Notater:

{geni:occupation} Minister, Kapellan hos sin stiffader Samuel Bonde. To år etter ble Samuel lam på hø, Sogneprest til Etne Søndhordland

{geni:about_me} Sogneprest til Etne.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940.

Person Source

Sogneprest i Etne 1674-80 Kapellan i Etne 1655-1674 Ble student i Bergen
3. Des. 1649 og ble 28. april 1655 kap ellan hos sin stefar Samuel
Bonde.Da stefaren to aXr etterp aX ble lam i høyre side og ikke kunne
bevege seg eller tale , bestyrte Hans Bugge embetet for ham, og
etterfulgte ham s om sogneprest i 1674.Han førte i sitt signett 'et Agnus
de i med et Kors og derover Bogstaverne H H B'. Han var og gift med
Barbara Finde.

Hans giftet seg med Riborg Christensdotter Wittrup 15 Sep 1656, Nordfjord. Riborg (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1630 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt cirka 1630 , Bergen Domkirke, Bergen, Hordaland, Norge; døde 17 Sep 1669, Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; ble begravet cirka Sep 1669, Etne Kirke, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fogdedatter fra Nordfjord

Person Source

Person Source

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Etne, etter faren. Pastor, Sunnhordaland 1612. 11 Børn., Sokneprest/Etne, Prost, Kapellan, Sogneprest, Sogneprest til Etne Søndhordland

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32447&tree=IEA

(http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/slektgard/bugge.html) ?

Hans Nielsen Bugge (ca. 1575 -1637) var sogneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sogneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far.

Hans Nielsen Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder.

Det er klart at Hans Nielsen Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn. Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Nielsen Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.

Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt.

Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch.

Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter".

Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch.

I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Nielsen Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gårdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå

30 år. Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.

Odelsgodset bestod av parter i fem gårder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gårdpartene lå i Nordhordalan, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Nielsen Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Nielsen Bugge er kommet i besittelse av det.Er dette riktig, må vi vente å finne Hans Nielsen Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden Bjørn var et heller uvanlig navn, peker Etnebonden Bjørn Oddsen Norheim seg straks ut som sørdeles aktuell.

Bjørn Norheim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser til Buggeene. Sønnen hans,

Tollef Bjørnsen Norheim var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Norheim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Norheim og hans søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. Vi ser at odelsgodset ti Hans Nielsen Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norheim eide.

Regnestykket over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen at Anne Bjørnsdatter var datter av Bjørn Norheim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Nielsen Bugges andre kone.

Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar).

Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske".

Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone.

Fire av sønnene fra Hans Nielsen Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. Alle fire hadde døtre. I i disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktiseret.

I NST XII, side 32-39, er "Likpeædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjegitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprkenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse.

Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinservik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om fletallet av barna var "Faderløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde. (Maren var første gang gift med Oluf Mogensen.)

Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkeldatter havnet i Valle i Setesdal. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca, 1625-1700). Hans interesse for likpekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne.

Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatet slik:

Hans Nielsen Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Norheim. Anne må være død senest 1624, og hadde da etterlatt seg 6 barn.

Etter at Anne var død har Hans Nielsen Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble gjengift med Samuel Jacobsen Bonde.

Så langt etter notat av Yngve Nedrebø.

--

Fra tidligere notater fra A.M. Wiesner, Jacob Aaland m.fl.:

Hans Nielsen Bugge giftet seg ca. 1604. Og 13/8-1606 gav faren Niels Pedersen Bugge 200 rdl. til Latinskolen i Bergen, med pantegodset fra Hans Teiste som brukelig pant. Verdien av alt pantegodset var ca. 600 rdl.

Hadde Hans Nielsen Bugge giftet seg med en av døtrene til Hans Teiste? Var pantegodset en medgift?

I tillegg til setegården Bjelland på Husnes var det 11 gårder Hans Teiste pantsatt til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barna enda innehadde det.

Far til Hans Teiste, Oluf Jonssøn Teiste, fikk forøvrig Bjelland på skifte 1578 etter sin svigerfar Christopher Tronds (Rustung).

