Familie/Ektefelle/partner: Arild Olufssøn Gyldensø. Arild ble født cirka 1560. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Maren Arildsdatter Gyldensø ble født cirka 1590; døde cirka 1683, Enebakk.

Notater:

{geni:about_me} Jon Olavson Teiste til Bjelland og Kroken var Anna Hansdtr. Kruckows første mann.
Deres sønn var Oluf Jonsson Teiste til Bjelland som giftet seg med Marina Christoffersdatter Rustung. Datteren Karen giftet seg med borgermester i Bergen Anders Christensson.




Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

--------------------

http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Gift med Maren Christopherdatter Tronds
--------------------
Fullt navn Oluf Jonsson Teiste til Bjelland

Olav giftet seg med Magdalena Christophersdatter Rustung cirka 1570. Magdalena (datter av Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung, på Seim og Karen Knutsdatter Skanke, på Seim) ble født cirka 1535 , Seim i Kvinnherad,; døde cirka 1614, Vatna; ble begravet cirka 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Nevnt 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Maren ble gift med Olof Theiste

--------------------

Sources Sunnhordalandsslekter and



The Landmark Family Genealogy Project



--------------------------------------------------------------------------------Husband: Erik Erikssøn Orm

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Married: at:

Died: 1564 at:

Father:Erik Ormssøn

Mother:

Other Spouses:

-------------------------------------------------------------------------------- Wife: Magdalene Tronds

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Died: at:

Father:Christopher Trondsen

Mother:Karen Knudsdatter Schanche

Other Spouses:

--------------------------------------------------------------------------------CHILDREN

-------------------------------------------------------------------------------- Name: Anna Eriksdatter Orm

Born: at:

Married: at:

Died: før 1633 at:

Spouses: Otte Thomassen Orning Jens Mogenssøn

--------------------------------------------------------------------------------

| HOME | EMAIL | SURNAMES |



This page is sponsored by

"Docent Theodor Landmark and his spouse Elise f. Gude's Family Foundation"

Oslo - Norway



Page built by Gedpage Version 2.05 ©1997 on 21 April 2001


--------------------
Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Jeg giftet meg med Oluf i 1570

Gift med Olaf Theiste Bjelland.

Notater:

{geni:about_me} Theiste. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/Theiste:

Teiste, vidt forgrenet norsk adelsslekt med tilknytning til Vestlandet og Trøndelag. Sammenhengen mellom de forskjellige personene som benyttet navnet er vanskelig å klargjøre. En gren på Vestlandet stammer fra Oluf Theiste til Bjelland, hvis sønn Jon Olufssøn Theiste (død ca. 1555) til Bjelland var gift med Anna Hansdatter Kruckow (død 1606) til Kroken i Hafslo. Deres sønn, Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann. Jon og Annas datter Karen ble gift med borgermester Anders Christenssøn i Bergen, og flere av deres etterkommere skrev seg Teiste. Anna Kruckow ble som enke gift med Anders Nilssøn Tornekrans. Deres sønn Jon Anderssøn Theiste (død 1607) overtok Kroken. Grener av slekten gikk tidlig over i bondestand.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Theiste eller Teiste er en vidt forgrenet norsk adelsslekt med tilknytning til Vestlandet og Trøndelag. Sammenhengen mellom de forskjellige personene som benyttet navnet er vanskelig å klargjøre. En gren på Vestlandet stammer framin far Oluf Theiste til Bjelland, og jeg - Jon Olufssøn Theiste (død ca. 1555) til Bjelland var gift med Anna Hansdatter Kruckow (død 1606) til Kroken i Hafslo. Jeg bosatte meg og døde der.

Vår Sønn, Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann. Jon og Annas datter Karen ble gift med borgermester Anders Christenssøn i Bergen, og flere av deres etterkommere skrev seg Teiste. Anna Kruckow ble som enke gift med Anders Nilssøn Tornekrans. Deres sønn Jon Anderssøn Theiste (død 1607) overtok Kroken. Grener av slekten gikk tidlig over i bondestand.

--------------------
Fullt navn -Jon/Johan Olavsson til Bjelland og Kroken (Krukow)

Jon Teiste

Teiste-familien er kjent fra en rekke skriv fra middelalderen. Ved å se gjennom dokumentene må en i hovedsak kunne si at Teistene hørte til i Midt-Norge og mange av dem var prester. Jon Teiste ble de første Teiste som hadde tilknytning til Luster og da gjennom sitt giftermål med Anna.

Thomle (1903, s 112) skriver at Jon Teiste var sønn til Oluf Teiste og hustru Kristine Skak til Kaupanger, men uten å oppgi kilde.

Erkebiskopens ombudsmann og kjøgemester

Jon Teiste dukker første gang opp i kildene i 1526. Han var da bosatt i Bergen og var i tjeneste hos erkebiskopen, som ombudsmann eller setesvein. Han har håndtert erkebiskopens handelsinteresser i og fra Bergen. Samtidig kan hanha stått for innkrevingen av erkebiskopens leieinntekter fra gårder på Vestlandet. Han er omtalt i en rekke dokumenter.

11.5.1526 skriver Vincent Lunge et brev (DN VII nr 623). Han forteller at han har fått brev fra Jon Teiste om at det har vært opprør hos allmuen i Dalene og Ryfylke. Han har da tydligvis vært i Rogaland. Høsten 1526 (DN IX nr 572) skriver Vincent Lunge til erkebiskopen blant annet om handelen med Amsterdam. Hans Bagge og Jon Teiste er da omtalt. 12.10.1526 hører vi at Jon Teiste er erkebiskopens ombudsmann i Bergen (DN VII nr 631). Vincent Lunge hadde da betalt ham 100 rhinske gylden som årsavgift av Trøndelag len.

Vi har ikke noen dokumenter fra 1527 , men 31.5.1528 (DN XI nr 486) er Jon Teiste omtalt. I en rekke dokumenter fra juni og juli 1528 er Jon Teiste ombudsman for erkebiskopen (DN VIII nr 574, 575, 576, 578, 587 og 589, DN XI nr 486 og 615 og DN XVI nr 510). Det blir også sagt at han var ombudsmann på Erkebispegården i Bergen (DN VIII nr 576). Erkebiskopens menn hadde røvet en rekke handelsskip fra Amsterdam og Skotland og Jon Teiste måtte på vegne av erkebiskopen tilbakebetale det som var røvet. 24.7.1528 (DN XVI nr 510) får han også vite at et skip til erkebiskopen var blitt beslaglagt i Amsterdam. Den siste erstatningssaken ble avsluttet 1.9.1528 (DN VIII nr 579). Da inngikk JonTeiste et forlik med en skipper fra Amsterdam, som ombudsmann for erkebiskopen.

30.8.1528 (DN IX nr 614) skriver fru Inger på Austrått til erkebiskopen fra Karmsund. Hun kaller da Jon Teiste for erkebiskopens ombudsmann. Hun har tilkalt Jon Teiste og bedt ham om å arrestere Jens Hansen. I september (?) 1528 (DN IX nr 611) bekjenner Johan van Kalken at han av Jon Teiste har fått 20,5 voger "råskjær" på vegne av herr Anders Nilsen. Johan takker erkebispen for god betaling. 25.4.1529 (DN IX nr 623) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopensombudsmann i Bergen. Han hadde vært hos fru Inger på Austrått og hatt samtaler med henne. Det kan være han har hatt et megleroppdrag for erkebiskopen. En gang i 1529 (DN IX nr 651) betalte Jon Teiste fisk til Hans Bagge som fru Ingri Ottesdatter hadde rett på fra Salten. 21.10. 1529 (DN XII nr 451) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann i Bergen. 8.3.1530 hadde Jon Teiste levert et brev fra Eske Bille til biskop Hoskuld i Stavanger om en arv (DN XXII nr 153).

31.3.1531 gir Eske Bille på Bergenhus en kvitering til erkebiskopens kjøgemester - ærlige og velbyrdige svenn Jon Teiste (DN VII nr 685). 13.4.1531 (DN X nr 633) er Jon Teiste omtalt som erkebiskopens ombudsmann. Vi finner altså at Jon Teiste blir omtalt med to ulike titler - kjøgemester og ombudsmann. Det er Eske Bille som konsekvent kaller ham kjøgemester, mens andre kaller ham ombudsmann.13.4.1531 (DN XI nr 568) skriver skriver Eske Bille til erkebiskopen, og sender med Jon Teiste livets vann ("Aqua vite"), det vil si brennevin. 14.4.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 51-52) omtaler Eske Bille erlige og velbyrdige Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 29.6.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 61-62) skriver Bertil Prente i Helsingør et brev til erkebiskopen. Det vises her til Jon Teiste. 26.9.1531 (DN VII nr 690) omtaler Eske Bill Jon Teiste som erkebiskopens kjøgemester. 26.12.1531 (Berg og Lundh, 1833, s 75) skrev Eske Bille til erkebiskopen. Jon Teiste er omtalt som kjøgemester.

Vi møter altså Jon Teiste fram til 1532 som erkebiskopens betrodde mann i Bergen og han utfører forskjellige oppdrag for erkebiskopen.

Jon Teiste som væpner

Som omtalt over, kom det våren 1532 til et brudd mellom Jon Teiste og erkebiskopen. De valgte hver sin side i striden da kong Christian prøvde å gjennerobre Norge. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Jon Teiste hadde nektet å utbetale på erkebiskopens vegne. Jon har nok da mistet jobben sin. Samtidig blir han vekke i kildene for en lang periode.

Etter at Jon hadde valgt side i striden om kong Christian må han ha blitt utnevnt til væpner, som er en lavadelstittel. Vi ser ham omtalt som "erlig og velbyrdig" også før den tid, men ikke som væpner før etterpå. Det blir likevel stort sett stilt om ham og vi møter ham bare i et par dokumenter etter den tid.

8.10.1541 får vi vite at 24 lagrettemenn fra ulike deler av Sogn var samlet i Lærdal for å svare på spørsmål i nærvær av Anders Skjælandsfar, lagmannen Mats Størsen og Jon Teiste om Ærigodset (DN XII nr 600). 30.7.1547 er Trond Benkestok og Jon Teiste med og underskriver flere brev i Bergen (DN XII nr 615-617). De tittuleres da som "Riddermendtsmend".

Sammen med Jon Teiste var det en lang rekke lagrettemenn fra Luster tilstede i Lærdal 8.10.1541. Ovenfor er de seglene som er fra Luster gjengitt. Fra venstre øverst og videre var det Peder Olsen, Ivar Skulesen, Gunder Torbjørnsen og Oluf Anfinnsen alle i Solvoren skipreide (Solvoren og Ytre Hafslo), Lauritz Eriksen fra Marifjøra skipreide (Indre Hafslo eller Gaupne) og Alf Torrysen fra Dale skipreide.

14.9(?).1549 (NRR1, s 117) fikk Jon Teiste brev på Andenes len som Finn Hansen hadde hatt før. 22.7.1553 er Jon Testesen lensmann over Andenes len. Han og andre lensmenn over mindre len skal følge hovedlensmannens befaling om skatteinnkreving (NRR bind 1 side 167-168). En må nesten gå ut fra at Jon Teistesen og Jon Teiste er samme person. 13.2.1555 er Jon Testesøn fortsatt lensmann over Andenes (NRR bind 1 side 179). 20.2.1555 får Nils Trolle Andenes len (NRR bind 1 s 181). Jon er nok da død.

6.12.1562 gikk hustru Karine i kjerka for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun var "salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn" (NM bind I side 209). 12.5.1570 kom det melding om at en av salige Jon Teistessønner "thil Krogen", med navnet Finn var falt utfor et fjell, og blitt drept. Han var på fuglejakt. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske (NM I side 374). Jon Teiste og Anna Kruckow hadde altså to barn: datteren Karine og sønnen Finn. Anna Kruckow må så ha giftet seg igjen, senest i 1562 med Anders Nilsen.

