Notater:

{geni:about_me} Død som barn.

Notater:

{geni:occupation} Stiftsprost og sogneprest til Trondhjems Domkirke fra 1630, Konrektor ved Trondheim Katedralskole fra 1621.

{geni:about_me} "4. ledd ved magister, borgemester og stiftsprost Mentz Christophersøn Darre. Han regnes som stamfar til de fleste nålevende ættelinjer, født i Trondheim 30. september 1598. Han var en meget sterk personlighet i den nordenf jeldske geistlighet, skriver Olaus Schmidt, utfoldet ved siden av prestegjerningen en omfattende sosial-veldedig virksomhet og var på disse områder en pioneer her til lands. Han døde i september 1657"

av Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen

--------------------

Mentz D: D.dato angis også til 9.des.1657 og *.9.1657. Tolv barn kjennes. NST XXXIII, s.99: Han ble satt i skole i Odense på Fyn dem 4/7 1611 hvorfra han deponerte 4/4 1618 ved København universitet. Ble innsatt som konrektor vedTrondhjems Katedralskole 11/10 1621 og notarius capituli ved Trondhjems Domkapitel 1625.

Tok magistergraden 24/3 1627, ble residerende kapellan ved Vor Frue kirke 1629, innvidd 28/10, og endelig sogneprest ved Trondhjems Domkirke 30/3 1630. Han døde 9/12 1657 samme sted.

Riiber, Baard:" Mentz Christophersen DARRE var sogneprest. Han ble født den 30 sep 1598 i Trondheim. Mentz var domkirkens sogneprest fra 1630 til han døde 1657. På midten av 1600 årene tilhørte samtlige 7 løkker langs Sandstredetfra Nykirkegården til Hospitalet Mentz Darre. På skiftet ettet Ments Chr. Darre fikk dattersønnen Peder Mogensen Blix utlagt løkkene som en arv etter bestefaren. Den 9. august 1675 pantsetter enken Maren Schjelderup disse løkkene. 1688 fikk Peder Blix en prosess med Homprey Bryghman om disse løkkene. Mentz sin private eiendom og bolig lå i Bredgata, sydøst for Vår Frue kirke. Enken Maren bodde her fram til 1681. Dette huset var et "stenmuret hus" og lå nærmere bestemt på det sydvestre hjørne av Frimurerlosjens tomt. Etter byloven fra 1276 er dette stedet utpekt som plassen for Korskirken. Det kan derfor være kirken som er ombygget til privat hus.

Mentz Christophersen var først rektor ved Trondheim Katedralskole, deretter ble han sogneprest til Trondheim Domkirke. Han har skrevet en del likprekener som er trykket, men et merkverdig arbeide er "MENZERI JOURNAL" som var en slags dagbok som omtalte begivenheter i Trondheim på den tiden. Dette bokverk er omtalt av bl.a. Andreas Erlandsen i sitt verk om Geistlige Nordenfjelds. Om bokverket "Mentzeri Journal" finnes i dag kjenner jeg ikke til. Ludvig Daae påstår i sin presteomtale at de beste deler av Andreas Erlandsens bok er tatt fra notiser i "Menzeri Journal". Dessuten har han skrevet 3 likpredikener bl.a. over Lagmann Jacob Pedersen Falch og Hans Gjertsen Busch. Mentz Christophersen var meget godt økonomisk situert, han ga et utall av veldedige donasjoner til forskjellige formål. Han eiet flere bygninger i Trondheim. Det bør også tas med at Mentz ble stamfar for en hel rekke med rektorer ved Trondheim Katedralskolei det 17. århundre. Tre av hans sønner og to svigersønner hadde slike stillinger i nevnte tidsrom.

Andreas Erlandsen skriver i sin bok om de geistlige at Ments "nedstammer fra den gamle norske familie Darre, hvorav Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord, hvor han ble drept av baglerne, og en Jon Reidarsen Darre bekledde den høye verdighet av Norges rikes råd i 1388, og var høvedsmann på Bergenhus, senere på Tønsberghus, og var i 1397 med i Kalmar at stifte unionen, og ble her av dronning Margretha opphøyet til ridder." Han døde den 9 des 1657 i Trondheim i en alder av 59 år. Han ble begravet den 15 des 1657 Trondheim."

(Innskrevet av Remi Pedersen 13. april 2009.)
--------------------
Sogneprest til Trondheim Domkirke fra 1630.

Residerende kapellan ved domkirken i Trondhjem

Mentz giftet seg med Maren Pedersdatter Schielderup cirka 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Anne Nielsdatter Nielsdatter) ble født 19 Feb 1610 , København, Hovedstaden, Denmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jan 1683, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Datter til en biskop nordpå
--------------------
Hennes mor Anna Nielsdatter Holck er her:
http://www.geni.com/people/Anne-Holck/6000000001506700675

Maren fikk 12 barn.

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann, rådmann og borgermester i Tr.hjem, Borgermester i Trondhjem, Rådmann & borgermester av Trondheim, Rådmann og borgermester, Trondheim

{geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4493&tree=1001

Christopher Biørnsøn Darre 1562 - 1642

---

http://vestraat.net/iea-o/p122.htm#i5376

Christopher Bjørnssøn f. 1567, d. 10 mai 1642

---

http://nose.dk/Norge/gamshart.html#6

Christopher Bjørnssøn (Darre)

Født 1567.