Det er rimelig å tro at Niels Bugge så seg råd til å gi 200 rdl. til Latinskolen etter å ha fått pantegods fra Hans Teiste. Hvordan ville den økonomiske situasjonen til Niels Bugge vært hvis han hadde betalt full pris for pantegodset? Det urimelig å tro at Niels Bugge ville gi 200 rdl. like etter at han hadde betalt full pris for pantegodset og holdt bryllup for eldstesønnen.

Pantegodset kan være medgift. Kan Hans Nielsen Bugge ha giftet seg ca. 1604 med en datter av Hans Teiste?

Noen hevder at det var Niels Pedersen Bugge som giftet seg med en datter av Teiste. Men det er usannsynlig at han giftet seg som gammel mann med en meget ung brud omtrent samtidig med sønnen. For Niels Bugge som var født omkring1545, var Teiste-datteren en lovlig ung kone, særlig når hun helst skulle være mor til Han Nielsen Bugge, som var født omkring 1575.

Men om Teiste-datteren var for ung for Niels, så var hun det til gjengjeld ikke for Hans.

Hans Nielsen Bugge var gift to ganger, om den første hustruen vet vi ikke annet enn at hun døde først på 1620-tallet. Samuel, den eldste sønnen i første ekteskap var født 25. september 1605, og det kan akkurat passe med alderen til Teiste-datteren.

Niels, som døde ca 1612, var trolig svært interessert i å finne en passende hustru til eldstesønnen Hans. Et ekteskap med Teiste-datteren ville styrke Hans sin possisjon i samfunnet og mulighet til blant annet å overta kallet etter faren. Det skjedde med kapellan Hans Jørgensen Godzow, senere prest i Valle, som ble gift med en datter til Hans Teiste, han seiret i kampen mot prosten Tomas Jørgensen om Valle kald, hvortil prosten ville ha sin søstersønn Laurits Lauritsen.

Hans Teistes datter, jomfru Adelus, ble i 12/7-1629 gift med sogneprest i Lunds kald i Dalenes prosti, Hr. Lauritz Lauritzsen til Birkrem, og det er ikke urimelig å tro at den første Teiste-datteren (Marine?) også giftet seg med en prest.

(Kilde: Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie -

det samme som Norsk Personalhistorisk Tidsskrift - bind 1, side 145-)

Hans Teiste var fogd på Lista fra 1590-1604.

Han var fogd i Halsnø Kloster og Hardanger Len 1606, men i 1607 er han atter flyttet til Lista og levde som godseier på Lunde til han døde i 1624.

Hans Teiste og hustruen Brynhild Benkestok kom fra to rike og mektige adelsslekter. og deres datter var i passende alder for Hans Nielsen Bugge. Den maktsyke Niels Bugge fant trolig i Teiste-datteren akkurat den svigerdatter han ønsket seg. Og det var ikke nødvendig å dra langt for å finne henne.

Samuel Hanssøn Bugge ble født 25. september 1605. Faren var Hans Nielsen Bugge men hvem var moren? Samuel er trolig eldst og foreldrene kan ha giftet seg ett år tidligere.

I forbindelse med odelsskatten satte Hans Nielsen Bugge i 1624 opp en liste over jordegodset sitt. Her forteller han at halvparten egentlig tilhører hans seks mindreårige barn. Denne halvparten må de seks barna ha fått i arv etter sin mor, som må være død på dette tidspunkt.

Med sin 2. hustru Anne Bjørnsdatter (Koch ?) fikk Hans Nielsen Bugge flere barn på 1630-tallet. Hun kan derfor ikke være mor til Samuel Hanssøn Bugge som ble født i 1605.

Bjørn Jensen Koch født i Sønnfjord var bondesønn. Gikk på Bergens Skole og ble student 1584, sogneprest til Vikør (Vikøy) i 1609, og res. kapellan ved Domkirken i Bergen fra 1616 til han døde i 1618.