Jon giftet seg med Anna Johansdotter Kruckow cirka 1540. Anna (datter av Johan Kruckow, til Sørum og Gudrun (Guren) Tordsdatter Tjerne) ble født cirka 1519 , Kruko, Hafslo, Sogn; døde cirka 1602, Kroken, Hafslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Av dei sju borna til Johan Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Dei busette seg i Ytre Kroken
http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kroken_-_adelssete_og_kulturelt_senter

Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).[11] Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning.


Anne Johansdtr Kruckov Kroken. Her married name was Teiste Kroken. She married Jon Olavsen Teiste, son of Olav Teiste and Kirsten Jonsdtr Skak. She was born in 1519 at Kroken, Hafslo, Norway. She died in 1602 at Kroken, Hafslo, Norway.

--------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Tord_Benkestok_i_Strand

Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) [rediger]

18. april 1502[18] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[19] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[20] Hennning Sollied[21] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til "Talgø".[22] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[23] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[24] hørte Torleif Benkestokk til på XLangøenX X Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[25] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[26] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje X så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[27] mente at han bodde på Jordanger i Luster.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0054/g0000081.html#I3034

Notater:

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Lensherre og admiral.
Døtre: Kristina, Margarete, Magdalene, Maren og Else.

Kristoffer omtales som adelsmann og sjøkriger.

* RESIDENCE: Nevnt 1527-. Befalingsm. Kroneborg, Sjæll. 7 døtre
* OCCUPATION: Væpner. Admiral
* BIRTH: ABT 1500, Norge (Rustung ? [gml.n.: Hvalross])
* BAPTISM: til Ebelholt kloster, Sjæll. (til Seim, Kvinnherad, HO)
* DEATH: 1565, (1567 ?) Ænes, Mauranger (Danmark ?)

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0120.HTM

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter.

Øivind Ask, BT, 6. juni 2003:

"Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen.

Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet.

Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer.

Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen.

Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke.

Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter.

Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm.

kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende "

er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død.

Var erkebiskop Olav Engelbrektsson's betrodde mann, og spilte en hovedrolle
ved drapet på riksråd Vincens Lunge i Tr.heim den 3 jan. 1536.
Han var senere fører av flåten som seilte avsted med Erkebiskopen fra Tr.heim
1 April 1537.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Skanke, på Seim. Karen (datter av Knut Pedersson Schancke og Dorthea Håkonsdatter Adelsten, av Egge) ble født cirka 1510 til cirka 1518 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland, Norway; ble begravet , Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} levde 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/

--------------------

Levde i 1568.

Ætten hennes var trolig fra Jemteland.

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_351.htm

Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f. eks. at Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535. (Knut Handeland på i januar 2003). Andre, f.eks. Tore Vigerust, har antydet at Karen kan ha hatt dansk opprinnelse. Hardest medfart blant de som står på tavla har nok Dorthe (Adelstein) fått. Hun blir - bl.a. av Vigerust - oppfattet som en ren fantasifigur. Man vet ikke sikkert om Kristoffers svigermor het Dorthe, men hun het slett ikke Adelstein. Når det gjel der Dorthes foreldre, er usikkerheten like stor, og det finnes i dag en rekke alternativer, men lite dokumentasjon

--------------------

Peder den eldre Lafransson Rytter, sønn av Lafran Rytter, ble født omkring år 1470 i Jemtland, som tilhørte Norge på denne tiden. Kildene nevner to gårder der Peder skal bodd sammen med sin hustru. Noen kilder skriver at han bodde på gården Baache i Jemtland og andre kilder skriver at han bodde på gården Herkja i Jemtland. Mye kan tyde på at han hadde bodd på begge disse gårdene, siden han fikk en sønn på hver av gårdene. Peder døde før år 1539.

Peder giftet seg omkring år 1480/85 med Christine Jensdatter Schanke, som ble født omkring år 1465/70 på gården Andvigsgaard eller på gården Billsta i Hackås i Jemtland. Noen kilder skriver at Christine ble født i år 1485. Men dette er nok en skrivefeil, da de fleste kildene skriver at Knut Pedersson, som var sønnen til Christine, ble født i år 1485/90. Da Knut døde i år 1539, var Christine hos han i Trondheim. I et diplom fra år 1539, står det følgende (sammendrag av diplom Dip-Norw b.XXI ): Inventarium paa Degnegaarden i Throndhjem, optaget efter Hr. Knut Pederssons død i nerværelse af 3 kanniker, Lagmanden, Hr. Knuts moder, Hustru Christine, og en Borger i Throndhjem " . Christine døde etter år 1539.

Jens Karlsson Schanke, som ble født i år 1407 på Hov i Hackås i Jemtland og som døde omkring år 1488 på Billsta i Hackås, var gift med Chatarina Wibjørnsdatter, som ble født i år 1440 på Marieby i Jemtland og som døde omkring år 1490 på Billsta. De to bodde på Billsta i Hackås i Jemtland, der de hadde barna Inger Jensdatter, som ble født omkring år 1465 og som døde omkring år 1535 på Bjårne i Hackås, og Karin Jensdatter, som døde før år 1507. Karin var gift med Peder Kempe og Inger var gift med Jens Kjetilsson. Det kan også hende at Jens og Chatarina hadde bodd på gården Andvigsgaard i Jemtland i en periode, før de bosatte seg på gården Billsta i Hackås.

Karl Pederson på Hov var faren til Jens Karlsson Schanke og ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så var Harald Hårfagre en av forfedrene til Karl. Med det så kan man si at Karl stammet fra norske kongeslekter. Karl ble født omkring år 1360 på Hackås og han døde omkring år 1430 på Hackås. Karl var sysselmann på Jemtland og han var gift med Radgerd Kjetilsdatter, som fremdeles levde i år 1430. Schanke navnet ble skrevet på mange forskjellige måter: Skunck, Skanke, Skånke, og så videre. De kildene jeg har brukt angående Christine Jensdatter Schanke, skriver at hun stammet fra både svenske og norske kongeslekter. Kan Christine være datteren til Jens tro?.

Christine Jensdatter ble født omkring år 1465/70 og den ene datteren til Jens Karlsson, Inger, ble født omkring år 1465. Det betyr at Christine og Inger var jevngamle. Desuten hadde de begge to en far som bar navnet Jens, som stammet fra Scanke ætta, og som bodde på Jemtland. Jens Karlsson hadde en søster, som bar navnet Christina Karlsdatter, som ble født omkring år 1435 på Hov i Hackås. Christine Jensdatter kan ha blitt oppkalt etter henne. Christine Jensdatter hadde også en bror, som bar navnet Peder Jensson Schanke. Han ble født omkring år 1470 på Andvigsgaard eller på Billsta i Hackås i Jemtland. Han kan være oppkalt etter Peder Karlsson, som var broren til Jens Karlsson, eller etter Peder Nilsen, som var far til Karl Pedersson. Peder Nilsen ble nevnt i år 1410 på Jemtland.

På denne tiden var det normalt at navnene gikk videre i slektene og det gjorde det nok også i denne slekten. Derfor er det mye som tyder på at Christine Jensdatter Scanke og Peder Jensson Schanke var barna til Jens Karlsson og Chatarina Wibjørnsdatter på Jemtland. Men dette er selvsagt bare en teori...

Peder den eldre Lafransson Rytter og Christine Jensdatter Schanke hadde 2 barn (?).

1. Peder Pedersson Schanke ble født omkring år 1500 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Helle Håkonsdatter Adelsteen, som ble født i omkring år

1510 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hennes foreldre var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis. Helle hadde en søster, som bar navnet Dorothea, som ble gift med Knut Pedersson, som var broren til Peder. Peder og Helle boddepå gården Baache i Jemtland, der de fikk et kjent barn.

A. Christopher Pedersson Schanke ble født omkring år 1540 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Maren, som kom fra kabell i Jutland. De to bodde i Sarpsborg i Østfold, der de fikk to barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A1. Oluf Christophersson Schanke ble født omkring år 1575 og han levde fremdeles i år 1647. Han giftet seg omkring år 1613 med Maren Mogensdatter Rosensverd, som var født omkring år 1585/90. De to bodde på Østby i Østfold, der defikk fem barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A2. Peder Christophersson Schanke ble født omkring år 1570 og han giftet seg omkring år 1616 med Elsebe Olavsdatter Teiste. De to bodde på Fosser i Rakkestad

i Østfold. Man vet ikke om de hadde barn. Denne familien brukte tittelen Rytter.

2. Knut Pedersson Schanke ble født omkring år 1485/90 på gården Herkja i Jemtland og han døde i år 1539 på erkebispegården i Trondheim . Christine, som var hans mor, var hos han da han døde. Knut var domprovst (Dekanus) ved domkapitlet i Trondheim, under ledelse av erkebiskopen. I følge en kilde var Knut også leder for omlag 100 mann, som forsvarte Steinvikholm festning mot protestantene i år 1537. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde på denne festningen i år 1537 for å beskytte seg mot protestantene og de danske soldatene, som hadde i oppdrag med å ta Olav til fange. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut.Ifølge de fleste kildene ble Knut gift med Dorthe Håkonsdatter Adelsteen, som ble født omkring år 1490 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun var søsteren til Helle Håkonsdatter Adelsteen, som var gift med Peder, som var broren til Knut. Foreldrene til Dorthe var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis, som bodde på Steinkjer. Noen kilder skriver at Knut giftet seg med Dorthe Adelsteen ( Adel ) Egga fra Jemtland, som også ble født omkring år 1490. Men mye kan tyde på at disse to personene er den samme personen. Det hele er nok kun basert på en misforståelse. Dorthe ble nok født på Steinkjer i Nord-Trøndelag, men flyttet nok til Jemtland da hun giftet seg med Knut. Senere flyttet hun og Knut til Trondheim. Både Trøndelag og Jemtland låg i samme landsdel i Norge på denne tiden. Siden Knut stammet fra en adelsfamilie, så kunne han nok leve i et slags borgelig ekteskap, selv om han var domprovst i Trondheim. I de fleste kildene står det at Dorthe døde omkring år 1570 i Trondheim. Men en kilde antyder at Dorthe kan ha dødd før år 1539, da hun ikke er nevnt i diplomet ( Dip-Norw b.XXI ) fra 1539, da hennes mann døde. Knut og Dorthe bodde på erkebispegården i Trondheim, der de nok hadde flere barn enn bare Karen, som er det eneste kjente barnet til de to. Selv om både diplomet fra år 1539 ( Dip-Norw b.XXI ) og noen kilder skriver at Knut Pedersson Schanke kom fraJemtland og at Christine Jensdatter Schanke og Peder den eldre Lafransson var hans foreldre, så er det likevel noen kilder som skriver noe helt annet. En kilde skriver at Knut ble født på Seim i Kvinnherrad og giftet seg med Dorthe Adelsten, som også ble født i Kvinnherrad. Foreldrene til Knut ifølge denne kilden var Peder Karlson Schancke, som ble født før år 1438 på Hov i Jemtland og som fremdeles levde i år 1469 på Seim i Kvinnherrad, og Bothilda Svalesdatter Smør, som forsatt levde i år 1485 på Seim i Kvinnherrad. Peder og Bothilda hadde også datteren Anna Pedersdatter. En annen kilde skriver at foreldrene var Peder Karlson Schancke, som var født før år 1438 i Jemtland og somdøde etter år 1469 i Jemtland, og Bothilda Svalesdatter Smør, som ble født i Kvinnherrad og døde i Jemtland etter år 1485. Denne kilden skriver også at Bothilda arvet gården Hatteberg i Kvinnherrad i år 1442 etter sin far Svale Jonson Smør bortgang, men at hun nok ikke bodde der. Hun skal også ha arvet gården Hananger på Lista og flere andre gårder.

Peder og Bothilda, som er nevnt her, kan være de samme som er nevnt over her i den første kilden. Det er kun hvor de bodde hen, som ikke er likt i disse to kildene. Peder Karlson Schancke, som blir nevnt i begge avsnittene over her, skal i følge den ene kilden være sønn av Karl Pederson og Radgerd Kjetilsdatter på Hov i Hackås i Jemtland. Ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så hadde Karl følgende barn: Peder, Erik, Ørjan, Olav, Jensog Kristina. Jens ble født i år 1407.

