer år 1510 som en cirka årstall på Karen sitt fødeår. Mellom år 1527 og år 1530 ble Karen kjent med Christoffer Trondsen, som hadde kommet opp til Trondheim i år 1527 fra Seim i Kvinnherrad i Hardanger, for å jobbe for sin onkel erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde sitt bosted og sin rbeidsplass i Trondheim og derfor var nok Christoffer også en del i Trondheim, selv om han for det meste var ute på et av skipene til sin onkel. Christoffer ble nok kjent med Karen via erkebiskopen Olav og domprovst Knut i Trondheim. Både Christoffer og Knut jobbet for Olav, og derfor ble de to nok godt kjente med hverandre, og på den måten ble Christoffer kjent med Karen, som var datteren til Knut. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut. Bryllupet mellom Christoffer og Karen i år 1533 ble nok holdt i Nidarosdommen i Trondheim og de to ble nok viet av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Det nygifteparet bosatte seg på storgården Fosen i Sør-Trøndelag. En kilde skriver følgende: " I Trond Teistes aner findes også en: " Dorthe Adelsteen gift med Knud Skanke ", et ægtepar hvis datter " Karen Skanke anføres gift med

Christopher Rustung ", aner der alle genfindes i ligprædiken og anetavlen for " Maren Jørgensdatter ( Staur ) død 1685 " ". Trond Teiste døde i år 1660 på Lunde. Men hvetebrødsdagene til Christoffer og Karen varte nok ikke så lenge. Christoffer måtte ut på nye oppdrag for sin onkel. Men det første året, i år 1533, fikk nok Christoffer og Karen en god del tid i lag, siden Christoffer dette året jobbet som kommendant på erkebiskopen sin festning på Steinsvikholmen. På grunn av urolighetene som oppsto i Trondheim i år 1536, så ville nok Christoffer sende Karen og deres to døtre til en trygg plass. Engang mellom år 1536 og år 1537 reiste Karen, som da var gravid, og hennes to døtre til gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til Christoffer. Det var nok et av skipene til erkebiskopen som fraktet Karen og barna hennes ned til Kvinnherrad i Hardanger og det var nok Christoffer som sto bak roret. På Seim fødte Karen det tredje barnet sitt i år 1536/37, mens Christoffer var i Trondheim.

På grunn av urolighetene i både Trondheim og ellers i Norge, så måtte Christoffer og erkebiskopen forlate Norge i begynnelsen av år 1537. Christoffer tok med seg sin kone Karen og deres tre døtre, og flyttet til Nederland, der debosatte seg i byen Lier i Brabant. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde hos dem fram til sin død i

år 1538. De kildene som beskriver et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, nevner ikke noe mer om Maren etter år 1520 og derfor vites ikke om hun

ble med ned til Nederland i år 1537 eller om hun flyttet tilbake til sitt barndomssted i Jemptland i år 1536 med barna, da urolighetene begynte i Trondheim. Christoffer og hans lille familie forlot Nederland i år 1538 og i slutten av dette året bosetter de seg byen Emden i det såkalte Østfriesland. I år 1538 fødte Karen en sønn, som fikk navnet Enno. Han ble født kort tid etter at familien hadde bosatt seg i byen Emden. Den lille familien bodde i Østfriesland fram til år 1542.

I slutten av år 1542 bor Karen og hennes familie på Ebelholt kloster i Danmark. Klosteret, som låg på Sjælland, fikk Christoffer i gave av Kong Christian den tredje av Danmark. Grunnen til gaven var at Christoffer gjorde en god jobb som

kaptein på krigsskipene til den danske Kongen. I perioden mellom år 1545 og år 1557 fikk Karen og Christoffer fire døtre til. Den store familien var i år 1557 også blitt adlet og de hadde fått adelsnavnet "Rustung". Men navnet ble ikke brukt av den store familien. Familien hadde også et hus i København på denne tiden. Karen flyttet tilbake til Norge og bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad, da Christoffer døde i år 1565 i Danmark. Karen tok med seg sinavdøde mann til Norge og fikk han gravlagt i en sarkofag under kirkegulvet i kirken i Rosendal i Kvinnherrad. Karen arvet gården Seim etter sin mann. Datteren Elsa arvet gården da Karen døde i år 1578. Mest sannsynlig ble nok Karen gravlagt ved siden av sin mann, inne i kirken. Christoffer og Karen hadde totalt åtte barn.

A1. Kristine Christoffersdatter Tronds ble født i år 1534 i Trondheim og hun døde i år 1594 på Sandven i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun eternavnet Tronds, som en slags tittel.

