Notater:

{geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest

{geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch

http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380

http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898

* RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr.

* OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652-

* BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691]

* DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?)

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1651. Helle (datter av Anders Mogenssøn Falch og Anne NN) ble født cirka 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Melchior Michelsen Falch ble født cirka 1652 , Melhus; døde cirka 1716, Raftenes, HeroXy, SunnmoXre.
2. Mille Michelsdatter Falch ble født cirka 1656; døde cirka 1683; ble begravet cirka 1683.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

{geni:about_me} Tanja Vean:

NB! I følge bla.a denne kilden:

http://www.smidths.dk/gruppe6/1361.htm

Så har vi i dette treet hoppet over ett ledd. Mille Audensdatter fra Veiholmen har her en datter som også heter Mille.

Kan noen sjekke om de eventuelt finner flere bekreftelser på dette? Det er "litt" rot i treet nå og det er muligens dette som er årsaken?

---------------------------------------------------------

Mille AUDENSDOTTER

ABT 1584 - ABT 1660

RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Father: Auden Torsteinson ASPA

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

Kilde: nermo.org

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897

ABT 1584 - ABT 1660

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

...

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

* MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

----

Mille Oudensdatter http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I234&tree=1

* Født omkring 1584.

Død efter 1655.

Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.

Hendes nesteldste? kendte barn Lisbeth Michelsdatter, skal være født ca. 1600; hendes yngste? Gunhild Melchiorsdatter er født 6. jan. 1628.

Efter sin (anden) manns død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men efter dette år bare sporadisk.32

Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28. nov. 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev. I 1654 var hun fadder for datteren Gunhilds barn. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].30

Herr Melchiors enke Wesse (Wedtzøe) til herr Christopher Olsen (Røg) iflg. lensregnskapet for 1641-42. Hvorvidt herr Christopher eller hans husru var beslektet med , vides ikke.33



--------------------



Father: Auden Torsteinson ASPA - Dennes slægt kan føres tilbage til de norske konger

på nermo.org/slekt

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

--------------------------------------------------------------------------------

_Erik TORSTEINSSON ________

_Torstein Erikson ASPA _|

| |_Sunnive Ivarsdotter ASPA _+

_Auden Torsteinson ASPA _|

| | _Jon STOKKE _______________

| |_Gudrun JONSDOTTER _____|

| |___________________________

|

|--Mille AUDENSDOTTER

|

| ___________________________

| ________________________|

| | |___________________________

|_Lisbet _________________|

| ___________________________

|________________________|

|___________________________

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897
--------------------
Mille Oudensdatter. Født omkring 1590. nevnt 1619-48.

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm
* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR
* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST
* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Mille OUDENSDATTER giftet seg med Mikkel Christensøn. Hun var av den yngre Aspætt eller slekten Trygge på Aspen.

She was a member of the Aspa family, named in 1645 as the owner of property in Hordaland and on the Møre Coast. After her first husband's death, she remarried in 1619 Herr Melchior Jakobssøn (Falck), the son of Jakob Pedersen. Herr Melchior was the Parish Priest in Hitra and Hemne and died in 1639. They had one child, Milde Melchiorsdatter (Falck), born ca. 1620, married to Anders Nielsen Riber with five children, Melchior, Milde, Niels, Margrete and oneunknown daughter.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} sist omtala i 1588, Farmer on 1 third of Boksaspa Farm

{geni:about_me} ABT 1530 - ABT 1590

RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa

BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR

BAPTISM: 'på Veien'

DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

Father: Torstein Erikson ASPA

Mother: Gudrun JONSDOTTER

Family 1 : Lisbet

+Guri AUDENSDOTTER

+Torstein AUDENSSON

+Torstein ÅNDAL

+Ivar Audensson ASPA

+Erik Audensson KVALVÅG

+Mille AUDENSDOTTER

+Marit Audensdotter ASPA

+Synnøve Audensdotter ASPA

+Ingeborg AUDENSDOTTER

Kilde: nermo.org

--------------------

Ouden Torsteinsen Aspa http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I26690&tree=1

Auden Torsteinson ASPA http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000078.html#I5547

(Noen sønn 'Auden Audensen' av Auden Torsteins. på Veien har neppe eksistert). Auden fikk først i 1578 tilbake det jordegodset (bl.a. Aspa) som siden 1473 (bestemt av erkebiskop Olav Trondsson) skulle ligge til St. Olav Domkirke i Trondhjem i 30 år etter hans død (dvs. til 1504).

