Familie/Ektefelle/partner: I. Petterson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. R. Andvord
2. C. Andvord
3. C. Andvord

R. giftet seg med A. Andvord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} grosserer

Trygve giftet seg med Fanny Paus. Fanny (datter av Ole Paus og Bergitte Paus) ble født 26 Sep 1888; døde 30 Nov 1971. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

C. giftet seg med C. Michelet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stadshauptmand og Papirgrosserer

{geni:about_me} Richard Andvord, Sevald Theodor Richard Rich. Andvord, født 5. august 1839, fødested Lom, død 8. november 1913, dødssted Kristiania. Forretningsmann. Foreldre: Lensmann Paul Thorsteinson Andvord (1796X?) og Thora Sevaldsdatter Kjæstad (1806X97). Gift 1883 med Cathinca Sofie Jacobsen (23.4.1849X15.11.1935), datter av dekorasjonsmaler Ole Jacobsen.

Rich. Andvord var grunnlegger av papirforretningen med samme navn, og en sentral skikkelse i Kristiania rundt århundreskiftet.

I 1855 forlot den 16 år gamle Richard Andvord slektsgården i Lom og vandret den lange veien til Christiania. Onkelen, H. Holtermann, som drev forretning i den travle Storgaten, skulle lære lensmannssønnen opp som handelsmann. Forretningene på den tid solgte lær og stoffer, vin og lampeolje, papir og matvarer over samme disk; spesialisering var ukjent. Da unggutten følte seg utlært, reiste han til Tyskland. Der oppdaget han spesialiseringen i handelsvirksomheten og kom etter ett år hjem, fast bestemt på å starte egen spesialforretning i papir og skriveutstyr.

I mai 1865 stod en beskjeden annonse i Aftenbladet, byens mest leste avis på den tid. Her kunngjorde Andvord at han åpnet sin forretning i assessor Mariboes gård (Torvet 3). Den rommelige butikken mellom Stortorvet og Karl Johansgate ble snart et naturlig møtested for mange av byens fremste borgere, akademikere, politikere og redaktører, etablerte forretningsmenn og kjente personer fra kulturlivet. Henrik Ibsen skulle ha italiensk spesialpapir og myke penner, Edvard Grieg krevde tysk notepapir, og Jonas Lie ønsket papir i mindre blokker. Bjørnstjerne Bjørnson prøvde alle typer penner og kjøpte opp så mange at han kunne dele ut til alle som besøkte ham på Aulestad. Edvard Munchs innkjøp var kostbare, han elsket de nye fyllepennene. «Noen mister jeg, andre gir jeg bort til misunnelige venner,» forklarte han. Den mest krevende kunden var Fridtjof Nansen, som visste nøyaktig hva han skulle ha til sine ekspedisjoner og senere til sitt vitenskapelige arbeid. Gustav Vigeland var beskjeden i kravene, men slapp å betale. Han fikk i sin tunge periode diskret økonomisk støtte, i likhet med en rekke andre kunstnere som trengte hjelp.

Butikken var ikke bare møtested for tidens kjente kunstnere, mange av byens fremste borgere kom ved større begivenheter dit for å møte politikere og redaktører. Enkelte ganger var det rene diskusjonsklubben rundt disken, og den velorienterte og ivrige butikkeier slo an tonen. Byens fruer, som falt for hans smittende humør, var også flittige gjester. De gikk gjennom listene til borgerball og veldedige tilstelninger som var lagt ut i forretningen. De så også på innsamlingslister etter ulykker, eller til trengende før jul. Andvord forstod tidlig at slike lister trakk folk til forretningen, men hans sosiale sinnelag var bakgrunnen for innsamlingslistene, der han selv var den største bidragsyter uten at navnet kom med. Han rundet raust opp sluttsummen når listene ble inndratt.

Det var dyktige og trofaste medarbeidere i forretningen. Mange begynte som visergutter og ble der til de gikk av med pensjon. Sjefen forlangte mye, men var raus med påskjønnelser. De ansatte var stolte av sin sjef som hadde en sterk posisjon i byen, hvor både myndigheter og næringsliv hadde trukket store veksler på ham. Som stadshauptmann og øverste sjef for Borgervæpningen, opprettet av borgere som skulle forsvare sin by i krisesituasjoner, var Andvord vel kjent. Væpningen hadde fine uniformer, og den unge og ranke sjefen som på sin veldresserte blå hest ledet paradene, ble av mange sett på som en eventyrskikkelse. Borgervæpningen ble avviklet i 1881, og samme år ble Andvord utnevnt til ridder av St. Olavs Orden; med sine 42 år var han en av de aller yngste riddere.