A2. Magdalena Christoffersdatter Tronds ble født i år 1535/36 i Trondheim og hun levde fremdeles i år 1614 på Vatne og Valvatne på Stord. Da foreldrene hennes ble

adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A3. Anna Christoffersdatter Tronds ble født i år 1536/37 på Seim i Kvinnherrad og levde fremdeles i år 1607 på Utstein kloster på Rennesøy. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A4. Enno Christoffersen Trondsen ble født i år 1538 i Emden og han døde i år 1571 i Tyskland. Da foreldrene hans ble adlet i Danmark, fikk han etternavnet Trondsen,

som en slags tittel.

A5. Dorthea Christoffersdatter Tronds ble i år 1545/50 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Steine i Steinsdalen i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i

Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A6. Elsa Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/51 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1625 på Seim i Kvinnherrad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A7. Maren Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/52 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Bjelland i Kvinnherad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A8. Margrete Christoffersdatter Tronds ble født før år 1557 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Malkenes i Tysnes. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm


--------------------
Karen Knutsdatter Schanke giftet seg med Christopher Trondsen Rustung til Sem før 1536.1
Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Karen Knutsdatter Schanke
F

Karen Knutsdatter Schanke||p277.htm#i11420|Knut Pedersson Skanke|d. 1 apr. 1539|p277.htm#i11418|Dorthea Haakonsdatter Adelsten|f. c 1500|p277.htm#i11419|||||||Håkon Torsteinsson til Egge||p320.htm#i13197|Anne H. Friis|f. c 1480|p320.htm#i13196|

Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Dortea Christophersdatter Rustung+
Margrethe Christophersdatter Rustung til Sem+
Anna Christophersdatter Rustung f. c 1535
Enno Brandrøk f. c 1538, d. jan. 1572
Magdalena Christophersdatter Rustung+ f. c 1540, d. c 1566
Kristina Christophersdatter Rustung f. c 1545
Else Christophersdatter Rustung+ f. c 1550, d. c 1622
Kilder:
[S34] Wilhelmine Brandt, Slægten Benkestok.

--------------------
www.look.no/anita/slekt

Det er usikkert om Knut er Karens far.

* RESIDENCE: 8 Sep 1578, Bodde på Seim, Kvinnherad
* BIRTH: ABT 1510, (usikre foreldre) (Koll/Kold ?)
* DEATH: ABT 1580, Seim, Kvinnherad ?

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0121.HTM

Born: 1. Enno (vart avrette for mord i Tyskland), 2. Anna (
'skottefrua'), 3. Margrete, 4. Magdalene, 5. Dortea, 6. Kri stine, 7.
Maren, 8. Else.

Gift 1536. Også nevnt som Karina.

Karen og Christopher bor på Seim i Kvinnherad og de får åtte barn

flyttet etter mannens død, omkring 1565, til slektsgården Seim i Sunnholdland. Hun skifter der med sine barn den 18. september 1578. Døtrene er i skiftebrevet titulert med frue, så det viser at faren ble regnet til høyadel. Lavadelens gifte kvinner brukte tittelen hustru.

Som en høyt bedaget enke satt hun på Seim i Kvinsherad i 1578, å delte ut
gods til sine døtre og svigersønner.

Notater:

{geni:occupation} Væpner, fogd på Bergenhus festning, Sysselmann i Lærdal, skipsreder og væpner, Skibsreder, væpner, Fogd, Godseier og Fogd i Bergen, lensherre og fogd for Lærdal, Herjedalen og Sunnmøre, Væpnar, Lensherre og godseier, Adel. Til Melø og Jordanger

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

III. 1) Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hannanger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sundmøre Len 1).

1555 Foged paa Bergenhus, d. 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efdfter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570. Se bilag I.

* med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27/11 1569 og begravet i Domkirken, hun om tales ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen 1565, se senere herom.

6 Børn: 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord

---

Fotnote 1)

Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidssk. 5 B. 1896.

Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt.

Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Halli Dag (19. Oktober) 1541.

(Norske Rigsregistranter 1ste B., S. 63)



------------------------------

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

Name Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)



Spouses

1 Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)





Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter

Adelus Trondsdatter (1530-1607)

Kristine Trondsdatter (1530-1572)

Brynhilda Trondsdatter (-1569)

Tord Trondson (ca1530-1587)



Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

Herre til Meløygodset på Helgeland, herre til Jordangergodset i Hafslo prestegjeld, herre til Hanangergodset i Vanse prestegjeld og eiendommer helt vest på Færøyene. Lensherre over Lærdal i Sogn og flere skipsrederier i 1523. Lensherre over Herjedalen i 1529. Lensherre over Sunnmøre i 1541-47. Fogd på Bergenshus i 1555.