ABT 1530 - ABT 1590

* RESIDENCE: 1572, Veien (Veiholmen), 1578: Aspa

* BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR

* BAPTISM: 'på Veien'

* DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

---------------------------------------------

Tanja Vean skrev:

Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff).. Audun Torsteinson også kjent under navnet "på Veien".

Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da "erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen" bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt omnybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 - ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt "Herrestuen" eller "Kongsstuen". Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: "....Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men damaatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden....".

Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588. Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

--------------------

Aspa

Aspa-ætten er en samlebetegnelse for en gruppe sammenvevde norske slekter med adelige innslag som i middelalderen spilte en betydelig rolle i norsk politisk og kirkelig historie. Hovedsetet var på og omkring gårdene Aspa og Boksaspa på Aspeya, nå i Tingvoll kommune

Ætten kan hovedsakelig deles i tre

X Aslak Jonssons slekt

X Trond Toraldssons slekt

X Torstein Erikssons slekt

De første sikre medlemmer av ætten var Asiek Jonsson (død for 1463) og hans kone fru Gro Frue-tittelen viser at hun tidligere var gift med en ridder.

Aslak nevnes i 1443 da han overlater blant annet halve Aspa til sin datter Jorann, som var gift med Trond Torakisson. De var foreldre til erkebiskop Olav Trondsson (død 1474). Hans bror Iver Trondssoni

Aspa (neit 1453-89) overtok gården etter moren. Han var muligens gift med en kvinne av ætten Teiste.

Olav og lvar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods. som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode. Det skulle imidlertid kreve over hundre år og flere klager før det ble gitt tilbake.Ved herredagen i Trondheim den 11 september 1578 ble Ivars oldebam Audun Torsfensson i Aspa tildømt hele godset som rette arving

Hans dattersonn Audun Ågesson slo seg opp på Molde som eier av blant annet Reknes-gården (se der) I andre grener av slekten opptrer senere slektsnavnet Trygge, uten at dets opphav er klarlagt
--------------------
1.1.1.2.2.1.1. Ouden Torstenssøn Trygge født OMK 1520?, gift

Lisbeth Aasgaard, født OMK 1540?, død 1624. Ouden døde ETT 1598.

Nevnt 1551. Bodde på Aasgaard.

Lisbeth: Nevnt 1597.
--------------------
Veldig jorddrot, rik. Bodde på Aspen 1560-1590.
Bygget "kongestova" 1584. (Veidholmen en tid)
Vant proses som kongegods mot kongskapitlet i Nidaros 157o.

Barn: Oudun, Mille (g. med sognepr. Michel Christensen i Hemne (såkalt "Trelast-Mikkel")
--------------------
ABT 1530 - ABT 1590
RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa
BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun/Ouden/Odin) Aspa, Tingvoll
BAPTISM: 'på Veien' (Veiholmen, Smøla)
DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

I 1572 bodde Auden i Veien (Veidholmen), mens han i 1578 var bosatt i
Aspa paX Tingvoll.

* RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa
* BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) Aspa, Tingvoll, MR
* BAPTISM: 'på Veien'
* DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

SOURCE NOTES:
EAM T7; http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0003/g0000098.html#I1669

Auden giftet seg med Lisbet Eriksdatter Eriksdatter. Lisbet (datter av Erik på Veien (Veidholmen) og N.N på Veien (Veidholmen)) ble født cirka 1545 til cirka 1610 , Brattvær; døde cirka 1624, Åsskard; ble begravet 16 Nov 1698, Vår Frues Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lisbeth Veien http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I26691&tree=1

Lisbet http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000078.html#I5546

Veien = Veidholmen utenfor Smøla.

ABT 1545 - 1624

* RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard

* BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter ?) (Brattvær, Smøla ?)

* BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt ?)

* DEATH: 1624

----------------------------------------------

Tanja Vean:

Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla. I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Lisbeth var sannsynligvis fra en kjent slekt på Sunnmøre. Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Men i 1620 hadde Ivar tatt opphold på ættegården Aspa og Erik på gården Kvalvåg. Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård. Aspa-ættens epoke på Veidholmen var slutt.

Lisbet hadde 4 døtre i følge A. Danielsen, en av dem ble gift med Namdalsfogden Peder Lauritsen. I følge Per Nermo på www var det 5 døtre.

Lisbet bodde paX Veien i 1610 (til 1612), mens hun i 1620 er bosatt i
AXsskard.

* RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard
* BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter ?) (Brattvær, Smøla ?)
* BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt ?)
* DEATH: 1624

SOURCE NOTES:
EAM T8; http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000038.html#I5546

She lived on Veidholmen farm in 1610, but moved to and died at the home of her daughter Marit, who was married to Sebastian White.

Notater:

{geni:occupation} Herredsfogd i Nørre Lyng, Kjøpmann, rådmann, herresfogd, forpakter av marskgård (Adel??), fra Jylland, herredsfogd, Herredsfogd

{geni:about_me} Herredsfoged i Nørre Lynd, Danmark.

[S67] Haldorf Andersen, året.



--------------------

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/i/ibsen_peder.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000030.html#I8941

* RESIDENCE: (Kjøbm. i Ribe, rådmand, forpagter af marskgård) 12 b.

* OCCUPATION: Herredsfogd i Nørre Lyng (Fogd i Jylland/Gylland ?)

* BIRTH: ABT 1490, (sr.) (Jebsen) Vammen, Jylland, DK

* BAPTISM: (sønn av Ib (Jep) Christiernsen, okseeksportør til Tyskl.?)

* DEATH: 1530, (1535/1539 ?) Nørre Lyng, DK (1559/1569 ?)


--------------------
Rådmann.
Kilde: nermo.org
--------------------
Peder var herredsfogd. Han og Anna fikk 12 barn sammen

Peder fikk 12 barn.

RESEARCH NOTES:
12 children; herredsfoged i Norre Lyng

) was born in 1490/1495. He died4 in 1535/1539 in Ribe,
Denmark. He married Anne Pedersdatter(?) before 1517 in Ribe, Denmark.

In the 1520s he was one of the largest cattle exporters in Denmark into the German market. He was a
Citizen in Ribe, Denmark.


Peder Ibsen f. før 1495 i Ribe, død 1535-1549 sst. Peder Ibsen var købmand i Ribe, nævnt fra 1519;
han og faderen var i 1520´erne Ribes, ja Danmarks betydeligste eksportører af kvæg til de tyske
markeder. Peder blev senest 1528 rådmand i byen. - Anne var som enke ejer af gården Ondaften (nu
Lundgård) i Farup sogn ved Ribe; denne ejendom blev overtaget af sønnen Hans. Selv boede Anne
sidst i en gård på Mellemdammen. Parret havde foruden et par sønner, datteren Anne, født 1517-20, gift med Jens Christensen Hegelund, rådmand og borgmester i Ribe (forældre til Biskop Hegelund), og
datteren Sidsel eller Cæcilie Pedersdatter, født ca. 1528, hun var vores ane og gift med rådmand Bagge
Jensen.

SOURCE NOTES:
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I1877&tree=slekt

Peder giftet seg med Anna Marine Pedersdatter (Bååt) cirka 1517 til cirka 1536, Ribe, Denmark. Anna (datter av Peder dä Erlandsson Bååt till Fituna og Märta Pukehorn) ble født cirka 1499 til cirka 1500 , Ribe, Syddanmark, Denmark; døde 1 Mai 1578, Nørre Lyng i Danmark; ble begravet cirka 1578. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000036.html#I8942

Anna

ABT 1499 - 1 May 1578

* BIRTH: ABT 1499, (ca. 1494 ?) (A. Marine ?) ('Anne Ibsen') ('Anna Peders')

* DEATH: 1 May 1578

Family 1 : Peder

Family 2 : Jørgen Pedersen Juel

* MARRIAGE: 1518

1. +Anne (Marine) Pedersdatter

2. +Cæcilie Pedersdatter

3. +Ib Pedersen

4. Hans Pedersen

5. +Jacob Pedersen

Anne Pedersdatter var først gift med Peder Ibsen, det sies at det hadde 12 barn. Peder Ibsen døde mellom 1435 og 1440.

(Det sies at hun var kalt Anna Peders etter sin første mann, Peder Ibsen - det er ikke sikert at hun var datter av en Peder - finnes det ingen opplysninger om Anne? Mary O)

Hun blev gift andre gang med Jørgen Pedersen Juel, født omkring 1496 i Horsens. Han døde den 21. april 1546 i Ribe. Han var født i Horsens, men nedsatte sig som købmand i Ribe, hvor han handlede med klæde og vin. Han var borgmester 1537-46. Efter den tidligere borgmesters død i 1543, fæstede han af kongen Snebeltange, som var en større eng, som støder op til Holmene i byens udkant. Efter hans død i 1546 prises han i to digte som en "fuldkommen guddommelig"

mand, hvad enten man tager hensyn til hans karakter, hæderlige levned eller store åndsgaver. Han prises for duelighed og retfærdighed som dommer, edsommelighed og hjælpsomhed.

