Notater:

{geni:occupation} hoffråd

Hans giftet seg med Caroline Marie Georgine Von Schmettow cirka 1815. Caroline (datter av Carl Jacob Waldemar Von Schmettow og Christine Stinchen Anna Catharina Møllmann) ble født 22 Feb 1786; døde 28 Mai 1862, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 3 Jun 1862, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} riksgrevinne

Notater:

{geni:occupation} generalauditør

Frederich giftet seg med Bernhardine Berntsdatter Møllmann 22 Jul 1774. Bernhardine (datter av Bernt Møllmann og Fennechen Hønne) ble født 16 Sep 1760; døde 26 Jan 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Riksgreve von Schmettau, Generalløitnant

{geni:about_me} Carl von Schmettow var norsk offiser og kommanderende general nordafjells 1814. Våren 1814 var han Christian Frederiks forhandler med de svenske myndigheter.

Von Schmettow var født i Tyskland, men hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. 12 år gammel kom han til sin fars danske regiment. 1759 var han en tid ved et fransk regiment i Tyskland og senere ved Løvendals regiment. Samme år ble han overtallig premierløytnant ved Livgarden til hest, som hans far førte. Han fikk sin franske utdannelse da han fra 1763 tjente i Frankrike. Tilbake i Danmark to år senere ble han forfremmet til kapteinløytnant ved Livregimentet til fots. 1765 duellerte han med artilleriløytnant J. M. Gamst og ble såret i en arm og tre fingrer. Fra 1769 var han i russisk tjeneste og avanserte til oberst.

Von Schmettow ble oberst i den danske hær 1774 og fortsatte 1776 til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade; han ble generalmajor 1787. 1788 deltok han i XtyttebærkrigenX som sjef for 2. feltbrigade, 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og 1802 generalløytnant.

Under krigen mot Sverige 1808X09 kommanderte von Schmettow 2. brigade. Januar 1814 ble han general og kommanderende general nordafjells, men overtok ikke stillingen før ut på sommeren samme år. Christian Frederik anmodet ham om åkomme til stormannsmøtet på Eidsvoll, men von Schmettow rakk ikke frem til forhandlingene. Han ble tilbudt utenriksministerposten, men avslo. Han lovte imidlertid å være hos Christian Frederik og på hans vegne underhandle med de svenske myndigheter utover våren, spesielt med feltmarskalk greve von Essen. von Schmettow mente de tre nordiske riker burde forenes under Christian Frederiks septer.

Da den svenske oberst Eck, i strid med Mossekonvensjonen, ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte von Schmettow skarpt at Eck ville bli møtt med de samme styrker som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand. Saken kunne vært løst på en mer diplomatisk måte. Eck ble fjernet fra sin stilling. von Schmettows opptreden falt ikke i god jord hos kronprins Karl Johan og von Essen, og han fikk avskjed noen dager før han selv hadde søkt om avskjed.

Da Karl Johan kom til Trondheim 1815, inviterte han von Schmettow til audiens, men riksgreven svarte at man visste hvor han bodde. 1818 kom det likevel til forsoning, spesielt fordi von Schmettow talte utmerket fransk og Karl Johan bare fransk.

Von Schmettow var bråsint, lite forfengelig, gjestfri, gavmild og hjelpsom. Den britiske presten og sosialøkonomen Thomas Malthus, som besøkte Trondheim 1799, beskrev ham i sin reisedagbok som fornuftig, uaffektert og elskverdig.von Schmettow var en dyktig offiser, ivrig og streng i tjenesten, sørget godt for sitt regiment og understøttet underoffiserskolen i Trondheim. Han må ha vært populær blant sine soldater. Da han med familie var på reise 1788, brant huset hans ned. Hans soldater fikk reddet ut atskillig av hans inventar, bl.a. hans store og verdifulle bibliotek. Det rørte ham mer enn tapet av huset.

