Edel Holberg Gran

Edel Holberg Gran

Kvinne 1738 - 1820  (82 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Edel Holberg Gran ble født 17 Feb 1738 , Ulvik, Hordaland, Norway (datter av Christian Holberg Gran og Sara Helene Brose); døde 2 Mar 1820.

    Edel giftet seg med 21 Nov 1759, Ulvik, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Uldrich Friederich Møldrup ble født cirka 1765; døde cirka 1858.
    2. Christine Holberg Møldrup ble født 20 Nov 1767 , Ulvik, Hordaland, Norway; døde 1 Apr 1843.
    3. Sara Helene Møldrup ble født 20 Nov 1767 , Ulvik, Hordaland, Norway; døde 17 Jul 1771.
    4. Nils Tausan Møldrup ble født 20 Aug 1772; døde 3 Apr 1840.
    5. Birgitte Sara Helene Møldrup ble født cirka 1777; døde cirka 1845.

Generasjon: 2

  1. 2.  Christian Holberg Gran ble født cirka 1708 (sønn av Christen Sørensen Gran og Edele Thostrup Holberg); døde cirka 1747, Hordaland, Norge; ble begravet 21 Jun 1747.

    Christian giftet seg med Sara Helene Brose. Sara (datter av Jørgen Jensen Brose og Kirsten Olsdtr. Gjerdrum) ble født 2 Mar 1718 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 17 Mar 1756, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Sara Helene Brose ble født 2 Mar 1718 , Kinsarvik, Hordaland, Norge (datter av Jørgen Jensen Brose og Kirsten Olsdtr. Gjerdrum); døde 17 Mar 1756, Stord, Norway.
    Barn:
    1. 1. Edel Holberg Gran ble født 17 Feb 1738 , Ulvik, Hordaland, Norway; døde 2 Mar 1820.


Generasjon: 3

  1. 4.  Christen Sørensen Gran døde cirka 1724.

    Christen giftet seg med Edele Thostrup Holberg. Edele (datter av Christen (Vielum) Nielsen Holberg og Karen Pedersdatter Lem) ble født 2 Sep 1678 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Mai 1744; ble begravet 8 Mai 1744, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Edele Thostrup Holberg ble født 2 Sep 1678 , Bergen, Hordaland, Norway (datter av Christen (Vielum) Nielsen Holberg og Karen Pedersdatter Lem); døde 8 Mai 1744; ble begravet 8 Mai 1744, Bergen, Hordaland, Norway.
    Barn:
    1. 2. Christian Holberg Gran ble født cirka 1708; døde cirka 1747, Hordaland, Norge; ble begravet 21 Jun 1747.

  3. 6.  Jørgen Jensen Brose ble født cirka 1660 , Fjeldberg, Fredrikstad, Østfold, Norge; døde 3 Mai 1732, Ullensvang Prestegård, Hardanger, Hordaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest, Minister

    Jørgen giftet seg med Kirsten Olsdtr. Gjerdrum. Kirsten ble født cirka 1678; døde cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Kirsten Olsdtr. Gjerdrum ble født cirka 1678; døde cirka 1733.
    Barn:
    1. Birgitte Jørgensdtr. Brose ble født cirka 1711; døde 19 Mai 1772, Strandebarm, Hordaland, Norway.
    2. Guri Kristine Jørgensdtr. Brose ble født 25 Aug 1714; døde cirka 1772.
    3. Maren Jørgensdatter Brose ble født 20 Feb 1716 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 28 Nov 1794, Hemnes bnr 1, Hemnes.
    4. 3. Sara Helene Brose ble født 2 Mar 1718 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 17 Mar 1756, Stord, Norway.
    5. Anna Cathrine Jørgensdtr. Brose ble født 19 Feb 1721; døde cirka 1721.
    6. Bertha Jørgensdtr. Brose
    7. Ole Jørgensson Brose ble født 14 Des 1725 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 1 Sep 1787, Bergen, Hordaland, Norge.


