Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} Premierlieutnant senere Capitain i 1. Bergenhusiske nat. inf. reg.

Foreldre: Johan Adam de Rochlenge og Edel Dorothea Bjørn.

Kilder:

-Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind, side 288, 291.

Personalhistorisk Tidsskrift IV R. I Han var Capitain i 1. Bergenhusiske
nat. inf. reg. Konen var hans kusine.

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sophie Genschau. Johanne (datter av Frederik Von von Genschau og Annichen Mathiasdotter Bjørn) ble født cirka 1692; døde 12 Sep 1756, Holmedal, Fjaler. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Fredrich de Rochlenge ble født cirka 1717; døde 14 Feb 1801, Holmedal, Fjaler.
2. F. de Roklenge
3. Sophie Dorthea de Rochlenge ble født cirka 1719; døde cirka 1756.

Notater:

{geni:occupation} Kommandant i Bergen, Oberstløyntnant

{geni:about_me} Oberstløytnant.

Født i Kurland, Latvia.

Sj. Sunnfjord-komp. ca.1692-1707.

Kjøpte gården Dale Holmedal Prestegjeld i 1691.

Kilder:

- Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind, side 288, 291.

-Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie.
--------------------
Johan Adam de Roklenge, f. 1651, kom 1669 i dansk Tjeneste, 1670 Gefreiterkorporal ved smaalenske Inf.-Reg., 1672 Premierløitnant, 1675 Kapaain, 1682 Major, 1692 karakt. og s. A. virkl. Oberstløitnant, deltog 1700 i Kjøbenhavns Forsvar, 1701 Kommandant i Bergen, 1704 dimmitteret paa Grund av slet Comportement, afsk. 1705. Gift med Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn.
Børn:
Mette Marie de Roklenge
Mathias Christian de Roklenge
Peter Nicolai de Roklenge
Johan Jürgen de Roklenge
Ulrik Frederik de Roklenge
Antoinette Augusta