Ved sitt giftermål med Stinchen Mølmann kom von Schmettow i besittelse av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård Harmonien ved Torvet. Det var et gjestfritt hus med interesse for musikk, teater, litteratur, kunst, dans og fornøyelser. 1777 fikk von Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en frimurerlosje i Trondheim. Som sin far var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 1803 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden.

Carl von Schmettow døde 1821 og fikk, etter eget ønske, en Xenkel soldatbegravelseX på Domkirkegården. Hans store bibliotek ble solgt på auksjon 1822; katalogen er på 308 sider på latin.

Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Carl_Von_Schmettow/utdypning
--------------------


Carl von Schmettow var tysk greve fra Bayern og yrkesmilitær. Allerede som 12-åring begynte hans militære karriere i hans fars danske regiment. I 1765 mistet han tre fingre i en duell.

I 1788 deltok han i Tyttebærkrigen som sjef for 2. feltbrigade. Neste år ble han sjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment.

Under den dansk-svenske krigen 1808 - 1809 var han sjef for 2. brigade.

Carl von Schmettow representerte kong Christian Frederik i forhandlinger med svenskene, og ble bl.a. tilbudt posten som utenriksminister - dette avslo han.

Schmettow hadde en meget tydelig og uttrykt antipati både mot svenskene og Karl Johan i lang tid etter 1814.

Carl von Schmettow var både frimurer og medlem av DKNVS. Han var gift med Stinchen Mølmann og eide således Rotvoll gård, Arildsløkken, Harmonien og Mostadmark Jernverk i Malvik.

-----------------------------------------------------------------

Carl von Schmettow was originally a german count from Bavaria and a professional military. He started his military career as a 12-year-old in his father's danish regiment. In 1765 he lost three fingers in a duel.

In 1788 he participated in the Lingonberry War as commander of the 2. field brigade. The next year he became commander of 2. Trondhjem Infantry Regiment.

He was commander of the 2. brigade during the war with Sweden 1808 - 1809.

Carl von Schmettow represented king Christian Frederik during negotiations with the swedes, and was offered the position of foreign minister - an offer which he dismissed.

Schmettow had a very clearly expressed antipathy towards Sweden and king Carl Johan for a long time after the events of 1814.

Carl von Schmettow was both a freemason and a member of the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters. He was married to Stinchen Mølmann, and as such he came into possession of the mansion and country estate at Rotvoll, the Arildsløkken estate, the Harmonien mansion in Trondhjem and the Mostadmark Ironworks in Malvik county.

-----------------------------------------------------------------------------

Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

601. Schmettow, Carl Jacob Waldemar, tysk Riksgreve, f. 26/12 1744, d. paa Rotvold 21/4 1821, Søn af No. 600 [Woldemar Hermann von Schmettow 1719 - 1785], General.

Deltog 1763 i Syvaarskrigen paa preussisk Side, var 1765 i fransk og 1769 i russisk Tjeneste, hvorfra Afsked 1770 som Oberst. 1774 Oberst i dansk Tjeneste, 1776 Chef for 3die og ved Armeforandringen i 1789 for 2det T.hjemske Regiment, 1787 Generalmajor, deltog 1788 som Chef for 2den Feltbrigade i Felttoget mod Sverige, 1802 Generalløitnant og 1814 høistkommanderende General nordenfjelds efter General G. F. v. Krogh og s. A. General. Afskediget 12/1 1815. Med sin Hustru Stinchen Anna Catharina Mølmann (f. 1757, d. 1820), Dtr. af No. 595 [Hans Ulrich Mølmann 1714 - 1778] og 596 [Gudlov Hveding 1722 - 1799], arvede han en stor Formue og adskillige faste Eiendomme, deriblandt Harmoniens nuvær. Gaard, hvori han boede om Vinteren, og Rotvold (dengang én Gaard), hvor han boede om Sommeren. Han førte et stort og gjæstfritt Hus; navnlig er hans Fester paa Rotvold omtalte i Datidens Aviser og Reisebeskrivelser. Rotvold blev ved hans Død delt og gik over til hans Svigersønner Amtmand Grev F. C. af Trampe (No. 604 [Grev Fredrik Christopher af Trampe 1779 - 1832]) og Hofraad Collin (Se No. 602 [Hans Collin 1784 - 1861]).