--------------------

Trond Torleivsson Benkestok (født 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væbner, ridder) og fogd på Bergenhus.

Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær.

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

BENKESTOK- RINGEN.

Benkestok familien har eget våpenskjold og det finnes også en egen ring, nedenfor er det litt mere info om ringen , skrevet av Solvår Hegge.

"Benkestok-ættens navnkundige ring"

Meget få av de gamle norske adelsætter overlevde middelalderen. En av disse få er Benkestokætten. Om denne forteller Wilhelmine Brandt i XSlægten BenkestokX, som utkom i 1904 og som er kalt et Xgenealogisk magasin for NordlandsslekterX (Finne-Grønn).

Slekten kan føres tilbake til Tord Benkestok, ca. 1400. Hans sønn, Trond Tordssøn Benkestok, Xtil TalgøX (Ryfylke), var norsk riksråd. Dennes sønnesønn, som også het Trond Tordssøn Benkestok, var utvilsomt slektens mektigste og rikeste representant. Han var født ca. 1490, og døde 1558 som foged på Bergenhus. Han var stor godseier, og kalles Trond Benkestok til Melø (Nordland), Jordanger (Sogn) og Hananger (Lista), ble i 1523 forlenet med Lærdal og flere skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sunnmør len.

Et malende bidrag til slektens sosiale posisjon på denne tiden, gir Absalon Pederssøn Beyer, (gift med Anne Pedersdotter) i en skildring av Tronds datter, Brynhildas flotte bryllup i Bergen, med foged Erik Hanssøn Schønnebøl (i 1565, etter farens død).

Bryllupet varte i 3 dager, og Absalon Pederssøn var selv til stede. Vielsen fant sted en søndag, men festlighetene begynte lørdag. Da holtes middag hos høvedsmann på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, med 8 retter. XBruden havde en guldkjæde kring Panden og oven for et Haalsband, fuldt av Eddel-Steene, og en Perlekrantz og Perlefjer udi en rød Damaskens Kjortel.X På bryllupsdagen Xvar Bruden udi en brun Fløgels Kjortel og herlig udstaffered med en Krone og mange Guldkjæder kring Halsen, Skuldrene og om Albuen havde hun Guldkjæder hængende ned mot Jorden, og hendes haar udslagetX. Bryllupet var nok en stor begivenhet i byen, og hadde samlet byens og distriktets fornemste menn og kvinner.

Wilhelmine Brandt fremholder at det er lite sannsynlig, som før antatt, at slekten døde ut på mannssiden omkring midten av det 17de århundre. Brynhildas eldste bror, Jon Benkestok, hadde ikke mindre enn 7 sønner, som alle nådde voksen alder, og en må anta at slekten gjennom en av disse er fortsatt ned i mannslinje ned til våre dager, selv om sporene har gått tapt. Før enevoldsmakten ble innført, 1660, tapte adelsskap ved giftermål med uadelige kvinner. Det gikk tilbake med slekten, den tapte sitt adelsskap og formue, og gikk etter hånden over i bondestanden. Men gjennom kvinneledd kan slekten med sikkerhet påvises til denne dag, og en mengde Nordlandsslekter regner seg for å høre til XBenkestok-adelenX, den gjengse betegnelse i Nordland for Benkestokkenes etterkommere.



Over: Benkestok-ringen, norges eldste bevarte signet ring (400 år gammel). Og første utgaven av boken om "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt fra 1904.

Slektens hovedsete var Meløy gård, på øya av samme navn, nordligst på Helgelands kysten. Fra 1500 til 1700 var eiendommen udelt i slektens besittelse, men ble så stykket ut. De fleste oppsittere er inngiftet med descendenter av Benkestok-slekten.

Og på Meløy finnes også bevart en eneste liten synlig levning av fordums storhet. Det er Trond Jonnsøn Benkestoks signetring (Benkestok-ringen).

Trond Benkestok til Meløy var den tredje av Jon Benkestok 7 sønner, og antagelig den mest fremtredende og mest velstående av dem. Han døde i 1626 og ble begravd i Meløy kirke. Ringen er altså fra før 1626. Mens en ikke kan påvisebrødrenes etterkommere, kan en følge Tronds tallrike etterslekt gjennom datteren Ermegaard, like frem til nåtiden, og i denne etterslekt er ringen bevart i over 400 år.

