Notater:

{geni:occupation} sorenskriver i Sunn- og Nordhordland

{geni:about_me} Sorenskriver i nordre og søndre Bergenhus amt, eier af Mjelde jordegods og hele Sandvigen, hvor han boede.

Johan giftet seg med Wenche Henriksdatter von der Lippe 11 Jun 1743. Wenche (datter av Johan Heinrich von der Lippe og Anna Rebekka Hansdatter Kiemler) ble født cirka Nov 1722 , Trondheim; døde 8 Mai 1800, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 8 Mai 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Johan Johanson Garmann ble født 5 Jan 1744 , Osterøy; døde 10 Jan 1810.
2. Henrik Garmann ble født 21 Jan 1745; døde 12 Okt 1771.
3. Christopher Johanson Garmann ble født 20 Nov 1747 , Haus, Osterøy; døde 28 Okt 1800, Alstahaug, Nordland, Norway.
4. Herman Garmann ble født 27 Mar 1750; døde 6 Nov 1750.
5. Joakim Garmann ble født 27 Sep 1751.
6. Anna Rebekka Garmann ble født 25 Feb 1754 , Bergen, Hordaland fylke, Noreg; døde 31 Mar 1786, Bergen, Hordaland, Norway.
7. Karen Maria Johansdatter Garmann ble født 13 Aug 1756 , Utstein Kloster; ble døpt 22 Aug 1756 , Haus, Hordaland, Norway; døde 1 Nov 1808.
8. Henninge Margrethe Garmann ble født 25 Des 1757; døde cirka Mai 1780.
9. Wenke Johansdatter Garmann ble født 11 Des 1759; døde cirka 1791.

Johan giftet seg med Karen Johansdtr. Frimann cirka 1709. Karen (datter av Johan Fredrik Clausen Frimann og Elisabeth Henningsdtr Smith) ble født 21 Mar 1683 , Kloster, Borken; døde 19 Jun 1770, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 27 Jun 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Arvet Utstein Kloster med hovedgård, Brimsøy, Finnesand, Figgens Laksefiske, og St. Olavs grunner i Stavanger av sin far Christopher. Gift i 1709.

Notater:

{geni:occupation} Immatrikulert ved Køben uni 13 mai 1661. Sokneprest Os prestegjeld i 68, Prost i 1703

Kristoffer giftet seg med Magarethe Sørensdatter Hofmann cirka 1668. Magarethe (datter av Søren Jenson Hoffmann, Borgemester i Bergen og Gjertrud Hansdatter) ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1725, Bergen; ble begravet cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Elisabeth Henningsdtr Smith. Elisabeth (datter av Henning Hansen Schmidt og Margrethe Rasmusdatter Stoud) ble født cirka 1660 , Bergen; døde cirka 1683, Kvinnherad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps60/ps60_090.htm

Notes for Johan Clausen (Spouse 1)
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Notater:

{geni:about_me} Omtalt som mulig sønnesønn Fredrik II av Danm. (1534-88). Datter: Boel
Eide Store-Godøy på Tysnes. 6 s./ 1 d.
Han var først hos en kjøbmand i Lybeck, derpå til 1630 hos Morten Mortensen,
tolder i Øresund, senere underskriver hos Kristopher Urne på Akershus Slot
indtil 1636 da han blev toldskriver i Bergen; i 1650 blev han kgl. toldforvalt
nordenfjelds og før 20/1 1653 tillige rådmand i Bergen, dernæst tolder der;
1660 generaltoldforvalter nordenfjelds, i juli 1665 tillige præsident og
kommercedirektør i Bergen; fik afsked i 1669.

Herman giftet seg med Margarethe Andersdatter Buch cirka 1630, Bergen, Hordaland, Norway. Margarethe (datter av Anders Andersen Buch og Kristense Madsdatter Madsdatter) ble født 16 Sep 1618 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 24 Sep 1669. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgemester i Bergen

{geni:about_me} '''Søren Jensen''' (Hoffmann), født i Viborg i Jylland
17 Juni 1595, t i Bergen 8 Marts 1665, Søn af Provst og Sognepræst
til Domkirken i Viborg Mag. Jens Pedersen Løvenbalk og
18te Hustru Anna Tøgersdatter.

http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/Garmannocr.pdf

This is a copy from a book by Erik Andreas Thomle 1849-1936 who was the national archivist of the Norwegian National Archives.

http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Andreas_Thomle

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mention of Søren Jensen as the Mayor of Bergen from the Norwegian digital archives.

Vidare fekk borgarmeister Søren Jensen [Søren Jensen] utlagt 4 rdl., og Christoffer Meyer [Kristoffer Meyer] 3 rdl.

http://www.digitalarkivet.no/sab/nhlTgb11.htm

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Søren Jenssøn HOFFMANN
17 Jun 1595 - 8 Mar 1665

RESIDENCE: Rådmann og Borgemester i Bergen
OCCUPATION: Borgerm. i Bergen 1644-65
BIRTH: 17 Jun 1595, Viborg, Jylland, Danmark
DEATH: 8 Mar 1665, Bergen
BURIAL: (Gift 3 ganger)

Father: Jens Pedersen LØVENBALK

Family 1 : Maren THURESDATTER

MARRIAGE: ABT 1628, (?)

+Søfren Søfrensen HOFFMANN
Daniel Søfrensen HOFFMANN
+Thøger Sørensen HOFFMANN

Family 2 : Gjertrud HANSDATTER

MARRIAGE: Bergen

+Maria Sørensdatter HOFFMANN
Jens Sørensen HOFFMANN
+Margaretha Sørensdatter HOFFMANN

Family 3 : Catharina MUNTHE

MARRIAGE: Jun 1663, Bergen

http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000006.html#I10708

Søren giftet seg med Gjertrud Hansdatter. Gjertrud ble født cirka 1610; døde 16 Jun 1661, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 16 Jun 1661, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sørens andre kone

Notater:

{geni:occupation} Rådmand, Rådmann, Borger i Bergen. Forpaktet Giske gård

{geni:about_me} http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps60/ps60_088.htm

Notes for Henning Hansen Smith
Naturalisering: 1657, Borger i Bergen. Forpaktet Giske gård.

De fire Smed-brødrene kjøpte Giske-Godset Ved Ålesund av de Kjente bankier-brødrene Gabriel og Celius Marcelis. Henning Bodde På Sunnmøre butikken Deler av Året. (Gabriel og Selius Marselis var rike hollandske jøder av Portugisisk herkomst)
Sist endret 9 mai 2006
--------------------
De fire "Smed"brødrene købte Giske-godset ved Ålesund af de Kendte bankierbrødrene Gabriel og Celius Marcelis. Henning boede på Sunnmøre store dele af året.

Gabril og Celius Marselis var rike hollandske jøder af portugisisk herkomst.

Fogd paX Giske 1652, senere kjøpte han Giskegodset sammen me d sine
brødre. Borger i Bergen 1657, senere raXdmann.

Forpakter Giske godset og Rosenkrants godset.

Henning giftet seg med Margrethe Rasmusdatter Stoud cirka 1645. Margrethe (datter av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født cirka 1620 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1695; ble begravet cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etternavnet kan også være Stoud.