Familie/Ektefelle/partner: Ane Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Kristen Michelsen With ble født cirka 1760.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Catharina Henriksdatter Wulf. Anna (datter av Henrik Pederson Wulf og Barbara Isaksdotter Hals) ble født cirka 1708 , Korsnes; døde cirka 1756, Settem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Catherine Michelsdatter With Settem ble født cirka 1735 , Settem, Åsskard.; døde, Bud, Fræna.
2. Bastian Michelsen With ble født cirka 1735 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Settem.
3. Barbara Michelsdtr With ble født cirka 1735.
4. Peter Michelsen With ble født cirka 1743; døde cirka 1780.
5. Maren Margrete Michelsdtr With

Familie/Ektefelle/partner: Brit Larsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bastian giftet seg med Beata Antoniette Henningsdatter Irgens. Beata (datter av Henning Johannes Irgens og Anna Cathrine Hansdatter Wesling) ble født cirka 1688 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1740, Settemsøra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født 1688, Røros.6.

I 1769 budde ho på Settemsøra med sin annen mann Knut Mikkelsen.17

Men der var skifte 1741 efter Knut og Beate (også iflg. Hans Hyllbakk).

Skifte 13 mar. 1741, Settemsøra18.



Gift 1° _____med

Bastian Michelsen With

Født 167119.

Død 173120.

Søn af Michel (Michael) Sebastiansen With og Margrete Hansdatter Holm.

Skifte 8 nov. 173120.



Gift 2° _____med

Knut Mikkelsen

Skifte 13 mar. 1741, Settemsøra18.





Børn af Beate Antoniette Irgens og Bastian Michelsen With:



21.13. Michel Bastiansen (With), f. 1707, d. 1782

22.13. Niels Bastiansen With Brøndlund, f. 1711

23.13. Gjertrud Christine Bastiansdatter With, f. 1715

24.13. Henning Bastiansen With, f. 1718

25.13. Ingeborg Bastiansdatter With, f. 1724





Børn af Beate Antoniette Irgens og Knut Mikkelsen:



26.13. Beret Knutsdatter



--------------------

I boka om røvaralexander het presten som styrte Borgvær, I r g e n s

Notater:

{geni:occupation} Gardbruker, 1656, Drev Åsskard, senere Settem

{geni:about_me} Michel Sebastiansen WITHE

1628 - 1697

RESIDENCE: 1656, Drev Åsskard, senere Settem

OCCUPATION: Gardbruker

BIRTH: 1628, Åsskard, Stangvik

BAPTISM: Michael ?

DEATH: 1697, Settem, Stangvik (1713 ?)

Father: Sebastian WITHE

Mother: Ingeborg AUDENSDOTTER

Family 1 : Margrete Hansdatter HOLM

Hans Michelsen WITH

Elisabeth Michelsdatter WITH

+Margarethe Michelsdatter WITH

+Bastian Michelsen WITH

Kilde: nermo.org

--------------------

Tok over garden Settem da mor hans på Åsgard døde i 1671.16

På skiftet etter han 1697 vart garden med påståande hus og sagbruk utlagt til kjøpmann Erik Mosberg i Lille-Fosen for hans krav i buet 210 rd., som Mikkel i 1692 hadde lånt av han og som med renter m.m. hadde klabba på seg til ein slik sum.16

Til husa på garden var óg medrekna 2 kakkelomnar som ein stor herlegdom. Slike ting fanst ikkje på kvar gard i dei tidene.16



Gift _____med

Margrete Hansdatter Holm

Datter af Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander.

Rimeligvis opkaldt efter Hans Holms første hustru Margrete.