Død 10 mai 1642.

Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth. De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter)

---

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000052.html#I3938

1567 - 10 May 1642

* OCCUPATION: Rådmann og Borgermester i Trondheim

* BIRTH: 1567, Oslo

* DEATH: 10 May 1642, Trondheim

--------------------

Borgermester i Trondheim

--------------------

Rådmann og borgemester i Trondheim. Fikk 9 barn med sin kone.

XI boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."

[S74] Steinar Grønn, 1981.

--------------------

Notater: Borgermester i Trondhjem.

Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth.

De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter).

Kilder: Simon Ellefsen (web side)

Ektefelle: Sophia Mentzdatter von Ravensburg

Barn:

1) Mentz Christopherssøn (Darre), f.1598, Trondhjem., d.1657

2) Rolf Christophersen

3) Maren Christophersdatter

4) Hans Christophersen, f. 1601, d. 1625, København.

5) Elisabeth Christophersdatter, f. omkr. 1605, d. 1685

6) Steen Christophersen, f. 1610, d. 1691

7) Aase (Aarsille?), d. 1648

8) Biørn Christophersen

9) Anna Christophersdatter, d. 1626


--------------------
Rådman og Borgermester i Trondheim

I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------
Borgemester i Trondheim fra 1625.
--------------------
I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------
Christopher giftet seg med Sopie i 1590.
han var borgermester i Trondheim.
kilde:den yngre Darreslekta
--------------------
I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------

Borgermester i Trondhjem fra 1625.
Født 1567 i Oslo.
Død 1642.
N S T XXXIII side 99, Slekten Mentzoni i Gildeskål

RaXdmand og borgmester i Trondhjem

Christopher giftet seg med Sophie von Ravensborg cirka 1590. Sophie (datter av Mentz von Ravensborg og Margrethe Casparsdatter Gamshard) ble født cirka 1570 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1615, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 8 Mar 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Married around 1590.

{geni:about_me} Sophie Mentzdatter von Ravensborg ble født circa 1570 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Mentz von Ravensborg og Margrethe Caspersdatter Gamshard. Sophie Mentzdatter von Ravensborg giftet seg med Christopher Bjørnssøn, sønn av Bjørn Rolfssøn og Ursula Trondsdatter, circa 1590.1

Barn av Sophie Mentzdatter von Ravensborg og Christopher Bjørnssøn

Rolf Christophersen Darre

Ursula Christophersdatter Darre+ f. c 1590

Mentz Christophersen Darre+ f. 30 sep. 1598, d. 4 des. 1657

Anna Christophersdatter Darre f. c 1599

Elisabeth Christophersdatter Darre+ f. c 1605, d. 7 okt. 1685

Margrethe Christophersdatter Darre+ f. c 1610, d. 12 apr. 1688

Steen Christophersen Darre+ f. c 1610, d. 1691

Sitater

Notater:

{geni:occupation} Biskop

{geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

===Verker===


* En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
* Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
* E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
* K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
* T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

* RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
* OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
* BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
* BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
* DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
Leif Danielsen och
syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
prest, gaXr
via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
till Leifs mor. *

Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
1854-1927.

Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

Peder giftet seg med Anne Nielsdatter Nielsdatter cirka 1601, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch) ble født cirka 1575 , Holum (Holme); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p14.htm#i525

Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

Lassen, Wilhelm opplyser at hun kom fra Mandal, og at de fikk 7 barn.

--------------------

Anna Nilsdatter Holch ble født i 1575 i Mandal. Hun var datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch. Anna Nilsdatter Holch giftet seg med Peder Jenssøn Schjelderup, sønn av Jens Pederssøn Schjelderup og Susanne Leonhardsdatter, circa 1605 i Mandal. Anna Nilsdatter Holch døde i 1612 i København, Danmark.

Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup

Susanne Pedersdatter Schjelderup f. 1602

Jens Pedersen Schjelderup+ f. 14 feb. 1604, d. 2 okt. 1665

Jørgen Pedersen Schjelderup+ f. c 1605, d. 24 des. 1657

Maren Pedersdatter Schjelderup+ f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1683

Niels Pedersen Schjelderup+ f. c 1611, d. 3 okt. 1652

--------------------

Anna Nielsdatter HOLCH

1575 - 1612

* RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim

* BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg

* DEATH: 1612, København

Father: Niels LAURITSSØN

Mother: Randi Lauritsdatter HOLCK

Family 1 : Peder Jenssen SCHJELDERUP

* MARRIAGE: 1601, Holme, Mandal [4146]

1. Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP

2. +Jens Pedersen SCHJELDERUP

3. +Jørgen Pedersen SCHJELDRUP

4. +Maren Pedersdatter SCHJELDRUP

5. +Niels Pedersen SCHJELDRUP

6. Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
--------------------
Gift 1° 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

Født 157519.
Død 1612, København, Danmark.20.
Datter af Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holk.


-----------------------

[http://tinyurl.com/68szepr Under Københavns brann 20.oktober 1728 fikk Vor frue kirke så store brannskader at den måtte erstattes av en ny bygning. Under brannen falt det gotiske kirketårnet ned og i fallet knuste det både kirketaket og alt iventar i tillegg til kistene under kirkegulvet]. Anne ble gravlagt i kirken 1612.

* RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim
* BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg
* DEATH: 1612, København

ble født i 1580 i Tønsberg, Vestfold.7 Hun døde i 1612 i København, Danmark

Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup: Susanne
Pedersdatter Schjelderup Jens Pedersen Schjelderup f. 24 feb. 1604, d. 2
okt. 1665 Jørgen Pedersen Schjelderup f. c 1605, d. 24 des. 1657 Niels
Pedersen Schjelderup f. c 1607, d. 3 okt. 1652 Maren Pedersdatter
Schjelderup f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1 683

Ifølge Personalhistorisk Tidsskrift, bd. 1, 1880, er barnas navn: Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP
Jens Pedersen SCHJELDRUP
Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
Jørgen Pedersen SCHJELDRUP
Maren Pedersdatter SCHJELDRUP
Niels Pedersen SCHJELDRUP

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Oslo, Rådmann, Oslo, Borgermester i Oslo i ca 10 år, Rådmann av Oslo

{geni:about_me} Rådmann i Oslo.

XSteinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo."

--------------------

32520. Rolf Olufssøn Darre, søn af Oluf Bjørnssøn Darre og Ukendt.

Begivenheder i hans liv:

X Han arbejder som Borgermester i Oslo. PHT (1884), s. 156.

Rolf blev gift med Marine Bjørnsdatter. Ægteskabsstatus: 0.

Barn af dette ægteskab:

16260 i. Bjørn Rolfssøn (Darre). Bjørn blev gift med Ursilla Trondsdatter.
--------------------
Han var rådmann i Oslo
--------------------
Rådmann i Oslo.
--------------------
Steinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo."
--------------------
Steinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo."

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Biørn Rolfsøn Darre eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessigart. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør (Nesodden) beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo.

''Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstatning for 60 tønner rug han haddefått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenforOslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann iOslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og harvært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet."

I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere.

Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann."
''

Kilde: http://home.online.no/~knriks/_private/personer.htm
--------------------
Bjørn Rolfsen. Rådmann i Oslo.

Bjørn giftet seg med Ursula (Ursilla) Trondsdatter cirka 1575, Oslo, Akershus. Ursula ble begravet cirka 1618. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Datter av Borgermester

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p145.htm#i6144

--

Olaus Schmidt, Den yngre Darre-slekt. Agnatlinjen Darre-Kaarbø, 14.

--------------------

32522. Trond Jonssøn.

Trond blev gift med Christine Trondsdatter. Ægteskabsstatus: 0.

Barn af dette ægteskab:

16261 i. Ursilla Trondsdatter. Ursilla blev gift med Bjørn Rolfssø

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Trondhjem

{geni:about_me} B.Brox: von Ravensborg eller Ravensburg?

http://nose.dk/Norge/gamshart.html#3

http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000054.html#I3953

http://vestraat.net/iea-o/p125.htm#i5452

* RESIDENCE: 1599, Nevnt som Rådmann

* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim

* DEATH: BEF 10 Jun 1610

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn64.htm#1662

Om von Ravensborgs egen opprinnelse foreligger det ingen opplysninger lenger.

Navnet tyder dog på at han må ha vært sønderjyde eller slesviger. Fra Slesvig,

navnlig fra Flensborg og Sønderjylland foregikk det i 16- og 1700-årerne , som

det tør være kjent, en livlig innflytting av forretninfgsfolk i Trondhjem. Mentz

von Ravensborg døde før 1610; hans hustru omtales nemlig da som enke.

Svigersønnen Iean de Noquer, som var gift med den yngre søster, Sara, overtok

visstnok byeiendommen etter hans død. Eiendommen svarer nå til den nordøstre

hjørnegård mellom Dronningens gate og Krambugaten, nåv. matr. nr. 2 til

Dronningens gate. I Domkirkens stensamling i Trondhjem finnes gravstenen over

mentz von Ravenborgs enke, Margrethe Gamshard. Inskripsjonene på denne forteller

at hun døde 10. juni 1610. I teksten på den nyere gravsten som altså ba

kjennes fra Schønings avskrift, opplyses det i forbindelse med de to damers navn

og dødsdata: "hvis s. (al.) mæns ere paa fremmede stæder affalne". Etter dette

må både Mentz von Ravensborg og svigersønnen de Noquer i sin tid være død i

utlandet, sannsynligvis på reiser. Fra A.F. Skjeldestad: Darreætti.

--------------------

Rådmann og kjøpmann i Trondheim.

XSteinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise.
--------------------
Født i Slesvig, Jylland, Danmark ca 1540-45.

Rådmann i Trondheim.
--------------------
Steinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise.
--------------------
Mentz von Ravenborg var rådmann i Trondheim.
--------------------
Steinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise.
--------------------
Rådmann i Trondhjem.

SOURCE NOTES:
EAM http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0001/g0000098.html#I1667
http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafg64.htm#1662

Mentz giftet seg med Margrethe Casparsdatter Gamshard. Margrethe ble født cirka 1550 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 10 Jun 1610, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 10 Jun 1610. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1.[S74] Steinar Grønn, 1981.