Gift med Karen Laurentia Bertelsdatter Storch, enken etter den forrige sognepresten i Vikør, Henrik Jensen (Johanessen) som døde 1609. Anne kan være født like etter 1609. Hun er da for ung til å være mor til Samuel født 1605. Ingen primærkilder oppgir at Bjørn Jensen Koch var gift mer enn en gang. Men selv om Anne kan være født i et tidligere ekteskap så kan hun ikke ha vært mor til Hans Nielsen Bugges seks første barn og hans øvrige barn. Hans Nielsen Bugges første hustru var mor til minst seks av de første barna. Hun var død i 1624. Anne Bjørnsdatter Koch er mor til de sist fødte barna.

Hvem var mor til Samuel? Dette spørsmål har vært drøftet av flere, bl.a. av ingeniør Mogens Bugge i "VÅRE FORFEDRE", Oslo 1939. Her gjetter Mogens Bugge på at Bjørn Jensen Koch har vært gift før ekteskapet med Laurentia Bertelsdatter Storch, og at Anne Bjørnsdatter Koch er fra det første ekteskapet. Dermed er hun gammel nok til å være mor til Samuel, men det er selsagt umulig fordi hun hadde barn med Samuels far i hans 2. ekteskap etter 1624. Og som nevntvar Samuels mor død i 1624. Anne døde i 1642 og Hans Nielsen Bugge døde 1637-39.

Oluf Jensen Bugge fikk 1709 bevilling til å gifte seg med Anna Beate Finde, idet disse kunne kritiseres for å være beslektet i 3. ledd.

Oluf sin oldefar Hans Nielsen Bugge og Anna sin oldemor Anne Bjørnsdatter Koch hadde vært gifte, men de var ikke felles oldeforeldre til Oluf og Anna (se stamtavlen nedenfor).

......................................................................................................................

Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde



Oldefar:Hans Nielsen Bugge Oldefar: Samuel Jacobsen Bonde

Oldemor: Hansdatter Teiste Oldemor: Anne Bjørnsdatter Koch

......................................................................................................................





Anne B. Koch g.1. Hans Nielsen Bugge Anne B. Koch g.2 Samuel Jacobsen Bonde

Hans g.1. Hansdatter Teiste

I I

Samuel Hanssøn Bugge Samuel Samuelsen Bonde

I I

Jens Samuelsen Bugge Maren Samuelsdatter Bonde

g.m. Henrik Pedersen Finde

I I

Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde

Oluf Jensen Bugge og Anna Beate Finde unngikk muligens urettferdig kritikk ved å få bevilling til å gifte seg.

Mogens Bugge hevder at bevillingen viser at Anne Bjørnsdatter Koch var mor til Samuel Hanssøn Bugge, men det er feil tolking av søknaden om bevilling. Dessuten er som nevnt Anne Bjørnsdatter Koch mor til barna i Hans Nielsen Bugges 2. ekteskap etter 1624. Mor til barna i hans 1. ekteskap var død i 1624.



Konklusjon:

Det synes derfor fult mulig at Hans Nielsen Bugge's første hustru var datter til Hans Teiste og Brynhild Benkestok.

Yngve Nedrebø påstand at Hans Nielsen Bugge var gift med Anna Bjørns Datter, bygger på et vita hvor Samuel Bugges mor blir kalt "Anna Bjørns Datter", og at Samuel Bonde giftet seg med Hans Nielsen Bugges "efterleverske" som var Maren Andrersdatter. Altså må Hans Nielsen Bugges første hustru være Anna Bjørns Datter Norheim og mor til Samuel som var eldste barn til Hans Nielsen Bugge.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

------------------------------------------------------------

ABT 1575 - 1637

* RESIDENCE: Kapellan 1604-. Minst 12 b (1606: Underskr. gavebr.)

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne 1612-37

* BIRTH: ABT 1575, (1580 ?) Etne (?)