Generasjon: 4

  1. 10.  Christen (Vielum) Nielsen Holberg ble født cirka 1620 , Skogn, Leganger; døde 29 Mar 1686, Bergen, Hordaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Oberstløytnant (kommandant)

    {geni:about_me} Christian Nielsen Holberg (født ca. 1620, død 1686) var en norsk offiser.

    Christian Nielsen Holberg var av bondeslekt, men ble soldat, og i 1645 fenrik ved det Throndhjemske Regiment. 1653 ble han løytnant og fikk som sådan, antagelig samme år, tillatelse til med bibeholdelse av sin gasje å foreta en utenlandsreise til sin videre militære utdannelse. Han skal ha vært i maltesisk og venetiansk tjeneste, og skal ha vandret gjennom hele Italia. Antagelig kom han hjem i anledning krigen mot Sverige, og ble utnevnt til kaptein ved det søndenfjordske kompani.

    I 1658 deltok han med berømmelse i tilbakeerobringen av Trondhjem, og var i begynnelsen av 1660 tilstede under svenskenes beleiring av Frederikshald. I mai samme år ble han major, og i 1667 ble han oberstløytnant. Han deltok i innfallet i Sverige i 1676 under stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han var bosatt i Bergen, hvor han undertiden fungerte som visekommandant på Bergenhus. I 1679 fikk han avskjed med pensjon, men oppga den senere til fordel for privilegium på inspeksjon av bøndenes armatur i Bergenhus amt.

    Det er antatt at han hadde navnet fra gården Holberg i Skogn. Gården, slik den er i dag, er vist på innlagte bilde. Den gamle gården lå midt oppe i bakken i bakgrunnen. Den som ønsker å lese mer om hans liv og virke, kan gå til Digitalarkivets Web-debatt, debatt nr 38610.

    Han var far til forfatteren baron Ludvig Holberg.

    Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Nielsen_Holberg

    --------------------

    Obersløitnant av bondeætt. Var far til Ludvig Holberg og gift med gift med Karen Lem.

    --------------------

    Oberstløitnant. Tjenestegjorde. muligens i Venetianske armé ca. 1650.

    Født ca. 1625, Edø, Nordmøre, Møre og Romsdal.

    Døde den 29. mars 1685, Bergen, ca. 60 år gammel.

    Barn:

    Abel Holberg, 1672.

    Sophie Holberg, 1674-1734.

    Henrik Jørgen Holberg, 1675.

    Edel Holberg, 1678.

    Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

    Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

    Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

    Anna Holberg, ca 1685.

    Christen Nielsen Holberg (aka. Christian Holberg) was an officer in the Norwegian Army. He was also the father of Ludvig Holberg. In 1653 he was hired as a lieutenant to serve with Bergenhusiske Regiment both in Bergenhus len andon Bergenhus Fortress In 1659 he was appointed commander of Sundfjordske Kompani of Bergenhusiske Regiment with the rank of Captain. During the Bjelke War he and his company participated in the defence of Halden against the Swedes. On August 2 1665 he participated in the Battle of Vågen as a Major. In 1672 he was a Lieutenant Colonel in the Sundfjordske Kompani. In 1675 he was a member of the regimental staff and the commander of Sognske Kompani. During the Gyldenløve War he was given the responsibility of raising two new companies for the regiment before joining it in Sweden in 1676 where he participated in the siege of Bohus Fortress. Upon returning to Norway later that year he was sent back to Bergen to be temporary commander of Bergenhus Fortress in the place of Johan Caspar von Cicignon. In 1679 he left the service of Bergenhusiske Regiment.

    Bjelkefeiden:

    Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.

    Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Normand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar.Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på Risumberget og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble Rolandskansen tatt. Først ved Braadlandskansen stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta skansen. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.

    Nede i byen ledet oberst Taube et innfall. Borgerne forsøkte som forrige gang å presse dem tilbake ved å sette fyr på byen. Denne gang gikk det ikke, da vinden blåste sørover og brannen begynte å true resten av byen og broen. Dermed ble forsvarerne opptatt med å slukke brannen. Angrepet nede i byen viste seg til nordmennenes hell å ha vært en avledningsmanøver, og da dette ble oppdaget samlet Huitfeldt borgervæpningen og soldatene i ladestedet for å kommeCreetzensten til unnsetning. Styrken ble ledet oppover mot festningen av Fredrik Otto Budde, Johan Forbus og Peder Olsen Normand.