Firmaet fikk en eventyrlig vekst etter at det ble utvidet med trykkeri, bokbinderi og stempelproduksjon, foruten detalj- og grossistvirksomhet. Nye offentlige etater som post, telegraf og jernbane, private bedrifter og statlige og kommunale kontorer ble stadig bedre kunder.

Egen blomstrende virksomhet var ikke nok for Rich. Andvord. I årenes løp satt han i styre eller representantskap i flere av de store banker, som Den norske Creditbank og Kreditkassen, forsikringsselskapene Storebrand og Idun, i Brændevinssamlaget og Nationaltheatret. Han var med i byens styre og stell, i formannskap og i bystyre, og var aktiv i handelsstandens mange organisasjoner.

Hans kulturelle interesser var særlig knyttet til musikk. Fru Cathinca hadde studert musikk i Leipzig og Paris i flere år før ekteskapet. Hun var kusine av Johan Svendsen, og til musikktilstelningene i det rommelige hjemmet i Skovveien var det ofte kjente gjester som Edvard Grieg og Johan Halvorsen. I de vakre salonger ble kulturen dyrket, mens de politiske diskusjonsklubber foregikk rundt de gedigne mahognidiskene i forretningen.

Andvord døde i 1913, 74 år gammel, og er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Kilder og litteratur
Rich. Andvord A/S (utg.): Andvords papirhandel 1865X1915,1915
A. Bonde: Hundre år i papir, 1965
d.s.: 125 år efter, 1990
reportasjer i forbindelse med 50-årsjubileet i Aftenposten, Morgenbladet og Morgenposten, 1915
nekrologer i flere Oslo-aviser, november 1913
Portretter m.m.
KUNSTNERISKE PORTRETTER
Byste på gravstøtten på Vår Frelsers Gravlund
FOTOGRAFISKE PORTRETTER
Portrett i galla-antrekk med St. Olavs Orden og Vasaorden, fotograf N. Skarpmoen, 1890

Sevald giftet seg med Cathinca Sofie Jacobsen. Cathinca ble født 23 Apr 1849; døde 15 Nov 1935. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} grosserer (jernvarer)

Ole giftet seg med Bergitte Paus. Bergitte ble født 15 Okt 1847 , Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} advokat

{geni:about_me} Christian Michelet, Christian Fredrik Michelet, født 23. juni 1863, fødested Christiania, død 25. juli 1927, dødssted Fornebu i Bærum, Akershus. Jurist og politiker. Foreldre: Oberst Georg Ove von Ramel Michelet (1830X1908) og Anna Beate Stang (1838X66). Gift 9.5.1888 med Elisabeth (XBetzyX) Holmsen (27.8.1867X17.1.1951), datter av byråsjef Nils Nilson Holmsen (1836X91) og Helga Young (1844X94). Sønnesønn av Christian Fredrik Michelet (1792X1874; se NBL1, bd. 9), brorsønn av Carl Johan Michelet (1826X1902; se sst.); tremenning av Simon Michelet (1863X1942).

Christian Fredrik Michelet var en fremtredende forretningsadvokat og en mangefasettert politiker i årene under og etter den første verdenskrig.

Han tok examen artium 1881 og ble cand.jur. 1886. Etter et par år som dommer- og advokatfullmektig åpnet han egen advokatforretning, Michelet og Harbitz (fra 1916 Michelet, Skavlan og Blom), som raskt ble meget ansett og førte Michelet inn i styreverv i betydelige bedrifter. 1894 kjøpte han eiendommen Birkeli på Fornebu i Bærum. 1897 ble han medlem av Bærum formannskap og deretter en aktiv og populær ordfører 1899X1910.