* DEATH: 1637, (1639 ?) Kambo, Etne, Hordaland

Father: Niels BUGGE

Mother: NN

Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

* MARRIAGE: ABT 1604, Etne kirke, HO (før 1605)

1. +Samuel Mandrup BUGGE

2. Anna Hansdatter BUGGE

3. Jens Hanssøn BUGGE

4. Sara Hansdatter BUGGE

5. Niels Hanssøn BUGGE

6. +Niels Hanssøn BUGGE

7. Elias Hanssøn BUGGE

Family 2 : Maren ANDERSDATTER

* MARRIAGE: 1624

1. +Esaias Hansson BUGGE

2. +Daniel Hanssøn BUGGE

3. +Hans Hanssøn BUGGE

4. Ananias Hanssøn BUGGE

5. Mathias Hanssøn BUGGE

6. Salomon Hanssøn BUGGE

Hans Bugge eide en tid gården Vik i Våg skibrede, som ettermannen i embedet, Samuel Jacobsen Bonde, skattet av i 1647.

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000092.html#I11271

----------------------

ABT 1575 - CA. 1638

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne

* BIRTH: ABT 1575

* DEATH: CA. 1638, 1637 eller 1639

* REFERENCE: A.M.Wiesner 77

Father: Niels Pedersen BUGGE

Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

* MARRIAGE: SENEST 1605

1. +Samuel Mandrup Hanssøn BUGGE

2. Jens Hanssøn BUGGE

3. Anna Hansdatter BUGGE

4. Niels Hanssøn BUGGE

5. Elias Hanssøn BUGGE

6. Daniel Hanssøn BUGGE

7. Hans Hanssøn BUGGE

8. Esaias Hanssøn BUGGE

9. Annanias BUGGE

10. Mathias Hanssøn BUGGE

11. Salomon Hanssøn BUGGE

Family 2 : Maren ANDERSDATTER

* MARRIAGE: TIDLIGST 1624

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0014/g0000046.html

--------------------

Sogneprest i Etne

Far: Niels Pedersen BUGGE

Første ekteskap: Anne Bjørnsdatter.

Barn: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon.

Ingen sikre kilder.
--------------------
Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland. Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
--------------------
Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
--------------------
fra etne
Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268

