Familie/Ektefelle/partner: Anna Hansdtr. Munthe. Anna (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født 10 Sep 1674; døde cirka 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Elisabeth Henningsdtr Smith. Elisabeth (datter av Henning Hansen Schmidt og Margrethe Rasmusdatter Stoud) ble født cirka 1660 , Bergen; døde cirka 1683, Kvinnherad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps60/ps60_090.htm

Notes for Johan Clausen (Spouse 1)
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Notater:

{geni:occupation} Rådmand, Rådmann, Borger i Bergen. Forpaktet Giske gård

{geni:about_me} http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps60/ps60_088.htm

Notes for Henning Hansen Smith
Naturalisering: 1657, Borger i Bergen. Forpaktet Giske gård.

De fire Smed-brødrene kjøpte Giske-Godset Ved Ålesund av de Kjente bankier-brødrene Gabriel og Celius Marcelis. Henning Bodde På Sunnmøre butikken Deler av Året. (Gabriel og Selius Marselis var rike hollandske jøder av Portugisisk herkomst)
Sist endret 9 mai 2006
--------------------
De fire "Smed"brødrene købte Giske-godset ved Ålesund af de Kendte bankierbrødrene Gabriel og Celius Marcelis. Henning boede på Sunnmøre store dele af året.

Gabril og Celius Marselis var rike hollandske jøder af portugisisk herkomst.

Fogd paX Giske 1652, senere kjøpte han Giskegodset sammen me d sine
brødre. Borger i Bergen 1657, senere raXdmann.

Forpakter Giske godset og Rosenkrants godset.

Henning giftet seg med Margrethe Rasmusdatter Stoud cirka 1645. Margrethe (datter av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født cirka 1620 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1695; ble begravet cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etternavnet kan også være Stoud.

Notater:

{geni:occupation} Borgemester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000079.html#I11077

1578 - 7 Apr 1650

* RESIDENCE: 1602, Borger i Bergen. Rådmann i Bergen 1642-

* OCCUPATION: Kjøpmann. Borgermester i Bergen. Kgl. May. Toller i Brg.

* BIRTH: 1578, (Stud='stut') Fåborg, Svendborg, DK

* DEATH: 7 Apr 1650, (1656 ?) Bergen

* BURIAL: (Koppskatten 1645: 1 datter, 4 sønner)
--------------------
Spouses
1 Anna Søffrensdatter
Birth 1585, Bergen
Death 1624, Bergen
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)
Children Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)
Notes for Rasmus Lauritzen Stoud
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Borgermester i Bergen.

Rådmann i 1613

Rasmus giftet seg med Anna Sørensdatter Søffrensdatter cirka 1615. Anna (datter av Søren Sørensen Søfrensen og Sara Michelsdatter Michelsdatter) ble født cirka 1585 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1624, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000071.html#I22520

Anna SØFRENSDATTER

ABT 1592 - ABT 1640

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: ABT 1592, Jämtland ?

* DEATH: ABT 1640, ('noen år før 1645' ?) Bergen (1624 ?)
--------------------
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)

Spouses
1 Rasmus Lauritzen Stoud
Birth 1578, Fåborg, Svendborg, DK
Death 7 Apr 1650, Bergen
Occupation Borgemester i Bergen
Alias/AKA Stud
Father Lauritz Pederssøn (ca1545-)
Mother Gertrud Strangesdatter (ca1555-)

Children
Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)

Notes for Anna Søffrensdatter
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000065.html#I22520

Notes for Rasmus Lauritzen (Spouse 1)
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.