Notater:

{geni:occupation} Borgerm. i Oslo, Lagmann 1610-20, Borgermester i Oslo 1608-

{geni:about_me} Borgermester/Lagmann

http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000080.html#I9101

Berthel Christensen MULE

ABT 1560 - 1620

* RESIDENCE: 1608, Borgerm. i Oslo, Lagmann 1610-20

* OCCUPATION: Borgerm. Oslo, Lagm. Opl.

* BIRTH: ABT 1560, (Bertin) Oslo

* DEATH: 1620

Bertel giftet seg med Sidsel Olufsdtr Glad. Sidsel (datter av Oluf Eriksen Glad og Margrethe Pedersdatter Pedersdatter) ble født cirka 1575. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000080.html#I9102

Sidsel OLUFSDATTER

ABT 1575 - ____

* BIRTH: ABT 1575, (Glad ?) (usikre foreldre) ( = Sidsel Olufsdatter Holck ?)

Sidsel Olufsdatter Holck.

Datter av Oluf Lauritszen Holck, f.1541, d.26.11.1606, lagmann i Fredrikstad, og h. Ingeborg Haraldsdatter.

Gift med borgermester i Oslo, Bertel Christensen Mule, d.1620. Barn:

1. NN Bertelsdatter Mule,

g.1: før 1620 med sogneprest til Stange hr. Evert Hjort. Deres datter Sidsel Evertsdatter blev g.m. sogneprest til Slidre hr. Niels Andersen Spydeberg.

2. Marthe Bertelsdatter Mule, d.12. 4.1663 i Ringsaker,

g.1: [før 1620] med sogneprest til Slidre hr. Peder Christensen og

g.2: med sogneprest til Ringsaker hr. Jens Christophersen.

Ved hennes skifte 12. 5.1663 (hvri nevnes "11 gamle tavler") levde tre barn: hr. Christen Pedersen, medtjener til Hole, Margrete Pederdatter,

gift med hr. Alf Pedersen, medtjener til Ringsaker, og Anne Pedersdatter, gift med Peder Jensen på Bragernes. [NHT. 2 V s.267.]

3. Christen Bertelsen Mule, student 11. 5.1620, blev kapellan i Vaage 1624 og sogneprest 25. 6.1627; døde våren 1643.

g.1: ca.1624 i Vaage med Anna Christophersdatter Glad, d.16. 4.1631, og derpå ca.1632 med Else Michelsdatter, som døde 1659 i Vaage

i nytt ekteskap med sogneprest s.s. hr. Frederik Glostrup. I 1643 søker hr. Hans Prydz til Vang statholderen om at "hr. Christens efterleverske,

som var hans datter, måtte bli ved kaldet for sine mange små barns skyld"; hvordan dette datterlige forhold har vært, er ikke klart,

bokstavelig kan det ikke tas og stedatter av hr. Hans synes hun heller ikke å ha vært. [NPHT. I s.317, Stath.Extr.Prot.1643 s.128]. Av første

ekteskap skal Christen ha hatt 5 og av annet 4 barn; av disse kjennes 6.:

a. Bertel Mule, var av første ekteskap den eneste i live i 1634. Hadde gått på Bergen skole, men fikk slag og

sluttet; opholdt seg i 1668 i Solvorn hos sin moster foged Simon Nielsens enke Karen Glad. Var en temmelig mislykket person.

b. Michel Christensen Mule var utenlands i 1659.

c. Anne Christensdatter Mule, f. i aug.1636 i Vaage og begr. 18.11.1698 i Vinger som enke efter kaptein Jacob Michelet på Hjellum i Vang.

d. Karen Christensdatter Mule, levde 1659.

e. Margrethe Christensdatter Mule, enke 1696 på Norderhov efter hr. Otte Jacobsen, en Kjøbenhavner, stud. 7. 6.1655, capellan i Norderhov

3. 1.1660 og sogneprest s.s. fra 1683 til sin død 1690. Han var tidliger gift med Marthe Lauritzdatter, dtr. av hr. Lauritz Rolfsen

til Aal og Maren Jacobsdatter. f. Thomas Christensen Mule, bevitner en saks forleg for Oplandske lagting 10.11.1679.



4. Oluf Bertelsen Mule, tjente i Trondhjems len 1620.

5. Maria Bertelsdatter Mule, (yngste barn), f.1614 i Oslo, d.16. 6.166 i Vik i Sogn.

g.1: ca.1630 med sogneprest til Vik hr. Knut Christophersen Glad, f.16. 5.1595 i Vaage, d.28.10.1657 i Vik,

g.2: 1659 med den flg. sogneprest mag. Iver Eriksen Leganger, f.26. 2.1629, d. 3. 4.1702. Se reg.nr.2161.