Sogneprest i Etne 1612-37 12 barn. Kapellan fra 1604 Kapellan hos sin far
i Etne 1602 - 1612.Sokneprest i Etne 1 612 til sin død i 1637.Minst 12
barn fra 1605 til midten a v 1630-tallet, minst 9 sønner og 1 datter
naXdde voksen alde r. 6 mindraXrige barn da første hustru døde, før 1624.
Han n evnes i 1624 som eier av gaXrden Milje i SkaXnevik, og hadd e da 6
smaX barn. Mer litteratur om Bugge ætta: Bugge (af Ebdrup) DAA
slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A ] [_*] Bugge . : [FOS01][SAN02].
Bugge Bondesen, P. C.: Slæg ten Bugge i Danmark og Norge. DK Nyborg
1891/2. utg. 1909 . 219pp. [aXs][fb]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge i Ytre
Sogn. NST 1986_XXX_4. [A ]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge, særlig
Larvik-slekten. NST 194 6_X_3. [A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra
Brønnøy. NST 1950_XII_3. [ A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra Randers.
NST 1953_XIV_2. [ A]. Bugge, Kjeld: Ulrikslekten Bugge; [stamtre]. Oslo
(Aker) 19 44. [db]. Bugge, Kjeld: Ulrik-slekten Bugge; en gren av
Larvik-slekte n Bugge og en oversikt over de øvrige Bugge-slekter. Oslo 1
948. 109pp. [db]. Bugge, M. F.: VaXre forfedre; alle paXviselige forfedre
av Jo hanne Andersdatter til Asdal, Henrik Henriksen Friis til Ho
lmegaard. [db]. Bugge Mogens Fraas: Jørgen Ørbech Bugges efterkommere.
Osl o 1959. 21pp. [NO]. Bugge DAA slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A]
[_*] Flood, Ingeborg: Christianiaslekten Bugge. Oslo 1953. [ns]. Flood,
Ingeborg: Christiania-slekten Bugge. Oslo 1953. 204p p. [NO]. Kellmer,
Inger: Slekten Bugge i Ytre Sogn. NST 1985_XXX_1 . [A]. Knutsen, Gustav
Adolf: Valdresslekten Bugge. Fagernes 1961 . 239pp. [db]. Mardal, Magnis:
Brønnøyslekten Bugges danske bakgrunn. NS T 1986_XXX_4. [A]. Bugge NN:
2-III-1888 s. 72 og 7-II-1917 s. 108. PHT. [A]. B ugge NST v. 35 (1995).
[A]. Wasberg, G. Christie: Larvikslekten Bugge (Magnusgrenen). N .
Slektshist. tidsskr. Vol. 27, Oslo 1979- 1980. [A]. Yngve Nedrebø:
http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sle
ktgard/bugge.html 'Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i
Etn e i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble soknepres t hadde
han i innpaX ti aXr vært i bygda som kapellan hos si n far. Hans Bugge var
en ualminnelig produktiv familiefar. I aXren e fra 1605 til midten av
1630-tallet ble han far til mins t 12 barn. Av disse naXdde i hvert fall
ni sønner og en datt er voksen alder. Det er klart at Hans Bugge maX ha
vært gift to ganger. I lis ten han satte opp i forbindelse med
odelsskatten i 1624 for teller han at halvparten av jordegodset han førte
opp tilhø rte hans seks mindreaXrige barn (Note 1) Dette maX være barna s
morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, maX følgelig vær e død seinest
1624. Mange har drøftet spørsmaXlene om hvem Hans Nielsen Bugge va r gift
med. (Note 2) NaXr det gjelder den første ektefelle n hans har flere
gjetninger vært presentert, (note 3) men u ten at noe sikkert svar har
vært gitt. Hun har altsaX forbli tt 'ukjent'. Slektshistorikerne har vært
enige om at Hans Bugges andre k one var 'Anne Bjørnsdatter Koch',
angivelig en datter av pr esten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4)
Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye sva r. Vi skal se
at det er mulig aX finne navnet paX Hans Bugge s første kone, og at 'Anne
Bjørnsdatter Koch' slett ikke ka n ha vært kone nummer to. Det er
tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvo r man kan finne
navnet paX Hans Bugges første kone. Men en s lik kilde har eksistert.
Bergenshistorikeren Edvard Edvards en (1630-1695) nevner blant sine
kilder et 'Vita D. Sam: Bu gge' (note 5) som maX være manuskriptet til
likprekenen ove r prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger
fr a vitaet er gjengitt i 'Bergens Beskrivelse'. (note 6) He r blir det
blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge va r født paX garden Kambe i
Etne 25. september 1605, og at mor ens navn var 'Anna Biørns Daatter'.
Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være
Hans Bugges første kone, og mor til de seks bar na vi finner omtalt i
1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andr e kone,
beror det paX en serie av misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det
med paXstanden om at Anne var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde
nemlig barnløs. I 1624 kom Ch risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til
Domkapitlet i Ber gen med penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig
her Bi ørn Kock sin Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn
Koch var altsaX hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse
mellom Anne Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX
finne andre løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans
Bugge mello m 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga
rdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da
regne med at det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det.
Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde
de samlet skyld paX 3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i
Nordhordland, mens de fire andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet.
Hans Bugge kan ikke ha arvet d ette odelsgodset etter sine foreldre, for
da skulle søstren e ogsaX ha eid en del av det. Forklaringen maX da være at
de t er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet
i besittelse av det. Er dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans
Bugges svigerfar blant jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et
heller uvanlig navn, pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut
som særdel es aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene
i Etn e i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at
han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen,
var blitt gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke
utenkelig. I saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet
fra 1624 gir op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og
han s ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at
Tollef satt med et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3
lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3
lauper 57 merker) temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd)
av det Tollef Norei m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods
har ikke svekke t hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av
Bjø rn Noreim. Vi skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges
andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugg e
