Familie/Ektefelle/partner: Guro Andersdatter Utne. Guro døde cirka 1710. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ivar giftet seg med Magdela Torkelsdatter Skjelsnes cirka 1711. Magdela ble født cirka 1688; døde cirka 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Torkel Ivarson Svåsand, Skjelnes ble født cirka 1712; døde cirka 1786, Skjelnes, Varaldsøy, Hordaland, Norge.

Notater:

{geni:occupation} Brattabøkongen, lagrettemann og bonde, Brattabø

Det er skrevet mye om han. Det ble reist en bauta over ha n ved et stort
slektsevne paX Brattabø i 1949. Arveskifte ble holdt 16 juni 1713. Deres
barn: Brita Bergesdatter (1663-1737) gift med Ola Knutson Espela nd
Lars Bergeson (ca1666-1728) over tok Brattabø, gift med In ga Oddsdotter
Aga Ola Birgeson (1667-1747) gift med Marta Oddsdotter Aga Jorond
Bergesdatter (1668-1731) gift HaXlandsdalen Herborg Bergesdatter (1674-)
gift med Sjur Person MaXkestad Helge Bergeson (1677-) gift med Johanna
Larsdotter Nedrev aXge, Skjelnes paX Varaldsøy Ivar Bergeson
(ca1685-1772) gift med Magdela Torkjellsdot ter Skjelnes Guro
Bergesdatter gift med Greip Vigleikson Bleie fra Reis eter Guro
Bergesdatter d.y. gift Fusa Magdeli / Magdela Bergesdatter gift (2. g.)
med Samson Lars son Espeland HandegaXrds VFS, kapittel 12:
Berge Larsson Brattabø over tok gaXrden etter at faren
død e i 1659. Berge var født i 1636 og døde i 1713. Han maX ha vært en sær
preget høvdingskikkelse som ruvet i samtida. Det vi ser all e de legender
som gaXr om ham. Stortingsmann Johannes J. Ag a (1814-98) har i sine
slektstavler 2) gitt denne karakteri stikk av ham: storslagen.> I sagnene som le ver om ham gaXr han un der navnet
. De vi se r ham som en baXde storslagen, driftig og
rettlinjet mann. H an drev stor trelasthandel med skottene, hadde eget
fartø y og sagbruk. Han har nok ogsaX vært en ættestolt bondehøvdi ng.
Sagnet sier at han var tilbudt, men ville ikke ha noe adelskap fra Danm
ark, da han mente han allerede var av god nok gammel nors k adel. En
variant av denne historien er gjenfortalt av Knu t L. MaXge: historien om daX han var i Kjøbenhav n, og kongen baud han adel skap, og
han gav dette stolte svare t: den fridomen e g har heime paX garden min> Det er dra matisk effekt i
soga, og ho er nytta i litteratu ren mange gonger>. Brattabøkongen brukte
en variant av Losna- ættas middelalde r vaXpen baXde i seglet sitt og som
bumerke.'

Berge giftet seg med Brita Didriksdtr. Handegard. Brita (datter av Didrik Ivarsen Litlelinga Handagard og Magdalena Heinesdtr Heinesdtr) ble født cirka 1640 , Handagard bnr 1; døde cirka 1692, Brattabø, Jondal; ble begravet , Jondal, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

HandegaXrd: VFS, kapittel 12: '1590 - 1600 og døde paX Brattabø i 1659.
Sammen med Amund SvaXsand var han kirkeverge i Jondal allere de i 1627.
Ifølge jordeboken for 1647 brukte han 2 lauper s mør og 1 spd. korn i
Brattabø. Her av eide Lars sjøl € laup , 3 mark smør og Laurits Galt eier
1 laup og 2 pund smør. U tenom parten i Brattabø eide han i 1647 1 laup,
1 pund smør , 1 a hud i Vik, € laup, 1 bukkeskinn i gaXr den Haugen i
Jondal. Dess uten en part i Reiseter og i 1646 eide han sammen med Nil s
Kysnes hele Lunde mannsverk paX Stord med 1 laup smør, 1 h ud paX hver.
Lars var lagrettesmann og en av førerne i bygda . PaX fjerdingstinget i
Kinsarvik i 1630 agiterte han for a t bøndene skulle gaX til skatte
streik, men fikk ikke nok ti lslut ning. For dette fikk han 9 daler i
mulkt. I 1653 skatter han ennaX av 3€ lauper smør. I aXret 1657 ha r sønnen
Berge (Bør ge) faXtt en del av Brattabø, og baXde fa r og sønn bodde da paX
gaXrden. Lars var gift med Gurid Larsd otter. Hun er ellers ukjent. Man
trodde tidligere at Lars e ller kona hans stammet fra Losna-ætta eller
fra ætta til Fa rteign Filippusson, uten at man for tiden vet hvordan.
Sønn en, alt saX Berge (Børge/Birge), brukte seinere en variant a v denne
ættas rutevaXpen i seglet sitt.'