2.[S79] Svend Aage Mørkvig, 1986, Svend Aage Mørkvig.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p125.htm#i5453

http://nose.dk/Norge/gamshart.html#3

Margrethe Casparsdatter (Hvitmand?)

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000051.html#I3954

* BIRTH: ABT 1550, (Hvitmand) Trondheim

* DEATH: 10 Jun 1610, Trondheim
--------------------
Margrethe Casparsdatter Gamshard Hvitmand?
--------------------
Født omkring 1550.
Død 1610.
Eirik Strøm opplyser:
Info om hennes slekt påå www nettet ved å søke på Gamhard/Gamshard.

SOURCE NOTES:
EAM, http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0002/g00000098.html#I1668

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen. Professor i fysikk, Doktor i medisin.

{geni:about_me} '''Jens Pederssøn Schielderup''', (1509-1582) biskop i Bergen

Geistlig. Foreldre: Faren het Peder (død 1563); morens navn er ikke kjent (trolig død etter 1563). Gift med Susanne Lennertsdatter; hennes levetid og foreldre er ikke kjent. Far til Peder Jenssøn Schjelderup (1571X1646); svigerfar til Jørgen Erikssøn (1535X1604).

Som biskop i Bergen 1557X82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot Xaffgudiske billederX i kirkene X en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.

Ingenting er kjent om Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning at han var fra Jylland og at faren var bonde, moren landflyktig fra Holland. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Skielderup studerte en periode i Wittenberg og omtales fra ca. 1550 som magister. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. Han tok baccalaureus-graden i medisin 1553 i København, og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og i juni i København ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder X noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden X hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for XgenerX (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.

Bildestriden berører mange fagfelter X historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.


===Verker===


* Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

* Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

* En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

* Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning Jens Pederssøn Skielderup]
* E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
* Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
* H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1X4, København 1868X74 (bd. 1X3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
* W. M. Schjelderup: XDen norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557X1582X, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
* Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
* D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
* NLH/Bull, bd. 2, 1958
* Absalon Pederssøn: Dagbok 1552X1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
* O. Hagesæther: XEt blad av Bergens reformasjonshistorieX, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219X227
* S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
* J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
* I. Montgomery: X'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557X1582X, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139X155
* S. H. Lindøe: Til kamp mot Xafguders billederX. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
* G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153X165



===Portretter===

* Et kobberstikk i Det kgl. Bibliotek, København forestiller ikke, som hevdet, den biograferte, men hans sønnesønn av samme navn

Jens fikk seks barn.

* RESIDENCE: 1551, Prof. i fysikk. 1554: Dr.med.
* OCCUPATION: Biskop i Bergen 1557-
* BIRTH: 1509, (d.e.) Svendborg, DK (1510 ?) (1499, Skiellerup, Fyn ?)
* BAPTISM: (Skellerup, Hobro, Nord-Jylland ?)
* DEATH: 1582, Bergen
* BURIAL: 1582, Bergen Domkirke

Han var biskop. Født omkring 15105. Død 1582. Han tog i 1544
afgangseksamen i filosofi og kort efter magi stereksamen, 1551 professor
i fysikken ved Kjøbenhavns Univ ersitet, 9. mar. 1553 medicinor
baccalaureus, 1554 docent m ediciner og 16. juni 1557 biskop over Bergens
Stift. Han blev magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicu s i
København. I 1551 er >physicus< Jens Skjelderup assiste nt hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under s in ansættelse hos Capeteyn
og modtog den første licentiatgr ad i medicin fra Københavns Universitet.
Omtrent samtidig æ gtede han Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønske de physicus Skjelderup at blive læge og indtræde i det medi cinske
fakultet. Hjulpet af sin svigerfar blev han i 1554 i mmatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr bl ev dr. med.6 Den 19. april
1565, drog han til Danmark, for at hente arve n efter sin faders død, og
var udi stor livsfare . Den 25. juli 1565, kom han
tilbage fra Danmark he n mod aften, til land s indtil Hardanger, oc saa til Byen.>2 At han rejste fra Randers
kunne indikere, at hans familie s tammede fra Skjellerup by ved Hobro,
ikke langt fra Randers. Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: superin tende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Be rgen]
sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elsch elige børn oc
aruinge ...> - udtrykket 'beggis theris' henv iser til forældrene og skal
ikke tolkes som at der 1567 ku n var to børn i ægteskabet. Samtidig
skriver Absalon Peders søn om sønnen Torberns død: <7 Martij 1563,
Dominica Remini scere, lige som klocken slo fult sex, doXde doctor Iens
Sche llerups soXn Torbern, hues moder heder Susanna, och hans els te
broder Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffu er Adrian.> -
Dette tyder paX at kun et barn var i live 1563 , datteren Adriane. Bysp i
Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana ; othe disse BoXrn:
Peder, Marien, Adriana, Ellin.7 Schøning skriver om hans moder at hun var
, men dette kan tænkes være en
for veksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter.8