6. Hans Bertelsen Mule, f.1601 i Oslo, d.1667, sogneprest til Eidsberg;

g.1: med Marthe Michelsdatter, f.1604, d.1669.

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Oslo ca 1565-1579

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000082.html#I9413

Overtok i mai 1579 den gamle Bispegården i Oslo. Var forlenet m. Øvre og Nedre Foss, Aker, som s. Søfren (Severin) overtok. Var i 1555 utsendt (sammen med Borgermesteren) til Kongen. med klager fra borgerne i Oslo. I Bispegården sto den 23 Nov 1589 prinsesse Anna's bryllup med Kong Jakob av Skotland.

1516 - BEF 1594

* RESIDENCE: 1555, Uts. av Oslo's borgere m. klager. 5 s.

* OCCUPATION: Borgerm Oslo ca.1565-1579

* BIRTH: 1516, Oslo

* DEATH: BEF 1594, Oslo (etter 1589)

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Oslo

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000009.html#I15973

ABT 1541 - ABT 1594

* RESIDENCE: 8 Oct 1578, Fikk Hoff gård i Aker som gave av Kronen

* OCCUPATION: Borgermester i Oslo

* BIRTH: ABT 1541, (noe usikre foreldre ?)

* DEATH: ABT 1594, Oslo

* EVENT: 1604, Skifte etter Oluf og hans hustru

Oluf giftet seg med Margrethe Pedersdatter Pedersdatter. Margrethe ble født cirka 1540; døde cirka 1604. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} slottsherre på Akershus

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000004.html#I13003

1490 - 24 Sep 1524

* RESIDENCE: 1516, Innsatt som slottsherre på Akershus

* OCCUPATION: Høv.m, biskop Oslo 1521-

* BIRTH: 1490, Odense, Danmark

* DEATH: 24 Sep 1524, drukn. v. Vestervik Kloster, Thisted, DK

http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Hans_Mule/utdypning

Hans Mule, død 24. september 1524, Født ca. 1490, trolig i Odense, Danmark; ved Skagen, Danmark. Dansk slottsherre og biskop. Foreldre: Borgermester Christian Mule; morens navn er ikke kjent.

Hans Mule tilhørte gruppen av energiske, velutdannede menn som samlet seg rundt XborgerkongenX Christian 2 og hans hovedrådgiver, den hollandskfødte mor Sigbrit. Mange av dem var, som Mule, fullstendig fri for skrupler. De satte hensynet til egen fremgang foran alt og byttet parti da Christian 2 og Sigbrit ikke lenger var dem til nytte. Mule var kongens høvedsmann på Akershus fra 1516 og valgt biskop i Oslo fra 1521.

Mules farsslekt var blitt adlet av Christoffer av Bayern, men var aldri blitt jordeiende. Selv studerte Hans Mule flere år i utlandet, i Rostock og Köln, hvor han tok magistergraden 1513. Ved hjemkomsten ble han skriver ved det kongelige kanselli og sluttet seg her til kretsen rundt Sigbrit. Allerede i samtiden ble han omtalt som Sigbrits protesjé.

1516 ble Hans Mule høvedsmann på Akershus, og dermed begynte hans vei mot makten. De neste 8 år møter vi et hensynsløst menneske som målbevisst går inn for å skape seg en plass i historien. Straks etter ankomsten til Oslo sluttethan seg sammen med prosten ved Mariakirken, Hans Olsen, som også var ny i embetet, og de to ble raskt svirebrødre. Biskopen i Oslo, Anders Mus, sendte klagebrev til kongen over deres usømmelige liv og prøvde også selv å tale de muntre herrer til rette; uten hell, for Sigbrit holdt hånden over sin protesjé.

Det hadde av erfaring vist seg vanskelig å styre Norge direkte fra kanselliet i København. Under Christian 2 skjedde en viss delegering av myndighet til autoriteter i Norge. Av disse var høvedsmannen på Akershus en av de viktigste. Mule kom til å stå for den ene av de to hovedkasser i landet, med kontroll med innbetaling av skatter og avgifter. 1517 gav kongen ham fullmakt til å utstede leide- og vernebrev, og 1519 utstedte kongen et åpent brev til alle stender i Norge om at de skulle Xrette dem aldeles etter hva han på kongens vegne undervisendes vorder ligervis som kongen selv var til stedeX. Mule ble de facto stattholder i Norge, en tittel som erkebiskop Erik Valkendorf også brukte om ham i et brev 1520. Dermed var Mule blitt en av kongens fremste rådgivere i norske spørsmål, og kongen regnet med at han her hadde et villig redskap for sin politikk, fordi Mule ikke hadde noen egen politisk, sosial eller økonomisk maktbasis.