Lars giftet seg med Guri Larsdtr Losna. Guri døde cirka 1661, Jondal, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun skal være av Losna-ætt.

Notater:

{geni:occupation} Bruker på Handagard 1643-87, lagrettemann

{geni:about_me} Didrik Ivarsen Handagard, Jondal, sønn av Ivar Jørgensen Ytre Linga og Brita Brynjulvsdatter, ble født ca 1607 i Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1687 i Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80år.

(Kilde for fødsel og død: Geni. - Geni oppgir også Ivar Torkelsen istf Ivar Jørgensen Ytre Linga som Didriks far)

Didrik giftet seg med Malene Heinesdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

i. Sjur Didriksen Dyrland. Sjur giftet seg med Bol (Bothild) Sjursdatter ca 1689.

--------------------

Notes for Didrik Ivarsson (Spouse 1)

(sønn av Ivar Torkilson Oma på Linga - feilskriving av Jørgensøn)

Didrik Ivarson var av den gamle Slede-Dal-slekta på Oma i Strandebarm (Kvam) (sjå artikkel av Olav Kolltveit i tidsskriftet XHardangerX 1945). Han er nemnt ofte som lagrettemann, og segnene omtalar han som ein som gjerne tok sakai eigne hender.Xs77X

(Fusa III 73)

7 barn nevnt i Jondalsboken s. 540.Xs77X

Didrik giftet seg med Magdalena Heinesdtr Heinesdtr cirka 1640, Kvinnherad. Magdalena (datter av Heine Andersson Ænes og Guro Sjursdtr Sjursdtr) ble født cirka 1620 , Øyre Etbruk; døde cirka 1697, Handagard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Malene Heinesdatter, datter av Heine Anderssen Øyre og Guro Sjursdatter Øyerhavn, ble født ca 1620 i Øyre, Kvinnherad og døde ca 1697 i Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Malene var Magdalene.

(Kilde for fødsel og død: Geni.)

Malene giftet seg med Didrik Ivarsen Handagard, Jondal.

Barnet i dette ekteskapet var:

i. Sjur Didriksen Dyrland. Sjur giftet seg med Bol (Bothild) Sjursdatter, datter av Sjur Andersen Haukanes, Varaldsøy og Susanne Andersdatter, ca 1689.

Og kalt Malena.

Notater:

Hardangerslekter s. 340, Odd HhandegaXrd.
http://home.no.net/valesvei/2001.06.13.VFS.kap.12.pdf Kap. 12: Vik -
Brattabø-greina (Etter Velde, Kolltveit, Eide, Meidell og Kiberg) Gammel
bosetting - komplisert eiendomshistorie Vik maX være en eldgammel gaXrd og
er, i følge Velde, troli g den første eller en av de første gaXrder i
Jondal. Det e r funnet mange gamle gravhauger og gravrøyser og ogsaX et el
dgammelt baXtstø der. I 1647 var landskylda 2 lauper og 2 hu der,
tilsammen 3 lauper smør og alt ser ut til aX ha vært od elsgods. Den
første mann vi med visshet vet har eid og anta gelig bodd paX Vik het
Sigurd Magnusson. Nedenfor følger noen av de spredte opplysningene som er
ove rlevert om den eldre eiendomshistorien paX Vik. Som vi ska l se, har
vi aX gjøre med mange kompliserte forhold som bl.a . har sammenheng med at
to av hovedaktørene paX slutten av 1 500-tallet hadde det samme navnet
(Halldor). Velde summerer opp eiendomsforholdene slik: selger Sigurd 4€ md. matsbol av Vik til frenden Magnus Jo nson. I
tiendepengeskatten for 1521 oppføres atter en Magnu s paX Vik og han
betaler 3 lodd sølv i skatt. Han er antagel ig sønnesønn av Magnus
Jonson. Han har tre sønner, Magnus , Arne og Svein Magnussønner, som
nevnes i et odelskift e i 1596. I aXret 1558 selger Magnus Magnusson 3
pund smø r i Vik til Olav Asbjørnson HjartaXker i Strandvik. Olav Asb
jørnsons far er Asbjørn HjartaXker, som nevnes i skattemannt allet i 1521.
Han maX antagelig være født omkring 1480 - 149 0. Olav maX etter aX ha kjøpt
en part i Vik bosatt seg der. H an er trolig identisk med den Olav som
bor paX gaXrden i 1563 >. - Det er forresten interessant at Magnus Jonson
kanskj e tilhørte samme ættekrets som Magnus paX Tolo som paX slutte n av
1400-tallet mente han hadde saX sterke interesser i Sandvinsgodset at han
førte sak mot s e andre arvingene. Magnus tapte denne saken. 1)Hvilken
Haldor? Olav Asbjørnsons kone het Sygni, men er ellers ukjent. De h adde
3 barn, sønnene Halldor og Knut og datteren Anna, gif t med Lars HaXvik.
Halldor Olavson overtok gaXrden etter sin far. Men han kom o pp i en rekke
rosesser om odels- og aXseteretten til Vik o g Kopren. 2) Det er noen
innviklede odelsprosesser som føres mellom H alldor Olavson paX Vik og
Haldor Degernes m. fl., som har od elsrett til Vik, skriver Velde.
Tidligere avsagte dommer er referert i dokumentene. OgsaX sk iftet av 11.
november 1596, der odelsgodset er delt paX 8 od elsarvinger er nevnt.
Førnevnte Arne Magnusson hadde 6 sønn er og 1 datter, som fikk 7 parter.
Den 8. parten fikk Svein , Arnes bror. Vi faXr nærmest inntrykk av at
Halldor Olavson (HjartaXker) i kke hadde noen odelsrett, men bare satt med
kjøpegods. Det hele er imidlertid saX innv iklet at det er vanskelig baXde
for Kolltveit og Velde aX dra noen entydig og klar slut ning av dommen, og
spørsmaXlet gjenstaXr et stykke paX vei ulø st: Er de seinere eiere av Vik
sønner av Haldor Olavson Hja rtaXker eller av Haldor Degernes? 3) Et
faktum er det imidlertid at Haldor Olavson og Hardan
ger/Sunnhordland/Ryfylke 271 Perioden 1150 - 1650 VaXr felles
slektshistorie Kap. 12: Vik - Brattabø-greina Berge Haldorson var født i
siste halvdel av 1500-tallet o g døde i 1640. Han ble boende paX Brattabø
i Jondal, en vids trakt gaXrd som strekker seg inn over fjellene mot
Folgefonn a og Ullensvang. PaX denne gaXrden har ætta seinere bodd og f ra
far til sønn baXret navnene Berge og Lars. GaXrden nevne s i Bj. Kalfskinn
i 1330, men har kanskje ligget øde en kor t tid etter svarte dauden. Av
skattemanntallet i 1657 fra m gaXr det at Brattabø hadde en besetning paX 3
hester, 27 st orfe, 16 geiter og 36 sauer. Det er som vi ser en stor gaXr
d etter datidens for hold. Den ble i 1732 delt i to bruk. I 1615 eide
Berge Haldorson € laup i Brattabø. Dessuten eid e han parter i gaXrdene
Espe i Ullensvang, Vik i Herand, Gun ntveit og Soldal i Kvam samt gods i
Røsseland i Kvinnherad . Vi vet ikke hvem han var gift med, og av barn
kjennes bar e sønnen Lars, som over tok farsgaXrden. 1. Torleif
Gjermundsen: .
<Ætt og Heim>, 1956. 2. Vi finner utførlige referater om dette i Norske
Herredag sdombøker for 7. og 14. juli 1599 (bind V, første rekke sid e
63, 144 og 148 ff.) 3. Kolltveit (1944) har denne fortvilte kommentaren:
lykta, og det er difor, som ein skjønar, spelerom fo r mangslags
fortolkningar, serleg daX heile saka er so ufull kome protokollert at me
ikkje kan faX tak i anten korleis de n eine eller hin parten utleider
rettane sine>. Kolltveit s ynes faktisk ogsaX aX ha skiftet standpunkt et
par ganger . I 1944 heller han i retning av at det maX ha vært Haldor H
jartaXker som overtok Vik. Ni aXr seinere (Jondalsboka), hel ler han vel i
retning av Halldor Degernes.