Sammen med Jørgen Juel havde hun sønnen:

Hans Jørgensen, født omkring 1540.

SOURCE NOTES:
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg32.htm#469

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Trondhjem, Handelsmann Tr.heim, Bergen

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5770
http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000031.html#I6259

Peter Adriansen FALKENER
1538 - 29 Aug 1569

* BIRTH: 1538, Trondheim
* DEATH: 29 Aug 1569, Bergen (drept)

Father: Adrian Rotgertssøn FALKENER
Mother: Margrethe PEDERSDATTER

Family 1 : Gunhild SIGURDSDATTER

* MARRIAGE: 1560

1. +Margrete Petersdatter FALKENER
2. +Rickert Petersøn FALKENER

----
Peter Adriansøn (Falkener)
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2


Født 1538 [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18].
Død 29 aug. 1569, Bergen.[Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18
.
Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn «saahordelig at hans skarn gikk ut av hans munn». Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.

Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18-19]
...........................
Familiene ser ut til å overkomme dette etterhvert. Christoffer Nielssen Grøn blir tippoldefar til Peter Adriansen Falkners oldebarn; Jacob Adriansen Falk.

--------------------
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------
Drept av lagm. Grønov i 1569 på Bergenhus festninf
--------------------
XPeter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

[S67] Haldorf Andersen.

--------------------
Peder Adriansen Falck was killed in duel while on a businesstrip in Bergen.
--------------------
Merchant in Trondheim.
--------------------
Død: 29 Aug 1569, Bergenhus Festning, Bergen, Hordaland 31 år gammel

--------------------
fra http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6623&tree=1
Peter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Peter Adriansen døde 29/6 1569 i Bergen som følge av dårlig legebehandling etter å ha blitt stukket i hodet av lagmann Christopher Grøn på Stegen.

Etter at Peter ble stukket ihjel av lagmann Christopher Grøn på Stegen giftet Gunhild seg igjen m. Niels Jenssen. rådmann i Tr.heim.

Gunhild var høyst sannsynlig datter av sogneprest til Verdal, Sigurd Amundsen Salthammar.

Peter var sønn av Adrian Rockertsen Falchener som antagelig var f. i Holland ca. 1500 og som kom til Norge først til Bergensområdet og senere til Trondheim hvor han etablerte seg som handelsmann og ble rådmann og borgermester i en mannsalder.

Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39594&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=14&antinnlegg=7#anker

Fra Svein Are Tjeldnes:

Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto
for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou,
og han døde fem dager etter.

Peter Adriansøn2 FALKNER ble født i 1538 i Trondheim.2 Han giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.6 Han døde den 29 Aug 1569 i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom h
an i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene
og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ga
nger i året.2

Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn Xsaa hordelig at hans skarn gikk ut av hans munn¯. Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.
Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0011/g0000088.html#I5603
http://www.ofstad.info/d0006/g0000050.html#I27860
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2

RESEARCH NOTES:
Peter Adrianson Falkener ble drept i slagsmXl fikk de 14 barn. 3 sonner dode
som barn, og 4 sonner og 7 dotre ble gifte.

Peter Adriansøn Falkner. Han ble født i 1538 i Trondheim. Han
giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson
og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.27 Han døde 29 Aug 1569
i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri
med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn.
Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte
med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem
dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke
knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav
400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende
400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller i
kke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

Kilde: Bård Victor Riibers anetavle (web)

Død:
{geni:event_description} Ble drept.

Peder giftet seg med Gunhild Sævaldsdatter cirka 1556, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gunhild (datter av Sigurd Amundsen og Margrethe Hansdatter) ble født cirka 1540 , Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde cirka 1633, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} XFør Gunhilds ektemann, Peter Adriansøn Falkener ble drept i slagsmål fikk de 14 barn. 3 sønner døde som barn, og 4 sønner og 7 døtre ble gifte. Her nevnes bare en datter og en sønn.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5771

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000016.html#I6260
* BIRTH: ABT 1535, Verdal, NT
* BAPTISM: Sævalds/Sigvards/Siverts-datter ?


