Notater:

{geni:about_me} http://riiserfam.com/slekt-leif/Html/0001/1162.htm

Anna giftet seg med Caspar Fredrik Schrøder, Løytnant cirka 1769, Meldal, Meldal, Sør-Trøndelag, Norge. Caspar (sønn av Paul Christian Lambertsen Schrøder og Mette Margrete Ramm) ble født cirka 1732 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; ble døpt 3 Mar 1732 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 22 Sep 1778, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Mette Sophie Schrøder ble født cirka 1766.
2. Hans Christian Schrøder ble født 7 Feb 1769 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 29 Jan 1835, Meldal, Sør-Trøndelag, Norge.

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Løkken verk

Hans giftet seg med Elisabeth Sophie Irgens 4 Apr 1727, Røros, Sor-Trondelag, Norway. Elisabeth (datter av Kristian Brostrup Irgens og Anne Margrethe Hansdatter Wesling) ble født 10 Okt 1699 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Jul 1786, Levanger, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Ellen Robertsdatter Kalten. Ellen (datter av Robert Kalten, (Cotton) og Margrethe Jorisdatter Jorisdatter Non) ble født cirka 1660 , Trondheim, S-Tr, Nor; døde cirka 1699, Trondheim, S-Tr, Nor. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier RørosgaXrd

{geni:about_me} Proprietær og bergmester eide Røros Gård.

Brostrup Irgens, født 1654 i Røros gård (1658 ?) (Trondheim ?); død 1704 i Røros (1699 ?); gift med Anne Margrethe Hansdatter Wesling 1696; født 1661 i Trondheim; død 04 des 1733 i Røros.

Brostrup eide Røros GaXrd.

Kristian giftet seg med Anne Margrethe Hansdatter Wesling cirka 1696. Anne (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født cirka 1661 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Des 1733, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Des 1733, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gjestegiver i Molde

Notater:

{geni:about_me} Engelskmann bosatt i Norge.

Robert giftet seg med Margrethe Jorisdatter Jorisdatter Non. Margrethe (datter av George (Joris) C. Non, (Noon) og Ingeborg Henriksdatter Staur) ble født cirka 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Se opplysninger om henne her :
http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/n/noone_margrethe_jorisdatter.htm

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk 1651-1657, Dr.phil. et dr. med, Direktør Røros Kobberverk, Direktør på Røros verk, Director Roros Seal factory

{geni:about_me} I 1651-55 overtok Johannes stillingen etter den første direktør ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Lossius var fra Sachsen i Tyskland, og hadde vært direktør siden oppstarten i 1644, etter at han hadde jobbet som schichtmester ved Kvikne gruver.

De andre partisipantene godtok egentlig ikke Johannes som direktør, en stilling han ble ansatt i av sin eldre bror Joachim. Johannes var, i likhet med sin bror, egentlig utdannet lege (It. Dr. Med.) fra universitetet i Padua og hadde ikke greie på bergverksdrift. Dette skulle uansett ikke stoppe ham.

Johannes ble bare 47 år gammel og døde på Røros gård i 1659. Et maleri av ham kan sees hengende i kirken på Røros, på baksiden av altertavlen. En lokal historie forteller at maleriet fikk denne bortgjemte plassen, siden almuen påRøros ikke ønsket å se bildet mens de var i kirken på gudstjeneste.

Johannes var gift med Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus som også kan sees i bildet. Elisabeth kom opprinnelig fra Haderslev på Jylland i Danmark. Hun overlevde sin mann med 35 år og døde først i 1694 på Røros gård.



"Johannes og Elisabeth giftet seg i 1636, og de bosatte seg i Itzehoe. Johannes bror, Joachim von Westerwich, eide kobbergruvene på Røros, og i 1651 ba han Johannes komme fra Tyskland, for å ta over som direktør ved bergverket. I1655 overtok han en tredjedel av eierskapet i bergverket, og det kan også nevnes at han kjøpte Rørosgård av presten Anders Bernhoft.

Johannes og Elisabeth hadde 14 barn:

1. Henning Irgens, født i Itzehoe1637.

2. Henrik Irgens, født i Itzehoe 1638.

3. Anna Catharina Irgens, født 1640 i Itzehoe. Hun var gift med Henrik Sigismund (Hassius) Hagerup.

4. Christian Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1642. Lege, - gift 1ste gang med Anne Margrethe Nielsdatter. Andre gang med Maren Christensdatter. Død 1699.