Berge giftet seg med Unknown Brattabø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ivar giftet seg med Brita Brynjulvsdtr Brynjulvsdtr. Brita ble født , Nes Etbruk, Varaldsøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

Notater:

{geni:occupation} Bonde Mauranger,Øyri

Born: 1. Mats Ænes g.1 m Anna Andersdtr Ænes, g2m Kristi, 2 . Gotskalk,
3. Anders, 4. Magdele gm Didrik Ivarson Handaga rd (sønn av Ivar
Torkilson Oma paX Linga), 5. Astrid gm Lar s Olson Eide, 6. Johanna gm
Johannes Furhovda/Ø. VaXge, 7 . Anna gm Ivar Kollson Tveitnes, 7. Mari gm
Askjell Knutsso n Øyre. K2:474:403 I skiftet etter kona staXr og dattera
Guri. Koppskatten 1645-46:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
se&filnamn=kopp1645&gardpostnr=4615&merk=4615#ovre Arnfrid Mæland fant
dette: her fremkommer det at Heine og Sjur Olsson, begge paX Øre, e r
svogre: 'Anno 1654 Den=25 May vare wi Effterskr. Christen bertelse n
Sorren Schr: offr Sundhorlehn, Louridz Hiort aas lens Man d i Strandebarm
schibrede, Siffuer Netteland, Joen Engedall , Siffuer Omme, Johans Stoer
linge, och Olle Gierde, loug R ettes Mend i bet schibrede forsamblet paa
bratun i gidingsd alen, anlangende Jt loulig Maecheschiffte at giøre
Jmellu m bratun Eechenes och giersteigen, Om dis leulighed och opl
iusning i den Sag Haffde Erlig och Velfornehme Kand lauri s Johansen
galtung paa Torsnes ladet hid paa aasteden Citer e, Siffuer Ollesen (SJUR
OLSSON ØRE) paa Øre, sin Sandhed o m den gl: Schiffte at Widtne, paa huis
Wegne møtte Hans Suo ger Heyne Øre (HEINE ØRE), Och berette at Hand Waar
Jche n u god for at proffue formedelst hans Storre Suaghed och Høy e
alderdom schyld, Laurs bund Hus frem kom och proffuet a t Hand Haffde
Hørt hans Fader S: Peder aarsand Sige, at sch ifftet Jmellum bratun och
gieresteigen begynder i Den Stoer e Elff som løber offuer bratuns bøe,
Och følger saa tuer El ffuen lige op Jgjenum scharret, Och der fra i
Høyste fielde n, Saa bratun Eiger sin deel Jnden for Field Elffuen, och S
chifftet der offuer for, Och gieristeigen Sampt Eechenes Ey ger deris
anpart Vden for samme Schiffte, Britte Morangersn es fremkom och proffuet
lige saa som forn laurs bundhus pro ffede, Widere proffuet Hun at
Jmidlertid Hun boede Her pa a bratun Da Haffde Hun sit Fæ en sommer Oppe
Ved Hilleren h uem der aatte den pladz det sagde hun sig Jche at...'

Heine giftet seg med Guro Sjursdtr Sjursdtr cirka 1620. Guro ble født cirka 1598 , Øyarhavn; døde cirka 1669, Øyre, Kvinnherad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Notes for Guro Sjursdatter (Spouse 1)

Skifte etter Gyri:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=skifshor&gardpostnr=196&merk=196#ovre

Skiftet etter Guri Sjursdtr Øren:

'Skiftet er datert 15. april 1669 og nevner barna Madtz Heinesen Ænes, Gotskalk Heinesen, Anders Heinesen, Mallene Heinesdatter, g.m. Dirich Handegard, Astri H., g.m. Lars Olsen Eye, Johanne H., g.m. Johannes Forhoffde, Anne H., g.m. Iffr Øre, Mari H., g.m. Askild Øre, Guren H., g.m. Aslach Kaldestad.'

