Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Han blev student fra Bergen, Norge 1700 og fik 19 april 1713 "Confirmation son Sorenskriver i Nordhordlehn"

Arnoldus giftet seg med Magdalene Møinichen 1 Des 1712, Norway. Magdalene ble født cirka 1685; døde cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ludvig de Fine ble født cirka 1719; døde 28 Mai 1782, Bergen, Hordaland; ble begravet 3 Jun 1782, Bergen, Hordaland.
2. Helene Wilhelmine de Fine
3. Jens Arnoldsen De Fine ble født cirka 1728; døde cirka 1789.
4. Henrik Wilhelm de Fine
5. Magdalene Bredal de Fine
6. Abel Marie de Fine
7. Anne Sophie de Fine

Notater:

{geni:occupation} Vise-Byskriver i Bergen, Vicebyskriver, Byskriver

Ludvig giftet seg med Gjertrud Arnoldsdatter de Fine cirka 1675, Bergen, Hordaland. Gjertrud (datter av Arnold Hansen de Fine, Biskop i Nidaros og Maria Sørensdatter Hoffmann) ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Som det var tilfællet hos Gjertruds storesøster så er der et af hendes børn der tager navnet - de Fine - som slægtsnavn

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Magister lektor teol. og sokneprest Fana, Magister, Lektor teol.. og Sogneprest., Sogneprest (Fana), Rektor, Teolog, Mag

{geni:about_me} Han tilhøyrde ei slekt som frå 1600-talet og utover skaffa seg store jordeigedomar m.a. i ytre Sogn og i Frønningen i indre Sogn. Leikvin kom gjennom arv m.a. i eiga til Lem sin svigerson, den danskætta Volkvard Brodersen Riisbrich som var fut i Nordhordland, og seinare til hans svigerson Hans Munthe, borgarmeister i Bergen.

--------------------

Magister , lector teol., kapellan i Domkirken, sogneprest til Fana (1650-1663).

Født den 10. august 1617 - Yttersøy, Hedrum, Larvik.

Døde i 1663 - Fana, Bergen, 46 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253 + DPT IV 1, 1898 s 220: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.
--------------------
Kapellan i Domkirken, Bergen, 1644-1650
'

Catharina de Créqui de la Roche
1c. CATHARINA, døpt i Den Haag 1. feb. 1654, gravlagt i Bergen Domkirke 11. jan. 1719.[215]I 1682 er hun bosatt hos sin søster Alida.[216] Catharina ble gift ca. 1683 med Peder Pederssøn Lem, død ca 1702 i Bergen, skifte etter ham 20. jan. 1703, godseier og kjøpmann, sønn av magister Peder Nielssøn Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe. Peder Pederssøn Lem var formynder for sin nevø, forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754), og bror av Holbergs mor Karen Pedersdatter Lem (død 1695) gift med oberstløytnant Christian Nielssøn Holberg (død ca 1685 - se mer om ham i notat nedenfor). To barn:
2ca. Ahasverus Lem, døpt i Bergen 6. jan. 1684. Styrmann, drept av sjørøvere i Middelhavet 1711.[217]
2cb. Abel Lem, døpt 28. feb. 1685, gravlagt under fruentimmerstolene ved den store gang i Bergen Domkirke


Noen notater vedrørende tilknytningen til Ludvig Holbergs familie

I Olai Ovenstads Militærbiografier 1628-1814 leser vi følgende om Ludvig Holbergs far:
Holberg, Christian Nielsen. - - (Digterens far.) - Var av bondeslekt, antagelig fra en av Holberggardene i Skogns pr.gjeld i Innherred, Trøndelag. - Tjente først som soldat. -- Fenr. ved Akh. nasj . inf.regt. fra 1/3 1644 til «inApril» 1645, da han blevavtakket. - Skal så ha stått ved Trondhjemske re gt. en stund i 1645, men blev siden lønnet som fe nr. ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 til 1/ 9 1647. - Antas å ha vært i utenlandsk krigstjeneste 1647 til 1653. - Lnl. i Bergenhus len, utn. 5/2 1653, fra 1/ 2 s. å. - Kpt. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 1/8 1657 og ehef først for
Hardangerske komp. i 1657/58 og siden for Søndfjordske komp. fra 1/ 9 1658. - Deltok i Trondhjems lens gjenerobring 1658/59. - Hans komp. lå i mars/ april 1659 ved Stjørdals pass. - Det beordres 11/ 10 1659 «straxens» å avmarsjere til Kr.ania. - Deltok i forsvaret av Halden 14/ 1 til 23/2 1660. - Maj. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 28/5 1660 som belønning for sitt forhold under krigen. - Var fremdeles chef for Søndfjordske komp. - Deltok i kampen på Bergensvåg 2/ 8 1665. - Obl. 23/3 1667. - Var gjentatte ganger fungerende kom.dant på Bergenhus. - Deltok i Gyldenløvefeiden
1675/76. - Lønnet «a parte» som obl. og kom.dant på Bergenhus fra 1/1 1678. - Avskjed 12/3 1679 med 200 rdl. årl. pens. - Den 27/ 10 1684 innsendte han fra Kj.havn et andragende om, at et av ham krevet «krigsstyr» (skatt) på 18.3rd!. eftergis, og at han benådes med obersts titel og betros «lnspeetion, at Bønderne I Bergenhusische Ambt holder Derris Landt gewehr Parat som denem bør eflter Norgis Laug»,. mot at han frafaller kravet på tilgodehavende lønn 812 rdl. «saa og Ett Aars Obrister L: rest for Ano 1677». - Fikk 13/ 12 1684 inspeksjonen med landmannens armatur med 2fl:) rdl. år!. lønn. - Død 29/ 3 1686 i Bergen. - Gift (1667?) med Karen Lem, f. 1647, død 1695 i Bergen, datterav sogneprest til Fana Peder Nielsen Lem og hustru Abel Munthe. - 12 barn. - Digteren Ludvig Holberg var en av disse.