Børn af Michel (Michael) Sebastiansen With og Margrete Hansdatter Holm:



19.4. Hans Michelsen (With), f. 1661

20.4. Elisabeth Michelsdatter (With)

21.4. Margrete Michelsdatter With, d. 1733

22.4. Bastian Michelsen With, f. 1671, d. 1731

Michel giftet seg med Margrete Hansdatter Holm. Margrete (datter av Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander) ble født cirka 1630 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge; døde, Settem, Stangvik,. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergmester, lisens Jur, Kiel, Dir.Røroskobber verk, Bergmester på Røros, Bergmester og dir. v/ Røros, Direktør Røros verk

{geni:about_me} Henning ble omtrent samtidig ansatt som bergverksmester på Røros. Han virket også som direktør ved bergverket på Røros i to perioder

Henning Irgens var ei tid (fra 1659) ansatt som Jochum Irgens' private fullmektig for å føre tilsyn med driften av Røros verke etter at Johannes Irgens døde. Fra 1669 var han direktør for verket til han ble oppsagt i 1687, men ble ansatt igjen fra 1689 til han døde i 1699. Det var store vanskligheter for Røros verk under hans tid, blandt annet ble verket brennt av Svenskene i 1678. Hennings Irgens fikk skylden for mange ting, bl.a for ulovelig disponeringav koperlageret, men ble til slutt frikjent.

Henning giftet seg med Anna Cathrine Hansdatter Wesling cirka 1670, Røros?, Norway. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født cirka 1649 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Born: Cir 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag

Marriage: Henning Irgens Abt 1670

Died: 1696, Røros, at age 46

Anne Cathrine Wesling

Død 1696.



S.T.Dahl, Embetsmenn 1660-1700, sætter hende op som datter af Weslings andet ægteskab, og skriver at hun ca. 1670 bliver gift med bergmester Henning Irgens. Ifølge andre kilder? er hun født ca. 1645, og dette må altså placere hende i Weslings første ægteskab. Ny kilde angir tyskland i 1639. http://www.geroronimo.net/gen/individual.php?pid=I2563&ged=audun.ged

Gift omkring 1670 med

Henning Irgens

Født omkring 1637, Itzehoe, Holstein.Død 1699, Trondhjem.6.

Søn af Johannes Irgens og Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondhjem - ABT 1617, Kom til Åsskard, 1639: Kj. Settem, Fogd Trondheim, Fogd i Trondheim, Fogd

{geni:about_me} Sebastian White, f.1591 i London, d.1656 på Åsgård i Stangvik.

NST-III, s.44: "Den påviselige eldste og vistnok den mest utbredte av de slekter With som forekommer her i landet er kommet fra England. Stamfaren Sebastian White, invandret til Norge omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre, og ble her gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Slektens mest kjente medlem er kanskje lærredsfabrikant Casper White, f.1689 i Trondhjem, som ble lord-major i Dublin.

[83] Han kan være født i London i sept,1591 og så flyttet til Norge for å drive trelasthandel. Iflg Kåre Hasselberg (Simonsen Genealogy) kom til Norge ca 1610. Bosatt i Åsgard fra ca 1614. Iflg tradisjoner sønn av George White ogbarnebarn av Sebastian White, en handelsmann fra London som var flyktning i Norge under Queen Mary I hersketid.

[84] Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal ridder soge.[Hans Hyldbakk]

[85] Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han sonesontil ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian

på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp idenne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.[Hans Hyldbakk]

[86] I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åtseg Settem i 1639.[Hans Hyldbakk]

Kilder: bl.a.: http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_046.htm

--------------------

Fogd i Trondheim

Kilde: nemo.org

--------------------

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/white.html

Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift ?, stad ?).4

Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1

Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han sonesontil ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo segned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1

I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åtseg Settem i 1639.1



Gift _____4med

Ingeborg Audunsdatter (Trygge)

Død 16713.

Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.





Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge):



2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d. 1695

3.1. Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d. 1711

4.1. Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d. 1697

5.1. Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d. 1668

* RESIDENCE: ABT 1617, Kom til Åsskard, 1639: Kj. Settem
* OCCUPATION: Fogd i Trondhjem
* BIRTH: Sep 1591, London
* BAPTISM: (s.a. Andrew Sebastianson W, 1567-1645?)
* DEATH: 1656, Åsskard

Sebastian giftet seg med Ingeborg Oudensdatter Audensdtr. Aspa cirka 1617. Ingeborg (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født cirka 1585 , Aspa farm, Frei, Tingvoll Parish, Romsdal, Norway; døde cirka 1671, Åsgård farm, Stangvik Parish, Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

* RESIDENCE: 4 døtre, 3 sønner
* BIRTH: ABT 1590, Aspa, Tingvoll, MR (ca. 1593 ?)
* BAPTISM: (Trygge ?)
* DEATH: 1671, Åsskard, Stangvik, MR

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Stangvik 1619-54 12 barn, Sognepr. Stangvik

{geni:about_me} Hans Christensen Holm

http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000071.html#I8023

* RESIDENCE: 1609, Prest i Surnadal. 12 barn

* OCCUPATION: Sognepr. Stangvik 1619-54

* BIRTH: 1577, Danmark (?)
--------------------


Prest i Stangvik

Hans giftet seg med Birgitte Samuelsdatter Arctander. Birgitte (datter av Samuel Lauritsen Arctander og Margrethe Stephansdatter) ble født cirka 1590 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birgitte Samuelsdatter Arctander

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000071.html#I8025

* RESIDENCE: 12 barn

* BIRTH: ABT 1600, (ca. 1590 ?) Stjørdal, NT

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk 1651-1657, Dr.phil. et dr. med, Direktør Røros Kobberverk, Direktør på Røros verk, Director Roros Seal factory

{geni:about_me} I 1651-55 overtok Johannes stillingen etter den første direktør ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Lossius var fra Sachsen i Tyskland, og hadde vært direktør siden oppstarten i 1644, etter at han hadde jobbet som schichtmester ved Kvikne gruver.

De andre partisipantene godtok egentlig ikke Johannes som direktør, en stilling han ble ansatt i av sin eldre bror Joachim. Johannes var, i likhet med sin bror, egentlig utdannet lege (It. Dr. Med.) fra universitetet i Padua og hadde ikke greie på bergverksdrift. Dette skulle uansett ikke stoppe ham.

Johannes ble bare 47 år gammel og døde på Røros gård i 1659. Et maleri av ham kan sees hengende i kirken på Røros, på baksiden av altertavlen. En lokal historie forteller at maleriet fikk denne bortgjemte plassen, siden almuen påRøros ikke ønsket å se bildet mens de var i kirken på gudstjeneste.

Johannes var gift med Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus som også kan sees i bildet. Elisabeth kom opprinnelig fra Haderslev på Jylland i Danmark. Hun overlevde sin mann med 35 år og døde først i 1694 på Røros gård.



"Johannes og Elisabeth giftet seg i 1636, og de bosatte seg i Itzehoe. Johannes bror, Joachim von Westerwich, eide kobbergruvene på Røros, og i 1651 ba han Johannes komme fra Tyskland, for å ta over som direktør ved bergverket. I1655 overtok han en tredjedel av eierskapet i bergverket, og det kan også nevnes at han kjøpte Rørosgård av presten Anders Bernhoft.

Johannes og Elisabeth hadde 14 barn:

1. Henning Irgens, født i Itzehoe1637.

2. Henrik Irgens, født i Itzehoe 1638.

3. Anna Catharina Irgens, født 1640 i Itzehoe. Hun var gift med Henrik Sigismund (Hassius) Hagerup.

4. Christian Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1642. Lege, - gift 1ste gang med Anne Margrethe Nielsdatter. Andre gang med Maren Christensdatter. Død 1699.

5. Beate Elisabeth Irgens, født i Itzehoe ca. 1643.

6. Joachim Irgens, født i Itzehoe 5. mai 1644. Yrke: Stadsphysicus, - død i Holmestrand 1725.

7. Balthazar Irgens, født i Itzehoe ca. 1647.

8. Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1649.