(Kilde: Strandebarm og Varaldsøy s. 76)

Gyri Øyre s42k5

På garden Øyre i Mauranger står ei lita røykstove som var bygd i året 1624. Det seiest at ho vart reist av Heine og Gyri Øyre. Om Heine vert det fortalt at han var ein stille og liketil mann som ikkje la seg opp i strid med nokon. Når det likevel oppstod strid, kan ein ikkje skulda han, men derimot kona for det. For ho var både stridlysten, herskesjuk og så gjerrig at det var eit styggeting. På grunn av henne kom mannen i strid med grannane. Gyri Øyre varheller ikkje god å stridast med. Og dersom nokon våga det, gjekk det han sjeldan vel; for ho kunne bruka XsvartekunstenX og kunne såleis kasta den mest fæslege trolldom over dei som våga å setja seg mot henne. Derfor var det færre og færre som torde seg i strid med henne. Så til sist rådde ho både i fjellet og i fjøra som ein seier.

Dei hamnegangane som ho på det viset tvinga seg til, var utruleg store. Dessutan fekk ho ved hjelp av svartekunsten dei fem døtrene sine gifte med dei rikaste gardmannssønene i bygda jamvel om dei var mindre fine å sjå til. Ho var såleis skrekk og gru for heile bygda. Ho kunne nemleg laga trolldrikk.

Ein laurdagskveld lurte Gyri godt ein gut frå garden Flatabø. Han hadde odelsretten til farsgarden og var ein dugande kar. Gyri hadde kåra han til sin tilkommande svigerson; men det hadde nær gått gale for henne. Guten hadde nemleg blitt forelska i ei jente i Gjetingsdal, ja han hadde enda trulova seg med henne utan at Gyri hadde fått nyss om det. Men ho hadde ikkje før fått vita det, før ho var ute med sine fule planar.

Ein laurdagskveld då guten kom roande utover vågen for å besøkja kjærasten, ropte Gyri på han. Ho hadde truleg vore på utkikk etter han og ville no snakka med han. Han lydde og rodde i land. Gyri spurde: XVil du til Gjetingsdalen?X XJa, det var meininga det,X svarte han. Han ville vel ikkje vera så snill å ta ei sending med seg frå henne til ei kone derute? Jo, han skulle då det. Ja, det var noko leitt, for ho hadde det ikkje heilt ferdig enno. Men fekk han vera så snill å fylgja med heim inntil det vart ferdig. Ja, det var det ingenting i vegen for, meinte han. Gyri var i så urimeleg godt lag den kvelden, prata gjorde ho så det var reint ei lyst å høyra. Ho gav han mat og drikke,og så let ho han reisa. Men underleg nok, frå den stunda hadde han ikkje det minste til overs for kjærasten sin. Derimot fekk han inderleg godhug for ei av dei ugifte døtrene til Gyri, og enden vart at han måtte gifta seg med henne. Det var nok slik at den drikken guten drakk den kvelden, ikkje var altfor rein.

Det hadde alt i lengre tid vore eit mindre godt tilhøve melllom Gyri og mannen hennar. Han døydde ein kveld like etter han hadde ete ein kjerneklining (flatbrød eller lefse med smør?). Det vart derfor sagt at ho hadde forgifta han.

Det dårlege tilhøvet mellom henne og naboane vart større og større, for ho gjorde ugagn mot dei på alle tenkjelege måtar. Det vart jamvel fortalt at ho prøvde å ta solskinet frå dei. Men dette klarte ho ikkje som vel var, sjølv om ho gjorde alt ho kunne og prøvde eit par gonger.

Gyri døydde av ein ufyseleg sjukdom. Ho låg lenge sjuk. Til slutt kom ho på det at ho ikkje fekk døy før ho hadde vedkjent seg dei mange og store syndene sine for presten. Ho fekk henta presten og skrifta for han. Han fekk nok høyra mykje fælt av henne, for då han kom ut att, rista han på hovudet og sa: XEg har aldri tenkt at ei kvinne kunne gå så langt i synda.X Ikkje lenge etter døydde ho.

Ordkommentar:

kåra Xvelja utX

hamnegang XbeiteområdeX

Språkleg omarbeidd av BB/NTØ

Kilde: http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/5-kvinnherad/42k5.htm

Gyri var av Sundalsætta. S II: 76; K II: 403. Skifte:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
se&filnamn=skifshor&gardpostnr=196&merk=196#ovre 'Skiftet er datert 15.
april 1669 og nevner barna Madtz Hei nesen Ænes, Gotskalk Heinesen,
Anders Heinesen, Mallene Hei nesdatter, g.m. Dirich Handegard, Astri H.,
g.m. Lars Olse n Eye, Johanne H., g.m. Johannes Forhoffde, Anne H., g.m.
I ffr Øre, Mari H., g.m. Askild Øre, Guren H., g.m. Aslach Ka ldestad.'