Hvis Peder var sønn av Karl må han ha vært født før år 1430, da Karl døde omkring år 1430 og da var han omtrent 70 år gammel, siden han ble født omkring år 1360. Hvis Peder eksempelvis ble født i år 1430, ville han ha vært mellom55 og 60 år gammel, da Knut Pedersson Schanke ble født. Knut ble jo født omkring år 1485/90. Derfor er det tvilsomt at Peder Karlson var far til Knut.

Siden kildene over her, som beskriver Peder Karlson Schancke, skriver at Peder var født før år 1438 og at han var sønn av Karl Pederson, som fikk sønnen Jens i år

1407, bør man gå ut fra at også Peder ble født engang på den samme tiden som Jens. Derfor er nok mer sannsynlig at Peder ble født mellom år 1380 og år 1420 i Jemtland. I år 1380 var Karl 20 år gammel og han hadde nok begynte å stifte familie omtrent på denne tiden. Karl ble født omkring år 1360. Desuten var Peder gift med Bothilda og ikke med Christine Jensdatter, som ifølge et diplom fra år 1539 var moren til Knut. Hvis denne Peder, som er nevnt i avsnittene over her, var sønn av Karl, så var han nok bare onkelen til Christine, som var moren til Knut Pedersson. En tredje kilde nevner en Peder Olavsen Schanke på Jemtland, som ble født mellom år 1401 og år 1449 på jemtland, og som døde mellom år 1440 og år 1527 i Herjedalen, som også låg i Norge på denne tiden. Peder var gift med Margit Joensdatter, som ble født mellom år 1407 og år 1452, og som døde mellom år 1440 og år 1534. Disse to skal i følge kilden vært foreldrene til Knut Pedersen, som flyttet til Trondheim og ble domprovst (Dekanus) der. Som nevnt over her, så hadde Knut og Dorthe barnet Karen.

A. Karen ( Karine ) Knutsdatter Schanke ble født i år 1510 i Trondheim. De fleste kildene skriver at Karen ble født mellom år 1495 og år 1500. Men dette er nok feil. Hvis Karen var født i år 1500, ville hun vært over 50 år gammelda de siste barna hennes ble født. De siste barna hennes ble født mellom år 1550 og år 1557. En av de nyeste kildene skriver at Karen ble født i år 1510, som er mer sannsynlig. Dessuten ble moren hennes født omkring år 1490 og hun var nok over 16 år gammel før Karen ble født. Derfor passer år 1510 som en cirka årstall på Karen sitt fødeår. Mellom år 1527 og år 1530 ble Karen kjent med Christoffer Trondsen, som hadde kommet opp til Trondheim i år 1527 fra Seim i Kvinnherrad i Hardanger, for å jobbe for sin onkel erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde sitt bosted og sin rbeidsplass i Trondheim og derfor var nok Christoffer også en del i Trondheim, selv om han for det meste var ute på et av skipene til sin onkel. Christoffer ble nok kjent med Karen via erkebiskopen Olav og domprovst Knut i Trondheim. Både Christoffer og Knut jobbet for Olav, og derfor ble de to nok godt kjente med hverandre, og på den måten ble Christoffer kjent med Karen, som var datteren til Knut. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut. Bryllupet mellom Christoffer og Karen i år 1533 ble nok holdt i Nidarosdommen i Trondheim og de to ble nok viet av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Det nygifteparet bosatte seg på storgården Fosen i Sør-Trøndelag. En kilde skriver følgende: " I Trond Teistes aner findes også en: " Dorthe Adelsteen gift med Knud Skanke ", et ægtepar hvis datter " Karen Skanke anføres gift med

Christopher Rustung ", aner der alle genfindes i ligprædiken og anetavlen for " Maren Jørgensdatter ( Staur ) død 1685 " ". Trond Teiste døde i år 1660 på Lunde. Men hvetebrødsdagene til Christoffer og Karen varte nok ikke så lenge. Christoffer måtte ut på nye oppdrag for sin onkel. Men det første året, i år 1533, fikk nok Christoffer og Karen en god del tid i lag, siden Christoffer dette året jobbet som kommendant på erkebiskopen sin festning på Steinsvikholmen. På grunn av urolighetene som oppsto i Trondheim i år 1536, så ville nok Christoffer sende Karen og deres to døtre til en trygg plass. Engang mellom år 1536 og år 1537 reiste Karen, som da var gravid, og hennes to døtre til gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til Christoffer. Det var nok et av skipene til erkebiskopen som fraktet Karen og barna hennes ned til Kvinnherrad i Hardanger og det var nok Christoffer som sto bak roret. På Seim fødte Karen det tredje barnet sitt i år 1536/37, mens Christoffer var i Trondheim.

På grunn av urolighetene i både Trondheim og ellers i Norge, så måtte Christoffer og erkebiskopen forlate Norge i begynnelsen av år 1537. Christoffer tok med seg sin kone Karen og deres tre døtre, og flyttet til Nederland, der debosatte seg i byen Lier i Brabant. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde hos dem fram til sin død i

år 1538. De kildene som beskriver et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, nevner ikke noe mer om Maren etter år 1520 og derfor vites ikke om hun

ble med ned til Nederland i år 1537 eller om hun flyttet tilbake til sitt barndomssted i Jemptland i år 1536 med barna, da urolighetene begynte i Trondheim. Christoffer og hans lille familie forlot Nederland i år 1538 og i slutten av dette året bosetter de seg byen Emden i det såkalte Østfriesland. I år 1538 fødte Karen en sønn, som fikk navnet Enno. Han ble født kort tid etter at familien hadde bosatt seg i byen Emden. Den lille familien bodde i Østfriesland fram til år 1542.

I slutten av år 1542 bor Karen og hennes familie på Ebelholt kloster i Danmark. Klosteret, som låg på Sjælland, fikk Christoffer i gave av Kong Christian den tredje av Danmark. Grunnen til gaven var at Christoffer gjorde en god jobb som

kaptein på krigsskipene til den danske Kongen. I perioden mellom år 1545 og år 1557 fikk Karen og Christoffer fire døtre til. Den store familien var i år 1557 også blitt adlet og de hadde fått adelsnavnet "Rustung". Men navnet ble ikke brukt av den store familien. Familien hadde også et hus i København på denne tiden. Karen flyttet tilbake til Norge og bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad, da Christoffer døde i år 1565 i Danmark. Karen tok med seg sinavdøde mann til Norge og fikk han gravlagt i en sarkofag under kirkegulvet i kirken i Rosendal i Kvinnherrad. Karen arvet gården Seim etter sin mann. Datteren Elsa arvet gården da Karen døde i år 1578. Mest sannsynlig ble nok Karen gravlagt ved siden av sin mann, inne i kirken. Christoffer og Karen hadde totalt åtte barn.

A1. Kristine Christoffersdatter Tronds ble født i år 1534 i Trondheim og hun døde i år 1594 på Sandven i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun eternavnet Tronds, som en slags tittel.

A2. Magdalena Christoffersdatter Tronds ble født i år 1535/36 i Trondheim og hun levde fremdeles i år 1614 på Vatne og Valvatne på Stord. Da foreldrene hennes ble

adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A3. Anna Christoffersdatter Tronds ble født i år 1536/37 på Seim i Kvinnherrad og levde fremdeles i år 1607 på Utstein kloster på Rennesøy. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A4. Enno Christoffersen Trondsen ble født i år 1538 i Emden og han døde i år 1571 i Tyskland. Da foreldrene hans ble adlet i Danmark, fikk han etternavnet Trondsen,

som en slags tittel.

A5. Dorthea Christoffersdatter Tronds ble i år 1545/50 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Steine i Steinsdalen i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i

Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A6. Elsa Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/51 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1625 på Seim i Kvinnherrad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A7. Maren Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/52 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Bjelland i Kvinnherad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A8. Margrete Christoffersdatter Tronds ble født før år 1557 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Malkenes i Tysnes. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm


--------------------
Karen Knutsdatter Schanke giftet seg med Christopher Trondsen Rustung til Sem før 1536.1
Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Karen Knutsdatter Schanke
F

Karen Knutsdatter Schanke||p277.htm#i11420|Knut Pedersson Skanke|d. 1 apr. 1539|p277.htm#i11418|Dorthea Haakonsdatter Adelsten|f. c 1500|p277.htm#i11419|||||||Håkon Torsteinsson til Egge||p320.htm#i13197|Anne H. Friis|f. c 1480|p320.htm#i13196|

Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Dortea Christophersdatter Rustung+
Margrethe Christophersdatter Rustung til Sem+
Anna Christophersdatter Rustung f. c 1535
Enno Brandrøk f. c 1538, d. jan. 1572
Magdalena Christophersdatter Rustung+ f. c 1540, d. c 1566
Kristina Christophersdatter Rustung f. c 1545
Else Christophersdatter Rustung+ f. c 1550, d. c 1622
Kilder:
[S34] Wilhelmine Brandt, Slægten Benkestok.

--------------------
www.look.no/anita/slekt

Det er usikkert om Knut er Karens far.

* RESIDENCE: 8 Sep 1578, Bodde på Seim, Kvinnherad
* BIRTH: ABT 1510, (usikre foreldre) (Koll/Kold ?)
* DEATH: ABT 1580, Seim, Kvinnherad ?

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0121.HTM

Born: 1. Enno (vart avrette for mord i Tyskland), 2. Anna (
'skottefrua'), 3. Margrete, 4. Magdalene, 5. Dortea, 6. Kri stine, 7.
Maren, 8. Else.

Gift 1536. Også nevnt som Karina.

Karen og Christopher bor på Seim i Kvinnherad og de får åtte barn

flyttet etter mannens død, omkring 1565, til slektsgården Seim i Sunnholdland. Hun skifter der med sine barn den 18. september 1578. Døtrene er i skiftebrevet titulert med frue, så det viser at faren ble regnet til høyadel. Lavadelens gifte kvinner brukte tittelen hustru.

Som en høyt bedaget enke satt hun på Seim i Kvinsherad i 1578, å delte ut
gods til sine døtre og svigersønner.

Notater:

{geni:about_me} http://stromsnes.info/PhpGedView/individual.php?pid=I2771&ged=slekten.ged


Jeg bodde en periode i Danmark, hvor jeg arbeidet under den danske admiralen Christoffer Trondsson.

Jeg ble drept omkring 1539 på Hof.

Oluf giftet seg med Kirsten Jonsdotter Skak. Kirsten ble født cirka 1478 , Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde, Bjelland, Kvinherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://home.online.no/~jgroland/roland/pafg195.htm#3117

Etter min manns død flyttet jeg til Kaupanger i Sogn.

Notater:

{geni:occupation} Lensherre og Ridder, Ridder og riksråd, Riksråd, lensmann, ridder, Væpner og Riksråd, Lensherre, Ridder og Riksråd

{geni:about_me} En profil hevder han levde: 1444-1516.

---------

Johan Kruckow til Sørheim

Johan Kruckow er den person i Luster fra middelalderen som vi har flest kilder om. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

Innledning

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang. Det var i regnskapet for Bergenhus. Bosted er ikke oppgitt, men han betalte en mark i skatt for et skip (NRJ nr 1 s 78) samt en mark og to skilling for 50 XastraghX. Han drev da trolig nordlandshandel (Stene, 1932, side 145). I 1519 (NRJ bind 1 s 343) betalte Johan Kruckow Xi SognX 2,5 mark for 400 Hollandske mursteiner. Senere samme år (NRJ bind 1 s 453) fikk Johan Kruckow 400 mursteiner for betaling, men uten at betalingen er oppgitt. 30.8.1519 (NRJ bind 1 s 341) betalte Johan Kruckow 28,5 lot sølv i skatt. Han hadde da en formue på 570 mark. I 1521 skatter Johan Kruckow 37,5 lot sølv og 17 mark penninger (NRJ II side 566). Videre tre voger ross (NRJ bind II s 639). Han er oppført under Hjelmsøy i Finmark. Han hadde da en formue på 545 mark.

I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestok og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider (Holmsen, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330).