Vi hører om ringen i et skifte i 1721, i boet til Ermegaards eldste sønn, Trond Jonssøn. Under Pretosia er oppført; "1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj...5 Rdlr." Beløpet sier oss lite, før vi hører at i samme skifte var 18 "Malche-Kiør", verdsatt til 45 Rdlr., eller 2 Rdlr. 3 Ort pr.stk. Ringens verdi var altså ansatt som verdien av 2 melke-kjør. Den var da 100 år gammel, og hadde sikkert allerede dengang betydelig affeksjons-verdi i slekten, men denne takseres jo ikke i skifteoppgjør.

Biskop Eiler Hagerup omtaler Trond Jonsøn i opptegnelser fra en visitasreise i Nordland i 1734: "Udi Gaasvær paa Helgeland, 46 Mile nordenfor Trondhjem, boer en gammel Mand, Bondelehnsmand, som er 89 Aar gammel, ved Navn Tron Jonsen, som ved Brerver kan bevise sin Herkomst av gammel norsk Adel, Benkestok til Meløen. Meløens Gaard og Gods har været conserveret i hans Slægt og af ham til denne Dag." Skjønt det gjalt Trond Jonssøn Benkestoks dattersønn, altså bare tredje slektledd, var slektens fornemme opprinnelse allerede da blitt en tradisjon, som måtte bevises ved brev.

Da Benkestok-boken kom ut i 1904 eides ringen av en av Trond Jonssøns etterkommere, gårdbruker og viseordfører Peder Andreas Tostrup på Øren i Meløy (for øvrig også en etterkommer av Ludvig Holbergs søster, Sophia Holberg, gift med sogneprest Nicolai Jacobsen Tostrup). P.A. Tostrup var da enkemann uten barn. Han døde i 1926. Ringen vandret da videre gjennom hans søster Anne Elisabeth Tostrup, hennes datter Alberta Christine Døsvig (min oldemor). Videre fikk min bestefar Asmund Hegge ringen, som igjen gav den til sin sønn Asbjørn Hegge (min far).

Wilhelmine Brandt "forfatter av Slægten Benketok", nevner at ringen er omtalt av professor Ludvig Daae i "Norske Bygdesagn" og av Jonas Lie i "Tremasteren Fremtiden" Professor Daaes samling utkom i 1870. Han refererer et sagn om opprinnelsen til adels-navnet Benkestok, fra Tromsø Stiftstidende 1866, men tilføyer: "Fortællingen er øiensynlig fra først til sist oppdiktet." Det heter til innledning: Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland)skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden." Betegnelsen av seglet er altså uriktig, men passer til den derpå skildrede tildragelse, som mentes å være foranledning til Benkestokkenes adelsskap.

I innledningen til "Tremasteren Fremtiden", hvis undertitel også er "Livet nordpaa", nevner Jonas Lie som et trekk til belysning av forholdene der nord:" Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet - de er de siste av Ætten, og i flere Familier bevares endnu Traditioner om en eventyrlig Opprindelse. Den, som reiser deroppe, kan høre noksaa romantisk klingende Fortællinger, ogsaa fra dette Aarhundrede."

"Tremasteren Fremtiden" kom ut i 1872, to år etter Daaes Bygdesagn, som antagelig har vært Jonas Lies kilde, skjønt han vel også har hørt om Benkestoktradisjonen på sin Nordlandsreise i 1871. Senere har Wilhelmine Brandt påvist hvor tallrik Benkestok-slekten fremdeles er.

"Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at desn Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen paa Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhules til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, saa han slap fra det med Livet. For sin troskab og Aandsnærværelse blev Redningsmanden, heder det, ophøiet i Adelsstanden og fik til Minde om denne Begivenhed Tilnavnet Benkestok eller Benchestoch, som det skreves i fordums tider"



--------------------

Reference Book:

Lista II.434.

Trond Torleifsen Benkestokk Meløy was sysselmann. He was born circa 1490 at Meløy, Helgeland, Norway. He married Anna Jonsdtr

Haar, daughter of Jon Olufsen Haard and Elene Aslaksdtr. He 9.6.) Eiendommer som tilfalt ham etter arveoppgjøret i Bergen etter Magdalena Olufsdatter Hatteberg. Det var Trond Benkestokk til Meløy og Erik Ormsen til Vatne på Stordsom var blit uenige om delingen av det såkallte Smørs

godset.