Sævaldsdatter or Sigurdsdatter

Birth Date 1535, 1536 or 1540

Death Date 1569, 1615 or 1633
--------------------
Peter og Gunhild ble gift i 1556. De fikk 2 barn. Hun var etterkommer av FRU INGER TIL AUSTRÅT.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d000/g0000089.html/#I5604
http://www.ofstad.info/d0010/g0000050.html#I27864
http://home.c2i.net/lfalch/etterkommere.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I22157&tree=1

RESEARCH NOTES:
SXvalds/Sigvards/Siverts-datter? 2nd w. > 1569 to Niels JenssXn Schriver (d.
1604); Children: Rochert (Rickert) Peterson, b ~1560; Margrete Petersdatter
(Falkener) tng has father as SXvald OlsXn

Notater:

{geni:occupation} Selveiende bruker i Aspa, Væreier på Veiholmen, Godseier, Bonde

{geni:about_me} ABT 1490 - ABT 1577

RESIDENCE: 1520, Veien (til 1554) (Veidholmen utf. Smøla)

OCCUPATION: Selveiende bruker i Aspa

BIRTH: ABT 1490, Aspa, Tingvoll, MR [1072]

BAPTISM: (eide Veidholmen, Aspa og Høgset)

EVENT: 15 Aug 1528, Får ov.skj. p. i Aspa og Kvalvåg fra Elin Torst.d. (Kusse)

DEATH: ABT 1577, Aspa,Tingvoll (Smøla?) (sk. 13 Nov 1577)

Father: Erik TORSTEINSSON

Mother: Sunnive Ivarsdotter ASPA

Family 1 : Gudrun JONSDOTTER

+Auden Torsteinson ASPA

+Ivar TORSTEINSON

+Sunniva TORSTEINSDATTER

Marit TORSTEINSDATTER

Ingeborg TORSTEINSDATTER

Kilde: nermo.org

--------------------

Tanja Vean:

Torstein førte bl.a. sak mot sin svoger, Ivar Jonsen Stokke,

om retten til Ikornesvorpa. Torstein hevder at Ivar har

brukt Vorpa ulovlig i minst 30 år. Kona til Torstein, Gurun, hadde

arva vorpa i rett søskenskifte, og siden Torstein ga Ivar lov

til å bruke den i kun 3 år, må dette søskenskifte ha funnet

sted iallefall før 1510, samtidig som det da forteller oss at

Gurun Og Torstein må ha blitt gift senest 1509-1510.

I følge et diplom 7. august Bergen blei Torstein Eriksen

tildømt laksevarpet på Ikornes. Neset er idag et fredet

område med mange gravrøyser.

Kilder:

Aspa-seminaret og Omar Øverland.

Torstein Eriksson Aspa , født ca. 1480, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, død før 1564, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal. Torstein Eriksson ruvde høyt i skattelandskapet på Veidholmen utenfor Smøla ved skattemanntallet i 1520. Denne ekstraskatten på all rørlig og urørlig formue skulle dekke utgiftene med en krig kong Kristian II av Danmark-Norge hadde ført i Sverige. Den utgjorde 10% av hver enkelts formue, og er derfor også blitt kalt tiendeskatten. Torstein betalte omtrent 75 mark i skatt. Interessant nok var 7 1/2 mark av dette for en jekt han eide, eneste fartøyet som var skattlagt i et meget vidt distrikt. Det var 4 personer fra Aspa-ætta som figurerte på skattelista. Det var Torstein og broren Trond, deres mor "hustru" Ingeborg og deres onkel Jon Ivarsson. En god del av skatten ble betalt med råskjærfisk. Det ligger nær å anta at alle drev med oppkjøp, handel med fisk eller kanskje rustet ut folk i fisket. Kapitalmidler hadde Aspa-folket rikelig av.

Torstein Eriksson ble eier av ættegården Aspa etter at morbroren Jon Ivarsson døde. Han var også blandt de stormenn som i 1533 sendte gaver i naturalia til erkebisp Olav Engelbregtson i anledning riksmøtet i Bud, han sendte en tønne øl. Torstein førte langvarige prosesser om jordeiendommer inne på Nordmøre. Han vant de fleste, men ikke da han i likhet med Jon Ivarsson reiste krav om tilbakeføring an jord som deres ætt hadde skjenket Domkirken på et visst åremål. I begge tilfellene var åremålet for lengst ute. I 1548 var Torstein på Levanger marked. Der traff han brorsønnen Jon Trondsson, som var kommet i pengeknipe. Torstein kjøpte halvparten av Natlestad (Nastad i Straumsnes) av ham. Jon Trondsson var nemlig "kommen i schyldt for en ecte quinde idu Trundhiemb, thi giordis hannem mange penninge behoff". Torstein ble som tidligere ættemedlemmer en gammel mann, men sannsynlig var han død lenge før den førsteskiftesamlingen etter Torstein Eriksson og kona Gurin ble holdt ute på Veidholmen 29. oktober 1577. (A. Danielsen: Veidholmen i gammel og ny tid, 1978, s. 24, 27, 30). Han ble gift med Gurin Jonsdatter .