5. Beate Elisabeth Irgens, født i Itzehoe ca. 1643.

6. Joachim Irgens, født i Itzehoe 5. mai 1644. Yrke: Stadsphysicus, - død i Holmestrand 1725.

7. Balthazar Irgens, født i Itzehoe ca. 1647.

8. Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1649.

9. Ludvig Irgens, født ca 1652 i Itzehoe. Død omkring 1652 på Røros.

10. Johan Joachim Irgens, født omkring 1651. Gift med Lucie Jensdatter Parelius. Yrke: Secondløytnant. Død 1725.

11 Cornelia Irgens, født ca. 1652 på Røros.

12. Brostrup Irgens, født ca. 1654 i Trondheim. Var gift med Anna Margrethe Wesling. Død 4. desember 1733.

13. Elisabeth Sophie Irgens, født på Røros ca. 1656. Var gift med Peder Richardsen Hagerup.

14. Ludvig Irgens, født på Røros omkring 1657.

Johannes døde på Røros i 1659.

Ved manntallet 1666 finner vi Elisabeth som oppsitter på Røros Nedregaard. Hun dør på Rørosgaard i 1694."

Kilder:

Opplysninger fra Britt Hjeltnes

Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)

Sverre Munthes genealogisider

--------------------

Johannes tok eksamen i medisin og filosofi ved universitetet i Padua (Italia) 11. april 1635.

Biografi: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id=173&Itemid=57

--------------------

Johannes (Jürgens) Irgens

Far: Henrik (Jürgens) Irgens

Mor: Catharina Früchtnichts

Født: ca 1613 Itzehoe, Holstein, Tyskland 1

Død: 1659 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 2

Familie 1

Ektefelle/Partner: Elisabeth Sophie Anna Arnisaeus f. 1618 d. 1694

Ekteskap: 1637 Itzehoe, Holstein, Tyskland 3 4

Barn:

Anna Cathrina (Jürgens) Irgens f. ca 1640 d. 1669

Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18064

--------------------

Johannes Irgens, født ca. 1612 i Itzehoe i Holstein i Tyskland, direktør Røros kobberverk, død 1659 i Røros. Johannes Irgens studerte medisin og ble dr.Philos.et.med. i Palua 11.april 1635. Studerte fra 5.mai samme år i Siena. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt som direktør ved Røros Verk. Johannes kjøpte Rørosgaard av presten Anders Bernhoft, hvor han bodde og anla vei til Røros. I 1657 var han så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. Johannes og Elisabeth skal ha hatt 12 sønner og 4 døtre. Han giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Bergverksdiriktør på Røros. Kom fra Holsiein i Tyskland.

Egentlig etternavn var Jûrgens. Hans bror var "finansminister" hos Danskekongen og ble derfor adlet. Hele familien tok da etternavnet Irgens. Johannes drømte om å døpe om Røros til Irgensstadt. Han hadde 16 barn. Alle som heter Irgens i Norge i dag er etterkommere av en av hans brødre.

--------------------

Det er denne mannen hele den norske Irgensslekta stammer fra. Han studerte medisin og ble dr philos et med i Padua 11. april 1635. Fra 15. mai s.å. studerte han også en tid i Sienna. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da hanav sin bror ble kalt til Røros. Han ble av denne (uten partisipantenes vitende og vilje) i 1651 ansatt som kobberverkets direktør i stedet for Lossius. Han var ikke kyndig i bergverksdrift, men "han var en dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften. Det ble klaget over hans "uriktige behandlinger" av arbeiderne.
--------------------
Født i Itzehoe, Tyskland. Han ble dr. philos i Padua 11. April 1635. Han var gidt med Elisabeth Sophie Heningsdrt. Arnisæus, datter av livslegen til Christian IV. Johannes og Elisabeth hadde 12 sønner og 4 døttre, og fra dem slekter en stor slekt med fremanstående menn og kvinner i Norge og andre land. Johannes ble i 1651 av broren Joachim Irgens kalt til Røros Verk som direktør. Johannes hadde ingen erfaring fra gruvedrift, men det er skrevet : "Han varen dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedring av hyttedriften".
--------------------
Mannen som henger bak alteret i Røros kirke.

Alle direktørene henger i kirkerommet bortsett fra Johannes med kone som henger på baksiden av altertavlen..


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I12381&tree=IEA Joachim Irgens]

Johannes fikk 12 sønner og fire døtre.

Han var andre direktør ved Røros Kobberverk.

Johannes giftet seg med Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus cirka 1637, Tyskland. Elisabeth (datter av Henning Götz Arnisæus og Elisabeth Gotz) ble født cirka 1618 , Haderslev, Haderslev Municipality, Syddanmark, Denmark; døde cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Datter av Christian 4´s livlege

{geni:about_me} Uncertain mother; probably Elisabeth Götz(e)

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.

Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Malerieter etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da.

Irgensepitafiet har ikke tidligere vært behandlet av malerikonservator, men det har i lang tid vært innrapportert til antikvariske myndigheter bekymring om dets tilstand og ønsker om behandling. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Det er i tillegg gjennomført omfattende undersøkelser for mulig å bringe klarhet i opprinnelig utseende, format, teknikk og materialbruk. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001.

NRK1 Fjernsynet viste desember 2001 programmet "En historie fra Røros". Dette var en kulturdokumentar om Røros, Irgens og behandlingen av maleriet.

--------------------

http://www.niku.no/index.asp?strUrl=//applications/System/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000406

NIKU publikasjoner 118: Solstad, Jørgen. 2002. Irgensepitafiet i Røros kirke. - 28 s. Dobbeltportrettet av Johannes og Elisabeth Irgens viser en aldrende og streng fru Elisabeth, men skjuler samtidig en ung og festkledd utgave avsamme dame! Bildet til venstre viser en detalj av Elisabeths hode, tatt med infrarødtsensitivt kamera. Den opprinnelige utformingen av ansiktet ses under dagens.



Born: 1618, Haderslev, Jylland, Danmark

Marriage: Johannes Irgens 1637, Izehoe, Holstein, Tyskland

Died: 1694, Røros gård, Røros, at age 76

--------------------

Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus, født 1618 i Haderslev på Jylland i Danmark, død 1694 i Røros. Elisabeth Sophie skal ha vært en dyktig og driftig kvinne. I 1685 eide hun 6 parter à 1000 rdl. i Røros Verk, og drev også handel med korn til verkets arbeidere. Hun døde trolig desember 1694 på Røros.

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

--------------------

Elisabeth dør 1631 på Hillerød, Sjælland i Danmark.

Henning giftet seg andre gang med Anna Lund den 14 jan 1632. Han døde i 1636.

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Trondheim (1659-)

{geni:about_me} Hans og Giertrud var bosatt i Trondheim, hvor han var lagmann

--------------------

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/wesling.html#25

Død 12 feb. 1671, Christiania (Oslo).1.

Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.1

En av hans hustruer var kanskje Gjertrud Rehnes.1

Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2

Skifte 26 feb. 1672, Trondheim3: hos Kirsten Hansdatter efter avdøde mann Hans Mortensen Wesling lagmann. Da som boet ej nær kunde tilstrekke den vidløftige fordringe så at der var intet for hans børn..



Gift 1° _____med

Gjertrud Rehnes

Død omkring 1661.

SE NST 7, s. 330.



Gift 2° _____4,1med

Kirsten Hansdatter K....

Den 26. febr. 1672 holdt Hans Weslings enke, Kirsten Hansdatter skifte efter ham, men det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15. mai 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. I 1671 søker Kirsten om å få nyte godtgjørelse av lagmannsinntektene lik som andre lagmannsenker gjør. Hun sier da at hun har tolv barn i live (NK. bd. II, s. 86).1

Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST bd. 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2

?? Grundet at Niels Adsersen Bie optræder som verge kan det tænkes at hun er søster til Inger Hansdatter gift med guldsmed i Trondheim Anders Andersen (Heise). ??

Skifte 15 mai 16775: Avdøde Kiersten sl. lagmann Weslings, de eldste barn med første qv. arvet 224 Rd., verge Niels Adsersen [Bie]..





Børn af Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes:



2.1. Caspar Hansen Wesling, f. omkr. 1645

3.1. Hans Hansen Wesling

4.1. Nikolas Hansen Wesling

5.1. Jørgen Hansen Wesling

6.1. Henrik Hansen Wesling

7.1. Anne Cathrine Wesling, d. 1696

8.1. Morten Hansen Wesling, f. 1657





Børn af Hans Mortensen Wesling og Kirsten Hansdatter K....:



9.1. Ane Martha Hansdatter Wesling, f. omkr. 1661, d. 1733

10.1. Fredrik Hansen Wesling, f. omkr. 1665, d. 1715

11.1. Gjertrud Hansdatter Wesling, d. 1739

12.1. Ingeborg Hansdatter Wesling

Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved toll
vesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.. Han var Lagmann i Trondheim.

Hans giftet seg med Gjertrud Rehnes. Gjertrud ble født cirka 1620 , Rechnes/Reknes?, Norway; døde cirka 1665 til cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]