FT 1701: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
se&filnamn=1701nba&gardpostnr=1566&merk=1566#ovre 'Johan Adam de
Rochlenge Johan Adam de Rochlenge (1651 - ca. 1717). Oberstløytnant ,
fødd i Frankrike. Kjøpte Dale gard i 1691, og vart truleg fraX same tid
den fø rste kommandanten for Søndfiordske Companie, som hadde ekse
rsisplass paX Dingemoen i Dale. Johan Adam de Rochlenge var kommandant for
regimentet i Ber gen fraX 1701 til 1705. Han ætta fraX ei av mange
adelsfamili ar som høyrde til trussamfunnet hugenottane i Frankrike, o g
som i stort tal maXtte røme landet m.a. etter forfylgjin g fraX kong Ludvig
XIV. Johan Adam skal vere fraX ei ætt som først hadde vore buset t i
Latvia, før den kom til Danmark og seinare til Noreg. H an er ættefar til
slekta som framleis bur kring Dalsfjorden , i Dale og Holmedal og skriv
seg for Rochelenge eller Roch ling.'
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fyl
kesleksikon/2134596.html 'Dale gard Dale gard var hovudbruket i bygda, og
den eldste delen av h ovudhuset er fraX 1500-talet. Den fransk-ætta
oberstløytnant en Johan Adam de Rochlenge kjøpte garden i 1679. Garden
hadde tidlegare høyrt til adelsfamilia Rosenkrant z i Bergen, og av same
slekta kjøpte de Rochelenge ogsaX fle ire store gardar i Dale. De
Rochlenge var ein av mange utanlandske offiserar som var t hyrte inn som
kommandantar etter at danskekongen Christia n IV skipa Den norske hær i
1641. De Rochlenge vart kommandant paX slutten av 1600-talet, og s lekta
eigde Dale gard fram til 1717. Framleis finn vi etter komarar etter den
franske offiseren som kom til Dale paX 160 0-talet baXde i Fjaler og i
Holmedal, no med familienamna Ro chlenge og Rochling. ' Her finner du
slektsvaXpenet til de Rochlenge:
http://www.slektsbiblioteket.com/pages/eng/bildervis.asp?id =2 Kilder:
Fjaler Gards- og ættesoge Bind I (Fagerheim) (s. 91 -92), Fjaler Gards-
og ættesoge Bind II (s. 225).
----------------------------------------------------------- ------------
Johan Adam de Rochlenge var militærmann. Han kom i dansk tj eneste i 1669
og steg i militærgradene til han i 1692 var o berstløytnant og 1701
kommandant i Bergen. Da folketellinge n ble holdt i 1701 var han busatt i
Dale i Sunnfjord, men a lt saX tidlig som i 1691 hadde han faXtt skøyte paX
Dale. De t aXret lot han tinget i Dale lese kjøpebrev fra futen Jen s
Thøgersen paX 2 lauper og 2 huder skyld i Dale 'med underl iggende
laxefischeri'. Kjøpesum 300 daler. Ellers kjøpte ha n og fru Edel flere
andre gaXrder i prestegjeldet. I 'Odels- og Rostieneste Reigenskab for
Sønd- og Nordfjord ' for 1710, var etternemnde gaXrder komme i hans eie:
Høje , EgeraXlen, Morch, Løgeland, Dahle, Hestad, Steien, Waasset eig, og
et bruk paX Sætenes. Johan Adam de Rochlenge fikk avskjed fra
militærtjeneste n i 1705 etter egen søknad. Bak denne avskjedssøknaden
ligg er det en hendelse - som etter det militærarkivet gir inntr ykk av -
foregikk slik: PaX Hellevik i Holmedals-sogn, Fjaler, budde det paX denne
ti d en kaptein, senere oberst, Gerhard Munthe. Han var søster sønn til
Maren Munthe, enken etter sognepresten i Holmedal , Anders Grytten. BaXde
Rochlenge og Munthe var fra 1700 ute i den store nordi ske krigen, og det
synes i noen grad aX ha virket inn paX der es mentale tilstand. Vi har baXde
muntlige og skriftlige uts agn om at de av og til laX litt under den
'normale streken' . De var begge braXsinte og krakiske. Selv om de begge
hadd e hjemstedet sitt i Dalsfjorden, var de alt annet enn god e
kolegaer. En dag da regimentet stod oppstillt til mønstring i SkaXne og de
to herrene stod fremf or fronten, røk de sammen i en skikkelig krangel,
som hel e regimentet hørte paX. Rochlenge nyttet nok ikke bare høvis ke
ord om Munthe. Kapteinen ville ikke gaX paX sneiorda til o bersten og
meldte saken til kongen. Rett nok var det ikke u vanlig at høgere
offiserer viste slik framferd, men no syne s nok kongen at han maXtte
statuere et eksempel. Rochlenge fikk permisjon, ble dimmitert for 's let
Comportement', men skulle som en særlig kongelig naXde f aX lov til aX søke
avskjed selv. Oberstløytnant Rochlenge kjøpte Dale gard i 1691. Han var b
rukar av 1 laup og 1 hud, og 2 andre brukte resten, 1 lau p og 1 hud. Ved
manntallet 1701 var fylgjande personer busette i Dale ( kvinner vart
ikkje talde): 1) Oberstløytnant Rochlenge, 5 0 aXr. Søner: Matheis,
fendrik 19 aXr, Peder Nichlaj, corporal, 1 5 aXr, Johan Jørgen, 14 aXr,
Uldrich Fredrich, 10 aXr. 2) Fredrich Krogh, informator, 36 aXr. Tenarar:
Østen Clemedzen, 30 aXr, Endre Ingebrigtzen, 36 aXr, Anders Olzen, 22 aXr,
Lars Anderzen, 1 8 aXr. 3) Jan Hermanzen, 72 aXr (truleg gjestgjevar paX
Tross). Sone son: Jan Janzen. Tenarar: Anders Erichsen, 30 aXr, Østen
Olsen, 2 4 aXr. Garden Dale har paX 1600-talet vore delt i fleire bruk,
saXle is 3 i aXret 1666 og 4 i 1670. Eigarlista syner at sume tide r har
den som hadde eigedomsretten sjølv drive heile garden , og sume tider
leigt bort, anten det halve eller alt. Oberstløytnant Rochlenge maX kring
1700 ha drive mesteparte n av garden, tenarhjelpa tyder paX det.
Oberstløytnant Rochl enge d. før 1717. Enkja etter han, Edel Dorthea
Biørn, seld e Dale i 1717 til Tyge Fuhrmand, son til sokneprest Tyge Ni
lsen Fuhrmand og kona, Anne Marie f. Bloch.