Vi legger her merke til Christian Nielsen Holberg deltok ved forsvaret av Halden i 1660 (det ser ut til at han da var kaptein) og under Gyldenløvefeiden 1675-76 (fra 1/1 1678?) som oberstløytnant. Sommeren 1676, under Gyldenløvefeiden, gikk nordmennene via Kvistrum bro til Uddevalla som falt lett, og senere tok de Vänersborg under forholdsvis sterk motstand. Her var både Vesterlenske og Bergenhusiske med. Det er ikke spesifisert om han deltok også i 1677,men i og med at han er lønnet "a parte" som obl. og kommandant på Bergenhus fra 1/1 1678, tyder det på at han var fraværende fra selve festningen - og altså i Bohuslen også i 1677/78? Bergenhusiske Rgt. stod på Marstrand høsten 1677 (i alle fall med kaptein Lorentz Balthasar Silbernagels kompani [Silbernagel død 1/8 1678 i Uddevalla "formedelst et døtschlag"]. Silbernagel var ved Vesterlenske Rgt. i 1674, Bergenhusiske fra 1675).

Både i Halden og Bohuslen har Holberg deltatt i begivenheter hvor han kan ha møtt Catharinas far, Ahasverus, som i alle fall ved første anledning hadde samme grad som ham. Under begivenhetene i 1660 lå Ahasverus dog i Fredrikstad, ikke i Halden hvor han hadde vært i kamp et år tidligere. Under Gyldenløvefeiden ser det ut til at Holberg var major det meste av tiden. At Ahasverus etter begges død skulle knyttes familiært til Christians sønn Ludvig Holberg var noe ingen av dem kunne vite da, men her ser vi at de to neppe var ukjente for hverandre.

Han var sokneprest i Fana.

Peder giftet seg med Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe cirka 1646, Bergen, Hordaland. Abel (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1628 , Borgeby, Malmöhus, Sverige; døde 20 Feb 1676, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Feb 1676, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} She was the daugther of Ludvig Munthe and Ingeborg Friis. They where Living in Bergen and also in Vågsøy Sogn og Fjordane. There are still Family Lem in Vågsøy Sogn og Fjordane. They have/had a factory making canned goods of fish. (Firda Canning)



--------------------

Født i 1628 - Borreby prestegård, Simrishamn, Malmöhus, Skåne.

Døde i 1676 - Natland, Bergen, 48 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253

DPT IV 1, 1898 s 221: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe: Abel.

Hun var bispedatter.

Notater:

{geni:occupation} Biskop, Rektor

{geni:about_me} '''Arnoldus de Fine''' - Bishop of Nidaros (Trondheim, Norway)

Student from Herlufsholm 1634, Con Rector of Bergen 1637, 1639 Magister, Vice-Lector in Bergen 30 August 1643, Rector of Bergen 1647, Lector theology. 28 Mai 1663 and Vicar in Tab. He was Notary in the chapter in Bergen 5 July 1669 and 11 July 1671 Deputy Bishop of Trondheim with the promise of Succession "while he and thought to be the beginning Nordic Chronicles diligently perfect to terrible and from him deliver within two years in the past."
He entered the bishop's office, by Bishop Erik Bredals died on 22 January 1672, was ordained on January 25., But died the same year the cathedral Sacristi.
His historical works are lost, "but this loss - Suhm says - has the learned World ei great reason to complain, since he not possessed some healthy criticism." Of his work, it was particularly "Thomis Arctoa, Hafner. 1671" and "Observationes variæ ad Historiam Norvegiæ, anecdot." (The History of Norway to the various observations, anecdot) that led by Chancellor, count [http://www.geni.com/people/Peder-Griffenfeld/6000000001952071108 Peder Griffenfeld] attention upon him and caused his appointment to Bishop, albeit Griffenfeld from reading the latter work was tired, lost patience due to its extensiveness and therefore at the end own hand must have added the following remark:

Arnoldus de Fine
Scripsit librum sine fine
Dabit Deus his quoque finem.