som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at S amuel ble gift
med enken etter formannen. Kallsboken for Et ne forteller at Samuel ble
gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i
andre kilder: I 164 7 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn'
av gard en Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans
Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel
Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes
første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi aX
finne ut hvem so m var Samuels første kone, løser vi ogsaX gaXten hvem som
va r Hans Bugges 'etterleverske'. Samuel Bonde var gift minst to ganger.
I hvert fall før 164 8 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653),
datter a v Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i SkaXnevik og p rost
i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død gifte t Samuel seg med
Beate Christensdatter. Hun overlevde ham , og ble gjengift med Peder
Jørgensen Finde (1610-1691), so kneprest i Førde og prost i Sunnfjord.
Dersom Samuel bare v ar gift med disse to, er spørsmaXlet vaXrt allerede
besvart : Maren Andersdatter maX være identisk med den enken etter f
ormannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente aX finn e noe
positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to g anger, men vi skal
finne holdepunkter som sannsynliggjør a t Maren Andersdatter er Hans
Bugges andre kone. Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap,
Esaias, Han s, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene paX. (Not e
14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det b are ett navn aX
finne i samtlige: Maren. De andre navnene d e brukte viser at oppkalling
ble praktisert. I NST XII, s. 32-39, er 'Likprædiken over Margrethe
Michels datter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik' gjengitt .
Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekene n finner vi
opplysninger som er av interesse for vaXr unders økelse. Likprekenen
utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder s om enke. Av de tyngste
var det da hun i løpet av tre maXnede r (sommeren 1653) mistet begge sine
døtre, Maren i Etne o g Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer
smerteli g for alle barna disse to etterlot, 'oc Dend Største Deel b aade
Faderløsse oc Møderløsse'. (Note 15) Det maX bety at d e to døtrene i 1653
hadde flere barn i live fra sine tidlig ere ekteskap, enn det de hadde
med sine gjenlevende ektemen n. Anne Andersdatter døde paX sin 17.
barselseng. (Note 16 ) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen,
hadde hu n 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som ha r
gitt grunnlag for paXstanden i likprekenen om flertallet a v barna var
baXde 'Fadreløsse oc Møderløsse'. Da maX det vær e Maren Andersdatter som
var mor til de mange farløse. Hu n maX følgelig ha vært enke med mange
barn da hun giftet se g med Samuel Bonde. Det har forundret mange at
manuskriptet til likprekenen ove r Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle
i Setesdal. (Not e 19) Man har ment at manuskriptet maX ha kommet til
Valle m ed soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Han s
interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett for staX om Maren
Andersdatter var moren hans. I saX fall var ha n Margrethe Mikkelsdatters
eldste dattersønn, og arving i b oet etter henne. Vi har her kort villet
presentere materialet som kan gi sva r paX spørsmaXlene om hvem Hans Nilsen
Bugge var gift med. Ko rt gjengitt er resultatene slik: Hans Bugge maX i
sitt første ekteskap, inngaXtt seinest i 160 5, ha vært gift med Anne
Bjørnsdatter, rimeligvis en datte r av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen
Noreim. Anne maX vær e død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks
barn. Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren A
ndersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsda tter. De fikk
minst seks barn. Maren overlevde ham, og bl e som enke gjengift med
Samuel Jacobsen Bonde. Noter. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i
artikkel om slekt en Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS)
4 6 (1940), s. 78 A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968),
s. 40 6f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson fraX SkaXnev ik om
fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgaXve . Oslo 1972, s. 25.
I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans B ugge var gift
med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes men te mye kunne tyde paX at
Hans Bugge hadde vært gift med en d atter av Mikkel Adriansen, borger i
Bergen. AM 370 fol. Fak simile-utg. s. 25. S. H. Finne-Grønn: Den
vestlandske slegt Sundt (1916), s. 2 1. Senere gjentatt flere steder,
bl.a. i Etne-soga bd. 1 o g av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid
ut til aX h a forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41. Edvard
Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/5 8 (1951/52) s. 239.
Edvardsen: samme, s. 248 J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og
præster efte r reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet samme
n opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s . 635 (fra
Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninge r fra kallsboken for Etne
prestegjeld om at Samuel Bonde ek tet sin formanns enke. Som følge av
denne koplingen oppga v han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne
Bjørnsdatter . Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to gange r
synes han ikke aX ha tenkt paX. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll
nr. 1, 1605-1624 ( Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i
bispeark ivet, Statsarkivet i Bergen. Etne-soga bd. 1, s. 404 -
opplysning om kjøp av Litledale n i 1597. Listen over jordegodset er
gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 4 46. Omregningen til smørskyld følger
oppgavene i Skattematr ikkelen 1647 XI Hordaland fylke.
(Universitetsforlaget 1976 ) Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke,
s. 132. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven f or
Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hansse n Bugge i
Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. NST XII (Oslo 1950), s.
34. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f. NST XII (Oslo
1950), s. 35. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekene
n over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen o m Anne
Andersdatter er gitt paX s. 363. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361.
samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtr e av Anne
Andersdatter var i live da faren døde i 1668. NST XII (Oslo 1950), s. 41.
'