Johan giftet seg med Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn. Edel (datter av Mathias Bjørn og Dorothea Nielsdatter Meng) ble født cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie.

-Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind.

Notater:

{geni:occupation} Oberst

{geni:about_me} http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Roklenge/Roklenge.htm

Kurlandsk oberst.

http://www.skeel.info/getperson.php?personID=I15819&tree=ks

[http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=28239]

Oberst.

Slektens vaXpen var en oppreist blaX Enhjørning i gullfelt, o ver hjelmen
en krone og over der igjen forparten av en oppr eist blaX enhjørning.
Store muligheter for at dette var de Rocklenge paX fransk. Hna var oberst:
A. T. Gløersens framstilling SLÆGTEN MEIDELL I NORGE OG DAN MARK MED
NÆRSTAAENDE LINIER (Kristiania 1900) MaXlfrid Tofteberg Bjerke skriver: 'I
Østfold hvor nabogaXrdene Relingsholm ligger i RaXde.I eld ere tider het de
Skinnarøy, saX endret de navn til Rochlengs holm ca 1668, og gjennom tider
har de igjen skiftet navn ti l et forenklet Reklingsholm. De
opplysningene jeg har e r i fra 'RaXde slekter og gaXrder' - Reklingsholm
G.nr. 74 AXr 1666 den 4 september ble det holdt en aXbotsbesiktigels e paX
de tre SkinnarøygaXrder, nemlig vestre Skinnarøy som Gu dmund og Torsten
bebor, og østre Skinnarøy, som den nyss av døde Oluf Hansen hadde bebodd.
Besiktigelsen holtes etter b egjæring av hr. Marquard de Rochlenge. han
fikk skjøte av K nud Schinkel den 3/10 1667 og av Gabriel Acheleye den
28/ 1 1668 og ble eier av hele Skinnarøy med skyld 12 huder. Ro chleng
Holms gods nevnes første gang 1678, og i et dokumen t fra 1688 omtales
Hans Torstensen som 'gaardsfouget oc ful dmechtig offer Rochlengsborg'
Morten Jørgen de Rochleng e f 1631 i Kurland d. 1691, nevnes som eier og
bruker av 'R ochlengshollum'. Han var 1658 skjef for Ryggeske kompani, k
ommandant i Fredrikstad 1670 - 1683 og benevnes oberst 1677 . Han eide
dessuten vestre Rør, nordre Lyby og Fredskjæ r i Rygge. I 1683 tilpantet
han seg Flesjøsagen i Svinnda l av toller Jørgen Pedersen i Krogstad, men
pantet ble i 17 02 av oberstinne de Rochlenge transportert til Helge
Dinese n Rosenberg. Gift 1 g m. Jytte Banner Gift 2 g m, Margrete
Elisabet Barn: Erich de Rochlenge - kaptein ved bergenske infanterir
egiment Johan Adam de Rochlenge major ved samme regiment I aXret 1700
beboes og eies 'Rochlengsholmb' av velbaarne ob erstinne de Rochlenge,
men i 1711 nevnes ingen eier eller b ruker paX gaXrden og ingen
tjenestefolk. GaXrden ble solgt c a 1715 av Rochlengs arvinger Hvis det er
av interesse kan d u se de tre av de fire ReklingsholgaXrdene som er i
dag. Roc hlengen satt trolig nok paX det bruket som har tunet lengs t ned
mot elven Skinnerflod, og vanskeligst aX se paX dette b ildet.'
http://www.of.fylkesbibl.no/flyfoto/rade/88377.jpg Mulig at dette var
samme slekta. Kan Mette Marie von Rochling vre en annen datter? Lars E.
Øyane skriver: 'Nils Mogensson Krag, son av Mogens Krag og Dorte
Rosenkran tz, fødd i Kjøge, Sjælland 13.6.1661, døydde i Kurland, Rus
sland 1715. Han gifte seg i København kring 1697 med: Mette Marie von
Rockling, ukjende foreldre fødd anten i Køb enhavn kring 1661 eller i
Kjøge kring 1669. Ho døydde i 170 5. To born er nemnde: * Johan Magnus
Nilsson Krag, fødd i Kaas, Lime sokn i Vibor g amt paX Jylland 1698,
døydde i 1716 * Edel Dorte Nilsdotter Krag, fødd i Kaas, Lime sokn i Vibo
rg amt paX Jylland 1698, døydde i Ringkøbing paX Jylland 7.6. 1781.'