English:

Arnoldus de Fine
He wrote the book without end
This also will give the God of the end.



http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I48589&tree=2


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



'''Arnoldus de Fine'''

Student fra Herlufsholm 1634, Conrector i Bergen 1637, Magister 1639, Vice-Lector i Bergen 30 Aug. 1643, Rector i Bergen 1647, Lector theol. 28 Mai 1663 og Sognepræst i Fane. Han blev Notarius i Capitlet i Bergen 5 Juli 1669 og 11 Juli 1671 Vicebiskop i Trondhjem med Løfte om Succession Xhvorimod han och betænkt skal være den begyndte nordiske Krønnike med Flid fuldkommen at forfærdige og fra sig levere inden 2 Aar i det seneste".
Han tiltraadte Bispeembedet, ved Biskop Erik Bredals Død 22 Jan. 1672, blev ordineret 25 Jan., men døde samme Aar i Domkirkens Sacristi.
Hans historiske Arbejder ere tabte, Xmen dette Tab X siger Suhm X har den lærde Verden ei stor Aarsag til at beklage, siden han ei besad nogen sund Kritik". Af hans Arbejder var det navnlig XThomis Arctoa, Hafn. 1671", og XObservationes variæ ad Historiam Norvegiæ, anecdot.", der henledede Storkansleren Peder Griffenfelds Opmærksomhed paa ham og foranledigede hans Udnævnelse til Biskop, omendskønt Griffenfeld ved Gennemlæsningen af det sidstnævnte Værk blev træt, tabte Taalmodigheden som Følge af dets Vidtløftighed og derfor ved Slutningen egenhændig skal have tilføjet følgende Bemærkning:

Arnoldus de Fine
Scripsit librum sine fine
Dabit Deus his quoque finem.


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Norwegian Wiki:

'''Arnold de Fine''' (born 1614 in Helsingborg , died November 6, 1672 in Trondheim ) was a Danish bishop of Trondheim and historian . He wrote a now vanished Norwegian history in Latin .

He was the son of [http://www.geni.com/people/Hans-de-Fine/5353550038330050451 Hans Arnoldsen de Fine] (died 1637 ), minister in Helsingborg. In 1634 he was a student from Herlufsholms School . When one of his aunts was the mother of Bishop [http://www.geni.com/people/Ludvig-Munthe/6000000002517120513 Ludwig Munthe] in Bergen , he was studying for some years referred to him as korektor , in 1637 . After obtaining his master's degree in Copenhagen in 1639 , he became in 1647 the rector and in 1663 lecturer in theology in Bergen. Even as a teacher he made XXhimself the priestly ordination of even being able to manage Hammer parish, which belonged to the chancellorship. The management of established , however, demanded that he should refrain from this and appoint a pastor. As a teacher he was also a priest in Fana in Bergen.

Norway's chancellor, [http://www.geni.com/people/Ove-Bielke/6000000012121629971 Ove Bjelke] to Østråt , urged him to write a Norwegian history in Latin, which probably would be something similar to the Danish history at the same time was authored by Vitus Bering . As governor Gyldenløve also gave the plan its approval, applied for the fine the government in Copenhagen to support or lift on the first vacant bishop's chair in Norway. He received royal approval for the final in 1667 , but with the condition that he would continue to write on his Norwegian chronicle , and at their own expense do travel in Norway and keep assistants. From then on he called himself "historiographus REGIUS".

The fine shall be delivered Griffenfeld a sample of the large landscaped work, and this earned him 11 July 1671 the post as deputy superintendent in Trondheim , with a promise to take over the bishop's chair for the infirm bishopErik Bredal . The condition was that he completed his Norwegian chronicle within two years. In February 1672 , he was consecrated by Bishop John Vandal in Copenhagen. When Bredal died in May of that year, he took over immediatelyas bishop, but died suddenly 6 November 1672 in the cathedral sacristy , when he had just completed a priestly ordination.

After his death would send his unfinished historical work to Copenhagen, but they are now gone.


http://no.wikipedia.org/wiki/Arnold_de_Fine

Arnold giftet seg med Maria Sørensdatter Hoffmann. Maria (datter av Søren Jenson Hoffmann, Borgemester i Bergen og Gjertrud Hansdatter) ble født cirka 1630 , Bergen, Hordaland; døde 18 Mai 1730, Bergen, Hordaland; ble begravet 22 Mai 1730, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maria Sørensdatter HOFFMANN
MAI 1630 - 1717

BIRTH: MAI 1630, (Maren) Bergen (Trondheim ?) (ca. 1643 ?) (usikker mor)
DEATH: 1717, Bergen (Trondheim ?)
BURIAL: 30 Nov 1717, (Bergen, 22 Mai 1730 ?)