Seglmerket til Erik Ormsen 6.4.1535 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

Valget av kong Fredrik som konge

Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kjerka alvorlig knekket og erkebiskopen i Nidaros var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I ettertid gir skattelistene likevel et første samlet inntrykk av hvem som bodde i Luster. Det er ellers en periode som er fattig på skriftlige kilder. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.

5.8.1524 er det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge og Johan Kruckow samlet i Bergen. De sier opp si troskap mot kong Christian II og er nå klar til å velge seg en ny konge (DN IX nr 532). 19.8.1524 (Kjellberg, 1995, s 192) er Johan Kruckow væpner og medlem av riksrådet. Han er da dommer i en sak. 20.8.1524 er erkebiskopen, flere bisper og adelsmenn samlet i Bergen Blant dem er ridderen Vincent Lunge og væpnerne Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN XXI nr 130). 23.8.1524 velger riksrådet Fredrik I til Norge konge. Mellom dem som er til stede er Oluf Bagge, Erik Eriksen (Gyldehorn) og Johan Kruckow Xaff wabenX (DN IX nr 534). Ut fra senere opplysninger var nok OlufBagge og Erik Eriksen gode venner og det ble senere inngifte mellom disse familiene.

23.8.1524 (DN I nr 1067) er riksrådet samlet, inkludert Johan Kruckow. De er ikke fornøyd med kong Fredriks valg av høvedsmenn i Norge og de anbefaler at Oluf Galle får Akershus i forlening.

2.9.1524 (DN I nr 1068) er væpneren Johan Kruckow i Bergen. Han er da med riksrådet som undersøker slektforholdene i familien Rustung i forbindelse med en arvestrid. Det er den familen som broren Hans Kruckow var gift inn i med sitt ekteskap med Sunniva Endresdatter (Rustung). I dag ville han nok vært inhabil i den sak, men habilitetsreglene kan ikke ha vært så strenge her.

3.9.1524 (DN VII nr 591) er riksrådene inkludert Johan Kruckow, i Bergen. De skriver til innbyggerne i Finnmark at de har sagt opp Christian II og valgt Fredrik I til konge. De har nå pålagt en alminnelig skatt. Tilsvarende brever nok også laget til de andre landsdelene, men uten at dokumentene er oppbevart. Etter dette har Johan reist til Danmark.

24.11.1524 (DN VII nr 594) skriver kong Fredrik I og dokumentet signeres av riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen vil håndheve riksrådets recess og håndfesting (en slags grunnlov). Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Dokumentet er satt opp på Riiberhus i Danmark. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens detnorske riksrådet ville ha nordmenn.

25.1.1525 går det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN VIII nr 529) igjen god for herr Oluf Galle, som kongen mente hadde sympatier for svenskene. De var da i Bergen.

Striden med Vincent Lunge

Vincent Lunge var en dansk adelsmann. Han kom til Norge som sendemann for kong Fredrik (I) da en startet opprøret med kong Christian (II) i 1523. Han overtok som høvedsmann på Bergenhus, og hadde den viktigste administrative stillingen på Vestlandet. Vincent Lunge var gift med Margrete, datter av herr Nils Henriksen (Gyldenløve) og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Hun er best kjent i romanene som fru Inger på Austrådt. Med giftet fikk Vincent store eiendommer på Vestlandet, også i Luster. Fra 1535 vet vi at han eide i: Bolstad, Ormstun, Langen, Lingjerde, Kalhagen i Gaupne, Røneid, La i Jordanger sokn, Ulvanger, Øvre Jordanger, Josvanger, Nedre og Øvre Gjerløv (nå under Ugulen), Falkagjerde, Sterri og Oklevik. I tillegg eier han Æri-godset som oppfatter Lomheim og Kalhagen på Hafslo og Øvrebø i Solvoren (NRJ IV side 481-482).


Seglmerket til Vincent Lunge 21.10.1532 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

9.8.1524 (DN VIII nr 696) gir riksrådet inkludert Johan Kruckow vitnemål til Vincent Lunge om god framferd i Norge. Brevet er satt opp i Bergen. Forholdet mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge er nok da fortsatt godt.

26.12.1525 (DN V nr 1046 og 1048) får Vincent Lunge kvittering fra kong Fredrik blant annet. for XlandehjelpenX og av 5 skipreider som Johan Kruckow har med 14 rinske gylden 30 nye mark 12 skilling danske, videre Xhalv tredje sinneX og 20 mark fra Trond Benkestok av 5 skipreider i Sogn og av Erik Ormsen 3 rinske gylden, 11 mark 6 skilling danske. Bendixen (BHF 1923-24 side 46) sier at det er Dale, Marifjøra, Solvoren, Sogndal og Norum, men uten å oppgi kilde. Johan Kruckow var altså underlagt Vincent Lunge. Velde (1957, side 209) skriver at Erik Ormsen hadde Vik, Lavik og Årdal.

Johan Kruckow hadde altså fem skipreider i Sogn i forlening. Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte da inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egne inntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etterhvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow.

Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etterhvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. I 1529 ble Trond Benkestok forlenet med Herjedalen (Brandt, 1904, side 4, med henvisning til Thomle, 1896) og hadde nok da gitt opp Sogn. I 1526 er Erik Ormsen kalt fut da bøndene klager på ham til Vincent Lunge (Holmsen, 1937 side 102). Erik har nok da oppgitt sitt len, mot å få være fut der i stedet. Verre var det likevel for Vincent å bli kvitt Johan Kruckow. At forholdet var blitt dårlige ser vi alt i et brev (DN VII nr 618) Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526. Han klager dablant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn.

Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf til kongen en framstilling av junker Nils Stenssen opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528 (DN IX nr 612). Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fru Inger på Austrådt. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av XDalekareneX (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder (fut) for å slå i hjel Johan Krockow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender, Xhustru og barn går i bygden og tigger brødX. Det siste får vi helst tro var overdrevet.

17.4.1528 beskriver fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow (DN IX nr 607). Brevet er adressert til erkebiskopen. Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate X det lenetX til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året.

23.4.1528 (DN VII nr 652) skrev Vincent Lunge et brev til erkebiskopen. Han sender også over et brev som Johan Kruckow hadde fått - et åpent brev til allmuen i Xderes nådes stiftX.

På våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11.6.1528 skriver kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen ber erkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot embetsmannen på Bergenhus, herr Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap (DN IX nr 610).

Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga sa Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning (XfallskjermX) for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, fra dags dato, mot en årlig avgift (NRR, bind 1 side 15-16). Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han legger i ordet XSognX.

4.3.1529 gjorde herr Vincent Lunge ved sin skriver Nils Gjordsen regnskap for avgiftene til blant annet Sogn. I alt var det 763 mark (NRR 1 side 19). Sommeren 1529 skriver allmuen i Sogn et klageskriv til erkebiskopen på folkene til herr Vincent Lunge og fru Ingerd Ottesdatter over deres framferd i Sogn (DN IX nr 636). I 1529 hadde Johan Kruckow likevel fortsatt følgende skipreider i forlening: Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum. (Stene, 1932, side 151 med henvisning til Arild Huitfeldt, som levde på slutten av 1500-tallet). Denne opplysningen er i motstrid med det fru Inger på Austrått skriver 17.4.1528 (DN IX nr 607). Det viser nok igjen til den uavklart striden mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge.

Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke, og etter nye klager hører vi 28.10.1529 at kongen har tatt fra Vincent Lunge XnoenX len (DN XXII nr 151). Han får også beskjed at om kongen ikke får betaling innen 2.2 (1530) vil Sogn og Jemtland bli lagt inn under Bergenhus. 1.2.1530 (DN XII nr 152) skriver Vincent Lunge brev til den nye høvedsmannen på Bergenhus Eske Bille. Vincent skriver blant annet. at han har 10 års forleningsbrev på Sogn fra kongen, og mente derfor å ha rett på Sogn. 1.2.1530 (DN XXII side 144) skriver Vincent Lunge et nytt brev til Eske Bille. Eske hadde latt sin skriver meddele at han ikke kunne tillate at Vincent Lunge sin fut ble i Sogn. Eske ville overta Sogn i samsvar med kongens brev. Vincent mente at dette er i strid med kongens brev av 17.10.1528. Vincent skriver at han regner med å beholde Apostelkjerkens gods da kongen ikke skriver noe om dem. Han fraskriver seg samtidig Sogn, inntil videre. 17.2.1530 (BHF; 1925 side 218) inndrar så Eske Bille lenene til Vincent Lunge - deriblant Sogn.

Vincent Lunge klager så sin nød til kongen og vil ha saken opp til doms for Herredagen. 18.5.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille og ber ham vente med å ta lenene fra Vincent Lunge. Det skal behandles på Herredagen 2. juli (1530). Herredagen var landets øverste domstol, en slags Høyesterett (DN XXII nr 156). 27.5.1530 lister tre lagrettemenn på Stedje opp inventaret, som futen Truls Jude hadde etter den forrige futen Svend Bagge. Svenn var da trolig futen til Vincent Lunge, mens Eske Bille har erstattet ham med Truls Jude. XJudeX viser nok til at han var fra Jylland. Stedje var da bostedet for futene (DN III nr 1123). 15.7.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille at han igjen har forlent herr Vincent Lunge med Jemtland og Sogn, og ber ham overdra lenene igjen til Vincent sammen med de inntekter han har hatt av disse. Trolig har Vincent da vunnet saken i Herredagen (DN XXII nr 158). 15.9.1530 beklager Eske Bille til kongen at Sogn og Jemtland var tatt fra ham (BHF, 1925, side 243). 2.11.1530 skriver kong Fredrik at han fritar Eske Bille for alt ansvar for innbetalinger fra Sogn og Vardøhus len. (DN XXII nr 162).

20.9.1531 får herr Vincent Lunge kvittering for å ha betalt for blant annet Sogn for 1530 og 1531 (NRR 1 side 30). Vincent hadde altså fått tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17.10.1531 fikk Johan Kruckow livbrev på følgende garder : Sørheim, Fortun, Høyheim, Fjøsne, Eide, Flahammar, Hæri, Talle, Kroken, Fimreite og Nordnes. De skulle være fritt for kongelig tynge (det vil si skattefrie) unntatt når andre gode menns tjenere betaler alminnelig landhjelp og skatt, da skal også bøndene på disse gardene gjøre det (NRR bind 1, side 27). Bøndene skal altså forsatt skatte, men Johan Kruckow som jordeier, slipper å skatte. Johan har neppe eid disse gardene i sin helhet, men har mer trolig eid deler av gardene.

17.12.1533 var Vincent Lunge i Marifjøra, hvor han skrev et brev til Eske Bille. Han forteller at han har vært på tinget på alle tingsteder innerst i sitt len Sogn. Da Vincent kom til Sogn var folk forskrekket på grunn av de saker som hadde vært mellom dem og ham. Da de hadde fått vite at Vincent ville holde den avtalen som Eske Bille og biskopen i Bergen hadde fått i stand, ble de vel tilfreds (DN XXII nr 254). Han forteller også at de brygger godt XHamburgerølX i Sogn, men han har ikke fått tak i noe enda.

Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får skattelette for en rekke garder i Sogn, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len. Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen.

Kong Christian kommer tilbake i Norge

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskopen i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

2.2.1532 skriver Johan Kruckow Xaff SødremX (på Sørheim) til Eske Bille (DN XVI nr 548) at han stadig venter på innkalling til riksrådsmøtet. Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Han har også hørt at noen av hans tilhengere skal komme over fjellet til Sogn. Johan spør hva han skal gjøre. Han anbefaler samtidig sin sønn Jon for Eske Bille. Dette er nok en gest fra Johans side for å bekrefte sin støtte til Eske Bille og kong Fredrik. Vi må kanskje også se det i sammenheng med at Johan allerede sønnen Hans i XstabenX til erkebiskopen. Han var sikkert plassert der av Johan som en del av sitt maktpolitiske spill mot Vincent Lunge noe tidligere, og som en metode for å skape allianser. Vincent Lunge og erkebiskopen var bitre fiender.

Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk altså Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd på Sørheim,hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var XsvogreX, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vannstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var Lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.