OM., Brystbill. i 1/2 Størr. (iført sit Regiments Uniform). * Fabrikeier Th. Hansen.

Schmidt, Olaus: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab - Matrikkel 1760 - 1960 (Trondheim 1960), s. 40: "6. aug. 1781 - Schmettow, Carl Jacob Waldemar, greve. Oberst og sjef for 3. Trondhjemske Nationale Infanteriregiment, sluttelig komm. general nordenfjells og kommandant i Trondhjem, general 1814, etter sin svigerfar, lagmann H. U. Møllmann eier av gården Rotvold i Strinda m. v. Hans brevveksling med de dansk-norske statsoverhoder og tidens ledende militære - politiske personligheter etc. i Selskapets håndskriftsamling, herav er trykt: Af grev Schmettows Correspondance (1813 og 1814), ved C. A. Müller, i Skr. i det 19. årh., Bd. 5, også separat."

Carl giftet seg med Christine Stinchen Anna Catharina Møllmann 14 Aug 1778, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Christine (datter av Hans Ulrich Thomassen Møllmann og Golla (Gudlaug) Jensdatter Hveding) ble født 14 Aug 1757; døde 19 Des 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Rofoold HerregaXrd

Notater:

{geni:occupation} President og lagmann

Hans giftet seg med Marie Cristine Horneman 20 Jul 1736, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Marie (datter av Hans Henriksen Hornemann og Mette Christine Giertsdatter Bonsach) ble født 5 Feb 1719 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1 Jan 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernt giftet seg med Fennechen Hønne cirka 1759. Fennechen (datter av Henrich Hønne og Fennechen Hansdatter Røst) ble født cirka 1739; døde 22 Aug 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} tysk Riksgreve

{geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

600. von Schmettow, Woldemar Hermann, tysk Riksgreve, Herre til Holltorp, Søn af foreg. [Carl Friederich von Schmettow 1691 - 1728], f. 26/5 1719 i Sachsen, d. 24/10 1785 i Pløen, dansk Generalløitnant, kommanderende General i Norge 1764 - 1767.

G. m. Georgienne Amalia Croy de Frechapelle (f. 1717, d. 1796). Fader af No. 601 [Carl Jacob Waldemar von Schmettow 1744 - 1821].

Waldemar giftet seg med Georgienne Amalie de la Croix Croix de Fréchapelle. Georgienne ble født cirka 1716; døde cirka 1796. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Av meget gammel belgisk-fransk fyrsteslekt.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmagnat, Generaltollforpakter Trondheim

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000047.html#I16228

29 Sep 1715 - 3 May 1778

* RESIDENCE: Kam.råd, Etatsråd, Lagmann. Eide Gjølme

* OCCUPATION: Generaltollforpakter Trh.

* BIRTH: 29 Sep 1715, Trondheim

* DEATH: 3 May 1778, Trondheim

* BURIAL: Kjøpte Rotvoll på auksjon i 1756

Mølmann, Hans Ulrich, f. 29/9 1714 i Trondhjem, d. smsteds 3/5 1778, Søn af Thomas Mølmann (f. 1686, d. 1762) og Stinchen Christensdtr. Tyrholm; 1749 - 78 Lagmand i Trondhjem, titulær Stiftamtmand og Generaltoldforvalter.

Eiede en betydelig Formue, navnlig i faste Eiendomme, hvoriblandt Arildsløkken, begge Rotvoldgaardene, Gjølme i Orkedalen og Mostadmarken Jernværk. G. 22/1 1750 m. Gudlov Hveding. Hans Hustru, der var en myndig og forfængelig Dame, fik sin Mand til at opføre "Harmonien"s nuværende Gaard paa Torvet, hvilken blev færdig 1770. Dette ledede imidlertid til, at Geheimeraadinde Schøller i 1774 - 1776 opførte en endnu større Bygning, den nuværende Stiftsgaard (jfr. No. 522). Over Porten paa Harmonien sees endnu Mølmanns, hans Hustrus og deres Datters initialer,

S.A. H.U.M. C.M.