Hans giftet seg med Anne Bjørnsdatter Norheim cirka 1605 til cirka 1624, Etne kirke. Anne (datter av Bjørn Oddson Norheim) ble født cirka 1586 , Etne i Hordaland; døde cirka 1624, Kambo i Etne, Hordaland; ble begravet cirka 1642, Etne kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} *efter Bugges død (og 11 barn) ægtede Eftermanden i Embedet Samuel Jacobsen Bonde. (hanlå 18 år til swngs etter slag, og døde1674.

{geni:about_me} Denne kilden hevder At Bjørn Koch døde barnløs og det således aldri har eksistert noe Anna Bjørnsdatter Koch:

Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt.

Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch.

Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter".

Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

--------------------

Datter av bonde og jordeier i Etne, Bjørn Oddsen Noreim.

Barn med Hans Nielsen Bugge: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon.



Kilder:

-"Hvem var Etnepresten Hans Nielsen Bugge gift med?", av Yngve Nedrebø.


--------------------
Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland

Yngve Nedrebø: 'Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner
bl ant sine kilder et 'Vita D. Sam: Bugge' (note 5) som maX vær e
manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hansse n Bugge
(1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengit t i 'Bergens
Beskrivelse'. (note 6) Her blir det blant anne t fortalt at Samuel
Hanssen Bugge var født paX garden Kamb e i Etne 25. september 1605, og at
morens navn var 'Anna Bi ørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste
barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor
til de seks bar na vi finner omtalt i 1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har
vært gjort til Hans Bugges andr e kone, beror det paX en serie av
misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det med paXstanden om at Anne
var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Ch
risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Ber gen med
penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig her Bi ørn Kock sin
Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn Koch var altsaX hans
søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse mellom Anne
Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX finne andre
løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mello m
'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga rdparter som
hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da regne med at
det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det. Odelsgodset bestod
av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde de samlet skyld paX
3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i Nordhordland, mens de fire
andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet. Hans Bugge kan ikke ha arvet d
ette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstren e ogsaX ha eid
en del av det. Forklaringen maX da være at de t er gjennom sin første
kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet i besittelse av det. Er
dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans Bugges svigerfar blant
jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et heller uvanlig navn,
pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdel es
aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene i Etn e i
siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at han hadde
nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen, var blitt
gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke utenkelig. I
saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir
op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og han s ugifte
søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at Tollef satt med
et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3 lauper 61 merker.
(Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker)
temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norei
m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods har ikke svekke t
hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjø rn Noreim. Vi
skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges andre kone.'

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Nordfjord, rådmann, Rådmann, Fut/foged, Fogd

{geni:about_me} Christen Søfrenson Wittrup (1576X1636). Fut i Nordfjord 1596X1606, som slo seg til på Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar og rike fiskerettar i Storelva.

Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden på livstid. Han dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd på 1500-talet. Storelva har frå gamalt av vorte nytta til tømmerfløyting.

Men C.S.W. hogg så mykje skog at han miste privilegiet for skogsdrifta. Futen fekk mange klager på måten han skjøtta embetet på, og han vart supendert. Han flytta til Bergen og vart utnemnd til rådmann i 1624.