Father: Søren Jenssøn HOFFMANN
Mother: Gjertrud HANSDATTER

Family 1 : Arnold Hanssøn DE FINE

+Kirsten Arnoldsdatter DE FINE
+Søren DE FINE
Hans DE FINE
Barbara DE FINE
+Giertrud DE FINE
Henrich DE FINE
Antonette DE FINE
Maren Cathrine DE FINE


http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000004.html#I10761

Notater:

{geni:occupation} Toller og Fogd, Fogd og Toller, Fogd, Toller, Toller og fogd i Bunla len

{geni:about_me} Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler.

XNils Pederssøn (Lem) bodde en tid på Yttersøen i Hedrum og siden på Huseby i Tjølling. Han fungerte i fra 1615 som fogd i Brunla len. Det er i bygdeboklitteraturen bl.a. hevdet at han var oldefar til Ludvig Holberg og at han varen sønn av Peder Lem i Bergen. Bygdebøker for Hedrum og Tjølling er utgitt og du finner referanser via BIBSYS.

Når det gjelder mulig adelsgods, så er det kjent at Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus. For et nærmere studie av dette anbefales doktoravhandlingen til Tor Weidling: 'Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660', Oslo 1996.X

Kilde Are S. Gustavsen (3):

--------------------

Nils Pederssøn Lem

Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra

Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på

Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken

fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld

på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i

penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn,

svarende til landsskyld på 766 riksdaler.
--------------------
Niels Pedersen LEM

[1525]

ABT 1585 - 1638

RESIDENCE: ABT 1620, Bosatt på Yttersø, Brunlanes (eide over 300 garder)

OCCUPATION: Fogd i Brunla (for Jernskjegg'ene, ca.1615-20) og Toller

BIRTH: ABT 1585, (Belgia ?) (stamfar til Lem-slekte i Norge ?)

DEATH: 1638, Larvik, VF (1642 ?)

Father: Peder LEM

Family 1 : Mette PEDERSDATTER

MARRIAGE: 1616

Johanna Nielsdatter LEM

+Peder Nielsen LEM

+Christopher Nielsen LEM

+Karine Nielsdatter LEM 1525] Niels' forgjenger på Yttersø, Brunlanes, (før ca. 1620) var tingskriver Jørgen Ravn.

Nils slo seg ned på Huseby i Tjølling (gamle Skiringssal?) og betraktet dette som sitt hovedsete.

Han eide etter hvert ca 300 gårder/parter, inkl. 7 i Tjølling og 3 i Hedrum, VF.

(Kilde: Arnstein Rønning / http://home.online.no/~arnsroe/pedjernskjegg.cfm)

+Iver Nielsen LEM

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000037.html#I10779

Foged og Tolder i Brunla, Norge

Nils giftet seg med Mette Pedersdatter. Mette (datter av Peder Iverssøn Jernskjegg Baden, til Fritsø og Margrethe Joachimsdatter Breide) ble født cirka 1585 , Fritzøe, Larvik, Vestfold; døde cirka 1647, Larvik, Vestfold; ble begravet , Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Album

All Media

Kirkegårder

Gravstener

Steder

Notater

Datoer & jubileer

Rapporter

Kilder

Statistikk

Ta kontakt





Finn Etternavn Bokmerke Steder Datoer Kirkegårder Søk Media Bilder Dokumenter Gravstener Historier Opptak Videoer Album All Media Info Hva skjer ? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Peder Iverssønn

1551 - 1616



Startside Søk Skriv ut Logg inn Legg til bokmerke

Egne data

Aner

Etterkommere

Slektskap

Tidslinje

Foreslå



Personlig informasjon | Alle | PDF



Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Mette Pedersdatter

1595 - 1647



personlig informasjon | Alle | PDF



Født 1595 Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway

Kjønn Kvinne

Død 1647 Larvik, Vestfold, Norway

Årsak:

Person ID I15103 Larsen / Fjellingsdal



Far Peder Iverssønn, f. 22 Jan 1551, d. 4 Okt 1616, Stange, Hedemark, Norway

Mor Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Famile ID F6059 Gruppe-skjema



Familie Nils Pederson Lem, f. 1585, Flandern/Gent, Belgium , d. 1638, Larvik, Vestfold, Norway

Gift 1616

Barn 1. Johanna Lem, f. 1616, Larvik, Vestfold, Norway

2. Peder Nielsen Lem, f. 1617, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway , d. 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norway

3. Christopher Lem, f. Om 1620

4. Karine Lem, f. 1620, Larvik, Vestfold, Norway

5. Iver Lem, f. Om 1620, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1664, Karmøy, Rogaland, Norway



Famile ID F6051 Gruppe-skjema









--------------------------------------------------------------------------------

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2009.





Kapittel 14-2

Riisbrich/Lem



Innledning

Dette kapittelet viser etterkommere etter Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Lem (se kap 14-1 for deres aner). Kapittelet faller litt på siden for SIECs generelle arbeidsområde, som er Ahasverus de Créqui dit la Roche (1617-78) og hans to ektefellers forfedre og etterkommere. Her beveger vi oss ett ledd bakover i forhold til "hovedveien". En av Ahasverus' døtre av 1. ekteskap, Catharina, var gift med godseieren Peder Pederssøn Lem, men etter denne grenen kjenner vi ingen etterkommere. Det var i denne familien forfatteren Ludvig Holberg vokste opp. I sitt 2. ekteskap, med Mette Riisbrich, knyttes Ahasverus selv til Lem-ætten via svigermoren, Karen (Johanne) Nielsdatter Lem.



Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene.

A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663.

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen, Bishop, hofprædikant

{geni:about_me} '''Ludvig Hanssøn Munthe''', [http://no.wikipedia.org/wiki/Biskop Biskop] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen Bergen].

Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Hans-Ludvigsen-Munthe/6000000002517120595 Hans Ludvigsen Munthe] (1560X1601) og [http://www.geni.com/people/Anna-Catharina-de-Fine/5121511362230115364 Catharina de Fine] (1566X1601).

Gift 17.9.1624 med [http://www.geni.com/people/Ingeborg-S%C3%B8rensdatter-Friis/5121492157960035634 Ingeborg Friis] (1608X1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver [http://www.geni.com/people/S%C3%B8ren-Friis/4014652802620054333 Søren Christensen Friis] (1570X1613) og [http://www.geni.com/people/Marine-Friis/6000000008368339569 Marine Svane] (1578X1640). Morfar til [http://www.geni.com/people/Anders-Borch/6000000006715556730 Anders Iverssøn Borch] (1664X1709); mormors far til Baron [http://www.geni.com/people/Ludvig-Holberg/6000000002527788195 Ludvig Holberg] (1684X1754); farmors morfar til General [http://www.geni.com/people/Georg-Friderich-von-Krogh/6000000004158834486 Georg Frederik von Krogh] (1732X1818); farfars farmors far til [http://www.geni.com/people/Bredo-Henrik-von-Munthe-af-Morgenstierne/6000000003399876597 Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne] (1774X1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817X84); farfars farfars morfar til [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000001169154189 Gerhard Munthe] (1795X1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841X96), Hartvig Andreas Munthe (1845X1905), [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000002702431629 Gerhard Munthe] (1849X1929), [http://www.geni.com/people/Margrethe-Aabel-Munthe/6000000002702265846 Margrethe Munthe] (1860X1931) og [http://www.geni.com/people/Carl-Oskar-Munthe/6000000000106315055 Carl Oscar Munthe] (1861X1952); farfars farfars farfars morfar til General [http://www.geni.com/people/Johan-Wilhelm-Normann-Munthe/6000000010675619165 Johan Munthe] (1864X1935) og Wilhelm Munthe(1883X1965).

Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.

Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli XinformatorX (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.

Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.

1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød hanfroprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.

Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle væreen motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var Xhedenske og papistiske skikkerX. I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen Xselsomme og underlige fødslerX i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige X de var altså botstegn.

Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for Xde Vnge, grofue, oc UforstandigeX. Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.

Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628X76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634X1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles XMunthe fra SognX og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639X88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles XMunthe fra RomsdalenX.

===Verker===


* En Bøn som dagligen huer Morgen bruges baade i Kirckerne og Hiemme i Huusene offuer Bergen Sticht, København 1640
* En Sandferdig Beretning Om nogle selsomme oc Vnderlige Fødseler vdi Bergen Stifft, København 1641
* Gvds Ords Første Alphabeet Som er: Den Christelige Lærdoms fornemste Hoffued Stycker, København 1644 (opptrykt i Caspari 1864; se nedenfor, avsnittet Kilder)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe/utdypning Ludvig Hanssøn Munthe]
* Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner - p544 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/11/0546.html Munthe, Ludvig Hansen, 1593-1649, Biskop]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Diocese_of_Bj%C3%B8rgvin Diocese of Bjørgvin]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25485&tree=2 Ludvig Hansen Munthe]
* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0000503.html#I10403 Munthe, Ludvig]

* E. Georg: Ljgprædiken ofver Ludvig Munthe, Superintendent ofver Bergen Stict, København 1650
* C. P. Caspari: XBiskop Ludvig Hanssøn Munthes KatechismusforklaringX, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81X204
* E. Edvardsen: XBergens BeskrivelseX, i Norske Magazin 2, 1868, særlig s. 611f.
* H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883
* Lampe, bd. 1, 1895, s. 8X10
* Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
* A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* A. Aarflot: Norsk kirkehistorie, bd. 2, 1967
* O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til 1820, 1973
* Ø. Ropstad: Katekismens betydning og katekismeutgaver under ortodoksien, h.oppg. MF, 1977
* H. Fæhn: Gudstjenestelivet i Den norske kirke X fra reformasjonstiden til våre dager, 1994
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat 1537X1814, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002



'''Ludvig Hanssøn Munthe'''

Født: 2 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Døpt: 12 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Død: 12 Mar 1649, Bergen, Hordaland, Norge

===Kone===

* Ingeborg Sørensdatter Friis

===Barn===

# Karen Ludvigsdatter Munthe
# Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649
# Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706
# Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629
# Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676
# Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676
# Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674
# Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665
# Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708
# Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715
# Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688
# Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673
# Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688
# Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687
# Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692

Kom til Norge i 1637

Fødsel:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Død:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmöhus, Sweden. Ingeborg (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1608 , København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 16 Feb 1654, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskopkone

{geni:about_me} Ingeborg Sørensdatter Friis (1605 - 1654) var datter af Marine Andersdatter (Vedel), der igen var datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter (Svane), som døde i barselsseng som 15 årig. Marine Andersdatter (Vedel) blev derfor adopteret af bedsteforældrene Hans Svane og Marine (født Stage). Derfor henviser man også til hende som "Marine Hansdatter (Svane)".

