Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmand i Bergen, MP Bergen, president of Lagtinget (1827)

{geni:about_me} Edvard Eilersen Hagerup (født 9. september 1781 i Kristiansand, død 29. mars 1853 i Bergen) var en norsk stortingsmann og amtmann.

Hagerup ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827X1828.

Han var amtmann i Nordre Bergenhus amt fra 1822, i Søndre Bergenhus amt fra 1831 og stiftamtmann i Bergen fra 1834 til 1852. Stiftsgården i Bergen har fått navnet etter Hagerup. Han eide huset fra 1809 til 1853 og mye av dets nåværende interiører stammer fra hans periode som eier. I 1849 ble han tildelt Storkors av St. Olavs Orden.

Han var sønn av biskop Eiler Hagerup og bestefar til ekteparet Nina og Edvard Grieg og til Antonie Hagerup.

Kilder [rediger]

Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Edvard Hagerup, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Eksterne lenker [rediger]

Norsk biografisk leksikon

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Edvard Hagerup (1781X1853) was a Norwegian solicitor and politician. He was born in Kristiansand, the son of a bishop Eiler (Kongel) Hagerup b. 1718 and Edvardine Magdalene Margarethe Christie b. 1755.

In 1801 he studied in Copenhagen with Wilhelm Frimann Koren Brodtkorp Christie b. 1778. Both became "Stiftsamtmann", i.e. the King's representative in a county. During the formation of the Constitution of Norway signed at Constitutional Assembly on the 17th. of May 1814, Christie was secretary to the delegates led by Christian Magnus Falsen and Hagerup was adviser to the Danish Prince Christian Fredrik who was present.

He married well to Ingeborg Janson b. 1786, the daughter of a wealthy estate owner and Supplier to the Court; Herman Didrik Jansen. His Father in Law saw in Edvard the most likely custodian to his vast fortune. His father in law financed the transport of representatives from Bergen to Eidsvoll in 1814. Hagerup died an extremely wealthy man.

8 of 9 children lived to maturity. He is grandfather to the composer Edvard Hagerup Grieg b. 1843 and his wife Nina Hagerup b. 1845.

He was a member of the first Norwegian Parliament, in the year 1814. He was asked to accept the post of minister, but that would require him to live in Stockholm, and he abstained. At that time he worked as an assessor.[1]

Bull was later appointed County Governor of Nordre Bergenhus amt (today named Sogn og Fjordane), serving from 1822 to 1831.[2] Seated in Bergen, as Nordre Bergenhus was administrated from outside its territory, Hagerup was elected to the Norwegian Parliament from that city for the year 1824. In 1827 he was elected to the Norwegian Parliament for a third time.[1]

From 1834 to 1852 he served as County Governor of Søndre Bergenhus amt (today named Hordaland).[2]

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Kilde:

http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I2839

Edvard giftet seg med Ingeborg Benedicte Krohn Janson 8 Jul 1808, Bergen, Hordaland, Norge. Ingeborg (datter av Herman Didrich Janson og Christiane Benedicte Krohn) ble født 3 Des 1786 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Des 1849, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christiane Benedicte Hagerup ble født 19 Jun 1810 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Feb 1871.
2. Edvardine Margrethe Hagerup ble født 29 Okt 1811; døde 17 Aug 1887.
3. Christiane Margrethe Hagerup ble født 8 Des 1812 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 30 Mai 1872.
4. Gesine Judithe Hagerup ble født 18 Jan 1814 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Okt 1875, Bergen, Hordaland, Norway.
5. Eilert Hagerup ble født 22 Feb 1815; døde 10 Mar 1899.
6. Herman Didrik Hagerup ble født 1 Aug 1816 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Des 1900, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
7. Johanne Margrethe Hagerup ble født 2 Sep 1817 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 26 Nov 1888, Bergen, Hordaland, Norge.
8. Wilhelm Christie Hagerup ble født 30 Okt 1818; døde 14 Jun 1894.
9. e. hagerup

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Kristiansand fra 1778.