Professon i naturvidenskap i København 1590.
biskop i Bergen i 1557

Han tog i 1544 afgangseksamen i filosofi og kort
efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken
ved Kjøbenhavns Universitet, 9. mar. 1553
medicinor baccalaureus, 1554 docent mediciner
og 16. juni 1557 biskop over Bergens Stift.
Han blev magister i Wittenberg og 1547
professor pædagogicus i København. I 1551 er
*physicus* Jens Skjelderup assistent hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under
sin ansættelse hos Capeteyn og modtog den
første licentiatgrad i medicin fra Københavns
Universitet. Omtrent samtidig ægtede han
Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønskede physicus Skjelderup at blive læge og
indtræde i det medicinske fakultet. Hjulpet af sin
svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr blev dr.
med.6
Den 19. april 1565, drog han til Danmark, for at
hente arven efter sin faders død, og var udi stor
livsfare *under Jullandt*. Den 25. juli 1565, kom
han tilbage fra Danmark hen mod aften, *kom fra
Randers til Skien, oc siden til lands indtil
Hardanger, oc saa til Byen.*2
At han rejste fra Randers kunne indikere, at
hans familie stammede fra Skjellerup by ved
Hobro, ikke langt fra Randers.
Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: *hederlig oc høglerd herre doctor
Jens Schelderop wor superintende(n)s oc
medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj
Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc
beggis theris elschelige børn oc aruinge ...* -
udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og
skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i
ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn
om sønnen Torberns død: *7 Martij 1563,
Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult
sex, doXde doctor Iens Schellerups soXn Torbern,
hues moder heder Susanna, och hans elste broder
Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffuer
Adrian.* - Dette tyder paX at kun et barn var i live
1563, datteren Adriane.
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro
hede Susana; othe disse BoXrn: Peder, Marien,
Adriana, Ellin.7
Schøning skriver om hans moder at hun var
*landflygtig fra Holland f. Dau de Alba*, men dette
kan tænkes være en forveksling med biskopens
hustru Susanna Leonardsdatter.

Han tog i 1544 afgangseksammen i filosofi og kort efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken ved Kjøbenhavns Universitet, 9.marts 1553 medicinor [sic] baccalaureus, 1554 docent mediciner og 16.juni 1557 biskop over Bergens Stift. Han var biskop i Bergen fra 16. juni 1557. Han ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. "Som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evengelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme" (Dr. Bang).3,2 "Den 19.april 1562, drog ham til Danmark for at hente arven efter sin faders død, og var udi stor livsfare. Den 25.juli 1562, kom ham tilbagefra Danmark hen mod aften." Han reise med båt fra Randers til Skien og deretter over land til Hardanger hvor han igjen brukte båt frem til Bergen.

Arnstein Rønning Har mer informasjon om herremannen:

Jens Pedersøn Schjelderup var sønn av bonde Peder Jenssøn og Maren Nielsdatter, f. ca 1510, trolig i landsbyen Skjellerup ved Hobro i Jylland, død i Bergen 1582 (ukjent dato). Gift med Susanne Lennertsdatter, født i Danmark, død i Bergen 1582, foster- eller stedatter til professor Peter Capeteyn i København (død 1557).

Om ungdomstida hans vet vi ingenting. Han må ha studert ved Københavns Universitet, og i 1543 hørte han til de som dyrket samværet med teologen Niels Hemmingssøn, den siste var nettopp kommet tilbake fra Tyskland, der han hadde studert under Melanchton.

I 1544 tok Jens baccalaurgraden i filosofi, deretter studerte han i utlandet i noen år og tok visstnok magistergraden i Wittenberg, kom tilbake til København og fekk ei lærerstilling ved Universitetet, trolig som "Professor pædagogicus", men ble allerede 1551 utnevnt til professor i fysikk.

Han la seg straks etter legevidenskapen, fikk baccalaureusgraden i dette faget 9.3.1553 og tok doktorgraden i Rostock i juni s.å. En medisinsk avhandling av Jens vart trykt i København i 1554.

Han tok vel sikte på professoratet etter svigerfaren sin, Peter Capeteyn, men da dette vart ledig i 1557, ble en annen utnevnt, og dette gjorde kanskje sitt til at Jens tok imot kallet fra Kongen s.å. om å bli biskop i Bergen etter Gjeble Pederssøn. Han hadde akkurat gitt uttrykk for sin reformatoriske overtydning ved å skrive under på den vedkjenninga om nattverden som Niels Hemmingssøn hadde måttet legge fram, og han hadde sagt fra at han i dette spørsmålet bare ville holde seg til det han hadde lært av lærerne sine i København og Wittenberg. Men det var likevel et særsyn at en medisiner uten teologisk eksamen var biskop, han har vel selv også vært i tvil om han skulle ta imot utnevninga, og med Kongens hjelp fikk han konsistoriet ved Universitetet til å love (28.5.1557) at han skulle få professoratet sitt tilbake dersom han fant at han ikke kunne fortsette som biskop. Han ble utnevnt 16.6.1557 og ordinert i København samme måned.

Ved Kongelig brev av 14.6.1557 fastsatte kongen hans inntekter slik: Kontant gasje 200 rdlr, 24 tdr. malt, 18 tdr. mel, 4 tdr. smør, 30 vog fisk, 8 okser og kjør, 40 får og lam, 1/4 part av all fisketiender som gikk fra Bergens tollbod, fri bolig i Gråbrødrenes kloster i Bergen, samt så meget eng som det medgikk til å fore 8 kuer og 2 hester.