    Etter å ha slått tilbake angrepet på Creetzensten kom et norsk angrep på Braadlandskansen. Etter en muskettsalve fulgte en blodig kamp med blankvåpen, og tre timer etter at svenskene tok skansen var den igjen på norske hender. Det var i siste liten, for en svensk styrke på 400 mann som skulle avløse i skansen var like ved; hadde nordmennene måttet angripe friske styrker istedet for styrken som var utslitt og hadde mange sårede etter stormen på skansen ville den vært langt vanskeligere å ta. Det skal ha ligget 76 falne svensker i skansen. Lokale historier forteller at det var femhundre døde, men dette er nok betydelig overdrevet. Omkring hundre falne totalt ved Braadlandsskansen ernok nærmere virkeligheten.

    Da disse innledende kampene begynte beleiringen. Ladestedet ble skåret av fra omverdenen. 22. januar, midt i kirketiden, begynte svenskene å skyte med seks kanoner fra skogkanten nord for Ossletten mot Rødsberget og ladestedet sør for Tista. Bestrykingen fortsatte fra forskjellige posisjoner helt til neste ettermiddag. Kagg krevde så igjen kapitulasjon. Dette ble avvist, og artilleriet åpnet ild igjen. Rødsberget ble stormet, og 25. januar måtte major Forbus overgi skansen og trekke seg tilbake. De omkring femti sårede som ikke kunne gå ble hugget ihjel av svenskene.

    I grålysningen 25. januar plasserte Kagg åtte kanoner på Rødsberget, en posisjon som var meget god for svenskene. Borgerne begynte å trygle Huitfeldt om overgivelse, men han nektet plent. Det som på dette tidspunktet var nordmennenes viktigste forsvar var en råk i elven som de holdt åpen. Denne hindret svenskene i å krysse isen. Mot slutten av januar anla svenskene en blendering fra Rødsberget mot broen. Denne lukkede gangen av bord og busker var ikke like godt vern som en løpegrav, men telen gjorde det umulig å grave ut noe. Det ble satt opp en fyrmørser som slynget store steiner over elven. Femti nordmenn under ledelse av kaptein Biman stormet fra broen og ødela deler av blenderingen, og dempet dermed effekten. Nordmennenes problem var å holde råken åpen, idet de nye svenske kanonstillingene gjorde det umulig å arbeide der.

    I mellomtiden hadde Bjelke, som befant seg utenfor svenskenes ring, samlet tropper i Borge. Kagg gikk nordover med 3300 mann for å angripe de norske styrkene, bestående av 1100 fotsoldater, 400 ryttere og 1800 væpnede bønder, vedBorge kirke. Dette lyktes han ikke med, og han måtte vende tilbake til Halden for å fortsette beleiringen. Mens han var borte hadde nordmennene grepet sjansen, og svenskene var presset tilbake til Idd kirke. Deres lagre av ammunisjon og proviant var sårt tiltrengte tilskudd til de slunkne norske lagrene.

    Etter å ha konstatert at festningen virket uinntagelig fra nord forsøkte Kagg fra sør og øst. Kanoner ble plassert på Risumberget og stedet hvor Gyldenløve nå står. Den 13. februar angrep svenskene, ledet av Gustav Horn. Det ble skutt bresjer i kampesteinsmurene på Roland- og Braadlandskansene, og svenskene må ha trodd at de kunne komme gjennom. Men nordmennene hadde reist en palisade innenfor de svake murene, og denne klarte de ikke å slå seg gjennom. Det ble avfyrt mer enn hundre skudd mot Rolandskansen, men de hadde liten virkning på skansens forsvarsevne. Samtidig skjøt mannskapene på Creetzensten ned mot de svenske stillingene, og de gjorde langt mer skade på de åpne kanonbatteriene. Horn måtte ty til store mengder brennevin, og da soldatene hadde drukket seg til mot stormet 800 mann i tre kolonner skansene. De ble raskt avvist, forsøkte igjen, og ble slått tilbake igjen. Rundt 150 svensker falt i angrepene, et betydelig tapstall.