Jacob giftet seg med Catharina von Brinken Einhaupt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kjøpmann. Toller.

Foreldre: (Poul) Jørgen Bjørnsen og Anna Valentinsdatter.

Kilder:

-Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind, side 288, 291.

-Fredrikshalds og Fredriksstens historie, side 31.

-Dansk biografisk leksikon, bind II. s 365.

-Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, side 32.

Admiral/Toller Rik kjøpmann og officer. Toller da han giftet seg med
Dorot hea Nielsdatter Meng. Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke,
1 Bind, s. 291 Fredrikshalds og Fredriksstens historie, s. 31 Slægten
Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, s. 32 A. T. Gløersens
framstilling SLÆGTEN MEIDELL I NORGE OG DAN MARK MED NÆRSTAAENDE LINIER
(Kristiania 1900)

Mathias giftet seg med Dorothea Nielsdatter Meng. Dorothea (datter av Nils Hansen Meng og Johanne Christensdatter) ble født cirka 1635. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Fredrikshalds og Fredriksstens historie indtil 1720, C.O. Munthe, Kristiania 1906, side 31.

-Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind, 1898, side 288, 291. Bergen Offentlige Bibliotek.

-Dansk biografisk leksikon, Carl Fredrik Bricka, Bind ll, side 365. Statsarkivet i Bergen.

Notater:

{geni:occupation} Vise Admiral

Jørgen giftet seg med Anna Valentinsdtr. Valentisdatter. Anna (datter av Paul or Pavel Valentin og ? Mattisdatter Frese) ble født cirka 1598; døde 27 Mar 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} President

{geni:about_me} Herredskriver i Nordre Viken ca 1630. Fogd i Nordre Viken og i Idd og Marker len 1644-1655. Tollinspektør. Handelsmann. President (borgermester) i Fredrikshald etter 1665.

Usikre foreldre, men Hans (Johann\Johannes) Pedersøn Meng kan ha vært hans far.

Niels Hanssøn Meng var først herredsskriver i nordre Bohuslen, senere fogd samme sted, så vel som i Idd og Marker. Kgl. toller ved Svinesund og oppover langs gr. helt til Østerdalen. 1665 ble han Haldens første borgerm. og fikk tittelen (magistrat)president. Ble gj. e.sk. m. Johanne Christensdtr eier av bl.a Dyne gård (like sør for Svinesund), gården Eskeviken ved Halden og fl. andre. Bodde en tid på Dyne. Eskeviken (bosatt der 1657?) var hans avlsgård. (Liv S. Hansen, innl. DA deb. 30898 den 12.06.2005). 1665: 'Kommisarie'.

Fra Store Norske Leksikon (Frank Kiel Jacobsen):

Niels Hanssøn Meng, Født 1604 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Fredrikstad, Østfold; Død august 1676 (nøyaktig dato er ikke kjent) i Fredrikshald (nå Halden), Østfold. Borgermester og trelasthandler. Foreldre: Borger i Fredrikstad Hans Pederssøn; morens navn er ikke kjent. Gift med Johanne Christensdatter (nærmere data er ikke kjent). Svigerfar til Mathias Bjørn (død 1676; se NBL1, bd. 1) og Peder Olssøn Nordmand (død 1676).