8.2.1532 svarer Eske Bille at han har mottatt brevet fra Johan Kruckow av hans svoger Hans Bagge. Han har drøftet brevet med biskopen Oluf i Bergen og Vincent Lunge. Eske anbefaler Johan sammen med sine venner Trond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste å komme til Bergen (DN XVI nr 549). 9.2.1532 skriver Eske Bille til kong Fredrik I at erkebiskop Olaf har sluttet seg til kong Christian II. Han oversender også brevet fra Johan Kruckow av 2.2.1532 for å vise at kong Fredrik har støtte fra adelsmenn i Norge. Johan har også sendt sin svoger Hans Bagge, lagmann på XStegitX til Eske. Han opptrer på vegne av Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste XetcX (DN XVI nr 550). 10.2.1532 skriver Eske Bille omtrent det samme til kongens hovmester herr Johan Rantzow (DN XIII nr 585).

1.3.1532 (DN IX nr 693) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Han hadde fått vite fra Johan Kruckows tjener at Kjell Tordsen en knabe fra Hedemark, var blitt skutt ved Elfsborg i kamp for kong Christian II mot kong Fredrik (I). Elfsborg var i nærheten av Gøteborg. 10.3.1532 (DN IX nr 694) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Svenn Bagge forteller fra Sogn at erkebiskopen har bedt alle knaber og setesveiner i Sogn om å hylle kong Christian II. Vincent vil nå sende 10-12 karer til Sogn for å finne ut hva godfolk der inne vil foreta seg.

10.6.1532 (DN IX nr 703) var Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste på Bergenhus. De hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian.



I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukowmed å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kjerka var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

24.11.1532 (DN XII nr 532) får Xerlige og velbyrdige mannX Johan Kruckow det godset som hadde tilhørt Kjell Tordsen. Kjell var falt i slaget ved Elfsborg. Kjell Tordsen hadde satt seg opp mot kongen, så Johan Kruckow var nå på sin husfrues vegne arving til Kjell Tordsens gård Dyne i Viken og gardene Tjerne i Ringsaker og Ingeberg i Hedemark. Johan Kruckow og hans medarvinger skal beholde disse til evig eie. - Bakgrunnen for brevet er at kongen kunne ha konfiskert godset til Kjell, men gir det i stedet til Johans kone og hennes medarvinger.

Nytt kongevalg

10.4.1533 døde kong Fredrik I. Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge.

24.7.1533 skriver Vincent Lunge til Eske Bille (DN X nr 655) blant annet om han har skrevet til Johan Kruckow om kongevalget. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. De møttes på Bud i Romdalen. Valget av ny konge ble da drøftet. Johan er da omtalt som XJohan Krogo af vapenX (DN IV nr 1101 +1102). Til møtet (DN X nr 670) får vi vite at Johan Kruckow hadde med et fat numme til erkebiskopen. Sammen med møtet i riksrådet har de også Herredag - landets øverste domstol. 9.8.1533 (DN IV nr 1102) er Johan Kruckow meddommer.I en annen domskjennelse 1.9.1533 (DN IV nr 1101) er blant annet væpnerne Johan Kruckow, Guttorm Nilsen, Hans Bagge og Finn Hansen vitner. Det ble også behandlet politiske saker og 4.9.1533 var Johan Krukow med på å utstede en stevning til tyskerne i Bergen om å møte på neste Herredag (NMI side 548).

Etter møtet på Bud har Johan reist til Oslo og 29.9.1533 stadfester han der en Alltingsdom fra Island (Kjellberg, 1995 s 361 og Stene, 1932, side 152 med henvisning til D. Isl nr IX nr 564).

Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. 23.6.1534 (DN XVI nr 567 og 568) opplyser erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, at de etter seks ukers reise ikke er kommet lengre enn til Bergen, og vil ikke rekke herredagen i København som starter 24.6.1534. De har bedt Eske Bille og kanniken Jens (Olufsen) om å framføre deres unnskyldninger,og sender med dem deres fullmakter til kongevalget. Johan Kruckow har nok da vært i Trondheim, og så reist derfra med skip, for å komme til København. Samme dag gir erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, fullmakt til de øvrige riksråder å velge en god konge for Norge (DN XII nr 547). De gir også samtidig en instruks til de frammøtte riksråder (DN XII nr 548 og DN XVI nr 566). Mens de var samlet, skriver de også samme dag (DN X nr 677 og 678), to brev om skatteinnkreving på Færøyene.

Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var Eske Bille og sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lubeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 (DN IV nr 1104) var han fortsatt i Bergen og underskriver et brev. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi forførste gang at han var syk.


Seglmerket til Johan Kruckow 14.7.1534 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

3.5.1535 (DN X nr 690) skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom.
8.4.1536 er Johan Kruckow omtalt i et brev erkebiskopen skriver (DN XXII nr 285). 19.5.1536 skriver Johan Kruckow fra Sørheim (XSødremX) til Eske Bille. Han vil til tross for sin øyesykdom komme til Bergen i nær framtid for å forhandle viktige saker med Geble Pedersen (DN X nr 697). Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheim.

1.6.1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge (BHF, 1925 side 261). 15.6.1536 er Johan Kruckow Xaff wabenX fortsatt i Bergen og bekrefter igjen skriftlig sammen med biskopen i Bergen at Christian den unge er valgt til Norges konge (DN XXII nr 303). 23.6.1536 (Kjellberg, 1995, s 387) er Johan Kruckow igjen med og skriver under på et hyllingsbrev til kong Christian (III).

Reformasjonen

8.4.1536 får vi vite at Vincent Lunge var blitt slått i hjel i Trondheim (DN XXII nr 285). Erkebiskopen skaffet av veie en av sine viktigste politiske motspillere, men samtidig var drapet så åpenlyst at det igjen svekket stillingen til erkebiskopen, både i forhold til kongen og blant makteliten i Norge.

30.10.1536 ble det gjort et omfattende vedtak i riksrådet i Danmark. Norge ble ikke lenger ansett som et eget rike, men en landsdel på linje med Jylland, Fyn og Sjælland. Samtidig ble reformasjonen vedtatt. Hvordan Johan Kruckow forholdt seg til vedtakene vet vi ikke, men det er ikke noe som tilsier at han motsatte seg vedtakene.

I et brev skrevet etter 27.11.1536 takker kong Christian (III) for hyllingsbrevet som var signert av blant annet Johan Kruckow (DN XXII nr 343). 11.12.1536 er Jon Teiste av våpen, på Sørheim (XSørromX). Han utsteder med Norges riksråds samtykke sitt hyldningsbrev til den nye kongen (DN II nr 1120). Jon Teiste har nok skrevet dette sammen med og i forståelse med svigerfaren Johan Kruckow. 13.12.1536 (DN X nr 699) er Johan Kruckow i Solvoren og skriver til Eske Bille. Han har vært med på å få folk fra fem skipreider til å samtykke i å betale en ekstraskatt. Han kan ikke gjøre noe mer med saken på grunn av sin øyesykdom. Det er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live.

Avslutning og familien til Johan Kruckow på Sørheim

Fjerde dag etter påske 1539 var det skifte der Hans, Jon og Jørgen Kruckow skiftet med sine søstre Barbra (til Fet), Anna (på Kroken), Adeludtz (på Gjeresvik i Tysnes i Sunnhordaland) og Karen Johansdøtre alt det jordegods som fantes etter deres avdøde foreldre (NHD bind V 10.7.1599, side 98-99). Jørgen og Karen hører vi ikke mer om, så de kan være døde unge - uten livsarvinger.

10.3.1529 (Stene, 1932, side 139 med Dipl. Island. som kilde) ga Johan Kruckow skjøte i Bergen til biskop Ogmund i Skålholt på Island på de jorder, gods og penger som Bjørn Thorleifsen solgte til Xmin bror Hans KrukoX mot å få 600 mark. Hans Kruckow og kona hustru Sunniva (Eindridsdatter) fikk som vi har sett over, en del jordegods på Island i pant 31.5.1505. De må ha dødd uten livsarvinger og Johan selger jorda tilbake til Island. Vi har ingen direkte kilder som sier noe om hvem foreldrene til Hans, Lasse og Johan Kruckow var. Jeg kommer likevel tilbake til en hypotese på side 108.

Etter Xgamle våpenbøkerX (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefterdette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toresen som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).

Gudmund Kruckow Xi SognX

I et skriv fra 1528 eller 1529 redegjorde Gaute Thoraldsen for en del av det folkene til erkebiskopen hadde tatt i bytte fra Christoffer Trondsens koffert. Av dette hadde han gitt Gudmund Kruckow (XKrukoX) i Sogn 3 mark i rede penger (DN VIII nr 584). Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Det vi kan lese av brevet er at han må ha vært en av erkebiskopens menn. Vi kjenner også et par andre dokumenter som viser til Gudmund-er, som kan være den samme. Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, s 43) ber kongen Gudmund XKrogX om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525 (DN I nr 1069) hører vi at erkebiskop Eriks tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1537 (DN XII nr 571) er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn. En kobling mellom disse personene er likevel svært hypotetiske, og det kan godt være forskjellige personer.

Gudmund er ikke av de mest brukte navnene i Sogn. I 1563 var det en Gudmund på Loven i Aurland, men han eide ikke jord. Han da lite sannsynlig. I 1570 hører vi om en Anders Gudmundsen som var lagrettemann i Sogn (DN XI side 825).Om det er noen sammenheng med Gudmund Kruckow vet vi ikke.

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[23] til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte tilkongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[24] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark.[25] I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524[26] og fram til sin død.

Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.[27] 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[28] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[29]

Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans Xhustru og barn går i bygden og tigger brødX.[30] I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.[11]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[11]

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[31]

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[32]

Etter «gamle våpenbøker»[33] skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Krukow => Kroken
usikre foreldre. til Tjerne, Kroken og Skatval. sen. g. Adelus, g. Hans Jens. Rostvig?
Forfulgt av Vincentz Lunge i 1528. Lensherre til Vardøhus (og Bergenhus ?).
1535: ført til Lybeck som fange sammen med Esge/Eske Bille.
Deltok i kongevalget i 1636 (lojal overfor Frederik I).
Eide Ytre Kroken i Hafslo, Luster, SF. 1539, Skifte et. ekteparet
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
g.m. Karen Kamp til Brangstrup? 1539, Skifte etter ekteparet .
Forfulgt av Vincentz Lunge i 1528. Lensherre til Vardøhus (og Bergenshus ?). 1535: ført til Lybeck som fange sammen med Esge/Eske Bille. Deltok i kongevalget i 1636.
From MikeGL: Flyttet trolig til Kroken i Luster rundt 1525. Men allerede i 1527 ble gården
plyndret av folkene til Vincents Lunge og kort tid etter flyttet Johan med
familien til Sørheim som ble kjernen i det store Kruckow- el. Sørheimsgodset.
Skifte etter ham i 1539.

There is obvious confusion about the parents of Johan. Per Normo gives his mother as Adelus Eriksdatter Kruckow and his father as unknown.

SOURCES
Anita Holck GedComp 28/2-2001.
Bygdebok for Luster III, 1987
Christer Hellholm [christer.hellholm@ks.ericsson.se] mail 3.3.1999
Per Nermo [nermo@online.no] e-mail 13/12-2000
~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Ätten Kruckow kom tidigt till Norge från Danmark, men släkten kommer ursprungligen från Pommern.

Flyttet trolig til Kroken i Luster rundt 1525. Men allerede i 1527 ble gården plyndret av folkene til Vincents Lunge og kort tid etter flyttet Johan med familien til Sørheim som ble kjernen i det store Kruckow- el. Sørheimsgodset.
Skifte etter ham i 1539.

Om Kroken
Adels-ætta Kruckow i Kroken
Garden kom på 1500-talet i adelsætta Kruckow si eige. Kruckow er ei ætt som kom frå det tyske Pommern. Dei fekk rotfeste i Bergen og hadde m.a. fått hand om Nordfjord- og Sunnfjordgodset som kongen hadde kverrsett etter avrettinga av riksråden Audun Hugleikson frå Jølster.