Hananger 10 tønner korn

Grimsby 6 huder

Stokke 4 huder 1 tønne korn

Buland 3 huder

Fjellestad Austre 2 huder 5 meller korn

Fjellestad vestre 3 huder

Lunde 4 huder 5 meller korn

Lunde det andre 4 huder 5 meller korn

Nesheim 2 huder 5 meller korn

Austhassel 2 huder 10 meller korn

Langåker 2 huder 15 meller korn

Brekne 2 huder

Kalleberg 2 tønner korn

Elle 3 huder

Udal 2 meller korn

I tillegg til gardene på Lista kom 19 garder eller gardparter i Hidra, Spind, Kvinesdal, Lyngdal og andre bygder i Vest Agder. Og endelig en rekke garder i

Sunnhordaland og Hardanger.

----------------

Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 14 feb. 1558, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. Fornavnet ble normalt skrevet Trondh,

Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode

mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som «dend acteste och

forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls» 1541. At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig

og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn

væpnertittelen.21

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.22

Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539 og ennå i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Før

1537 bodde han sikkert på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han noensinne skrev seg til denne

setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582.23

Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut. Han kan ha vunnet Meløy ved de pågående

rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gården kan ha vært pantsatt eller solgt - og

funnet den bedre enn Joranger, eller han har måttet vike fra Joranger for søsken.23

Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523

med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5

Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].5

Gift _____med in 1557. He was buried on 14 1558 at fra Domkirken, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He nevnt Lista II.434.

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk . She Trond Benkestokk

Death February 14. 1558, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Slektens best known member is Trond Bench Log (Torleivsson). Trond mentioned from 1525 until his death 14. February 1558. First name was usually written Trondh, Trond or tRundt. Style of the arms 1534, armed 1532-1547, perhaps still in 1550-years, honest and fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, 1541 good man, poor riddersmandsmand of Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (no longer poor), of Mr. Claus Bille discussed that "DEND acteste och sense este noble man, that is where Noren fiæls" 1541. That noble titles have been awarded him, but inherited, present in the titulaturene velbyrdig man 1541, honest and velbyrdig man 1557 and velboren man (welgeboeren Monday) 1543. The titles that provide byrd, that rank and position gained by birth, was more negative than væpnertittelen.21 In 1555, he was a bailiff on Bergenhus, 1555-56 officers and men on Bergenhus in honest and velbyrdig man Christopher Huitfeldt fravær.22 Trond wrote to Meløy at Helgeland first time in 1539 and yet in 1557, where he may have lived from no later than 1537. In recent years he lived in Bergen. Prior to 1537 he lived securely in Joranger of Luster in Sogn, since the goods in which he collected in 1527, but it can not prove that he ever wrote for this seat farm. Son, Tord Bench Log (Trondsson), wrote the other hand to Joranger 1574-1582. We do not know why he moved from Joranger in Luster, where he was raised, to Meløy. Two reasons stand out. He may have won Meløy by the ongoing legal proceedings with Mr. Vincents Lunge and Mrs. Ingerd Ottesdotter to Austrått (in 1528-29 and 1539) - the farm may have been mortgaged or sold - and found it better than Joranger, or he has had to recede from Joranger for søsken.23 Trond (Tordsson) Benkestok to Melo (Rodó Prestegjeld, Nordlan Soil Anger (Hafslo Prestegjeld in Sogn) and Hanang in Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 with Lærdal and more Skibreder, 1529 with Herje Dalen, 1541 and 1547-58 with Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5 shift after him and Wife held in Bergen in 1570 [see the shift in Wilhelmina Brandt's book] .5 Gift _____5med in 1557. He was buried Wednesday at 14 1558 from the Cathedral, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He mentioned Lista II.434.

Født omkring 1490.

--------------------

Occupation Sysselmann i LAX?rdal, Skibsreder, vAX?pner

Alias/AKA Trond Benkestokk til MelAX?y og Hananger, Tordsson, Benkestok til MelAX?y og Jordanger

--------------------

Trond Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland),og Jordanger( Hafslo prestegjeld i Sogn),og Hananger i Vanse prestegjeld.Var født ca 1490, Han var i 1555 Foged på Bergenhus. Døde 14. februar 1558, begravet i Bergens domkirke.Skifte etter han og hans hustru holtes i Bergen i 1570. Anna Jonsdatter Haar hadde seks barn.

1) Jon

2) Berete

3) Adelus

4) Kirstine

5) Brynhilda

6)Tord

--------------------

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Også kalt: Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Hananger i Vest-Agder,

Jordanger i Sogn,

Meøy på Helgeland.

Han var den som grunnla familiestedet på Meløy

--------------------

Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok
--------------------
Født i Meløy, Nordland.
Døde i Vanse, Farsund, Vest-Agder.
Hadde 6 barn.
--------------------
Også kjent som; Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger
Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
I 1523-1525[1] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland.

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincent Lunge (DN IX nr 607)i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik.