Niels Hanssøn Meng var den rikeste og mektigste mann i Fredrikshald på midten av 1600-tallet. Han var byens første borgermester, og det var han som, sammen med tre av sine svigersønner, hadde den vesentligste del av æren for at ladestedet Halden 1665 fikk bystatus under navnet Fredrikshald.

Niels' far, den rike borger Hans Pederssøn, ønsket at sønnen skulle studere, og da i særdeleshet jus, og allerede omkring 1630 kom han i offentlig tjeneste, først som herredsskriver i Nordre Viken, og 1644X55 som fogd der og i Idd og Marker. I tillegg var han kongelig toller ved Halden, Svinesund og riksgrensen, et embete som omfattet både tollinspektorat og kassererstilling. Hans ansvarsområde strakte seg langs riksgrensen helt til Østerdalen.

Med sitt giftermål med Johanne Christensdatter fikk Niels Hanssøn Meng betydelige eiendommer i Båhuslen, bl.a. Dyne gård ved Dynekilen. Her bodde han frem til omkring 1640. Da bosatte han seg i Halden, ble en av ladestedets største forretningsdrivende og økte sine eiendommer betraktelig. Han hadde ikke mindre enn 72 gårder i Båhuslen, Smålenene og Follo. Han eide også den gamle, tradisjonsrike gården Eskeviken utenfor Halden og en rekke hus og tomter i selve byen.

Niels Hanssøn Meng nøt stor tillit i sin samtid og ble betrodd flere viktige verv. Han var lagmann i Smålenene (Østfold) og konstituert amtmann samme sted. Under Hannibalfeiden 1644X45 gjorde han en betydelig innsats for landet. Det samme var tilfellet under svenskenes angrep på Halden 1658X60, da han ble utnevnt til proviantkommissær og hadde et tett samarbeid med lensherren Tønne Huitfeldt. Etter fredsslutningen 1661 var han med i kommisjonen som foretok grensereguleringen mot Sverige og bidrog til at Enningdalen, som i geistlig henseende sognet til Naverstad i Båhuslen, ble reddet for Norge.

Den første tiden hørte Halden under kjøpstaden Fredrikstad, men etter mange rivninger fikk ladestedet 10. april 1665 byprivilegier og navnet Fredrikshald. At dette ble en realitet, skyldtes i første rekke Niels Hanssøn Meng og hans svigersønner Peder Olssøn Nordmand, Mathias Bjørn og Ole Christenssøn.

Niels Hanssøn Meng ble den nye byens første borgermester. Han fikk siden ved kongelig nåde tittelen president, noe som ellers bare tilkom den øverste magistratsperson i landets fem største byer.

Niels Hanssøn Meng er en typisk representant for den tiden da borgerskapet kom til makten og fikk overtaket i trelasthandelen. Han var full av initiativ og kastet seg inn i forskjellige forretningsforetak. Han kjøpte og forpaktetsagbruk og ervervet en mengde jordegods. Han skaffet seg på denne måten en etter tidens forhold umåtelig rikdom.

Slekten Meng inntok en ledende stilling i Fredrikshald gjennom 60 år. Niels' datter Mette Meng (ca. 1635X1697) og svigersønnene Peder Olssøn Nordmand og Mathias Bjørn har alle fått gater oppkalt etter seg i Halden, og på torget ibyen står Nordmand-støtten.

Eiendom: Dyne gård, Baahus Len, 31. juli 1656.

Han betalte odelsskatt i Escheuig (Eskevika) i 1657.

Han hadde tjent 1/2 år som landkommissær den 13. september 1662. Han hadde tjent 2 år som proviantkommissær den 13. september 1662.

Han hadde et sete i Admiralitetsrådet den 22. juni 1665.

Borgermester i Fredrikshald, beskikket av Gyldenløve pr. den 23. juni 1665. Han hadde bestalling som president og kommersedirektør i Halden pr. den 25. juni 1665. Han hadde tilsetting som president i Halden 14. juli 1665. Han hadde befaling om å la Nils Hansen Meng avlegge embetsed som president i Halden den 15. juli 1665.