Samtidig med striden med Anders Mus kom Mule i konflikt med erkebiskopen, som 1519 klaget til kongen over overgrep. Christian 2 svarte forekommende, men gjorde ikke noe med saken. Erkebiskopen prøvde å få i stand et forlik, men det ønsket Mule ikke. 1521 trakk biskop Mus seg XfrivilligX fra sitt embete. Oslo domkapittel valgte Mule til ny biskop, og han overtok straks styret av bispedømmet. Kongen var tilfreds med å ha fått en pålitelig mann på bispestolen, en som var klerk og magister og dermed oppfylte de formelle krav til en bispekandidat. I første omgang måtte Mule nøyes med å være valgt (lat. electus), fordi paven måtte gi sin aksept før vigslingen kunne finne sted. Dette kunne trekke i langdrag, for erkebiskopen hadde reist for å legge frem sin sak for paven, og han hadde mange anklager mot den nyvalgte biskopen.

Østlandsområdet led under Mules styre. Skattene var mange og harde og ble drevet inn med voldsmidler, ifølge klager fra både allmuen og erkebiskopen. Tidlig på året 1523 kom et anfall fra Sverige mot Oslo og Akershus. Mule har øyensynlig visst om angrepet, for få dager før fjernet han alle Mariakirkens klenodier og dens arkiv og brakte det hele til Akershus. Oslo ble satt i brann, slik at svenskene ikke fikk mat til sine tropper og måtte trekke seg tilbake.

Ved Christian 2s flukt til Nederlandene våren 1523 oppstod et interregnum i Norge, og riksrådet krevde at alle slott, også Akershus, skulle falle tilbake til riksrådets hånd. Det norske riksråd var sterkt svekket og i realiteten ledet av adelsmannen Olav Galle, som var en bitter fiende av Mule og hadde kontakt med den nye svenske kongen Gustav Vasa. Situasjonen var vanskelig for Mule, men det var helt utenkelig for ham å gi fra seg Akershus slott, selve grunnlaget for hans politiske makt, og i hvert fall ikke til riksrådet, en institusjon han slett ikke følte seg bundet eller forpliktet av. I august kom hans bror Lydike Mule ham til unnsetning fra Nederlandene med et skip lastet med klær og penger. Mule følte seg nå sterk nok til å foreta et utfall opp til Hedmark, hvor han brente av en av hovedgårdene til Galle.

I mellomtiden hadde det sønnafjelske riksråd foretatt en hylling av kong Frederik 1 på Akerstinget, og de planla en reise til Danmark med hyllingsdokumentene for å sikre seg Akershus. Men Mule kom dem i forkjøpet. Hans hedmarksraid gjorde at Galle flyktet til Sverige, og Mule brukte straks dette faktum i propagandaøyemed; i hans tendensiøse fremstilling opptrer Galle som landsforræder. Historien nådde også kong Frederiks utsending til Øst-Norge, Henrik Krummedike.

Mule måtte nå forhindre at et eventuelt samarbeid mellom hans fiender i Norge og det nye regimet i Danmark kunne utmanøvrere ham selv. På sin hastige ferd for å hylle den nye kongen stoppet han hos Krummedike og oppnådde en gunstig avtale, hvor han bl.a. skulle beholde Akershus til kong Frederik hadde skaffet ham pavens bekreftelse på bispevalget. Igjen var det sammenfallende interesser mellom den regjerende kongen og Mule. Mule ønsket mest av alt bispestolen i Oslo, og den danske regjering ville helst ha en mer pålitelig mann på det viktige Akershus.

Både konge og electus fikk det som de ville. Til riksrådsmøtet i Bergen august 1524 forelå pavens godkjennelse av bispevalget, Akershus ble overdratt til kongen, Frederik 1 ble valgt til norsk konge, og Hans Mule ble viet til biskop. Men allerede samme høst druknet Mule ved Skagen. En fortelling gikk senere om at han hadde kommet levende i land på den jyske vestkyst, men at han var blitt drept av en bonde; et rykte som ikke er kildebelagt, men som kanskjesier noe om hvor forhatt mannen var.

Kilder og litteratur

* DN

* A. Heise: biografi i DBL1, bd. 11, 1897

* E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

* O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448X1536, bd. 5 i CNH, 1977

* L. Hamre: Norsk politisk historie 1513X1537, 1998

Hans giftet seg med Marianne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000060.html#I15972

Erik giftet seg med Wife of Erik Glad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]