Jens Schjelderup var den andre biskopen (superintendenten) i Bergen etter refomasjonen. På den tid han overtok embetet, var forskjellige katolske kirkeskikker forsatt levende i bispedømmet, selv i Bergen by. Selv om han var en myndig prelat som gjerne ville få gjennomført reformasjonen fullt ut, ser det ut til at han for fram med lempe de første årene. Straks han kom til Bergen, prøvde han å fåbyrådet til å ta bort helgenbildene i Domkirka, gamle kvinner tilba fortsatt disse bildene på gammelt vis. Men rådet nektet, og det ble ikke gjort noe med saken før i 1568, da riksråd Jørgen Lykke og et par andre høye danske herrer kom til Bergen. Jørgen Lykke beklaget at det fortsatt fantes bilder omkring i kirkene i byen. Jens var nærmest glad for å få moralsk støtte på denne måten, han ga riksråden en skriftlig utgreiing om sitt syn på bildene og lovetå gjøre det han kunne for å få de bort.

Året etter kallet han prestene i stiftet sammen til et kirkemøte i Bergen 22.6.1569, 28 av dem møtte, og her fikk han vedtatt at alle gamle voksfigurer i kirkene skulle tas bort. Det samme skulle "saa sagtelig" gjøres med alle helgenbildene, foreløpig med unntak av de på høyalteret. Dessuten skulle det heretter være slutt på all sjeleringing (likringing) under gudstjenesta. Vedtakene var heller moderate, men devarslet en kamp som skulle bli særlig kvass når det gjaldt selve Domkirka.

Rådet ville ennå ikke gi etter, og de reiste kraftig motstand da biskopen mellom jul og nyttår 1570 gikk et skritt videre og tok bort de fleste helgenbildene på høyalteret i Domkirka, kort tid etter krevde han at rådet skulle ta bort resten. Rådet svarte med å true med kirkestreik, og søndag 14.1.1571 stod Domkirka nesten tom.

Biskop Schjelderup gikk da til lensherren Mads Sheel for å få han til å mekle. Det lyktes omsider, og rådet ser stort sett ut til å ha gitt opp motstanden. Hvordan vedtaket fra 1569 ellers ble gjennomført i bispedømmet, kjenner vi lite til.

Året etter striden med rådet ga han ut et skrift mot bildedyrkinga. Det er en dialog mellom en bonde og en prest. Bonden representerer det gamle synet, presten henter argumenter fra bibelen.

Jens preket ofte, men vi kjenner ikke noen av prekenene hans. Derimot refererer Absalon Pedersøn Beyer i Bergens Kapitelsbog et par bønner som han er opphavet til (den ene sammen med Erik Rosenkrantz), de er klart evangeliske i tonen. Argumenteringene hans i bildestriden og vennskapet hans med Niels Hemmingssøn kunne nok tyde på visse kalvinistiske, reformerte tendenser i hans teologi, men det er ellers ikke kildegrunnlag for slike gjetninger. Han tok tvertimot avgjort front mot kalvinistisk forkynning for nattverden. Detvart aktuelt i 1571 da en bergensprest som hadde studert i Skotland begynte å lære at brødet og vinen bare var tegn og symbol. Presten fikk noen advarsler av biskopen og rettet seg senere etter dette.

At han ville gi prestenei bispedømmet teologisk rettledning, er sikkert nok. I 1569 bad han seg fram til å holde filosofiske og teologiske forelesninger for landsprestene dersom de ville komme til Bergen en måneds tid. De takket for tilbudet, men svarteat det ikke passet for dem da.

Som ventet var, interesserte han seg for latinskolen, der de fleste nye prestene i stiftet fikk sin opplæring, han fikk bl.a. tilsatt en lærer til. Vi kjenner også eksempel på at han tok unge menn til seg i huset og kostet skolegang på dem.

Om visitasreisene hans vet vi ikke annet enn at han var i Lindås 1562 og Sunnfjord og Nordfjord 1565. Tidligere hadde han klaget til Kongen over at han ikke kunne visitere bygdenelengst borte, fordi han måtte holde skyss selv. Det førte til at han fikk kongetidende av Voss prestegjeld lagt til embetet.

Kampen mot den moralske oppløsningen må ha vært et alvorlig problem for prestene i Bergen på denne tid. Somme av dem grep til primitive og drastiske tiltak som f.eks. å slå opp skamskrifter mot navngitte personer. Denne trafikken fikk biskopen stoppet ved hjelp av vedtak i domkapitlet. Han prøvde i det hele tatt å unngå unødvendig forarging og uro.

Det hindret ikke at han selv kom i strid med borgere og styresmakter i byen, ikke bare på grunn av bildedyrkingen. Det hadde delvis sammenheng med at han i virkeligheten var en snarsint mann som noen ganger kunne glemme hva som sømte seg for en biskop. Men det kom også av at de verdslige styresmaktene, særlig lensherren og byfogden, flere ganger viste vrangvilje f.eks. i økonomiske saker. Schjelderup hadde mye dårligere inntekter enn Gjeble Pederssøn hadde hatt, og bostedet hans - Gråbrødreklosteret - var i dårlig stand. Lensherren Erik Rosenkrantz saboterte lenge et kongebud om å sette istand bostedet, og tok til og med en byeiendom fra biskopen. Jens klaga personlig til Kongen da han var i København i 1565, og fikk med seg et nytt kongeskriv til lensherren. Det hjelpte ikke stort, først 6- 8 år senere fikk han bedre ytre kår, etter at Kongen hadde gitt et nytt påbud til høvedsmannen på Bergenhus.

