Notater:

{geni:occupation} Amtmann, godseier og konferanseråd

{geni:about_me} __________________________

Profilbildet viser Ove Schielderups amtmannstol i Gildeskål gamle kirke.

__________________________


http://vestraat.net/iea-o/p420.htm#i17427

http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Schjelderup/utdypning

Ove Schjelderup X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Terje Bratberg

Ove Schjelderup, Ove Sørensen Schjelderup, Født 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag; Død 1756 i Ørland, Sør-Trøndelag, begr. i Domkirken, Trondheim. Embetsmann. Foreldre: Sogneprest Søren Hansen (ca. 1623X1679) og Anna Schjelderup (død 1701). Gift 15.3.1715 med Kirsten Hansdatter Munch (død 1759), enke etter lagmann og assessor Peter Blichfeldt (død 1712) og datter av biskop i Christiania Hans Nielsen Munch (ca. 1650X1712) og Anna Andersdatter Aagaard (1661X1738). Dattersønn av Peder Jenssøn Schjelderup; farbror til Søren Schjelderup (1698X1736).

Ove Schjelderup var amtmann i Nordland i nesten 50 år og en svært aktiv embetsmann.

Schjelderup var av presteslekt på både fars- og morssiden, og i likhet med sine brødre tok han i bruk morens slektsnavn. Han var elev ved latinskolen i Trondheim og studerte deretter ved universitetet i København, hvor jus har inngått i fagkretsen. 1697 ble han utnevnt til høyesterettsprokurator, og fra 1704 var han amtmann i Nordlandene, som omfattet de nåværende fylkene Nordland og Troms.

Schjelderup bestyrte amtet delvis fra herregården Storfosen ytterst i Trondheimsfjorden, som han eide. Begrunnelsen for dette var at residensen, Bodøgård, var forfallen og ubebolig. Fra 1710 fikk han tillatelse til å bo i Trondheim om vinteren, men fra 1723 bodde han ofte på Inndyr i Gildeskål, og han fikk laget en vakker amtmannsstol i Gildeskål kirke. Han hadde også en lukket stol i domkirken i Trondheim.

I sitt første år som amtmann kullseilte Schjelderup sammen med arvingen til Dønnes gods, Reinholdt Tønder, på Alstenfjorden. Begge herrene ble reddet, mens mange av mannskapet omkom. Forliset ble besunget i sørgedikt av Marcus Volqvartz og Petter Dass. Schjelderup fortsatte imidlertid å reise omkring i amtet, og han var en ivrig administrator. 1707 tok han til orde for en ny matrikkel, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at det ble iverksatt matrikuleringsarbeider i 1720-årene. Han arbeidet også for å finne en hensiktsmessig måte å ordne skolestellet i Nordland på. Dessuten var han opptatt av forholdet mellom godseier og leilendinger, og han ledet 1723 en rekke forhør om dette emnet og skrev en betenkning til rentekammeret om saken. Av varig betydning ble det at han 1738 fikk regulert jektetrafikken i Nordland. Han arbeidet også med grensereguleringer og med samemisjon, og han sørget 1742 for å forstrekke fattige rydningsmenn med korn.

Sammen med stiftamtmann Jacob Benzon ble Schjelderup 1728 kommissær for salg av kronens eiendommer i Nordland. De satte en svært rimelig takst, 30 riksdaler per våg skyld, men arbeidet førte i liten grad til at leilendingene kjøpte gårdene.

Schjelderup var en skrivende mann, men han fikk trykt bare ett arbeid i levende live, nemlig Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, som ble utgitt i Stockholm 1750 og i Leipzig og Hamburg 1752. Dette var en beskrivelse av Moskenesstrømmen i Lofoten. Han interesserte seg også for teologi og brevvekslet med en rekke geistlige, bl.a. biskop Eiler Hagerup.

1714 fikk Schjelderup rangtittelen kanselliråd, 1719 ble han justisråd, 1731 etatsråd, og 1749 fikk han den høye tittelen konferensråd. Han søkte og fikk avskjed fra sitt embete 1751 med en pensjon på 300 riksdaler.

Schjelderup kjøpte 1704 herregården Storfosen for 4500 riksdaler av oberst von Marschalcks bo, hvor han var en stor kreditor. Han bodde delvis på gården, men forpaktet den også bort i lange perioder. 1712X26 var han innviklet i en lang strid om gårdens adelsprivilegier og vant frem med sitt krav om adelig frihet for gården. Etter hans død eide enken gården, som deretter ble solgt. Deres eneste barn, en sønn, døde som liten.

Verker

* Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, Stockholm 1750, Leipzig og Hamburg 1752

Kilder og litteratur

* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20 og 40f.

* K. Nissen: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954

* I. Rian: Ørlandsboka, bd. 1, Brekstad 1986

* A. Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge, Espa 1989

* Ø. Ekroll, M. Stige og J. Havran: Kirker i Norge, bd. I, 2000

Amtmann over Nordlandene,ConferentsraXd. Godseier til Fossen herresete.

Ove giftet seg med Kirsten Hansdatter Munch 15 Mar 1715. Kirsten ble født cirka 1682 , Kalundborg; døde cirka 1759, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p424.htm#i17545

Svein Tore Dahl, Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700., s. 17.

--------------------

Catharina el. Kirsten Hansdatter Munch

Datter af Hans Munch.

Erlandsen kalder hende Catharina.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Trondheim Domkirke

{geni:about_me} Lassen: "Han var først Conrektor, og fra 20/9-1652 Rektor ved Thjem's Skole. 23/1-1658 ble han af Lensherren Peder Wibe meddelt Collato till at være Sognepræst til Domkirken, hvortil han Dagen efter blir ordineretaf Biskop Bredahl." Hans barn tok alle navnet Schjelderup.

Søfren giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 15 Okt 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Gidske Hermannsdatter Lange) ble født cirka 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Jun 1701, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Jun 1701, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources: Genealogia Schieldrupiana og Biskop Peder Jensen Schielderups Liv og Levnet. Universitetsbiblioteket i Bergen: MS-99. Side 1.

Anna fikk aXtte barn, fem sønner og tre døtre.

Anna Pedersdatter.4,4,4 Hun ble født circa 1610 i København, Danmark

Notater:

{geni:occupation} Lektor

Hans giftet seg med Gjertrud Eriksdatter Blix cirka 1623, Trondheim. Gjertrud (datter av Erik Mogensson Blix og Birgitte Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1600; døde cirka 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop

{geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

===Verker===


* En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
* Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
* E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
* K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
* T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

* RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
* OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
* BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
* BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
* DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
Leif Danielsen och
syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
prest, gaXr
via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
till Leifs mor. *

Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
1854-1927.

Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

Peder giftet seg med Gidske Hermannsdatter Lange cirka 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gidske (datter av Hermann (Harmen) Hanssen Lange og Birgitta Jacobsdatter Fincke) ble født cirka 1590 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde cirka 1640, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1640, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} født i Flensburg

Gidsken fikk fem barn.

Han giftet seg med Gidsken Hermannsdatter Lange i 1622.