    Kagg forsøkte seg igjen med å kreve overgivelse, og regnet med at matmangelen kunne være avgjørende. Peder Olsen Nordmand sendte sitt svar i form av en kurv med stekte fugler, hare, kalv, brød, Rhinskvin, fransk brennevin og tobakk. Neste dag kom svenske forsterkninger, tusen mann under Lorentz Creutz. Kagg klarte å erobre Store Brandberg, en høyde mellom stedene hvor man nå finner Dronningens bastion og Prins Christians bastion. På morgenen 17. februar begynte et kraftig bombardement av festningen. Men planene falt sammen etter kort tid, da bøndene fra Dalarna nektet å være med på stormangrepet. Artilleriilden fortsatte et par dager, inntil Kagg igjen forsøkte å få nordmennene til å kapitulere. Han prøvde denne gangen med en krigslist, en falsk opplysning om at Bjelke og hans styrker hadde blitt drevet tilbake. Igjen ble kravet avvist.

    21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbetdermed raskt ut.

    Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene.

    Da Halden i 1665 ble innvilget status som kjøpstad var det mye på grunn av det heroiske forsvaret av byen og festningen i 1660.



    Sources/kilder:

    -Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

    -Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.

    -Jacobsen, Frank Kiel, Fredriksten - Festning med ærerik historie, Cappelen, Oslo 1988

    -Bragstad, Jakob; Fjordane Infanteriregiment nr 10, I gamal og ny tid; 1996; Elanders Forlag; Oslo.

    Fænrik ved Akershusiske regiment 1644-45, ved Tronhjemske r egiment 1645,
    ved Stavangerske regiment 1645-47, i udenland sk militærtjeneste 1650-53,
    løjtnant 1653, var i Venedig 16 56, imm. ved ved universitetet i Siena
    1656, kaptajn og kom panichef i Bergenhusiske nationale Infanteriregiment
    1657 , major 1660, oberstløjtnant 1657, vicekommandant i Bergen(
    1678)-1679, fik 1684 inspektionen med landmandens armatur.

    Christen giftet seg med Karen Pedersdatter Lem cirka 1672. Karen (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født 7 Mai 1647 , Bergen, Hordaland; døde cirka 1695, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 11.  Karen Pedersdatter Lem ble født 7 Mai 1647 , Bergen, Hordaland (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe); døde cirka 1695, Bergen, Hordaland.

    Notater:

    {geni:occupation} Husmor og mor til 12 barn, (6 av døde som småbarn). Hun var 25 år yngre enn sin mann.

    {geni:about_me} Barn:

    Abel Holberg, 1672.

    Sophie Holberg, 1674-1734.

    Henrik Jørgen Holberg, 1675.

    Edel Holberg, 1678.

    Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

    Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

    Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

    Anna Holberg, ca 1685.

    Sources/kilder:

    -Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

    -Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.


    --------------------
    12 children. Among them the famous Ludvig Holberg.

    Barn:
    1. Abel Holberg ble født cirka 1672 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 29 Okt 1672 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1722, Bergen.
    2. Sophie Christensdatter Holberg ble født cirka 1674 , Bergen; ble døpt 8 Feb 1674; døde cirka 1743.
    3. Henrik Jørgen Holberg ble født cirka 1675 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 23 Apr 1675 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 8 Des 1675, Bergen, Hordaland, Norge.
    4. 5. Edele Thostrup Holberg ble født 2 Sep 1678 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Mai 1744; ble begravet 8 Mai 1744, Bergen, Hordaland, Norway.
    5. Peder Christensen Holberg ble født 24 Sep 1681; døde cirka 1729.
    6. Frederik Christian Holberg ble født 24 Mar 1683 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 10 Apr 1683 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1748, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 19 Apr 1748, Bergen, Hordaland, Norway.
    7. Ludvig Holberg, Baron ble født 3 Des 1684 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Jan 1754, Sorø, Danmark; ble begravet cirka 1754, Vor Frue Kirke.