Kruckowane var store og jordeigarar kring Bergen, og vart truleg store jordeigarar i Sogn alt på 1400-talet. Frå denne ætta kom Johan Kruckow som var mektig riksråd og lensherre kring 1520-1530. Han skreiv seg for «Johan Kruckow aff Søderem» og budde mest truleg på Sørheim, som tilliks med Kroken ligg på austsida av Lustrafjorden. Men han kan også ha budd i Kroken.

Stor eigedom
Kruckow-godset i Sogn omfatta det meste av noverande Luster kommune, samt store område kring Sogndalsfjorden. Kruckow dreiv også stor handel med eigne skip til fiskevær som han kontrollerte i Nord-Noreg.

Skulle drepast
Kruckow levde i reformasjonstida - overgangstida frå den katolske til den lutheranske kyrkja, og det var støtt spenningar mellom dei to fløyane. I 1527 rauk han uklar med den mektige herren på Bergenhus, Vincent Lunge, som sende ein liten hær på 40 leigesoldatar til Sogn for å drepe Kruckow. Kruckow rømde, men garden hans vart plyndra.


BERGENHUS: Kruckow kom på kant med lensherren på Bergenhus. (Foto: Arild Nybø © 2003)
Bygde seg opp att
Men Kruckow organiserte seg på nytt, og spela heilt til han døydde ein sentral rolle i norsk rikspolitikk. M.a. fekk han seinare også store jordeigedomar i Ringerike og Båhuslen som takk for at han hadde støtta Fredrik I i kampenom den norske kongemakta.

Ut over 1500-talet vart Kroken-godset delt opp i fleire bruk - m.a. i Indre og Ytre Kroken. Ættlingane til Kruckow eigde Kroken med tilhøyrande jordegods til kring midten av 1600-talet.

Etter Xgamle våpenbøkerX (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefterdette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toresen som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).


--------------------
Johan Kruckow til Sørheim i Luster (død 1536 eller 1537) er kjent som adelsmann og riksråd. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.





Innhold
[skjul] 1 Bakgrunn
2 Valget av kong Frederik I
3 Striden med Vincent Lunge
4 Kong Christian kommer tilbake i Norge
5 Nytt kongevalg
6 Slutten
7 Litteratur
8 Noter


Bakgrunn [rediger]

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[1] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark.[2]

I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestokk og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524.[3]

Johan Kruckow brukte et seglmerke med en enhjørning.





Våpenskjoldet til ridderen Johan Kruckow 14. juli 1534 med en enhjørning, bjelker og i hjelmtegnet en ring.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996
Valget av kong Frederik I [rediger]

Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kirken alvorlig knekket og erkebiskopen var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.[4]

5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[5] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[6] Etter dette har Johan reist til Riberhus i Danmark. 24. november 1524 skrev kong Fredrik I sammen med riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen ville håndheve riksrådets recess og håndfestning (en slags grunnlov).[7]Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens det norske riksrådet ville ha nordmenn.

Striden med Vincent Lunge [rediger]

Johan Kruckow hadde fem skipreider i Sogn i forlening.[8] Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egneinntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etter hvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow.[9]

Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etterhvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. At forholdet var blitt dårlige servi alt i et brev Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526.[10] Han klager da blant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn.

Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf Engbretson til kongen at junker Nils Stenssons opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528. Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fruInger til Austrått. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av Dalekarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom segunna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans Xhustru og barn går i bygden og tigger brødX.[11] Det siste får vi helst tro var overdrevet.

17. april 1528 beskriver fru Inger til Austrått det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow i et brev til erkebiskopen..[12] Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate lenet til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året.

Våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11. juni 1528 skrev kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen bererkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap.[13]

Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga sa Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, mot en årlig avgift. Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han la i ordet Sogn.[14]

I 1529 hadde Johan Kruckow fortsatt skipredene i Sogn i forlening (Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum).[15] Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke. 17. februar 1530 inndro Eske Bille lenene til Vincent Lunge - deriblant Sogn, men fikk dem igjen senere samme år. Vincent fikk altså tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17. oktober 1531 fikk Johan Kruckow livbrev på en rekke gårder garder i Luster og Sogndal.[16] Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får en rekke garder i Sogn av kongen, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra i Luster, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len.[17] Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen. [18]

Kong Christian kommer tilbake i Norge [rediger]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

2. februar 1532 skrev Johan Kruckow til Eske Bille.[19] Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. TrondBenkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537. 10. juni 1532[20] var Johan Kruckow på Bergenhus og hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav Engelbrektsson. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[21] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kirken var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

Nytt kongevalg [rediger]

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. Valget av ny konge ble da drøftet. Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lübeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 var han fortsatt i Bergen. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi for første gang at han var syk.[22]

3. mai 1535 skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom.[23] Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheimi Luster. [24]

1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[25]

Slutten [rediger]

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[26]

Litteratur [rediger]
Henning Sollied: «Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo, 1932
Nicolai Stene: «KruckowXerne i Norge», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932
Arne Kvitrud: «Luster etter den store mannedauden», Stavanger, 1998, jamfør jamfør http://home.online.no/~akvitrud/kruckow.htm.

Noter [rediger]

1.^ Norske regnskaper og jordebøker (NRJ), bind 1, side 78
2.^ NRJ bind 1 side 343
3.^ Andreas Holmsen: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330
4.^ Kjellberg Halvard: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo, 1995, side 192
5.^ DN IX nr 532
6.^ DN IX nr 534
7.^ DN VII nr 594
8.^ DN V nr 1046 og 1048
9.^ Kvitrud, 1998
10.^ DN VII nr 618
11.^ DN IX nr 610
12.^ DN IX nr 607
13.^ DN IX nr 612
14.^ Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 side 15-16
15.^ Stene, 1932, side 151
16.^ NRR bind 1, side 27
17.^ DN XXII nr 254
18.^ Kvitrud, 1998
19.^ DN XVI nr 548
20.^ DN IX nr 703
21.^ Kvitrud, 1998
22.^ Kvitrud, 1998
23.^ DN X nr 690
24.^ Kvitrud, 1998
25.^ Bergens historiske forenings skrifter, 1925 side 261, DN XXII nr 303 og Kjellberg, Norges gamle lover, 1995, side 387
26.^ DN X nr 699

Kategorier: Politikere fra Sogn og Fjordane | Personer fra Luster kommune

http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Kruckow
--------------------
Johan Hansson Kruckow

Johan Hansson Kruckow, som ble født omkring år 1470/75 og som døde omkring år 1536/39, var sønn av Hans Johannesson Kruckow, som døde omkring år 1512, og av Karen. Omkring år 1442 deltok Hans som riksrådmedlem i innsettelsen av kong Christoffer av Bayern som norsk konge. Les mer om Christoffer på undersiden om Kalmar på denne nettsiden. Omkring år 1453 gikk Hans inn i Munkeliv kloster som føderådsmann, samtidig som gav fra seg Søndfjord len til klosteret.Omkring år 1508 var Hans på Bergenhus og omkring år 1516 var han utnevnt til ridder. Trykk her for å lese om Bergenhus og se bilder av det.

Hans og Karen bodde på gården Kroken på Hafslo i Luster. Utenom sønnen Johan hadde de også sønnen Hans, som bosatte seg på Island. Etter at hans hustru Karen døde giftet Hans seg på nytt med Synva Eindridsdatter. Men det ble ikkebarn i det andre ekteskapet. Hans var sønn av Johannes Kruckow og av Anna Ludvigsdatter Barsenbek.

Johan Hansson Kruckow bodde på Sørheim i Luster og han hadde et handelsted i Hjelmsø i Finnmark. Han drev også med Nordlandshandel og hadde sitt eget skip. Han handlet en del med Hanseatene i Bergen. Trykk her for å lese mer om Hanseatene. Johan var også i en periode en fut for deler av vestlandet. Han arvet store områder på Island etter sin bror Hans, som ikke hadde arvinger etter seg. Omkring år 1524 deltok Johan på et riksdagmøte i Bergen der han repensenterte det nordafjelske.

Han var også med på å avsette kong Christian den andre omkring år 1523 og han var hos kong Frederik den første omkring år 1528 for å klage, etter at Vincent Lunge og hans menn hadde overfalt Johan og hans familie på hjemgården deres i Sogn og jaget dem på flykt. Deretter hadde Vincent overtatt gården, som bar navnet Kroken. Kong Frederik sendte et brev til erkebiskopen Olav og ber han om å hjelpe Johan med å ta tilbake det som rettmessig tilhører Johan. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om kong Christian, trykk her for å lese mer om kong Frederik og trykk her for å lese mer om Vincent Lunge.

Kjeld Tordsson var en stor tilhenger av kong Christian den andre og gav ham sin fulle støtte. Da kong Frederik overtok forsatte Kjeld med å hylle sin gamle konge. Kjeld ble tilslutt straffet for dette og han mistet alle eiendommene sine. Omkring år 1532 gav Frederik disse eiendommene videre til Johan Kruckok som et slags plaster på såret for det som Vincent hadde gjort. Noen av disse eiendommene var Tjerne i Ringsaker, Dyne i Båhuslen og Ingeborg i Ringsaker. Johan var både riksrådmedlem og lensmann løpet av livet sitt og han ble også utnevnt til ridder.

Johan giftet seg omkring år 1510 med Gudrun Tordsdatter, som ble født omkring år 1485. Hun var datter av Tord Aslaksson Baat, som døde omkring år 1499, og av Birgitte Henningsdatter, som ble født omkring år 1465. Tord, som ble født i Viken i Båhuslen, var lagmann i Viken. Birgitte kom fra Tjerne i Ringsaker. Hun og Tord hadde også sønnen Kjeld. Les mer om han i avsnittet over her. Det var skifte etter Johan og Gudrun omkring år 1539. En enkel kilde mener at Johan først var gift med Adelus? Men jeg har ikke funnet andre kilder som støtter dette. Johan og Gudrun hadde sju barn.

1. Anne Johansdatter Kruckow, som døde omkring år 1602, var gift med Jon Olufsson Theiste, som ble født omkring år 1500 i Bergen og som døde omkring år 1555. Jon var sønn av Oluf Theiste, som var ombudsmann i Bergen, og av Kristine Scak, som etter sin manns død flyttet til Kaupanger i Sogn. Oluf ble drept omkring år 1539 på Hof. Jon bodde en periode i Danmark der han jobbet under den danske admiralen Christoffer Trondsson. Les mer om det på undersiden om Christoffer på denne nettsiden. Jon og Christoffer må nok ha vært gode venner. Maren Christoffersdatter Tronds, som var en av døtrene til Christoffer, giftet seg med Olaf Jonsson Theiste, som var sønnen til Jon. Anne og Jon bodde på Kroken, Hafslo, i Sogn, der de fikk tre barn.

A. Olaf Jonsson Theiste giftet seg omkring år 1570 med Maren Christoffersdatter Tronds, som ble født omkring år 1550/52 og som fremdeles levde omkring år 1578. Les mer om Olaf og Maren på undersiden om Maren på denne nettsiden.

B. Karen Jonsdatter Theiste giftet seg med Anders Christensson, som var borgermester i Bergen. Da Anders døde giftet Karen seg på nytt med Henrik Mund fra Iden. Karen fikk ikke barn i det andre ekteskapet. Men hun og Anders haddeet barn.

B1. Johan Andersson, som ble født omkring år 1562 og som døde omkring år 1607, var rådmann i Bergen. Han var først gift med Maren Jørgensdatter, som var datter av Jørgen Clausson Valravn og av Anne Finnsdatter til Samsal. Anne døde omkring år 1604. Johan og Maren hadde barnet Anna Johansdatter, som ble gift med Laurits Michelsson.

Da Maren døde giftet Johan seg på nytt med Sidsel Axelsdatter Guntersberg, som var datter av Axel Henriksson Guntersberg, som ble født omkring år 1545 og som døde omkring år 1588, og av Kristine Trondsdatter Benkestok, som ble født omkring år 1530 og som døde omkring år 1572. Kristine og Axel hadde også datteren Karen Axelsdatter Guntersberg, som var født omkring år 1565 og som døde før år 1586. Les mer om henne på undersiden om Baroniet på denne nettsiden. Axel var sønn av Henrik Guntersberg. Les mer om Henrik lenger nede på denne undersiden. Axel dreiv på med handel og sjøfart. Han var en ganske rik mann på sin tid og han var av pommerens ætt.

