Anna giftet seg med Elias Hansson Bugge cirka 1650. Elias (sønn av Hans Nielsen Bugge og Anne Bjørnsdatter Norheim) ble født cirka 1619 , Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde 24 Jan 1684, Evebø, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Nielsdatter Bugge ble født cirka 1657.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Nordfjord, rådmann, Rådmann, Fut/foged, Fogd

{geni:about_me} Christen Søfrenson Wittrup (1576X1636). Fut i Nordfjord 1596X1606, som slo seg til på Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar og rike fiskerettar i Storelva.

Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden på livstid. Han dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd på 1500-talet. Storelva har frå gamalt av vorte nytta til tømmerfløyting.

Men C.S.W. hogg så mykje skog at han miste privilegiet for skogsdrifta. Futen fekk mange klager på måten han skjøtta embetet på, og han vart supendert. Han flytta til Bergen og vart utnemnd til rådmann i 1624.

Seinare vart han teken i nåde og kom tilbake som fut. Wittrup fekk i 1622 løyve til å ta opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde etterkvart 11 gardar i Gloppen og 3 andre stader i Nordfjord.

Anne Abelsdtr., blev gift med Christen Sørensen, f. 15/4 1576 i Vittrup i Jylland, "hadde tjent for dreng" hos Lauritz Kruse i fem aar fra denne i 1596 blev lensherre paa Bergenhus og blev av ham gjort til foged i Nordfjord fra 1601(kgl. bestall. 24/7 1604). Som saadan sat han først til Kruse flyttet til Dueholm i Jylland i 1606 og derpaa under efterfølgeren paa Bergenhus Nils Wind først fra 1606 til 1607 og senere fra 1613 til lensherrens død 1615. Fra 1608 til 1612 var han bosat i Bergen, hvor han tok borgerskap i 1612, og var vistnok fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han blev raadmand 10/1 1626 og døde 21/6 1636, begr. bak alteret i Domkirken, hvorfra hans gravplate av kobber er kommet i Bergen Museum. Paa denne gives han til navnet "Wibtorp" dvs. Wittrup, og fødselsaaret 1576, mens Edvardsen (N. Mag. II 540) sætter hans fødsel til 15/4 1577. I 1609 avstod kongen den gamle fogedgaard Eide i Gloppen til Christen mot dennes to selveiende bondegaarder paa Tyrholm i Vestervik len i Jylland. Hans embedsførsel var langtfra lytefri; men ved at betale 500 rdl. til kongens kasse i 1618 fik han tilgivelse for sine synder, hvorfor Herredagen lod ham slippe fri fra alle viderværdigheter. [Han maa ikke forveksles med den samtidige borger i Bergen Christen Sørensen Ebeltoft, som drev handel paa Finnmarken.]

Kilde: NST I Jesper Hansen fogden paa Helgeland - fogden paa Kaupanger. ved S. H. Finne-Grønn s. 63f

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 år. Ho dreiv bøndene på gardane sine så hardt at ho fekk tilnamnet XBlodbyttaX. Ho brukte mange listige knep for å slå under seg mykje jord etter at fute-mannen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større jordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø

--------------------

Foged og rådmann.

Født på Vittrup i Jylland.

Gravlagt bak alteret i Domkirken i Bergen. Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155.

-Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51

Christen Søfrenson Wittrup (1576-1636). Fut i Nordfjord 159 6-1606, som
slo seg til paX Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar o g rike
fiskerettar i Storelva. Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden paX
livstid. H an dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd paX 1500-talet.
Storelva har fraX g amalt av vorte nytta til tømmerfløyting. Men C.S.W.
hogg saX mykje skog at han miste privilegiet fo r skogsdrifta. Futen fekk
mange klager paX maXten han skjøtta embetet paX, o g han vart supendert. Han
flytta til Bergen og vart utnemnd til raXdman n i 1624. Seinare vart han
teken i naXde og kom tilbake som fut. Wittr up fekk i 1622 løyve til aX ta
opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde et terkvart 11 gardar i Gloppen
og 3 andre stader i Nordfjord. Det er opplyst av en Jon Laberg i et notat
fra 1899 at Chri sten var begravd bak alteret i Bergens Domkirke, og at
kobberplaten da befan t seg i Bergens Museum. Brukte i 1636 4/7 av garden
Elva (br. nr. 1 under Evebø), s om da var krongods. Omframt bygselpenger
for gaXrden betalt e han 1 ort i grunnleige for 'Elvet', d.v.s. for
kræmarstad en.Slekten ble introdusert i Norge da Christen Sørenssøn Wi
ttrup kom til landet i paX slutten av 1590 tallet. Han var f ødt i
Vittrup ( Vestervig) paX Jylland den 15-4-1576 og ha n døde i Bergen den
21-6-1636, 60 aXr gammel, og ble begrave t bak alteret i Bergen Domkirke,
kisteplaten av kobber er o ppbevart i Historisk Museum. PaX platen staXr
det følgende: H er hviler salig i herren erlig och welact mand Christen
Søf rensøn Wip Torp fordum raXdmand her i Bergen som war fød eft er
Christi fødsels aar 1576 oc her i Bergen er hensofve t i herren den 21
juni 1636 Gud forlene hanem med alle chri stne en gledelig opstandelse
Amen. Christen ble fogd i Nordfjord i 1596, den første fogden ett er at
Nordfjord ble lagt under Bergenhus len. BaXde før og e tter sin tid som
fogd var han innbygger og borger i Bergen . Fra 1615 var han visstnok
stiftsskriver og ble senere raX dmann og det var han til han døde. I sin
tid som fogd opp e i Nordfjord samlet han seg en god del gaXrder og da
særli g i Gloppen. Her eiet han foruten Eide ogsaX Evebø, Elvebakk en,
Mardal som sønnen hans Diderik bodde paX senere, Holvik , Fidje, Søreide,
Haug, Gloppestad var ogsaX gaXrder som ha n eiet. PaX et foredrag som Yngve
Nedrebø holdt i DIS fortalte ha n en historie fra Nordfjord. Der skulle
det en gang under e n gudstjeneste ha vært en gammel kone som hadde
uttalt i Ve reidskirken, at gud maXtte bevare futen. Dette hadde futen C
hristen Søfrensøn Wittrup ha overhørt og følgelig blitt ove rrasket og
glad, for det var slikt han sjelden eller aldr i hadde hørt før. Følgelig
hadde han bemerket dette for kon en. Da kunne hun fortelle at hun hadde
levd saX lenge at hu n hadde opplevd fire futer og den ene hadde vært
verre en d en, saX naX var det saX gale at hun mente at den som kom ti l aX
overta etter Wittrup kunne ikke være andre en fanden sj øl. I sin første
tid som fogd oppe i Nordfjord traff han hun so m skulle bli hans kone,
Anne Abelsdatter. Hun var datter a v Abel Olufsson og Else Dideriksdatter
og ble født ca. 158 5. Faren var sogneprest paX Eid i Nordfjord og han
var fød t i Kinn ca. 1552. (jeg gaXr ut fra at det her er snakk om ø yen
Kinn, vest for Florø.) Christen og Anna fikk 10 bar n : Birgitte, Maren,
Søren, Birgitte, Else, Jacob, Diderik , Anna, Riborg og Beate, alle født
i tiden 1605 til ca. 163 1. Rekkefølgen er delvis usikker men ført opp
slik av A. M . Wiesener som mente at den skulle være saXnn noenlunde korr
ekt. Som fogd bodde Christen paX Evebø som var krongods. I et ko ngebrev
fra 1604 fikk han bygsel paX gaXrden for livstid samm en med konen.
Christen og Anna hadde talent for aX drive for retning, saX de forstod og
utnytte de naturgitte fordelene s om gaXrden Evebø hadde aX by paX. GaXrden
var skogrik, hadde fo ssefall og fiskerett. De skaffet seg kongelig
privilegiu m paX aX bygge sagbruk og paX aX bruke skogen. Og skogen brukt e
de,- og det saX grundig at det kongelige privilegium ble t att fra dem.
Christen hadde til slutt saX mange tvilsomme sa ker paX samvittigheten at
det ble nedsatt en granskningskomm isjon for aX gaX embetsførselens han
nærmere etter i sømmene . Det resulterte i at Christen i 1606 ble
suspendert fra fo gdeembete og dømt til aX betale en bot paX 500 riksdaler
ti l lensherren, Kristian Urne. I tillegg maXtte han gi et hel t jektelass
med ved til lensherren. Denne forholdsvis store boten hadde han ikke noe
vanskeligh eter med aX betale og 'gjøre klart for seg i kongens renteri '.
Og etter et par aXr ble den kongelige unaXde avløst av e n fullkommen
tilgivelse. I den forbindelse utstedet konge n et oppreisningsbrev som
lød som følger: Da have vi af vo r synderlige gunst og naade og af
øvrigheds magt hans forse else ham tilgivet, og nu med dette brev unde,
bevilge og ti llade, at hans forseelse ikke skal komme ham eller hans arv
inger paa deres gode navn og rygte til nachdel, skade elle r efterlate
udi nogen maade, saa han herefter, som tilforn , maa gaa og staa udi loug
og toug, søge loug og gildehus m ed gilde mænd og gjæve, og ei være mænd
desværre for den aa rsag eller forseelse efter denne dag udi nogen maade.
Etter at han mistet fogdeembete reiste han tilbake til Berg en og bosatte
seg der igjen. Her drev han betydelig forretn ingsvirksomhet, og med
tiden ble han utnevnt til raXdmann. S om borger i Bergen drev han foruten
handel med bønderne i N ordfjord ogsaX en utstrakt handel med tyskerne paX
kontoret.