I en sak var det likevel godt samarbeid mellom Schj. og de verdslige styresmaktene. Det gjaldt strevet med å få tyskerne til å bøye seg under norsk lov og norsk kirke. De to tyske sogneprestene, som var utnevnt av rådet i Lybeck, nektet å lyde kirkeordinansen og godkjenne biskopen som overhode. Allerede i 1559 klaget Schj. over dette til lensherre Christopher Valkendorf, som straks krevde at de to prestene skulle bøye seg eller reise fra landet. De valgte det første, og det ser ut til at denne underkastingen varte så lenge Schj. levde.

Til tross for alle konfliktene som han kom opp i, var han en aktet mann i samtida. At han stod på god fot med kongen, er alt nevnt, han vart da også kalt til København da Fredrik II skulle krones i 1559. En utgave av et teologisk verk av den kjente Rostock-teologen David Chytræus er tilegnet Schj. og i skriftet "Den norske So", som en tysker gav ut på plattysk i 1582, er det brukt sterke lovord om Schj. Forfatteren hadde vært i Bergen i flere år og hadde fått førstehands inntrykk av hvor god og nyttig mann biskopen var for byen. Den som her mest detaljer å fortelle om Schj. er ellers Absalon Pederssøn Beyer i dagboka "Bergen Kapitelsbok".

"Pestelentze": Fram til 1567 mistet Schjelderup en sønn, en sønnesønn og en tjenestepike, mens datteren overlevde. Schjelderups søstersønn, Jens Jenssøn Bonde, var på denne tiden kapellan til Domkirken i Bergen.

Ei datter, Adri(a)na, f. ca 1552 i København, d. før 1602 i Stavanger, ble trolovet 2.11.1570 og gift 21.10.1571 med biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn, f. 1535 i Haderslev, Slesvig, d. 5.6.1604 i Bergen, begravet i Stavanger. Han var 1560-66 slottskapellan på Bergenhus, men fortsatte senere sine studier i København, Wittenberg, Rostock og Nurnberg. Tok magistergraden 1570 og utnevntes 2.8.1571 til biskop i Stavanger, hvor han virket i 33 år og fikk orden i kirke og skole. Adriana og Jørgen hadde igjen sønnen Jens Jørgensen (c. 1578-1645), bl.a. sogneprest til Stav. Domkirke (1608) - senere handelsmann i Stavanger - gift med Kirsten Christensdatter Trane (datter av Christen Christenssøn Trane, f. 1533 i Viborg, død 12.7.1600 i Stav., var 5.8.1573 Jørgen Dåes foged på Utstein Kloster og senere kgl. foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene - rådmann 1588 og hustru Magdalena Nilsdatter - ei datter av Nils Jenssøn på Simling.

En av sønnene hans, Peder (se egne opplysninger), ble biskop i Trondheim og sønnesønnen (Jens) ble biskop i Bergen 1649-1665. Ei datterdatter, Anne, ble gift med "den ulykkelige mag. Ole (Oluf) Coccius eller Cock, sogneprest til Nicolai kirke i København, der 1614 blev afsat og forvist kongens riiger formedelst en theologisk strid."

(Han ble først dømt til døden). Jens Schjelderup hadde dessuten Thorberg Jenssøn f. 2.7.1562, død 7.3.1563, Otto Jenssøn f. 25.2.1565, død 27.10.1566, og Daniel, Katharine og Marien.

Hans våpenskjold er en hånd med tre prestekager, og signatur under

Jens giftet seg med Susanna Leonardsdatter cirka 1540, København, København, Hovedstaden, Denmark. Susanna (datter av Leonard Mitens?? og nn NN) ble født cirka 1510 , Denmark; døde cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och senthannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, GurunKrukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.
--------------------
http://genealogy.munthe.net/database/g0001198.html#I35559

Simon Ellefsen:
http://www.nose.dk/Norge/schjelderup0.html
Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Susanne Leonhardsdatter ble født circa 1510 i Danmark. Hun giftet seg med Jens Pederssøn Schjelderup, sønn av Peder Jensen og Maren Nilsdatter, circa 1550. Susanne Leonhardsdatter døde circa 1584 i Bergen, Hordaland.

Barn av Susanne Leonhardsdatter og Jens Pederssøn Schjelderup
Marien Jensdatter Schjelderup
Ellin Jensdatter Schjelderup
Adriane Jensdatter Schjelderup+ f. c 1551, d. f 1602
Daniel Jensen Schjelderup f. c 1554, d. f 7 mar. 1563
Katharine Jensdatter Schjelderup f. c 1556
Torbern Jensen Schjelderup f. 3 jul. 1562, d. 7 mar. 1563
Otto Jensen Schjelderup f. 25 feb. 1565, d. 27 okt. 1566
Jens Jensen Schjelderup f. 28 jun. 1569
Peder Jenssøn Schjelderup+ f. 7 sep. 1571, d. 27 sep. 1646
Christen Jensen Schjelderup+ f. 1574, d. e 1622