Kilder:

http://home.online.no/~a-tilset/10-tipp-oldeforeldre.htm



Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.XXI s.670 Sammendrag: Tidemann Brynjolvsson, sokneprest på Aure, vitner egenhendig at han

året 1541 hadde vært hos Torstein Eiriksson i Veigen (iEdøy) da den senere

avdøde prest Peder Jonsson klandret sin bror Ivar på Stokke (i Gjemnes) for

å gjøre Torstein uskjell i sak om ei varpe. Jfr. nr. 871, 890 og DN II nr. 1142.

Kilde: Fire avskrifter og hender (b, c, d, e) i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. - b, som ligger til grunn for gjengivelsen her, er ilegget Varia variorum annorum, som er lagt på året 1440 i Lang. Dipl.I margen tilføyd av skriveren: k) Ao 1541. Under teksten tilføyd av skri-

b.XXI s.671 veren: Nest forestaaende er skrevet paa Papier. Zignetet er trycket i vox paa Papieret. Med hensyn til skriverens opplysning om eier og segl se nr. 276. - c, som i margen har årstallet 1544 og bokstaven k, er en relativt nøyaktig avskrift etter b. -d er skrevet av Jon Mortensson etter b og har i margen bokstaven k. årstallet 1544 og påtegninger ex Copia Chartacea, dessuten nedenfor teksten i parentes samme opplysning om papir og signet som i b. - e er avskrift etter d og har samme årstall og påtegning i margen. - Om forholdet mellom disse tekstene jfr. nr. 21. - I Langebeks Excerpter i Det Kongelige Bibliotek, København, er i G. Schønings liste Af Aspøens Papirer (nr. 41) nevnt Et Brev af Tide-man Brynolffsøn Sogne p(ræ)st pa aurum. 1543, som vel er dette brevet.

Nummer: 889

Dato: 29. mai 1544. Sted: Veigen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Bekiændes ieg Tideman Brønølfson Sokne præst paa Ourom

med þenne min haandskrift, at ieg var i Veigen hos Tosten Ericson

aar efter Guds byrd 1541 og da var Hr Peder Ionson der og Ivar paa

Stocke med, da sagde Hr Peder Ionson (hans siæl Gud nade)l til

Ivar sin Broder, at du giør Tosten oskiæl uþi et, da svarede Ivar,

hvori er þet, þa sagde Hr Peder, þen vorpe du haver, tyckes mig,

at du giør ham oskiæl uþi, þa sagde Ivar, var þet saa jeg voner

Herre, þa vilde du saavel have din part, som jeg min, þa sagde Hr

Per, om þend deel agter jeg indtet. Till ydermere visso og sanninge

setter jeg mit indsigle firer þette brev, som skrevet var i Veigen

Torsdagen næst for vitte Søndagen A. D. 1544.

--------------------

Tanja Vean:

TROND ERIKSON er første brukaren vi kjenner til i Bogsaspa. Han var son til Sunniva Ivarsdotter Aspen og ektemannen Erik. Sunniva Ivarsdotter var dotter til Ivar Trondson i Aspa. Opphavet til ektemannen Erik (Torsteinson?) er meir uklårt. Dei budde i alle fall pd Veidholmen, eller Veyen som det vart skrive på den tida.

Trond Erikson star oppført i Kong Kristians skattemanntal fra 1520. Han døydde før 1548. Namnet på kona er ikkje kjent. Vi veit om ein son:

1. Jon. Han tok over garden.

Kilder:

Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 366

BOGSASPA G.nr 139. Matrsk. 14.36

Omframt sjølve Aspa, er truleg dette eldste garden på Aspøya. I den leia peikar m.a. stor skyld, tidleg deling i fleire bruk og kanskje aller mest namnet. Første delen av namnet har som funksjon å skilje mellom to Aspa-gardar, noko som var viktig for det kom ei rekkje gardar mellom desse to. Gjennom tidene har namnet vore skrive på denne måten: Boxaspe i Norske rekneskap og jordebøker frå først på 1500-talet. Bogxasp 1559. Boxaaspen 1590. Bos Aspenn 1643.Bøxaspenn og Boxaspen 1647. Bodtzaspen 1667. Boxaspen 1723. Namnet blir uttala "bokksasspå" med dativforma "bokksasspånn". Rygh sa i si tid at første leddet kunne komma av "bugr", bøyning, men meinte at det mest sannsynleg kom avbukk. I dag er meininga helst den at det kjem av bugr, og i samsvar med det blir gardsnamnet skrive Bogsaspa.