Det er nevnt et barn nummer 11 ved navn Søren født 1610 i Bergen.

Christen giftet seg med Anne (Blodbytta) Abelsdatter cirka 1604, Eid, Nordfjord. Anne (datter av Abel Olufson og Else Dideriksdtr) ble født cirka 1585 , Selje, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1670, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1671, Davik Kirke, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningskvinne

{geni:about_me} Forretningskvinne.

Kilder:

-Sollied's arkiv, Statsarkivet i Bergen.

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0019/g0000094.html#I2194

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 aXr. Ho drei v bøndene paX
gardane sine saX hardt at ho fekk tilnamnet 'Blodbytta'. H o brukte mange
listige knep for aX slaX under seg mykje jord etter at fute-m annen hennar
var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større j
ordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø. ' Utdrag fra 'Prestar i Eid':
Aaland : 'Anne Abelsd. var gm. Christen Sofrenson Wittrup, fut i Nor
dfjord 1604-06 og 1614-15. Seinare var han borgar og raXdman n i Bergen. I
omlag 50 aXr budde Anne paX Evebø i Gloppen. Det var eit uv anleg drivande
kvinnfolk med stort gardsbruk, handel, fiske , sagbruk og pantelaXning. I
Gloppen fekk ho ord paX seg fo r aX vera grisk og snak etter pengar, saX ho
fekk utnami 'Blo dbytta'.' Der drev hun stor forretning med gaXrdsbruk,
handel, fiske , sagbruk og pante- laXning. Hun var, skrev han, det mest du
geligste og mest drivende forretningsmennesket i Nordfjor d paX
1600-tallet, og visselig en av de mergeligste kvinne r i landet paX den
tid. Det er mulig han hadde rett, men fol k som levde samtidig med henne
var av en annen oppfatning , hvis vi skal tro historiene som er blitt
fortalt om henne. Hun fikk klengenavnet 'Blodbytta' som tyder paX at hun
ikk e var alt for godt likt i bygden. Navnet skal ha sin begrun nelse i
at en bøtte full av blod paX en merkelig maXtte ble p lassert i huset der
hun siden døde. Og med datidens overtr o blant folk flest, ble dette tatt
som et tegn, og som et b evis paX hennes hensynsløse framferd og
'blodsugeriske bonde flaaeri'. Historiene om Anne Abelsdatter har holdt
seg levende blan t folket i Gloppen helt opp til vaXr tid, og blitt
fortalt s lik: ' I Gloppen levde det for lang tid sidan ei fute-enkje so
m heitte Anne Abelsdotter. Ho var steinrik, og det hadde h o vorte paX det
viset at ho laXnte ut pengar til bøndene, o g naXr dei ikkje kunne betale
tilbake att det dei skulda, sl o ho under seg garden deira. DaX var det
ikkje naXde aX faX fo r nokon. Folk kalla henne Blodbytta. Ein gong var det
ein m ann som skulle vitne i ei sak mot Anne Abelsdotter. Kvelde n før
saka kom opp, kom det nokon og banka paX døra heime hj aX han. Mannen gjekk
ut i berre nattskjorta for aX lata opp , og saXgst aldri meir. I seinare
tid, ein gong dei restaurerte Vereidkyrkja, fan n dei eit lik med raud
topphuve som ikkje laXg i kiste. Fol k har tenkt seg at det var den same
mannen, og at Anne Abel sdotter hadde teke han av dage, men ville
gravleggje han li kevel paX eit slags vis.' SaXnne fortellinger sier oss
litt om hvilke spor hun har sat t og hvor sterkt navnet Anna Abelsdotter
har grodd seg i fo lkeminne. I følge historien fra Gloppen ble
Vereidskirke n i 1631 restaurert eller snarere gjenreist og Christen Søf
rensøn Wittrup og Anne Abelsdatter staX som eier og byggherr e av kirken.
Da kirken sto ferdig skal ekteparet sine monog ram ha blitt malt med
svart maling paX den hvitkalkete vestg avlen - CSW og AA. PaX et maleri av
kirken, malt en gang run dt 1870, av en A. Uchermann, kan man se de to
AAene paX kirk eveggen.