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[5]

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og XRøddhenX.[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534[10] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.[11]

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn XetcX.[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - straffefritak - for sin oppstand mot kongen.

[rediger] Kongens tjener
I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som XRiddermenntsmennX.[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16]

[rediger] Familie og arvesaker
Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539.[17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og Xvil bli ved bogenX. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke. [21]

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

Kilde wikipedia; http://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok
--------------------
Til Melø, (Rødø Prestegjeld i Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hardanger i Vanse Prestegjeld; født omkring 1490, 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len.

1555 Foged paa Bergenhus, død 14. februar 1558, begravet i Bergen Domkirke.

Skiftet etter ham og Hustru holdest i Bergen 1570.

Gift med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27. november 1569 begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565.
--------------------
http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning

http://vestraat.net/rossfjord-o/p58.htm#i6884

SOURCE NOTES:
SB4,289; BS
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm

Levde i fyrste halvdel av 1500-talet. Nemd i manuskript ang aXande arven
etter jomfru Magdalena Olsdtr. Han budde visstn ok paX Hananger. Han var
sysselmann i Lærdal, samt skibsred er i Sogn 1523-29, i Jemtland
1529-40, paX Sunnmøre 1541-5 8. Skiftet etterTrond ble holdt i Bergen i
1570. Barn: Jo n , Adelus, Brynhild gm Erik Hansen Schønnebøl, Hr Tord,
Kr istine gm Axel Henrichsen Gyntersberg (GuXntelberg), Bereth e. Trond
og Annas bolig brant i Bergen den 19.12.1561. Fra Absalon Pederssøns
dagbok: '14.2.1558, Trond Benchestok døde vdi it brøllup han giord e til
en aff sine piger.' Født omkring 1490 Død 14 feb. 1558, begravet _____,
Domkirken i Bergen. Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk
(Torleivsso n). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. For
navnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Titul eres av vaXpen
1534, væpner 1532-1547, kanskje ennaX i 1550-aX rene, ærlig og fornumstig
mann 1539, velfornumstig mann 155 5, gode mann 1541, fattig
riddersmandsmand av Nordland 1541 , riddermandsmand 1547 (ikke lenger
fattig), av herr Clau s Bille omtalt som adels man d, som er der Noren fiæls> 1541. At adelstitlene ikke er bl itt
tildelt ham, men arvet, gaXr frem av titulaturene velbyr dig mann 1541,
ærlig og velbyrdig mann 1557 og velboren man n (welgeboeren man) 1543.
Titlene som oppgir byrd, dvs ran g og stand vunnet ved fødsel, var mer
eksklusive enn væpner tittelen. I 1555 var han fogd paX Bergenhus, og
1555-56 befalingsman n paX Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher
Huitfe ldts fravær. Trond skrev seg til Meløy paX Helgeland første gang i
1539 o g ennaX i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de se neste
aXrene bodde han i Bergen. Før 1537 bodde han sikker t paX Joranger i
Luster i Sogn, siden han samlet gods de r i 1527, men det kan ikke
paXvises at han noensinne skrev s eg til denne setegaXrden. Sønnen, Tord
Benkestokk (Trondsson ), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582. Vi vet
ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, de r han var oppvokst,
til Meløy. To aXrsaker peker seg ut. Ha n kan ha vunnet Meløy ved de
paXgaXende rettstvistene med her r Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter
til AustraXtt ( i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gaXrden kan ha vært
pantsat t eller solgt - og funnet den bedre enn Joranger, eller ha n har
maXttet vike fra Joranger for søsken. Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø
(Rødø Prestegjeld, Nord land), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og
Hanange r i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 med Lærdal og flere Sk
ibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmør e Len. 1555
Foged paa Bergenhus. Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570
[Se skift et i Wilhelmine Brandts bok]. Trond Benkestokk (Torleivsson).
Av vaXpen 1534 (IV:1104). Væ pner, Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557), Bergen
1543, 1544 (D N I-II), Oslo 1547 (III:1164). Adelsmann 1541. Riddermandts
mann, Bergen 1547. Til Meløy, Helgeland, 1547, fra senest 1 540. Bodde
før 1535 trolig paX Joranger i Sogn, kjenner ikk e belegg. Trond
Benkestokk, vebner. Bergen 1543 20/6, NMa g I s. 579. Trond Benkestokk
til Meløy paX Helgeland, væpner , Oslo 1547, DN III nr. 1164.