--------------------
Stedatter eller pleiedatter av professor Capeteyn, Danmark.
8 barn:
Torben Jenssøn Schjelderup, født 1562, død 1563.
Otto Jenssøn Schjelderup, født 1565, død 1566.
Jens Jenssøn Schjelderup, født 1569.
Peder Jensøn Schjelderup, født 7. september 1571.
Adriane Jensdatter Schjelderup. Gift 1571 med Jørgen Eriksen, født 1535, biskop i Stavanger, død 1604.
Daniel Jenssøn Schjelderup
Katharine Jensdatter Schjelderup.
Marien Jensdatter Schjelderup.
--------------------
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra
Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en
Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Susanna födde 10 barn. 4 jenter og 6 gutter.
--------------------
http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html

se. 9.1


Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Birth 1511 in Middelburgh Dead ?
--------------------
hun var pleie- eller stedatter av professor Peter Capteyn, død 1557.
--------------------
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

Susanna fikk 10 barn, fire døtre og seks sønner.

* RESIDENCE: 10 barn (4 døtre, 6 sønner) (12 ?)
* BIRTH: ABT 1525, (Leinersdatter) Danmark (usikre foreldre)
* DEATH: 1582, (ca. 1584 ?) Bergen

Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter) Datter af Leonhard (Lennert)
(Mitens?). (Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København. Er man
sikker paX at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?

Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker paX at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra
Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en
Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig paX Færøerne.

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Tønsberg, Lagmann, Rådmann, Borgermester Tønsberg 1585-1598, Lagmann 1599, Lagmann i Mandal

{geni:about_me} Niels Lauritssøn
Død efter 1613.
Søn af Laurits.
Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk - Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.14
Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.15
Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø. Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gårdpå Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613.
Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside».16
Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».16

--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p825.htm#i31471

Niels Lauritssøn var Borgermester i Tønsberg. Han ble født circa 1540 i Flensburg, Danmark. Han giftet seg med Randi Lauritsdatter Holch, datter av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke, den 25 november 1593. Niels Lauritssøn døde i 1604 i Mandal (1612?).

Barn av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch
Lauritz Nilsen Holch
Anna Nilsdatter Holch+ f. 1575, d. 1612
Maren Nielsdatter Holch+ f. 1582

--------------------
Lagmann på Agdesiden.
--------------------
Nils Lauritsen Holck. Født i Flensburg. Død 1612 i Mandal. Lagmann på Agdesiden

tidl.borgermester i Tønsberg 1585

Borgermester i Tønsberg 1585-1599. Agdesiden 1600-1604.
Nermo sier:
ABT 1540 - AFT ER 1613

* RESIDENCE: 16 Aug 1613, Opptrer m. s. Iver v. Herredagen i Skien
* OCCUPATION: Lagmann, Borgerm.Tønsberg
* BIRTH: ABT 1540, Danmark (?)
* DEATH: AFT ER 1613, Mandal (Lagmann der fra 1599)

* RESIDENCE: 16 Aug 1613, Opptrer m. s. Iver v. Herredagen i Skien
* OCCUPATION: Lagmann (i Mandal), Borgermester i Tønsberg
* BIRTH: ABT 1540, Danmark (?)
* DEATH: AFT ER 1613, Mandal (Lagmann der fra 1599)

Niels giftet seg med Randi Lauritsdatter Holch 25 Nov 1593, Tønsberg, Vestfold. Randi (datter av Lauritz Olufsen Holck og Marte Jonsdatter Packe) ble født cirka 1540 til cirka 1559 , Tonsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway; døde 29 Mai 1597, Mandal, Vest-Agder, Norge; ble begravet cirka Jun 1597, Tønsberg, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Randi Lauritsdatter Holch ble født i 1540 i Tønsberg, Vestfold. Hun var datter av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke. Randi Lauritsdatter Holch giftet seg med Niels Lauritssøn den 25 november 1593. Randi Lauritsdatter Holch døde den 29. mai 1597 i Tønsberg. 'Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er bgrauett ij wor frue kyerke for altterett'.

Barn av Randi Lauritsdatter Holch og Niels Lauritssøn

Lauritz Nilsen Holch

Anna Nilsdatter Holch+ f. 1575, d. 1612

Maren Nielsdatter Holch+ f. 1582

--------------------

Randi Lauritsdatter HOLCK

1540 - 29 May 1597

* RESIDENCE: (Nedstammer hun fra Jon Haftors. Sudreim (1315-) ?)

* BIRTH: 1540, (Holch/Holk) Tønsberg

* DEATH: 29 May 1597, Tønsberg

Father: Laurits Olufsen HOLCK

Mother: Marthe Jonsdatter PACKE

Family 1 : Niels LAURITSSØN

1. Lauritz Nilssøn HOLCH

2. +Iver Nielsen HOLCH

3. +Anna Nielsdatter HOLCH

4. Maren Nielsdatter HOLCH

5. Maren

* RESIDENCE: (Nedstammer hun fra Jon Haftors. Sudreim (1315-) ?)
* BIRTH: 1540, (Holch/Holk) Tønsberg
* DEATH: 29 May 1597, Mandal (Tønsberg ?)

Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim (1315-)

Barn av Randi Lauritsdatter Holch og Niels Lauritssøn Lauritz Nilsen
Holch Anna Nilsdatter Holch f. 1575, d. 1612 Maren Nielsdatter Holch
f. 1582