9. Ludvig Irgens, født ca 1652 i Itzehoe. Død omkring 1652 på Røros.

10. Johan Joachim Irgens, født omkring 1651. Gift med Lucie Jensdatter Parelius. Yrke: Secondløytnant. Død 1725.

11 Cornelia Irgens, født ca. 1652 på Røros.

12. Brostrup Irgens, født ca. 1654 i Trondheim. Var gift med Anna Margrethe Wesling. Død 4. desember 1733.

13. Elisabeth Sophie Irgens, født på Røros ca. 1656. Var gift med Peder Richardsen Hagerup.

14. Ludvig Irgens, født på Røros omkring 1657.

Johannes døde på Røros i 1659.

Ved manntallet 1666 finner vi Elisabeth som oppsitter på Røros Nedregaard. Hun dør på Rørosgaard i 1694."

Kilder:

Opplysninger fra Britt Hjeltnes

Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)

Sverre Munthes genealogisider

--------------------

Johannes tok eksamen i medisin og filosofi ved universitetet i Padua (Italia) 11. april 1635.

Biografi: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id=173&Itemid=57

--------------------

Johannes (Jürgens) Irgens

Far: Henrik (Jürgens) Irgens

Mor: Catharina Früchtnichts

Født: ca 1613 Itzehoe, Holstein, Tyskland 1

Død: 1659 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 2

Familie 1

Ektefelle/Partner: Elisabeth Sophie Anna Arnisaeus f. 1618 d. 1694

Ekteskap: 1637 Itzehoe, Holstein, Tyskland 3 4

Barn:

Anna Cathrina (Jürgens) Irgens f. ca 1640 d. 1669

Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18064

--------------------

Johannes Irgens, født ca. 1612 i Itzehoe i Holstein i Tyskland, direktør Røros kobberverk, død 1659 i Røros. Johannes Irgens studerte medisin og ble dr.Philos.et.med. i Palua 11.april 1635. Studerte fra 5.mai samme år i Siena. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt som direktør ved Røros Verk. Johannes kjøpte Rørosgaard av presten Anders Bernhoft, hvor han bodde og anla vei til Røros. I 1657 var han så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. Johannes og Elisabeth skal ha hatt 12 sønner og 4 døtre. Han giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Bergverksdiriktør på Røros. Kom fra Holsiein i Tyskland.

Egentlig etternavn var Jûrgens. Hans bror var "finansminister" hos Danskekongen og ble derfor adlet. Hele familien tok da etternavnet Irgens. Johannes drømte om å døpe om Røros til Irgensstadt. Han hadde 16 barn. Alle som heter Irgens i Norge i dag er etterkommere av en av hans brødre.

--------------------

Det er denne mannen hele den norske Irgensslekta stammer fra. Han studerte medisin og ble dr philos et med i Padua 11. april 1635. Fra 15. mai s.å. studerte han også en tid i Sienna. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da hanav sin bror ble kalt til Røros. Han ble av denne (uten partisipantenes vitende og vilje) i 1651 ansatt som kobberverkets direktør i stedet for Lossius. Han var ikke kyndig i bergverksdrift, men "han var en dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften. Det ble klaget over hans "uriktige behandlinger" av arbeiderne.
--------------------
Født i Itzehoe, Tyskland. Han ble dr. philos i Padua 11. April 1635. Han var gidt med Elisabeth Sophie Heningsdrt. Arnisæus, datter av livslegen til Christian IV. Johannes og Elisabeth hadde 12 sønner og 4 døttre, og fra dem slekter en stor slekt med fremanstående menn og kvinner i Norge og andre land. Johannes ble i 1651 av broren Joachim Irgens kalt til Røros Verk som direktør. Johannes hadde ingen erfaring fra gruvedrift, men det er skrevet : "Han varen dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedring av hyttedriften".
--------------------
Mannen som henger bak alteret i Røros kirke.

Alle direktørene henger i kirkerommet bortsett fra Johannes med kone som henger på baksiden av altertavlen..


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I12381&tree=IEA Joachim Irgens]

Johannes fikk 12 sønner og fire døtre.

Han var andre direktør ved Røros Kobberverk.