Som stortingsrepresentant fra 1910 fant Michelet seg ikke helt til rette og innfridde knapt de forventninger som ble stilt til ham, da han som nybakt representant ble sekretær i Odelstinget og formann for protokollkomiteen. Han skiftet komitéplassering for hver ny periode og engasjerte seg bare i begrenset grad i det daglige komitéarbeid. På den annen side var hans intellekt og menneskelige kvalitet så åpenbare at hans ord hadde betydelig vekt i saker somfanget hans interesse. Utenfor stortingssalen var han skjødesløs og utfordrende i tale og atferd X ofte på eller litt over grensen for det tillatelige, men i offentlig opptreden alltid formfullendt og uklanderlig og som debattantsaklig og sylkvass uten malise.

Da Otto B. Halvorsen dannet regjering 1920, ble Michelet utenriksminister, og igjen i Halvorsens annen regjering 1923. Etter et kort mellomspill som fungerende statsminister da Halvorsen døde i mai 1923, fortsatte han som utenriksminister til regjeringen gikk av 1924. Den altoverskyggende sak for utenriksministeren var forhandlingene med vinlandene etter at en rådgivende folkeavstemning hadde gitt flertall for et lovforbud mot omsetning av hetvin og brennevin. Det lyktes Michelet å oppnå en avtale med Frankrike på tunge vilkår, men Spania innledet en handelskrig som hadde ødeleggende virkning for eksporten av norske fiskeprodukter.

Da det ble kjent at regjeringen overveide å oppta nye forhandlinger uten hensyn til utfallet av folkeavstemningen, var dens skjebne beseglet. Blehrs venstreregjering forsterket imidlertid problemet ved å presse igjennom forbudsloven og måtte som resultat godta vinlandenes krav om store importkvoter. Da traktaten ble forkastet av Stortinget, kom høyreregjeringen tilbake. Hetvinsforbudet ble nå opphevet, og gjennom nye traktater ble handelskrigen med vinlandene avviklet. Men forbudsfronten holdt da regjeringen gikk videre og foreslo at også brennevinsforbudet skulle oppheves. 25. juli 1924 gikk regjeringen av.

De tidlige 1920-årene var en økonomisk krisetid med stort press på bankene. For å hindre at Den norske Handelsbank skulle gå over ende, med store ringvirkninger for norsk næringsliv, besluttet regjeringen Berge å foreta et større, hemmelig innskudd av statsmidler etter inntrengende råd fra bl.a. Norges Bank. Året etter ble det nødvendig med ny støtte til Handelsbanken. Denne gang fikk regjeringen Stortingets godkjennelse, men opplyste ikke under sakens behandling om støtten året før. To år etter regjeringens avgang førte dette til riksrettssak mot regjeringen Berge. Saken endte med full frikjennelse, men gikk sterkt inn på Michelet, til tross for at han som utenriksminister bare var perifert berørt.

Michelet hadde frasagt seg gjenvalg til Stortinget 1921 på grunn av store helseplager, men 1927 var helsen blitt bedre og han var klar for en ny stortingsperiode da et selvforskyldt vådeskudd brått tok hans liv.

Michelet ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1921; han var også kommandør av den danske Dannebrogordenen og ridder av de svenske Vasaorden og Nordstjärneorden.

Kilder og litteratur
Stud. 1881,1906, 1931
C. J. Hambro: XC. F. MicheletX, i Portræter og profiler,1937
O. Gjærlow: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
Haffner,1949
E. Petersen: Den norske Creditbank 1857X1957,1957
Aa. B. Hanssen: Cellulosefabrikken på Tofte,Tofte 1997
Stortingstidende
Portretter m.m.
KUNSTNERISKE PORTRETTER
Portrett av Jacob K. Sømme, Paris 1887; p.e
Portrett av Halvdan Strøm, 1912; p.e
Portrett av Astri Welhaven Heiberg, 1928; Tofte, gamle Folkets Hus
Portrett av Christian Cornelius Krohn, 1933; Bærum kommune
FOTOGRAFISKE PORTRETTER
Portrettfoto (med fulle ordner) av E. Rude, u.å.; p.e
Portrettfoto (glassplate) av Hulda Szacinskj, 1912; Stortinget, Oslo

Christian giftet seg med Elizabeth Holmsen. Elizabeth (datter av Nils Nilson Holmsen og Helga Young) ble født 27 Aug 1867 , Oslo, Norge; døde 17 Jan 1951. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Anna Margrethe Kiær. Anna (datter av Anders Ferrand Kiær og Marthine Cappelen) ble født 1 Feb 1872; døde 4 Mar 1963. [Gruppeskjema] [Familiediagram]