Søren giftet seg med Fru Søren Wittrup cirka 1575, Vittrup paX Jylland, Danmark. Fru ble født cirka 1548 , Vittrup paX Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Selje og Eid

{geni:about_me} Sogneprest Kinn, 1585 -1588.

Sogneprest Selje, 1589 - 1610.

Sogneprest Eid, 1611 - 1626.

Skal ha vært gift med Else Didriksdatter. Ingen sikre kilder.

Abels far skal ha vært sogneprest i Kinn, Oluf Mogenson. Oluf ble født i Lofoten og døpt i 1585. Abels mor skal ha hatt navnet Synneve.

BIRTH: Lofoten

CHRISTENING: 1585

Family 1 : Synneve

Kilder:

-Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 257. Aaland: Nordfjord 2. Prestar saman med Eid 153? - 1740, side 78.


--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000007.html#I11308

Utdrag fra 'Prestar i Eid': 'Abel Olufson, 1611--25. Faren var Oluf
Mogensson, soknepre st i Kinn, ein av dei gutane som bisp Geble Pederson
tok u t og kosta opplæring paX, til aX faX skikkelege protestantisk e
prestar i landet. Abel gjekk fyrst den lærde skulen i Ber gen og studerte
seinare ved universitetet i Rostoek. Ei ti d hadde han vore prest etter
faren i Kinn, ei tid i Selje . Han kom derfraX til Eid i 1611. DaX hadde
han vore pres t i meir enn 50 aXr og var venteleg svært gamal daX. Det gaX r
ord om at han bleiv utmed SkaXrhaugstranda. BaXten gjekk p aX nokre store
steinar som stikk fram her, og sidan har dess e steinane vore kalla
Alkollane (Abelkollane). Det var ha n som fekk innført offerskjeppa i
Eid. I 1625 fekk han bre v paX at han skulle faX versonen sin Jens Buek til
etterman n i embetet, og ha Jens til hjelp med aX styra embetet sit t saX
lenge. Abel-namnet i Eid er oppattkalling etter presten Abel Olufs on.
Abel var gift med Else Didriksd. Fleire av borna deira va r paX serskild
maXte knytte til Nordfjord.' Han fikk sin første utdanning ved den lærde
skolen i Berge n og gikk etterpaX paX høyskolen i Rostock. Senere ble han
ka pellan hos sin far paX Kinn, og fikk ventebrev paX kallet ti l faren.
( Antakelig et løfte fra staten om at han skulle faX overt a pretsteembete
etter faren.)Kallet fikk han i 1585. Kort t id etter det ble han
sogneprest i Selja, der var han til ha n i 1611 fikk prestekallet i Eid,
etter presten Jens, og bl e værende til 1625. Da hadde han vært prest i
over 50 aXr o g var blitt en gammel mann.

Et barn nummer ni, Jørgen Abelsson født 1598, er nevnt paX www.familysearch.com Han var født i Selje og døde paX Davik i Gloppen.

Abel giftet seg med Else Dideriksdtr cirka 1580, Eid, Kinn Kirke, Sogn og Fjordane, Norway. Else (datter av Didrik Fæster og Mademosell Didrik Diderik) ble født cirka 1561 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1585, Eid, Nordfjord; ble begravet , Eid kirke i Nordfjord, S-Fj.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000007.html#I11309

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Sogneprest, Pastor in Kinn

{geni:about_me} http://familytreemaker.genealogy.com/users/b/e/n/Chris-Benson/WEBSITE-0001/UHP-0596.html

Oluf Mogenson var sogneprest paX Kinn, sin presteutdannels e tok han ved
høyskolen i København. Utdannelsen var det Be rgens første lutherske
biskop, Geble Pederson som spandert e paX han, hvorfor sier historien
ingenting om. Da han var f erdig med sin utdannelse ble han sogneprest paX
Kinn, og bl e der til han døde. Sønnen hans, Abel ble født paX Kinn ca .
1552, han følte i farens fotspor og ble prest han og.

Sogneprest i Kinn 1585-88

Oluf giftet seg med Anne Synniva Rasmusdotter Stub cirka 1551, Kinn i Nordfjord, S-Fj.. Anne (datter av Rasmus Stub) ble født cirka 1527 , Kinn i Nordfjord, S-Fj.; døde 19 Feb 1572, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dette er antagelig Didrik Fester i Rognaldsvågen i Florø (den første Fester/Fæster der). Sjekk fødselstidspunktene til de første Festere.

Didrik giftet seg med Mademosell Didrik Diderik cirka 1556, Eid, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway. Mademosell ble født cirka 1535 , Kinn i Nordfjord, S-Fj.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]