Johannes giftet seg med Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus cirka 1637, Tyskland. Elisabeth (datter av Henning Götz Arnisæus og Elisabeth Gotz) ble født cirka 1618 , Haderslev, Haderslev Municipality, Syddanmark, Denmark; døde cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Datter av Christian 4´s livlege

{geni:about_me} Uncertain mother; probably Elisabeth Götz(e)

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Malerieter etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Irgensepitafiet har ikke tidligere vært behandlet av malerikonservator, men det har i lang tid vært innrapportert til antikvariske myndigheter bekymring om dets tilstand og ønsker om behandling. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Det er i tillegg gjennomført omfattende undersøkelser for mulig å bringe klarhet i opprinnelig utseende, format, teknikk og materialbruk. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

NRK1 Fjernsynet viste desember 2001 programmet "En historie fra Røros". Dette var en kulturdokumentar om Røros, Irgens og behandlingen av maleriet.

--------------------

http://www.niku.no/index.asp?strUrl=//applications/System/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000406

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.



Born: 1618, Haderslev, Jylland, Danmark

Marriage: Johannes Irgens 1637, Izehoe, Holstein, Tyskland

Died: 1694, Røros gård, Røros, at age 76

--------------------

Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus, født 1618 i Haderslev på Jylland i Danmark, død 1694 i Røros. Elisabeth Sophie skal ha vært en dyktig og driftig kvinne. I 1685 eide hun 6 parter à 1000 rdl. i Røros Verk, og drev også handel med korn til verkets arbeidere. Hun døde trolig desember 1694 på Røros.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Elisabeth dør 1631 på Hillerød, Sjælland i Danmark.

Henning giftet seg andre gang med Anna Lund den 14 jan 1632. Han døde i 1636.

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Trondheim (1659-)

{geni:about_me} Hans og Giertrud var bosatt i Trondheim, hvor han var lagmann

--------------------

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/wesling.html#25

Død 12 feb. 1671, Christiania (Oslo).1.

Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.1

En av hans hustruer var kanskje Gjertrud Rehnes.1

Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2

Skifte 26 feb. 1672, Trondheim3: hos Kirsten Hansdatter efter avdøde mann Hans Mortensen Wesling lagmann. Da som boet ej nær kunde tilstrekke den vidløftige fordringe så at der var intet for hans børn..



Gift 1° _____med

Gjertrud Rehnes

Død omkring 1661.

SE NST 7, s. 330.



Gift 2° _____4,1med

Kirsten Hansdatter K....

Den 26. febr. 1672 holdt Hans Weslings enke, Kirsten Hansdatter skifte efter ham, men det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15. mai 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. I 1671 søker Kirsten om å få nyte godtgjørelse av lagmannsinntektene lik som andre lagmannsenker gjør. Hun sier da at hun har tolv barn i live (NK. bd. II, s. 86).1

Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST bd. 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2

?? Grundet at Niels Adsersen Bie optræder som verge kan det tænkes at hun er søster til Inger Hansdatter gift med guldsmed i Trondheim Anders Andersen (Heise). ??

Skifte 15 mai 16775: Avdøde Kiersten sl. lagmann Weslings, de eldste barn med første qv. arvet 224 Rd., verge Niels Adsersen [Bie]..





Børn af Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes:



2.1. Caspar Hansen Wesling, f. omkr. 1645

3.1. Hans Hansen Wesling

4.1. Nikolas Hansen Wesling

5.1. Jørgen Hansen Wesling

6.1. Henrik Hansen Wesling

7.1. Anne Cathrine Wesling, d. 1696

8.1. Morten Hansen Wesling, f. 1657





Børn af Hans Mortensen Wesling og Kirsten Hansdatter K....:



9.1. Ane Martha Hansdatter Wesling, f. omkr. 1661, d. 1733

10.1. Fredrik Hansen Wesling, f. omkr. 1665, d. 1715

11.1. Gjertrud Hansdatter Wesling, d. 1739

12.1. Ingeborg Hansdatter Wesling

Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved toll
vesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.. Han var Lagmann i Trondheim.

Hans giftet seg med Gjertrud Rehnes. Gjertrud ble født cirka 1620 , Rechnes/Reknes?, Norway; døde cirka 1665 til cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]