Axel hadde eiendommer på Mel i Kvinnherrad og på Torget i Helgeland. Fra omkring år 1574 hadde han Helgeland som len. Axel var omkring år 1536/37 høvedsman på festningen på Steinviksholmen under ledelse av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om festningen og trykk her for å se navnene på de fleste som jobbet på festningen. Axel døde omkring år 1588 på sin eiendom Torget på Helgeland. Johan og Sidsel fikk ikke barn.

Kristine Trondsdatter var datter av Trond Benkestok, som ble født omkring år 1490 og som døde omkring år 1558, og av Anna Jonsdatter Haar, som ble født omkring år 1510 og som døde omkring år 1569. Trond hadde eiendommer både på Melø og på Jordanger, men han og Anna bodde nok i Bergen. Trond arvet en del eiendommer etter Magdalena Olavsdatter Bagge. Les mer om Magdalena på undersiden om Baroniet på denne nettsiden. Både Trond og Anna ble ved sin død begravet ved domkirken i Bergen. Trykk her for å lese mer om domkirken i Bergen. Anna Jonsdatter var datter av Jon Olsen Haar, som ble født omkring år 1470, og av Elene Aslagsdatter av Lund. Jon og Elene hadde også barna Hallstein Jonsson Haar og Nils Jonson Haar. Les mer om Nils lenger nede på denne undersiden.

C. Gudrun Jonsdatter Theiste giftet seg med Jørgen Pedersen Staur fra Nervik i Ølen. Da Gudrun døde giftet Jørgen seg på nytt med Margrete Christoffersdatter Tronds, som ble født omkring år 1557 og som fremdeles levde omkring år 1578. Les mer om Margrete og Jørgen på undersiden om Margrete på denne nettsiden. Jørgen fikk ingen barn med Gudrun.

1. Anne Johansdatter Kruckow giftet seg på nytt med Anders Nilsson omkring år 1561, etter at Jon Olufsson Theiste døde omkring år 1555. Anders og Anne bosatte seg på Kroken, der Anders er nevnt omkring år 1562. Omkring år 1565 bodde Anne og Anders i Dale skibrede i Sogn. Der fikk han et brev om å være hørig og lydig mot lensmannen på Bergenhus og betale årlig sine avgifter. Samtidig måtte Anders også gjøre tjenester, tynge og besvær, som Erik Rosenkrants påla han å gjøre. Trykk her for å lese mer om Bergenhus og om Erik. Erik stammet fra den samme slekten i Danmark som baron Ludvig Holgersen Rosenkrants stammet fra. Les mer om Ludvig på undersiden om baroniet på denne nettsiden. Omkring år 1568 fikk Anders et nytt brev medpåminelse om dette. Anders ble sist nevnt omkring år 1594. Anna døde omkring år 1602. Hun og Anders fikk et barn.

D. Jon Andersson, som døde omkring år 1607, var gift med Øllegard Pedersdatter. Hun var hans andre kone. De to hadde et barn.

D1. Jan Jonsson, som ble født omkring år 1605, giftet seg omkring år 1630 med Mette Søfrensdatter, som var født omkring år 1610 og som døde omkring år 1661. Mette var datter av Søfren Lauritsson, som ble født omkring år 1575 og som døde omkring år 1653, og av Anne Madsdatter, som ble født omkring år 1587 og som døde omkring år 1670. Søfren, som kom fra Sønderjylland i Danmark, og Anne, som nok også kom fra Danmark, bodde på Luster i Norge. Jan og Mette bodde også på Luster og de hadde to barn.

2. Margrethe Johansdatter Kruckow, som fremdeles levde omkring år 1495, giftet seg med Mathis Pedersson. Han var væpner. Han og Margrethe hadde et barn.

A. Johanne Mathisdatter giftet seg med Bjørn Gunnarsson.

2. Margrethe Johansdatter Kruckow, som fremdeles levde omkring år 1495, giftet seg på nytt med Gaute Kane, etter at Mathis døde. Gaute var lensherre i Sunnmøre og han ble drept av bøndene i Borgund omkring år 1496. Han og Margrethe hadde et barn.

B. Kirsten Gautesdatter Kane giftet seg med Peder Gris, som var lensherre på Akershus. Han og Kirsten hadde et barn.

B1. Eline Pedersdatter Gris var gift med Eirik Eiriksson Gyldenhorn, som levde fremdeles omkring år 1534. Han var lagmann i Oslo og hadde tittelen ridder. Han var sønn av Eirik Eiriksson Gyldenhorn, som var født omkring år 1445, og av Ingeborg Eiriksdatter. Eline og Eirik hadde datteren Kristin Eiriksdatter Gyldenhorn, som var født omkring år 1510 på Ellingard.

Kristin giftet seg omkring år 1540 med Eiler Brochenhuus på Vernø kloster på Rygge i Østfold. Han var født omkring år 1483 og han døde omkring år 1546. Eiler var sønn av Henrik Brochenhuus og Margrethe Bild. Hun og Henrik bodde på Sondergaarde, Rorup, i Odense i Danmark. Kristin og Eiler bodde også i Rorup. De to hadde barnet Margrete Eilersdatter Brochenhuus. Les mer om henne lenger nede på denne undersiden.

3. Barbara Johansdatter Kruckow var gift med Jens Olson Bratt, som var kannik i Trondheim. Han hadde også vært prest på Aure i Nordmøre. Torbjørn Olsen Bratt, som var broren til Jens, var den første lutherske biskopen i Trondheim. Barbara og Jens hadde ikke barn.

4. Adelus Johansdatter Kruckow, som ble født mellom omkring år 1515 og omkring år 1524 og som døde omkring år 1600/05, var gift med Nils Jonsson Haar, som døde omkring år 1572. Nils var sønn av Jon Olsen Haar, som ble født omkring år 1470, og av Elene Aslagsdatter av Lund. Les mer om dem lenger oppe på denne undersiden. Adelus og Nils bodde på Mel i Kvinnherrad, der de hadde et barn.

A. John Nilsson Haar, som døde omkring år 1580, giftet seg med Elsa Christoffersdatter Tronds, som var født omkring år 1550/51 og som fremdeles levde omkring år 1625. Les mer om John og Elsa på undersiden om baroniet på denne nettsiden.

4. Adelus Johansdatter Kruckow, som ble født mellom omkring år 1515 og omkring år 1524 og som døde omkring år 1600/05, giftet seg på nytt med Henrik Guntersberg, som ifølge min kilde var faren til Axel Henriksson Guntersberg. Dermed ble Adelus stemoren til Axel. Les mer om Axel lenger oppe på denne undersiden. Adelus og Henrik bodde på Mel i Kvinnherrad. De hadde ikke barn.

5. Hans Johansson Kruckow. Omkring år 1532 viste han sin støtte til Eske Bille, som skulle prøve å ta erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

6. Jon Johansson Kruckow valgte motsatt side og tok tjeneste i staben til erkebiskopen omkring år 1532. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

7. Jørgen Johansson Kruckow, som døde omkring år 1601, giftet seg omkring år 1582 med Margrete Eilersdatter Brochenhuus, som var datter av Eiler Brochenhuus, som ble født omkring år 1483 og som døde omkring 1546, og av Kristin Eiriksdatter Gyldenhorn, som ble født omkring år 1510. Les mer om Eiler og Kristin lenger oppe på denne undersiden. Jørgen og Margrete hadde ikke barn.

Kilde: http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustungkruckow.htm

Johan Kruckow

Johan Kruckow (ca. 1470 - ca. 1539) fødd i Bergen, busett på Sørheim. Riksråd 1524-1536, adelsmann og lensherre i Sogn. Høyrde til ei rik adelsætt som stamma frå Pommern i Tyskland, og som m.a. rådde over store jordeigedomar på Vestlandet og på Island. Bestefaren Hans Kruckow var også riksråd midt på 1400-talet.
Store inntekter

Johan Kruckow busette seg truleg på Sørheim ved Lustrafjorden, hadde eigne skip og dreiv m.a. med nordlandshandel. Kruckow hadde m.a. skatte- og leigeinntekter på jordleige frå fem skipreider i Sogn, og eigde dessutan ein del gardar på Island.
Riksråd

I 1524 var han som riksråd med på å velgje Fredrik I til konge i Noreg, og vart sidan ein av dei viktigaste støttespelarane til kong Fredrik i kampen kring kongemakta i Noreg mot den upopulære Christian II. Då Fredrik I gjekk sigrande ut av kampen mot Christian II, fekk Kruckow tildelt store jordeigedomar på Ringsaker og i Båhuslen som takk for støtta til Fredrik. Johan Kruckow vart ein alliert til den mektige katolske norske erkebispen Olav Engelbrektsson.
Mislukka leigemord

Vincent Lunge, den mektige lensherren til Bergenhus, kom i strid med Kruckow. Vincent Lunge var kjend som ein maktsjuk og grådig fyr. Han hadde m.a. rett til å krevje inn skattar frå jordeigedomar i Sogn. I 1527 prøve Vincent Lunge å ta livet av Kruckow ved å sende 40 leigesoldatar etter han. Kruckow rømde og berga livet, men garden hans ved Lustrafjorden vart plyndra. Seinare fall Vincent Lunge i unåde og vart etter ei tid drepen.
Busette seg på Sørheim

Etter desse hendingane busette Kruckow seg truleg på Sørheim, for i 1531 skreiv han seg for «Johan Kruckow aff Søderem». Same året fekk han kongebrev på store jordeigedomar kring Lustrafjorden og på Nordnes og Fimreite ved Sogndalsfjorden.

Av dei sju borna til Kruckow vart dottera Anna først gift med adelsmannen Jon Olafson Teiste, som vart den første frå denne adels-ætta som eigde Ytre Kroken. Deretter vart ho gift med skrivar Anders Nielsen, som vart den første som fekk råderett over det spesielle Dale len - sjå: Dale var eige len og futedøme.

Sonen Hans Kruckow (ca. 1500 - ca. 1567) vart også ein sentral politikar i Noreg i tida kring reformasjonen, og var m.a. valt til utsending for det norske riksrådet til eit kongeval i København i 1534.

Kilde: http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Johan_Kruckow

Johan Kruckow til Sørum, Sogn. Norges rikes raXd 1524, 153 3 (DN IV:1101),
1534 (IV:1104). Av vaXpen, Bergen 1524 (DN I , VI:696), 1533 (IV:1101);
væpner 1524 (DN I). Til Sørum 15 32.
http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm Meget utfyllende side om
Kruchow familien. I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang. Det var i
regns kapet for Bergenhus. Bosted er ikke oppgitt, men han betalt e en
mark i skatt for et skip (NRJ nr 1 s 78) samt en mar k og to skilling for
50 "astragh". Han drev da trolig nordl andshandel (Stene, 1932, side
145). I 1519 (NRJ bind 1 s 34 3) betalte Johan Kruckow "i Sogn" 2,5 mark
for 400 Hollands ke mursteiner. Senere samme aXr (NRJ bind 1 s 453) fikk
Joha n Kruckow 400 mursteiner for betaling, men uten at betaling en er
oppgitt. 30.8.1519 (NRJ bind 1 s 341) betalte Johan K ruckow 28,5 lot
sølv i skatt. Han hadde da en formue paX 57 0 mark. I 1521 skatter Johan
Kruckow 37,5 lot sølv og 17 ma rk penninger (NRJ II side 566). Videre tre
voger ross (NR J bind II s 639). Han er oppført under Hjelmsøy i Finmark
. Han hadde da en formue paX 545 mark. I 1524 hører vi for første gang om
Johan Kruckow som politi sk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestok og Erik
Ormsen va r da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider (Holmsen ,
1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, si de 288-330).
Fjerde dag etter paXske 1539 var det skifte der Hans, Jon o g Jørgen
Kruckow skiftet med sine søstre Barbra (til Fet) , Anna (paX Kroken),
Adeludtz (paX Gjeresvik i Tysnes i Sunnh ordaland) og Karen Johansdøtre
alt det jordegods som fante s etter deres avdøde foreldre (NHD bind V
10.7.1599, side 9 8-99). Jørgen og Karen hører vi ikke mer om, saX de kan
vær e døde unge - uten livsarvinger.