{geni:about_me} Eiler Hagerup, Eiler Eilersen Hagerup, født 11. desember 1718, fødested Kvernes (nå Averøy), Møre og Romsdal, død 27. mars 1789, dødssted Kristiansand, Vest-Agder. Biskop. Foreldre: Handelsmann Eiler Bertelsen Kongel (1665X1750) og Laurentze Hansdatter Spydeberg (ca. 1688X1751). Gift 1) 12.1.1752 med Johanne Margrethe Smith (23.5.1730X24.6.1773), datter av kjøpmann, stadshauptmann Lauritz Andersen Smith (1680X1758) og Johanne Margrethe Leigh (1691X1766); 2) 7.10.1777 med Edvardine Magdalene Margrethe Christie (5.5.1755X13.7.1830), datter av sogneprest Edvard Christie (1701X57) og Magdalene Margrethe Koren (1722X1806). Datterdatters sønn av Kjeld Stub (1607X63); fartil Edvard Hagerup (1781X1853); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1746X1822); filleonkel (mors fetter) til Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81).

Eiler Hagerup d.y. var menighetsprest i 30 år før han ble biskop i Bergen og senere i Kristiansand. Han hadde ry som en dyktig predikant, og han utgav en del kirkehistoriske arbeider.

Eiler Eilersen tilbrakte sine første barneår på Steinvik i Kvernes på Nordmøre. Som 12-åring kom han i huset hos trondheimsbiskopen Eiler Hagerup d.e. (biskopens hustru var guttens kusine). Her viste han gode evner, og etter å halest med bl.a. biskopens sønn, Hans Hagerup (Gyldenpalm), ble han privat dimittert til universitetet 1736. Det nære forhold til bispefamilien gjorde at han fikk tillatelse til å anta Hagerup-navnet.

Hagerup tok teologisk embetseksamen 1738 og magistergraden 1740. Etter en kort periode som hører ved latinskolen i Bergen ble han 1743 utnevnt til sogneprest i Høyland på Jæren, fra 1753 dessuten prost i Jæren prosti. Etter 13 årpå Jæren ble han 1756 sogneprest i Arendal, og der ble han i 17 år. Som menighetsprest fikk han gode skussmål fra sine geistlige overordnede, og endog den kritiske biskopen Ole Tidemand anbefalte ham til forfremmelse.

Hagerup opparbeidet seg tidlig et positivt omdømme som predikant. Lite ble trykt, men et stort antall utrykte prekener er bevart fra hans tid i Arendal. I tillegg var han en dyktig latinfilolog, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at han etter kongelig ordre oversatte professor Knud Leems verk om samene til latin, slik at det kunne bli kjent blant et lærd europeisk publikum.

Hagerup ble kjent også for sine egne skrifter. Han vant akademisk ry gjennom tre kirkehistoriske undersøkelser fra 1750- og 1760-årene om trosopplæring og seremonier i oldkirken, mens en fremstilling av oldkirkens martyrer ble mer populær lesning og kom i flere opplag og oversettelser. 1760 ble han kreert til teologisk doktor på en avhandling om treenigheten, og 1774 fungerte han som ekstraordinær professor i teologi ved universitetet i København. 1774X75var han medlem av en offentlig kommisjon som skulle foreslå reformer i det lærde skolevesen, og i denne tiden opptrådte han også som talsmann for ideen om et eget norsk universitet.

Våren 1773 ble Hagerup utnevnt til biskop i Ribe på Jylland, men allerede året etter ble han forflyttet til bispestolen i Bergen. I løpet av de drøye tre årene der var han med på å opprette et filologisk selskap. 1778 ble han forflyttet til Kristiansand, og dette bispeembetet beholdt han til sin død.

Som biskop var Hagerup kjent som en dyktig visitator. Han gjorde atskillig for å oppmuntre dyktige prester, samtidig som han grep konsekvent inn overfor prester som opptrådte klanderverdig i sine stillinger. Spesielt i Kristiansand stift, som var sterkt forsømt av hans forgjenger Ole Tidemand, hadde han i så måte store utfordringer. Sammen med stiftamtmann Frederik Adeler utarbeidet han en ordning for fattigvesenet i stiftet, en ordning som ble godkjent av kongen 1786. Hagerup hadde også del i opprettelsen av et tukt- og manufakturhus i Kristiansand 1789.