Person Source

til Meløly (Rødøy prestegjeld i Nordland) og Hanange. I 1555 var han 'Foged paa Bergenhus'. Begravet i Bergen Domkirke. Fikk 'Brev paa Mellø Kapel I Rødø Prestegjeld paa Helgeland mad alt sammas Gods, Renter og Rettigheter, dog at han skal holde sammeKapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hevd og Magt. København, onsdag efterSt. Galli Dag -19 oktober- 1541.

aka : Trond-Torleivsen Adelsmann - Sysselmann i Lærdal - Skipsreder - Væpner Nevnt 1523-1558 6 barn

RESEARCH NOTES:
Parentage uncertain. SB says Tordson; modern research says Torleivsson.
6 kids; >Jordanger,Hafslo,Sogn>Hananger,Vanse>Bergen;
*

Adelsmann til Meløy, Jordanger(Hafslo Pr.gjeld i Sog og Hananger(Vanse Pr.gj), 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-1558 med Sundmøre Len. Kilde:Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok(som her viser ti
l kilde Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle Persh. Tidsskr. 5 B 1896.).I 1530-årene lå han i en langvarig godsstrid med fru Inger Ottesdtr og hr. Vincents Lunge, synes derfor i politisk henseende å ha sluttetseg nær til Eske Bilde på Bergenshus. Han synes å ha hatt en dansksinnet politisk holdning: Kilde: Nor
sk Biografisk LeksikonI stridighetene før trosskiftet i 1536 stilte håløygene seg på erkebispens side. Da de gikk til åpent opprør mot kongen, stilte Trond seg i spissen og drepte den danske fogden i Salten på sengen. I tumultenesom var på den tiden, virker det
ikke som om han fikk noen straff. Kilde: "Adelen i Norge", art. i Årbok for Meløy 1987.
Døde under et bryllup han holdt for en av døttrene sine. Kilde: Norsk Biografisk Leksikon

Trond giftet seg med Anna Johnsdatter Hård, til Gjerresvig cirka 1530, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av Jon Olofsson Haar Haar, (Haard) og Elene Aslaksdotter av Lund) ble født cirka 1510 , Gjersvik, Tysnes, Hordaland, Norway; døde 27 Nov 1569, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 30 Nov 1569, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567)

Kan være død Lundegård, Denmark

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

--------------------

Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)



Spouses

1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)





Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter

Adelus Trondsdatter (1530-1607)

Kristine Trondsdatter (1530-1572)

Brynhilda Trondsdatter (-1569)

Tord Trondson (ca1530-1587)



Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1)

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p168.htm#i6885

Death Location: Lundegård, Denmark?

--------------------

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 27 nov. 1569, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Datter af Jon Olufssøn (Haard).

Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5

«Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 30te Novbr. vart hun

hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede.» (N. Mag. I, 363).24

Death on November 27. 1569, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.) .5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363) .24

--------------------

Alias: Anne Jonsdatter Haar, HAX?r

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

HaarvAX?penet - tre liljer

Det med (2) merkede vAX?pen som til hAX?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt vAX?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det vAX?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fAX?yer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fAX?l ges lAX?ngere til bake end til fAX?r ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter HAX?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sAX?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HAX?rd som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjAX?reise, hvorpAX? han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.aX??."



Anna (Jonsdatter) HAX?rd (+notater)

fAX?dt: 1500, Gjersvik pAX? Tysnes

dAX?d: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

DAX?d 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). (N. Ma g. I, 363).

VAX?penet viser helt klart at hun er av HAX?rdAX?tta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter HAX?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SAX?vidt eg kan sjAX?, f AX?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HAX?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BAX?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HAX?rd-slektene som visstnok fAX?rte eit oksehovud i vAX?penet sitt. StAX?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fAX?rte eit anna vAX?pen enn den svenske s lekta han skal ha hAX?yrt til i fAX?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsAX? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SAX? vidt eg skjAX?ner er dAX? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mAX? drene vAX?pen et ter teikningane etter vAX?pentavla i BrAX?nnAX?y kyrkje er temmeleg likt det vAX?penet Jon Olufsson H AX?rd fAX?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' ieit par sekundAX?rkjelder, c ) om ho sAX?leis hAX?yrte til sle kta HAX?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I fAX?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvAX?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HAX?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BAX?jerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med stAX?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sAX?ster av Gaute IvarsAX?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstAX?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en 15.11.1999 pAX? Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'AX?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av AX?ystein Angell RAX?tvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjAX?ttAX?, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sAX?nn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av TjAX?ttAX?

VAX?penet er likt Brynjulf pAX? Agas vAX?pen



aX?XJag har ett tillAX?gg till Anna Jonsdotter HAX?rd, vapen 2 har aldrig anvAX?nts inom slAX?kten HAX?rd, dAX?rfAX?r AX?r anmAX?rkningsvAX?rt att vapen 8 liljesparren fAX?rdes av Olof Pedersson i BAX?jeryd.aX?? mvh Bo.