Dei tri hovudbruka i Bogsaspa lag opphavleg i eitt tun om lag der br.nr. 2 ligg no. Det vart halde utskifting i 1862. Etter dette vart to av gardane flytta ut, og det vart vanleg å skilje bruka gjennom namna Garden, Nistua og Nordigarden. Det vart semje om at Lorentz "erholder sin mark udlagt i en sammenhængende strækning i østre kant of indmarken". Ola Hansson "erholder sin mark i 2 teige, hvoraf hovedteigen i Strækningen over det ældre gaardsrum og den anden teig i det saakaldte Sletten". Ola Audunson "erholder sin mark udlagt i 2de teige, hvoraf hovedteigen ved vestre kant of den hovedteig Ole Hansens lod erholder og den 2den teig i den saakaldte Sletten". Ola Hansson, som fikkha husa sine ståande i det gamle tunet, matte betala 50 spd. til kvar av dei to andre. Dei fikk 4 år på seg til å flytte ut, men dei trong ikkje to med seg meir enn dei ønskte.

Utskiftinga førte med seg somme endringar som det matte gjerast spesielt vedtak om. "Ole Hansens og Ole Audensens lod beholder fremdeles sin hafte rettighed til vandtag i de nu opgravne brønde vestenfor det ældre gaardsrum." I tørketider kunne brunnane der bli tomme. Dei to bruka hadde da rett til å to vatn i det oppkommet som finst vest for husa i Nordigarden. I dette oppkommet renn vatnet friskt og godt sjølv i dei verste tørketider. Ja, dette oppkommethar vore rekna som sjølve "Livskjelda" i Bogsaspa.

Bade når det galdt nausta og laksevorpa, skulle tomtene og restane til bruk vera som før utskiftinga. Ola Hansson og Lorentz Olson hadde kvar sitt kvernhus i Kvernbekken, og Ola Hansson hadde også sag. Det same kunne Lorentz få byggje dersom han ville. Men da matte han betala 3 spd. til Ola Audunson, vasshjulet matte ikkje komma lenger ned enn der kverna var, og sagflisa matte fjernast, "saa den ikke falder i bækken". Bekken er stundom kalla Kvernbekken og stundom Sagbekken i dei skriftlege kjeldene. Han kom i alle fall fra Sagtjønna, og der kunne ungdommane gå på skeiser fram til 1950talet. No er tjønna grodd mesta heilt att.

I samband med denne utskiftinga er det nemnd mange namn kring på garden, som Kleiva, Grønvåtta, Ora, Flatåkeren, Kalvgeilhalsen, Vollåkeren og Eikhaugen. Mest spennande høyrest Ulvestuledet ut. Ulvestua hadde nok opphavet sitt i ei tid da ulven var meir nærsøken på våre kantar enn i dag. Minnet om dette levde altså til var tid i tilknyting til eit led som sto heilt til nyvegen reiste med det.

I tidlegare tider var laksefisket ei viktig inntektskjelde. 1 1661 var det "wnder gaarden it Laxeuarpe, med gaarden samleied". Der vorpa lag, blir det kalla Vorpneset framleis. Det er ukjent kor lenge denne vorpa, eller flaknota,som det vart sagt, var i drift. Ingen minnest noko om det, men restane etter henne har vore å sja opp mot var tid. Etter at vorpa vart nedlagd, gikk gardbrukarane over til å sette not på same staden, og retten til å fiske med notgikk på omgang mellom dei tri bruka. Det vart fiska med tri nøter: Ei i Vorpneset, ei i Kvitneset og ei ved Hagan. Dei to første vart drivne i lag, og det gikk i byte med nøtene, slik at kvar brukar hadde not i 2 år og var forutan det tredje året.