Hun er født i Ribe (ikke København) hvor faderen Søren Christensen Friis var ansat på Riberhus.

(Kilder: Se under Marine Andersdatter (Vedel)).

Ingeborg Sørensdatter Friis ble født 1605 i København, Danmark. Hun døde den 16 Feb 1654 i Natland, Bergen. Hun var datter av Søren Christensen Friis og Marine Hansdatter Svane. Ingeborg giftet seg den 17 Sep 1624 i Lund, Skåne, Sverige, med Ludvig Hansen Munthe. De hadde barna:

1. Karen Ludvigsdatter Munthe, f.

2. Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649.

3. Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706.

4. Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629.

5. Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676.

6. Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676.

7. Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674.

8. Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665.

9. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708.

10. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715.

11. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688.

12. Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673.

13. Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688.

14. Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687.

15. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692.

Kilder

1) G. Carlquist: Lunds stifts herdaminne, Band V, Side 450 - 451.

Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 8 f.

Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner

http://aner.svaner.com/Svane_om/Svanebogen

--------------------



Født i ca. 1605 - København. (Noen kilder sier 1598, hvilket er noe tidlig, andre sier 1608).

Gift den 17. september 1624, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

Døde den 16. februar 1654 - Bergen, Hordaland, 49 år gammel.

Barn:

Hans Munthe, borgermester i Bergen, 1625-1706.

Fredrik Munthe, residerende kapellan til Gadstrup, 1627-1676.

Abigael Ludvigsdatter Munthe, 1628-1676.

Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, ca 1630-1665.

Birgitte Ludvigsdatter Munthe, 1634-1708.

Maren Munthe, 1635.

Catharina Ludvigsdatter Munthe, 1637-1674.

Anne Margrethe Ludvigsdatter Munthe, 1639-1688.

Helvig Munthe, 1642.

Ludvig Ludvigsen Munthe, hører ved Bergens latinskole, 1644-1688.

Søren Ludvigsson Munthe, sogneprest til Jølster, 1646-1687.

Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, 1649-1692.

Sources/kilder:

- Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.



Ingeborg Sørensdatter Friis Død 1654, Bergen

Datter af Søren Friis og Elisabeth Svaning (Svane).

Ingeborg Friis, Dotter af den Kiøbenhavnske Borgemester Sören Friis og Elisabeth Svane, Syster til Erkebisp Svane (om dette Ægteskab mælder ikke Hofm. Fund. T.I. p. 188). Hun blev Moder til 15 Børn, af hvilke døde nogle i spæde Aar, ved de øvrige blev hun en stor Stammemoder.4

Børn af Ludvig Hanssøn Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis:

28.18. Hans Munthe

29.18. Søren Munthe

30.18. Catharine Munthe, f. 1628, d. 1674

31.18. Ludvig Munthe

32.18. Friderich Munthe, f. 1627, d. 1676

33.18. Elisabeth Munthe

34.18. Karen Munthe

35.18. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1676

36.18. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1634, d. 1708

37.18. Anna Ludvigsdatter Munthe

38.18. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, d. 1710

http://www.nose.dk/Norge/paludan.html

___________________

Ingeborg Sørensdatter Friis[1, 2]

1605 - 1654



Fødsel ca. 1605

Køn Kvinde

Død 16 feb. 1654 Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 02 sep. 2009

Familie Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Gift 17 sep. 1624

Note Muligvis gift i Lund Skåne Sverige

Børn

> 1. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, Borreby, Norge , d. 1676 , Bergen, Hordaland, Norge

> 2. Catrine Munthe, f. 1628, d. 1674

> 3. Birgitte Munthe, f. 26 jun. 1634 , d. 23 apr. 1708, Flahammer, Luster, Norge

> 4. Anne Ludvigsdatter Munthe, d. 1688

Sidst ændret 29 okt. 2009



Død - 16 feb. 1654 - Bergen, Hordaland, Norge

= Info

datter af Søren Christensen Friis, b. Abt 1570

Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), s9.

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg .

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25486&tree=2


--------------------
Giftet seg 17. september 1624

Fikk fjorten barn med sin mann:

Karen: http://genealogy.munthe.net/database/g0004828.html#I40964

Otto, død i 1649: http://genealogy.munthe.net/database/g0003421.html#I10391

Hans, Borgermester 1625-1706: http://genealogy.munthe.net/database/g0003029.html#I4431

Fredrik, kappellan, 1627- 1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003031.html#I4433

Abel, 1628-1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003583.html#I23829

Catharina, 1628-1674, Gift med sogneprest Otto Stoud: http://genealogy.munthe.net/database/g0002198.html#I5703

Elisabeth, 1630-1665, gift med raadmann Christen Paus.

Birgitte, 1634-1708, gift med sogneprest Christian Morgenstierne d.e. http://genealogy.munthe.net/database/g0003138.html#I8326

Maren, 1635-1715, gift med sogneprest Anders Johanssønn Grytten

Anna Munthe- se slektstreet.

Helvig, 1642-1673, gift med kjøpmann Herman Schultz: http://genealogy.munthe.net/database/g0004331.html#I7155

Ludvig, 1644-1688, lærer. http://genealogy.munthe.net/database/g0004041.html#I6806

Søren, 1647-1687 http://genealogy.munthe.net/database/g0004138.html#I16576

Ingeborg, 1649-1692, gift med sogneprest Anders Lem, http://genealogy.munthe.net/database/g0004042.html#I6807

Tilsammen 15 barn!

Notater:

Gift:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Magister. Var ansatt i Christian 4`s kapell., Prest i Danmark., Sogneprest i Helsingborg, Rektor i Hälsingör, Rektor i Hälsingborg

{geni:about_me} Han havde sammen med moderen fået Kgl. brev i 1586, på at beholde faderens "Vicarie" i Roskilde, for derved at blive sat i stand til at studere og opholde sig i udlandet, og beholdt det indtil han fik præstekald 1609. I året 1596 var han blevet Alumnus på Sorø og aflagde 1607 prøve for biskoppen i Århus. Han blev sognepræst i Ødum og Hadbjerg.

--------------------

Han havde sammen med moderen fået Kgl. brev i 1586, på at beholde faderens "Vicarie" i Roskilde, for derved at blive sat i stand til at studere og opholde sig i udlandet, og beholdt det indtil han fik præstekald 1609. I året 1596var han blevet Alumnus på Sorø og aflagde 1607 prøve for biskoppen i Århus. Han blev sognepræst i Ødum og Hadbjerg.


--------------------

F. i Köpenhamn 1579, d. i Helsingborg 9 juni 1637, Student från Roskilde, gjorde vandrings
turer i Tyskland, Frankrike och Nederländerna, immatriculeredes i Genève 1608, var samma år
magister i Giessen och släppt flera naturphilosophiske disputationer. I juli 1613 blev han rektor i
Helsingör och 1614 kyrkoherde i Helsingborg.
Han kom in i Occasion 1614 Testimonium en publik från universitetet, där hans studier
diskuteras i mycket berömmande uttryck, bl. Andel total): "ERUDlTIONEM quam
PEREGRINATIONlBUS VARIIS AC STUDIO INDEFESSO Sibi ACQUISIVIT, HAUD UMBRATILEM,
TUM OFFENTLIGA HIC i den akademiska världen LEGENDO, Docendo ET DISPUTANDO, TUM
HELSINGORÆ I JUVENUM INGENIIS, Artium LIBERALIUM Linea, POLIENDIS, Satis SUPERQUE
DECLARAVIT". [Att lära förvärvade han genom forskjeliige reser utomlands och outtröttlig
studien var inte bara en jord lära, som han nog och gott för dagen, dels genom att hålla
föredrag, lära ut och argumentera här på akademin, dels genom Helsingör för att slutföra
utbildningen av ungas av ädla vetenskaperna riktlinjen]. Var 9 oktober 1615 dekanus för
Luggude och S. AASBØ Shire efter prästerna enhälliga önskan. Han begravdes i Helsingborg
kyrka, där en Epitaphiurn över honom.
Gift m "i" Kirsten Knudsdatter, «/ i» f ca 1585, d. i Helsingborg 21 Mai 1650:e Hon hade varit gift
en gång tidigare. 5 Barn. [ 1 ]

"Student fra Roskilde, foretog vidtloXftige Reiser i Tyskland, Frankrig og Nederlandene, immatriculeredes i Genf 1608, blev samme Aar Magister i Giessen og udgav flere naturphilosophiske Disputatser."

De fine blev rektor i HelsingoXr 1613. LaXrarverksamheten betraktade han emellertid endast som en oXvergaXng till praXsterlig verksamhet; naXr han 1614 mottog kallelse til praXst i Helsingborg, accepterade han utan tvekan. I ett testimonium publicum prisade KoXpenhamns universitet hans laXrargaXrning i hoXga toner.

Samma pliktkaXnsla och omsorg, som utmaXrkt honom som laXrare, praXglade hans gaXrning som praXst. Med sina foXrsamlingsbor och foXrmaXn stod han paX god fot. Att aXven kollegerna voro honom bevaXgna framgaXr daXrav, att de 1615 9/10 enhaXlligt valde honom till prost i Luggude och SoXdra Assbo haXrader.