--------------------

Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke.

--------------------

Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, 301

--------------------

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.
--------------------
kiolde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_192.htm
--------------------
Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567)

Kan være død Lundegård, Denmark

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

--------------------

Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)


Spouses

1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)



Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter
Adelus Trondsdatter (1530-1607)
Kristine Trondsdatter (1530-1572)
Brynhilda Trondsdatter (-1569)
Tord Trondson (ca1530-1587)

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1)

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p168.htm#i6885

Death Location: Lundegård, Denmark?

--------------------

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 27 nov. 1569, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Datter af Jon Olufssøn (Haard).

Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5

«Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 30te Novbr. vart hun

hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede.» (N. Mag. I, 363).24

Death on November 27. 1569, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.) .5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363) .24

--------------------

Alias: Anne Jonsdatter Haar, HAX?r

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

HaarvAX?penet - tre liljer

Det med (2) merkede vAX?pen som til hAX?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt vAX?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det vAX?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fAX?yer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fAX?l ges lAX?ngere til bake end til fAX?r ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter HAX?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sAX?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HAX?rd som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjAX?reise, hvorpAX? han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.aX??."

Anna (Jonsdatter) HAX?rd (+notater)

fAX?dt: 1500, Gjersvik pAX? Tysnes

dAX?d: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

DAX?d 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). (N. Ma g. I, 363).

VAX?penet viser helt klart at hun er av HAX?rdAX?tta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter HAX?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SAX?vidt eg kan sjAX?, f AX?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HAX?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BAX?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HAX?rd-slektene som visstnok fAX?rte eit oksehovud i vAX?penet sitt. StAX?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fAX?rte eit anna vAX?pen enn den svenske s lekta han skal ha hAX?yrt til i fAX?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsAX? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SAX? vidt eg skjAX?ner er dAX? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) FruKirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mAX? drene vAX?pen et ter teikningane etter vAX?pentavla i BrAX?nnAX?y kyrkje er temmeleg likt det vAX?penet Jon Olufsson H AX?rd fAX?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundAX?rkjelder, c ) om ho sAX?leis hAX?yrte til sle kta HAX?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I fAX?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvAX?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HAX?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BAX?jerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med stAX?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sAX?ster av Gaute IvarsAX?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstAX?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en 15.11.1999 pAX? Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'AX?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av AX?ystein Angell RAX?tvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjAX?ttAX?, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sAX?nn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av TjAX?ttAX?

VAX?penet er likt Brynjulf pAX? Agas vAX?pen

aX?XJag har ett tillAX?gg till Anna Jonsdotter HAX?rd, vapen 2 har aldrig anvAX?nts inom slAX?kten HAX?rd, dAX?rfAX?r AX?r anmAX?rkningsvAX?rt att vapen 8 liljesparren fAX?rdes av Olof Pedersson i BAX?jeryd.aX?? mvh Bo.

--------------------

Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke.

--------------------

Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, 301

--------------------

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo. -------------------- kiolde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_192.htm

19. desember 1561 brant boligen ned til grunnen.

SOURCE NOTES:
SB4,16,301

RESEARCH NOTES:
6 kids; buried in Bergen's dome church, naturalized 19 DEC 1561 Bergen

Person Source

aka : Anna-Jonsdatter Burial: Bergen-Dom-Krk.Hordaland.Norway Cause of Death: In Flames.The house burned down Christening: Tree-Lilys Fra www.look.no :

"Notes for Anna Jonsdatter 1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant. 1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen avvikelse fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri ligger da beviset for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: . 3)

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tronds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s.290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokkers historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Sollied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Kleppe set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfartil ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte for hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske slekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar av Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrenevåpen etter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson Hård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård,var det den svenske som etter at den kom til Noreg, vart inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne hadde Olof Pedersson som stamfar. I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om personar og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarare identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotter til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne Holst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og er datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Erik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal-slekten.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo RuneUgulen 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr. datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen"

Slekten Haar er en eldgammel norsk stormannsætt. Navnet betyr "den høge"; en hedensk gudetreenighet; Odin, Jafnhaar og Predr. Kilde: Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres ætter

Jens giftet seg med Adelus * Gautesdatter Bjelland. Adelus (datter av Gaute Bjelland og Guri Finde) ble født cirka 1510 , Valen.Fjeldberg.Hordaland.Norway; døde, Frieland.Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Adelus Bjelland married Jens Pedersen Skjolderband. Her married name was Skjolderband.