Anno G.H. 1770

d.e.: Hans Ulrich Mølmann, Gudlov Hveding, Stinchen Anna Cathrine Mølmann. Mølmanns Svigersøn General, Grev C. J. W. Schmettow arvede efter ham Gaarden, som ved hans Død i 1821 videre gik over til hans Svigersøn Hofraad Hans Collin. I 1825 blev den kjøbt af Klubselskabet Harmonien. Hvordan Gaarden saa ud i 1835, kan sees af No. 194.

OM., Brystbill. i fuld Størr., sign. paa Bagsiden: P. Wichmann fecit 1759. * Fabrikeier Th. Hansen.



Hans Ulrich Mølmann, født 29. september 1715, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. mai 1778, dødssted Trondheim. Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Kjøpmann Thomas Mølmann (1686X1762) og Christiane (XStinchenX) Christensdatter Tyrholm (ca. 1690X1727). Gift 22.1.1750 med Golla Gudlov Hveding (1722X99), datter av by- og rådstueskriver, justisråd Jens Hveding (1691X1758) og Elisabeth Maria Herdal (1700X75). Morbror til Catharina Lysholm (1744X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); svoger til Hilmar Meincke (1710X71); svigerfar til Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744X1821).

Hans Ulrich Mølmann var en stor forretningsmann og fremsynt industrigründer. Han fremstår som en for nåtiden merkelig blanding av forretningsmann og embetsmann. Han var også eier av et prektig byhus, senere kjent som Harmonien, iTrondheim.

Mølmann tilhørte en rik trondhjemsk patrisierfamilie av flensburgsk opprinnelse. Han fikk sin grunnutdannelse ved Trondheim katedralskole og forlot 1735 hjembyen og ble immatrikulert ved Københavns universitet. Her hadde han Ludvig Holberg som privatlærer, men avla aldri noen eksamen.

Etter en lengre reise i Europa vendte Mølmann hjem og overtok deler av farens forretning. Han var en dyktig forretningsmann og gjorde antakelig en av sine beste investeringer da han 1749 sammen med broren Bernt, Hilmar Meincke ogHans Horneman overtok tollforpaktningen i Trondheim, Kristansund og Molde mot en årlig avgift på 32 000 riksdaler. Mølmann var selskapets leder og fikk tittelen generaltollforvalter.

Tollforpaktningen var svært lønnsom, og Mølmann og hans kompanjonger, som utgjorde hans familie og nærmeste venner, var Trondheims mest kapitalsterke gruppe. De investerte på stadig nye områder og grunnla 1752 et sukkerraffineri,som fikk privilegium på produksjon av sukker i Trondhjems stift med Nordlandene. Bedriften var, foruten bergverkene, det største industrielle foretak nordafjells. Mølmann eide også parter i Røros kobberverk, og 1757 tok han opp driften ved Mostadmarken jernverk, som lenge hadde ligget øde.

I tillegg til å være en dynamisk forretningsmann var Mølmann også embetsmann. Han hadde kongens løfte på lagmannsembetet i Trondheim ved første embetsskifte. 1748 døde lagmann Paul Dons, og Mølmann ble 1749 utnevnt til lagmann. Da han ikke var jurist, krevde dette spesiell godkjennelse. I den forbindelse betalte han 1000 riksdaler til oppføring av Vår Frue Kirkes tårn i København. Han brukte imidlertid lang tid før han tiltrådte, og kongen befalte ham tilslutt å ta fatt på sin dommergjerning.

I likhet med mange andre borgere i Trondheim fikk Mølmann rangtitler. 1748 ble han kammerråd, 1750 justisråd, noe senere etatsråd og 1768 konferenseråd. Han fikk rang i samme rangklasse som stiftsbefalingsmenn 1776, men regnet med tilbakevirkende kraft fra 1770.