Den 16. november 1653 var han bosatt på ladestedet Fredrikshald (Halden). Den 12. april 1665 fikk han Kjøpstadsprivilegier i Fredrikshald.



Kilder:

-C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906.

-O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar, bd. 1, Fredrikshald 1915.

-H. P. Norløff: Saugbruksforeningen gjennem 75 år. 1859X1934. Med trekk fra den Fredrikshaldske. sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år, 1935

-O. Forstrøm: biografi i NBL1, bd. 9, 194.0

-V. Parmer: Fløting i de sørlige grensetrakter, Halden 1959.

-F. K. Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier, Halden 1994.

-Norske Kongebrev. Bd. I (Hefte 1-6) 1660-1670 Kongebrev under Fredrik III. Red. Rolf Fladby og Sølvi Sogner, Universitetsforlaget 1967, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-00-05677-5.

-Norske Kongebrev. Bd. VII 1699-1703 Kongebrev under Fredrik IV. NLI, 1995, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-90176-81-3.

-Norske Kongebrev, Bd. IV 1686-1689. Kongebrev under Christian V. NLI, 1989, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-90176-36-8.

-Norske Kongebrev Bd. III (Hefte 1-4) 1681-1685. Kongebrev under Christian V. Universitetsforlaget 1985.

-Norske Kongebrev. Bd. II (Hefte 1-5) 1670-1680. Kongebrev under Christian V. Universitetsforlaget 1974.

-Tollere gjennom 300 år, 1563-1886, . Melbye, fhv. tollinspektør og bestyrer av "Norsk Tollmuseum", Oslo 1975, Bergen Offentlige Bibliotek.

- Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXIX.

-Norske Rigs-Registranter 11. bind, E. A. Thomle, Christiania 1890, Statsarkivet i Bergen.

-Norske Rigs-Registranter, Tildels i uddrag, Udgivne for

Det norske historiske kildeskriftfond, Ellevte Bind 1653-1656.

-Norske supplikker 160-1662. Første bind, Vera Eriksen og Rolf Fladby. Utgitt for Kjeldeskriftfondet, Oslo 1988. Statsarkivet i Bergen.

-Bohuslens eiendomsforhold indtil omkring freden i Roskilde, Oscar Alb. Johnsen, Christiania 1905. Bergen Offentlige Bibliotek, q948.56 J.

-Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie / Vega, Vegard Elvestrand, Trondheim 2004. Universitetsbiblioteket i Bergen.

- Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, Haagen Krog Steffensen, 1905.

'Presidenten i Fredrikshald Niels Hanssøn Meng ble født 160 4 i
Fredrikstad. Hans far Hans Pedersen skal ha vært en for muende borger
samme sted. Niels var først herredsskrive r i nordre Bohuslen, senere
fogd samme sted, saX vel som i I dd og Marker. Han var kongelig toller ved
Svinesund og oppo ver langs grensen helt til Østerdalen. I 1665 ble han
Halde ns første borgermester og fikk tittelen president. Gjenno m
ekteskap med Johanne Christensdtr (kilde: OUS GODS av Kar l Georg
Jacobsen) ble han eier av bl.a Dyne gaXrd (Dynekile n like sør for
Svinesund), gaXrden Eskeviken ved Halden, o g visstnok 72 andre gaXrder i
Smaalenene og i Bohuslen. Ha n bodde en tid paX Dyne, men gaXrden Eskeviken
skal ha vært h ans avlsgaXrd, selv om han visstnok aldri bodde der. Niels
M eng døde 1676 under Gyldenløvefeiden som han skulle ha delt att i.'

Nils giftet seg med Johanne Christensdatter. Johanne ble født cirka 1615 , Bohuslen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, Haagen Krog Steffensen, 1905.

-Fredrikshalds og Fredriksstens historie indtil 1720, C.O. Munthe, Kristiania 1906.

-Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 3, Bergen Offentlige Bibliotek.