Garden har aldri hatt seter på Aspøya. Mangelen på setermark vart avhjelpt ved at brukarane kjøpte seg partar i Svanavollen, sjå Tingvollboka 1. No var Svanavollen matrikulert jord, og dei matte sjølvsagt svare skatt. Dette tyktedei var urimeleg, og den 4. august 1789 sendte dei tri gardmennene, som alle heitte Audun, brev til kongen med Bonn om å få skattefritak. Dei starta med å slå fast at "Boxaspen er Een of de Ældste Gaarde paa Nordmor og meget dyrlagt. (Hadde stor skyld.) Den har største mangel paa Høe avling især paa Boehave om sommeren for vore Creature." For å bote på dette, hadde forfedrane deira kjopt Svanavollen. Men det førte med seg store problem å bruke den "med Aarlige store bekostninger med baader og folk, over haardsogte fiorde, ofte med Livsfare for os og vore Creature".

Dei rekna med at det ein gong hadde budd folk på Svanavollen, men ingen visste kva tid det var. "De første Beboere maae formodentlig være En art fiældfolk der mæst har sogt sin næring ved veidefangst og skytterie".

No var det ikkje slik at dei var mot all skatt. Viss Svanavollen hadde ligge ved sjoen nxr garden slik at den "kunde nøttes til sæd, og høeavl", ville dei da ha sokt "at blive befriede for dobbelte Skatters Svarelse og det av 1 ore 16 markl: Nej! Langt fra".

Kva det vart til med skatten, er ikkje kjent. Men elles har brukarane i Bogsaspa halde fast ved partane i Svanavollen, sjølv om det no for lengst er slutt på setringa.

1 1964 vart det hadde utskifting over utmarka etter opptak av Lorentz i Nordigarden. Skogsmarka var oppdelt i eit stort tal teigar. Utskiftinga førte til at kvart bruk fikk skogsmarka si samla i ein teig. Det var nok viktigaste resultatet, men det var også andre:

Ein teig på 32,5 mål vart fort over til Skjevlingen. Det var semje om at området opphavleg hadde høyrt Bogsaspa til, men så langt attover som folk kunne minnast, hadde Skjevling-mennene bruka dette området til beite. No vart dette fort over til Skjevlingen for alltid. Brukarane på Einset hadde beiterett på eit område som var 395 mål stort. Dei onskte å få utlagt jord til kompensasjon for beiteretten. Retten meinte at det ville fore til "ulaglege eigedomstilhove" som seinare ville fore til nye jordskifte. Einset-mennene matte derfor nøye seg med pengeutloysing. Den tida det var vanleg å dyrke korn, samarbeidde gardmennene i Bogsaspa og på Einset om trøskinga. Dei atte trøskeverket lag og hjelptest åt med trøskinga.

Kilder:

Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 362-364

* RESIDENCE: 1520, Veien (til 1554) (Veidholmen utf. Smøla)
* OCCUPATION: Selveiende bruker i Aspa
* BIRTH: ABT 1490, Aspa, Tingvoll, MR [1074]
* BAPTISM: (eide Veidholmen, Aspa og Høgset)
* EVENT: 15 Aug 1528, Får ov.skj. p. i Aspa og Kvalvåg fra Elin Torst.d. (Kusse)
* DEATH: ABT 1577, Aspa,Tingvoll (Smøla?) (sk. 13 Nov 1577)

SOURCE NOTES:
EAM T11; G&ASIII.447-8; http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000006.html#I7127

RESEARCH NOTES:
Took over Aspa farm 1525 when mother's brother died.

Torstein giftet seg med Gudrun Aspa cirka 1525. Gudrun ble født cirka 1490 , Gjemnes; døde cirka Jan 1577 til cirka, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal; ble begravet cirka 1577, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 13 Nov 1577, Skifte. Bosatt på Høgset

{geni:about_me} Guro arvet G. Romfo i Suldal etter sin farmor Ingrid Kråge.

Barn:
Ivar Torsteinson - Nordmørshøvding på Stokke
Oudun
Synnøve
Ingebjørg
Marit

SOURCE NOTES:
G&ASIII.447-8; EAM T12

RESEARCH NOTES:
Lived in HXgset; Children: Auden, Ivar, Sunniva, Ingeborg, Marit

* RESIDENCE: 13 Nov 1577, Skifte. Bosatt på Høgset
* BIRTH: ABT 1500, (Gunhild Jonsd. Stokke ?) (us. foreldre)
* BAPTISM: (Guri/Guru/Gurue/Guren/Gurun)('Trygge'?)
* DEATH: BEF 1577, Veidholmen, Smøla, MR

Erik giftet seg med N.N på Veien (Veidholmen). [Gruppeskjema] [Familiediagram]