Mølmann var utvilsomt en selvbevisst herre, men han var også dyktig, og kongen befalte ham 1770 å komme med forslag til næringslivets forbedring. Han eide betydelige landeiendommer, blant annet lystgårdene Arildsløkken vest for Trondheim og Rotvold øst for byen, samt storgården Gjølme i Orkdal og en mengde skoggårder.

Mølmann bygde et prektig palé ved Torget i Trondheim. Huset stod ferdig 1770, og interiørene var praktfullt utsmykket, blant annet med fargerike stukkarbeider i rokokko og kakkelovner fra Mostadmarken jernverk. En sal var avsatt til lagtingets forhandlinger. Paleet gikk i arv til svigersønnen, og fra 1825 tilhørte det Klubselskabet Harmonien. Huset ble totalskadet av brann 1942. Det har vært antatt at Mølmann var sterkt påvirket av sin hustru da han bestemte seg for å oppføre huset ved Trondheims torg, men det er klart at det var han som var byggherre.

Mølmann hadde kun en datter, Christiane (XStinchenX), som tre måneder etter farens død ble gift med Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. Greven drev svigerfarens virksomheter videre, men mye av formuen gikk tapt for arvingene i krisen under og etter Napoleonskrigene.

Kilder og litteratur

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

A. Øveraas: Våre minnetavler, Trondheim 1952

O. Schmidt: Klubselskabet Harmonien 1813X1963, Trondheim 1962

T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996

I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet,Trondheim 1998

Bygget MøllmannsgaXrden, senere kalt " Harmonien "

Hans giftet seg med Golla (Gudlaug) Jensdatter Hveding 22 Nov 1750, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Golla ble født cirka 1722; døde cirka 1799; ble begravet 26 Feb 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000047.html#I16229

1722 - 1799

* RESIDENCE: Residerte i Harmonien (bygd av ektem.)

* BIRTH: 1722

* DEATH: 1799

* BURIAL: 26 Feb 1799

_____________________________________________

Gudlov Hveding Mølmann (1722 - 1799) er nevnt i Laurids Smiths brev nr. 8 og 37 i Fortrolige brev om Trondhjem og Trønderne (Trondheim 1946):

Brev 8, Trondhjem den 30 Oct. 1784

"BLANDT de forskjellige Aarsager til Skovenes Ødelæggelse her i Stiftet bør med Billighed henføres den Overdaadighed, som har befængt Menneskene her i Byen, at opføre Slotte af Træ i Staden for jevne Borgerhuse. Vi have adskillige Gaarde, opførte i den senere Tid, hvoraf enhver har maattet medtage en heel Skov, og deriblandt er Stiftamtmandinde Møllmanns og især Geheimeraadinde Schøllers Gaarde uhyre Træmasser. Foruden den Skade, Skovene tager af slig Overdaadighed, og det at Landet taber den Export og altsaa den store Fordeel i Handelen, saa er der og den befrygtelige Ulykke ved disse Palladser, at dersom engang noget sligt Huus geraadede i Brand, vilde det antænde den halve By. Denne skadelige Bygningslyst bør altsaa indskrænkes, men med Varsomhed. Træbygninger kan hertillands ikke almindelig forbydes, da Folk i Almindelighed lettere kan boe i Træhuse, end i Steenbygninger, der koste mere at opføre. Men det har Kongen altid Ret til, at forebygge Skade og forbyde den ene Borger at gjøre det, der er farligt for de andre. Altsaa troer jeg, det kunde befales, at ingen Træbygning maatte opføres høiere end i det Høieste 9 Alen fra Søk Muren (den Muur, hvorpaa Huset sættes) indtil Taget."

Brev 37, udatert

"Af private, formuende Folk, som fortjener at nævnes, er Stiftamtmandinde Møllmann, Grev Schmettaus Svigermoder, ligesaa arrig, dum, forfængelig, som hun er rig.