SlaXkten de Fine:

En brabantsk slaXkt, vars namn med stoXrsta sannolikhet ursprungligen varit ven Enten efter det hollaXndska de Ent - ankan.

Omkring mitten av 1500-talet utvandrade en medlem av slaXkten, Arnoldus van Enten til Danmark -- sannolikt med anledning av religionsfoXrfoXljelserna i hemlandet. REdan 1556 finner man honom som medlem av hovkapellet aXtnjutande konunges gunst. "Kong Frederik den anden gav ham i Aaret 1567 et Hus i Laederstrade 'quit och frij mdy han liffstidh; og han kaldes da 'organist Arnoldun von Ende;'

Namnet utbyttes snart mot den latinska formen de Fine.

Arnoldus de Fine hade i sitt andra gifte -- med Barbara Hieronymusdatter Knopf, av tysk slaXkt -- bl. a. barn sonen Hans Arnoldsen de Fine. SlaXkten torde nu vara utdoXd utom moXjligen i Usa.

Vapen: En anka med gyllene foXtter.

(Detta vapen finnes anbragt paX altartavlan i Stillinge kyrka daXr Arnodus aXldste son blev praXst 1593; vid sidorna av skoXlden ser man sonens initialer. Detta faktum synes utgoXra ett saXkert bevis foXr antagandet, att namnet ursprungligen varit ven Enten och icke van Ende eller van den Eynde, som paX vissa haXll haXvdats.

Sokneprest i Helsingborg i SkaXne (som daX var dansk)

Hans giftet seg med Kirsten Knudsdatter de Fine cirka 1610, Helsingborg, Malmöhus, Sverige. Kirsten ble født cirka 1585 , Helsingborg, Malmöhus, Sverige; døde 21 Mai 1650, Helsingborg, SkaXne, Sverige; ble begravet , Helsingborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I Helsingborgs kyrka finnes oXver makarna en gravsten, vars latinska inskrift i oXversaXttning lyder saX : " Her er begravet den hoXiaervaerdige og beroXmmelige Mand, Hr. Hans Arnoldsen de Fine, sognepraest for denne Menighed og Provst for Omegnens , som , efter forskjellige udenlandsreiser, blev, da han var Rector for HelsingoXr Skole, kaldet hertil som Praest, i 23 Aar underviste med Gudsfrygt og, 58 Aar gammel, sov blidelig ind i Herren den 9 Juni 1637. I Aaret 1650, den 21 Mai doXde i Gudsfrygt, hans dydige Hustru, Christine Knudsdatter, fem SoXnners og sex DoXtres Moder, som, efter at have levet i fulde 65 Aar, fandt tryg Hvile, forenet under denne Sten med sin anden Aegtefaelle, Magister Hans Arnoldsen. "

Fick i allt 5 soXner och 6 doXttroXar i aXktenskapet Fine-Knudsdatter

Notater:

{geni:occupation} Borgemester i Bergen

{geni:about_me} '''Søren Jensen''' (Hoffmann), født i Viborg i Jylland
17 Juni 1595, t i Bergen 8 Marts 1665, Søn af Provst og Sognepræst
til Domkirken i Viborg Mag. Jens Pedersen Løvenbalk og
18te Hustru Anna Tøgersdatter.

http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/Garmannocr.pdf

This is a copy from a book by Erik Andreas Thomle 1849-1936 who was the national archivist of the Norwegian National Archives.

http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Andreas_Thomle

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mention of Søren Jensen as the Mayor of Bergen from the Norwegian digital archives.

Vidare fekk borgarmeister Søren Jensen [Søren Jensen] utlagt 4 rdl., og Christoffer Meyer [Kristoffer Meyer] 3 rdl.

http://www.digitalarkivet.no/sab/nhlTgb11.htm

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Søren Jenssøn HOFFMANN
17 Jun 1595 - 8 Mar 1665

RESIDENCE: Rådmann og Borgemester i Bergen
OCCUPATION: Borgerm. i Bergen 1644-65
BIRTH: 17 Jun 1595, Viborg, Jylland, Danmark
DEATH: 8 Mar 1665, Bergen
BURIAL: (Gift 3 ganger)

Father: Jens Pedersen LØVENBALK

Family 1 : Maren THURESDATTER

MARRIAGE: ABT 1628, (?)

+Søfren Søfrensen HOFFMANN
Daniel Søfrensen HOFFMANN
+Thøger Sørensen HOFFMANN

Family 2 : Gjertrud HANSDATTER

MARRIAGE: Bergen

+Maria Sørensdatter HOFFMANN
Jens Sørensen HOFFMANN
+Margaretha Sørensdatter HOFFMANN

Family 3 : Catharina MUNTHE

MARRIAGE: Jun 1663, Bergen

http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000006.html#I10708

Søren giftet seg med Gjertrud Hansdatter. Gjertrud ble født cirka 1610; døde 16 Jun 1661, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 16 Jun 1661, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sørens andre kone