Johan giftet seg med Gudrun (Guren) Tordsdatter Tjerne cirka 1510, Sørheim, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Gudrun ble født cirka 1485 , Ringsaker, Hedmark; døde cirka 1530, Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://forum.arkivverket.no/topic/106805-21085-tjerne-ctten/page__hl__21085

http://forum.arkivverket.no/topic/166976-81640-jon-knutsson-tre-roser-d-1399/page__hl__81640

------------------------------------------

'''Guri/Gudrid ? Smør ? (Karen Kamp ?). Muligens Guri Thorsdatter Smør (1490-1530), død på Sørheim i Luster, datter av Thor Torgundsson Smør og Bertha Kjeldsdatter.

http://home.no.net/mikegl/fam05213.htm gives this woman as Guri Thorsdatter Smør, daughter of Thor Torgundson Smør and Bertha Kjeldsdatter., as does http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps03/ps03_376.html

Usikre foreldre. Guri/Gudrid. Ist d. av Tord T. Smør ?
Muligens ist. Guri Thorsdatter Smør (1490-1530), død på Sørheim i Luster
(datter av Thor Torgundsson (Smør) og Birgitte Kjeldsdatter til Tjerne)

see http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm'''

Etter Xgamle våpenbøkerX (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefterdette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toresen som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).


--------------------

http://nermo.org/slekt/d0058/g0000028.html#I2887

Etter "gamle vaXpenbøker" (Sollied, 1932, side 279) skal Joh an Kruckow ha
vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var dat ter til Tord Torgunssen
(Smør) og Bergitte Kjellsdatter ti l Tjerne. Det er ingen samtidige
kilder som bekrefter dette , men det er heller ingen kilder som sier noe
annet. NaXr Jo han i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var s
ønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirt zholms
vaXpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibli otek i København,
Thottske samlinger 4to 1895) sies det (N M I s 279) at Adelus, hvis
slektsnavn ikke oppgis, først va r gift med Johan Kruckow og saX med Hans
Jensen (StdNFS H I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatte
r hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Tores en som var
gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere dr øfting og hypoteser om
denne slekten finner en hos Engebre t Haugen (1968). Gudrun Tordsdtr blir
og kalt Guren Tordsdtr av Dyne (Hedma rk)

Notater:

{geni:occupation} ?

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Trond Engelbrectsen (Sigurdson) var et resultat av en forbindelse mellom Engelbrect Gunnarson (Futedreparen) og Cecilie Mortensdatter Randa. Han har kanskje flyttet nordover til Senja før enn at Trond er født. Det kan iallefall ikke påvises at foreldrene var gift og senere ble skilt før de giftet seg på hver sin kant av landet. Moren giftet seg med Sigurd Matsen Ænes i Kvam og var noen år etter at Trond var født. Hun var Sigurd Matsens andre kone.

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0128.HTM

RESEARCH NOTES:
lived by Hardangerfjord

Trond Sigurdsen på Seim "Rustung"
Nevnt omkring 1500

er nevnt omkring 1500.

* RESIDENCE: (ist. g.m. en søster av Sigurd Matsson på Talgje ?)
* OCCUPATION: Bonde på Seim
* BIRTH: ABT 1455, (Rustung) til Seim (Semb), Kvinnherad (Engebrets.?)
* DEATH: ABT 1512, (?) (ca.1510/1514)

Det skrives at han var av Norsk adel?Det skrives også(Finn Korens aner)
at han enten var gift med : Karen Cold av Nes i Ryfylke (Nævergård i
Nærstrand) eller NN Madsdatter?
Det fantes også en datter som jeg ikke vet fornavn på, men hun var gift
med en Lauritz Galt.

Trond giftet seg med Karen Toresdatter Kold (til Nessa Nedstrand) til Nessa, til Nessa. Karen ble født cirka 1460 , Indre Nessa, Nedstrand, Ryfylke, Rogaland, Norway; døde cirka 1540, Kvinnherrad, Seim, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1535, Kvinnherad, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Stavanger

{geni:about_me} Karen Koll, datter av (mulig) Tore Torkjellsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 i Nessa, Nedstrand og døde ca 1540 i Valen, Kvinnherad, Hordaland i en alder av omkring 70 år.

(Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond

Sigurdson. De hadde sønnen Kristoffer Trondson på Seim i Kvinnherad. Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enka (Karen Koll) til Trond Sigurdson giftet seg med Fartegn Matsson.

Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdson var gift med ei søster til Sigurd Matsson på Talgje. Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da Fartegn Matssons sønn Samson Fartegnson ble født.

Karen Koll er ikke kjent fra samtidige kilder. Om Karen Koll har levd vet vi ikke, heller ikke hvem hun i så fall var gift med eller når hun levde.

(VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor.

Karen giftet seg (trolig) med Trond Sigurdsen Seim.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1495 og døde ca 1565 i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung. Kristoffer giftet seg

med Karen Knutsdatter Schanke.

ii. Magdalena Trondsdatter Rustung ble født i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena. Magdalena giftet seg med

Laurits Johannessen Galte, sønn av Johannes Torgilssen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung.

Karen giftet seg deretter med Fartegn Matssen Ænes (deres barn nevnes i hans profil).

----------------------

http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~all4dad/a1.htm

23272. Tore Torkellson Koll, son of Torkell Jonsson Koll and Unknown, was born about 1425 in Norway 540 and died in 1495 in Stavanger, Rogaland, Norway 540 541 aged about 70. Other names for Tore were Tore Torkelson,541 Tore Tormodson,541 Tor Torkelson Koll,544 Tore Torkelson Koll,541 Tore Torkildson Koll,541 Tore Tormodson Koll,541 Tore Torkelson, and541 Tore Tormodson.541

General Notes: He may have been a lagmann (in Stavanger) up to 1491.

Noted events in his life were:

X Occupation: Lagmann from 1458 to 1490.

X Alt. Death: 1491. 545

Tore married.

His children were:

i. Nfn Toresdatter Koll was born on an unknown date in Norway and died on an unknown date in Norway.



ii. Karen Toresdatter Kold was born from about 1460 to 1467 in Norway 546 and died on an unknown date in Norway. Other names for Karen were Karen Koll, and525 Karen Nessa.525



11636 iii. Jakob Torson Koll (born from 1520 to 1530 in Indre Nessa, Nedstrand, Tysvær

--------------------

--------------------

Karen var fra Nes i Ryfylke.

Karen bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1 fra 1490. Karen bodde på Ænes. Kvinnherad med adresse bruk fra nv.1560.

Karen og Fartegn bodde først på gården Seim, men de flyttet senere til gården Enes i Kvinnherad.

Debatt i Debattforumet til Digitalarkivet om denne Karen Koll og hennes slektskap med Nils Koll mm:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37480&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=2&antinnlegg=20#anker

XKAREN KOLD VAR GIFT MED TROND PÅ SEIM (RUSTUNG), dette iflg likprekenene for Staur og Theiste, se Vigerust.net. Imidlertid fremkommer det både hos Vigerust, Handegård og Kvitrud at man ikke uten videre kan stole 100 % likprekenene. En annen ting er at Karen kan ha vært gift med en Kold før hun ble gift med Trond, derav navnet. Det hevdes dessuten at hun er usikker som Sigurds mor siden ingen av hennes barn ble døpt Karen. Vi vet ikke om hun var datter avTore Koll.X Kilde: Arnfrid Mæland, Stenkjelderen

til Næssegård i Ryfylke

* BIRTH: ABT 1467, (Cold ?) (Kolden ?) Store-Nesse, Nedstrand, Ryfylke
* BAPTISM: (usikker eksistens, usikre foreldre)
* DEATH: AFT ER 1540, Ænes, Kvinnherad, Hardanger
* BURIAL: (?) (1565 (Finne-Grønn)) (før 1535 (Steinnes))

Gift 1. gang med Trond Rustung og 2. gang med Fartegn Matsen. Karen Toresdatter Kold til Nessa

bb.Kvh.b5 s.30

ble gift igjen med Farteng Matsen på Seim, senere på Enes (av Losna-ætten) og at de hadde en datter (Anna) Fartengsdatter som ble gift med Laurits Johannesen på Valen, født ca 1500, død ca 1563.

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER01029.HTM

RESEARCH NOTES:
=> Raessegaard, Ryfylke

Notater:

{geni:occupation} Dekanus (den siste katolske), Trondheim Domkyrkje

{geni:about_me} Roger de Robelin: Skanke ätten, side 396.

Han kan være en sønn av Peter Skanke http://www.geni.com/people/Peter-Schancke/6000000007730516135 , se side 395, i ovennevnte bok, men sikre bevis er ikke funnet.

--------------------


Knut Pedersson Skanke
M, d. 1 april 1539
Knut Pedersson Skanke var Domprost i Trondhjem. Han giftet seg med Dorthea Haakonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsson til Egge og Anne Henriksdatter Friis.1 Knut Pedersson Skanke døde den 1 april 1539.
Barn av Knut Pedersson Skanke og Dorthea Haakonsdatter Adelsten
Karen Knutsdatter Schanke+
Kilder:
[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, 396.

23. Knut Pederson Schancke-[8822] (Peter5, Karl Pedersson4, Peder Nilsson3, Nicoulaus (Nils)2, Hallstein1).


Knut married Dorthe Håkonsdatter Adelsten av Egge-[5576] [MRIN: 4086], daughter of Håkan Torstensson Egge-[12170] and Anne Henriksdatter Friis-[12171].


The child from this marriage was:

+ 32 F i. Karina Schancke-[8823] was born cal 1495 in Trondheim and died in 1578 in Seim, Kvinnherrad, Hordaland about age 83.

* RESIDENCE: ABT 1525, Dekanus i Trondheim [1245]
* OCCUPATION: Dekanus, Domprost i Trondheim
* BIRTH: ABT 1485, til Vik (noe usikre foreldre ?)
* BAPTISM: (ist. s av Peter Olavs./Margit Johnsd.?)
* DEATH: 1539

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER1030.HTM

var dekanus ved domkapilet i Trondheim.

til Andviegård

Det er meget usikkert hvorvidt Botilda og Per virkelig er Knuts foreldre.

Hr Knud Pedersen Schancke av Anvie gard og kone Dorthe Adel sten av Egge,
truleg Jemtelandsk adelsætt. Etter Vigerust e r det lite sannsynlig at
han var Karen's far. Se og Henry B erg: Trondheim før Cicignon s. 152.:
'Den (DegnegaXrden n o 59) innehades 1538 av den siste katolske dekanus
Knud Ped ersen Skanke, som dette r avsto den til Torbjørn Olafssøn B
ratt, i hvilken anledning det ble opptatt en fortegnels e over gaXrdens
inventarium'. REFN: H.Berg:s152

Den siste katolske dekanus ved Nidaros domkapittel.

Knut var kannik, erkedegnen ved erkebispesetet i Tr.heim.Skjønt kannik, levde han
i et slags borgelig ekteskap med Dorthe Adelsten.

Knut giftet seg med Dorthea Håkonsdatter Adelsten, av Egge. Dorthea ble født cirka 1476 , Steinkjer, Nord-Trondelag, Norway; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm
--------------------
Dorthea Haakonsdatter Adelsten ble født circa 1500. Hun var datter av Håkon Torsteinsson til Egge og Anne Henriksdatter Friis.

til Egge

BIRTH: ABT 1495, av Egge (Steinkjer, NT)

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER01031.HTM

RESEARCH NOTES:
=> Egge

Dorthe Håkonsdatter Adelsten av Egge

Se Roger de Robelin: Skanke ætten s 396.Mange ting tyder p aX at det er en
del spekulasjoner paX dette feltet. REFN: R. de Robelin:s396