Hagerup var en av de sentrale konservative prester og kirkeledere i Norge på 1700-tallet. Han kan knapt kalles pietist, men var snarere en ortodoks embetsgeistlig, som i sine senere år uttrykte stor bekymring over den økende innflytelse fra opplysningspreget teologi og dens reformplaner. En kirkelig karriere som hans hadde ikke vært mulig uten bruk av gode kontakter i embetsverket og det sentrale kirkestyret, og helt plettfri var hans embetsførsel ikke. Blant annet var han involvert i en lang kompetansestrid med sin tidligere lærer Hans Hagerup (Gyldenpalm) mens denne var stiftamtmann i Kristiansand.

Men både samtid og ettertid ser ut til å enes om hans dyktighet; Hagerup var en mann av XErudition, henrivende Veltalenhed og fin LevemaadeX, oppsummerte hans elev og yndling Claus Pavels noen tiår etter hans død.

Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 345X347
Et utvalg
Historisk Berætning om de Unges Confirmation udi deres Daabes Naade, København 1757
Forsøg til en historisk Underretning om de saa kaldte Catechumenis eller Lærlinge og Catechismus-Børn udi Den første Christen Kirke, København 1759
Merkværdige Exempler paa de hellige Martyrers svare Lidelser og syerrige Troe og Taalmodighed ude de ti store Forfølgelser, København 1761 (og en rekke senere opplag; sv. utg. Stockholm 1766, fi. utg. Turku 1829)
overs. Canuti Leemii De Lapponibus Finmarchiæ, København 1767
Etterlatte papirer
362 prekenutkast fra årene 1757X66, i familiens eie
tre manuskripter fra hhv. 1762, 1763 og 1766 (MS 4° 189, 8° 279 og 4° 235), i Håndskriftsaml., NBO
en anonym preken tilskrevet Eiler Eilersen Hagerup i egenskap av biskop i Bergen (Det Kgl. Bibliotek, København, Gammel Kgl. Saml., 40 1530)
Kilder og litteratur
A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867
biografi i Lampe, 1895, s. 23X24
S. Elving: Familien Hagerup i Danmark og Norge, København 1902
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
A. Fridrichsen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
R. Bolling: Kyrkjeliv i Christianssands stift i attande hundreåret, 1947
H. Fæhn: Ritualspørsmålet i Norge 1785X1813, 1956
A. Aarflot: XNytt materiale til belysning av pietismens forkynnelseX og XNoen hovedtanker i Eiler Hagerup d.y.'s forkynnelseX, i Tidsskrift for Teologi og Kirke 35, 1964, s. 153X164 og 214X232
O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
Maleri (brystbilde) av Anders Bergius, u.å.; Kristiansand domkirke (kopi, utført av C. Dahl, i Bergen domkirke, kopi i p.e.)

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Arne Bugge Amundsen., 2011-06-09, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eiler_Hagerup/utdypning_X%80%93_2

Eiler giftet seg med Edvardine Magdelene Margrethe Christie 7 Okt 1777. Edvardine (datter av Edvard Davidsen Christie og Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren) ble født 5 Mai 1755 , Tysnes, Tysnes, Hordaland, Norge; ble døpt 8 Mai 1755; døde 13 Jul 1830, Orninggård, Stord, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Eiler giftet seg med Laurentze Hansdtr. Stub cirka 1708. Laurentze (datter av Hans Lauritzsen Spydeberg og Gunhild Kjeldsdatter Stub) ble født cirka 1681 , Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; døde cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost/Sogneprest, Cand. Theol., Pers. Kap., Sogneprest, Prost, Sogneprest i Slidre Valdres

{geni:about_me} Edvard var sogneprest i Tysnes
--------------------
Prost. 1728, P.kap Valdres. Hougs 1735, Tysnes 1741-
Var noen år av sin barndom i Skottland. Bergen skole 1721, cand theol 172?,
pers kap i Vang i Valdres 1728, t. Haugs i Nordhordland 1735, sogneprest i
Tysnes 1741, prost i Sunnhordland 1752.

Sogneprest til Tysnes.

Edvard giftet seg med Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren 2 Okt 1742, Etne, Hordaland, Norway. Magdalene (datter av Johan Claussøn Koren og Drude Marie Nielsdatter Smed) ble født 28 Aug 1722 , Etne, Hordaland, Norge; døde 24 Jul 1806, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Magdalene Margretheetha Koren

http://www.nermo.org/slekt/d0055/g0000078.html#I21218

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: 28 Aug 1722, Etne, HO

* DEATH: 24 Jul 1806, Stord, HO

* MARRIAGE: 2 Oct 1742

Bertil giftet seg med Klara Jacobsdtr. Buck. Klara (datter av Jakob Hanssen Buck og Riborg Eriksdatter Kvalvåg) ble født cirka 1638; døde cirka 1702, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Søn:

Eiler Bertelsen KONGEL

ABT 1665 - 1747

RESIDENCE: Fl. fra Steinsvika (Averøy), bruker i Hestvika ca.1739-50

OCCUPATION: Handelsmann i Kristiansund (Averøy ?). Gardbruker

BIRTH: ABT 1665, Tingvoll ? (Trondheim ?)

DEATH: 1747, Kristiansund (?) (1750 ?)

Father: Bertel Pedersen KONGEL

Mother: Klara Jakobsdatter BUCK

Family 1 : Laurentia Hansdatter SPYDEBERG

MARRIAGE: 1708

+Klara Marie Eilertsdatter KONGEL

+Gunhild KONGEL

+Eiler Hagerup KONGEL

Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst Spydeberg 1670-95

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26:
'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost
Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus
Schmidt. Kilde :Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 2
47:'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og h ans slekt',
ved Olaus Schmidt.Norsk Slektshistorisk Tidsskr ift IX, hefte 4, 1944, s.
284ff..

Hans giftet seg med Gunhild Kjeldsdatter Stub cirka 1674. Gunhild (datter av Kjeld Lauritzen Stub, Sogneprest og Maren Mikkelsdatter Aalborg) ble født cirka 1652 , Varberg, , Hallands län, Sweden; døde cirka 1717, Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; ble begravet cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gunhild Stub, doed som Enke paa sin Eiendom Haltorp 1717. Hun var gift med Sogneprest til Spydeberg Hans Lauritsen foedt 1634 doed 1695. De havde 9 Boern (der alle kaldte sig Stub)

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien
Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle, s 1 37 og 141. Norsk
Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost Michael
Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus Schmidt.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost
Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus
Schmidt.

Notater:

{geni:occupation} Købmand

{geni:about_me} David overtok farens forretning i Bergen, og også hasn virksomhet som Britisk faktor i Bergen. David ble fast korrespondent for den britiske ambassadøren i København. David fikk norsk statsborgerskap i 1695.

David bodde i Strandgaten 122 i Bergen, men eidde også nr. 2 i Nykirkesmuget, som nå kalles David Christies smug.

David giftet seg med Engel Jansdatter Haasewinckel cirka 1696. Engel (datter av Jan Jansson Haasewinchel og Anna Wernersdatter Hoft) døde cirka 1740, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst til Stordø

{geni:about_me} Source:

personal notes from Edvard Hagerup b. 1887 p. 20

Sogneprest Storoen

Lampe I, s. 237: 'Blev 1707 Student og theol. Kandidat 1711, var derpaa
Aman uensis hos Biskop Mag. Niels Smed og senere Fjerdelektiehør er ved
Bergens Skole, indtil han 12. April 1713 blev Sognep ræst til Etne,
hvorfar han 5. Aug. 1724 blev forflyttet ti l Stordø og derefter blev
Provst i Søndhordland.'

Johan giftet seg med Drude Marie Nielsdatter Smed. Drude (datter av Niels Pederssøn Smed og Magdalene Fleischer) ble født cirka 1695 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Jun 1763, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

personal notes from Edvard Hagerup b. 1887 p. 20

Kilde Digitalarkivet

Døde i Bergen 1668-1815

Post 2847

Domkirken. Hun er gravlagt under pikenavnet "SMIDT" og ikke Smed som er angitt.