Seinare vart han teken i nåde og kom tilbake som fut. Wittrup fekk i 1622 løyve til å ta opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde etterkvart 11 gardar i Gloppen og 3 andre stader i Nordfjord.

Anne Abelsdtr., blev gift med Christen Sørensen, f. 15/4 1576 i Vittrup i Jylland, "hadde tjent for dreng" hos Lauritz Kruse i fem aar fra denne i 1596 blev lensherre paa Bergenhus og blev av ham gjort til foged i Nordfjord fra 1601(kgl. bestall. 24/7 1604). Som saadan sat han først til Kruse flyttet til Dueholm i Jylland i 1606 og derpaa under efterfølgeren paa Bergenhus Nils Wind først fra 1606 til 1607 og senere fra 1613 til lensherrens død 1615. Fra 1608 til 1612 var han bosat i Bergen, hvor han tok borgerskap i 1612, og var vistnok fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han blev raadmand 10/1 1626 og døde 21/6 1636, begr. bak alteret i Domkirken, hvorfra hans gravplate av kobber er kommet i Bergen Museum. Paa denne gives han til navnet "Wibtorp" dvs. Wittrup, og fødselsaaret 1576, mens Edvardsen (N. Mag. II 540) sætter hans fødsel til 15/4 1577. I 1609 avstod kongen den gamle fogedgaard Eide i Gloppen til Christen mot dennes to selveiende bondegaarder paa Tyrholm i Vestervik len i Jylland. Hans embedsførsel var langtfra lytefri; men ved at betale 500 rdl. til kongens kasse i 1618 fik han tilgivelse for sine synder, hvorfor Herredagen lod ham slippe fri fra alle viderværdigheter. [Han maa ikke forveksles med den samtidige borger i Bergen Christen Sørensen Ebeltoft, som drev handel paa Finnmarken.]

Kilde: NST I Jesper Hansen fogden paa Helgeland - fogden paa Kaupanger. ved S. H. Finne-Grønn s. 63f

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 år. Ho dreiv bøndene på gardane sine så hardt at ho fekk tilnamnet XBlodbyttaX. Ho brukte mange listige knep for å slå under seg mykje jord etter at fute-mannen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større jordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø

--------------------

Foged og rådmann.

Født på Vittrup i Jylland.

Gravlagt bak alteret i Domkirken i Bergen. Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155.

-Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51

Christen Søfrenson Wittrup (1576-1636). Fut i Nordfjord 159 6-1606, som
slo seg til paX Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar o g rike
fiskerettar i Storelva. Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden paX
livstid. H an dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd paX 1500-talet.
Storelva har fraX g amalt av vorte nytta til tømmerfløyting. Men C.S.W.
hogg saX mykje skog at han miste privilegiet fo r skogsdrifta. Futen fekk
mange klager paX maXten han skjøtta embetet paX, o g han vart supendert. Han
flytta til Bergen og vart utnemnd til raXdman n i 1624. Seinare vart han
teken i naXde og kom tilbake som fut. Wittr up fekk i 1622 løyve til aX ta
opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde et terkvart 11 gardar i Gloppen
og 3 andre stader i Nordfjord. Det er opplyst av en Jon Laberg i et notat
fra 1899 at Chri sten var begravd bak alteret i Bergens Domkirke, og at
kobberplaten da befan t seg i Bergens Museum. Brukte i 1636 4/7 av garden
Elva (br. nr. 1 under Evebø), s om da var krongods. Omframt bygselpenger
for gaXrden betalt e han 1 ort i grunnleige for 'Elvet', d.v.s. for
kræmarstad en.Slekten ble introdusert i Norge da Christen Sørenssøn Wi
ttrup kom til landet i paX slutten av 1590 tallet. Han var f ødt i
Vittrup ( Vestervig) paX Jylland den 15-4-1576 og ha n døde i Bergen den
21-6-1636, 60 aXr gammel, og ble begrave t bak alteret i Bergen Domkirke,
kisteplaten av kobber er o ppbevart i Historisk Museum. PaX platen staXr
det følgende: H er hviler salig i herren erlig och welact mand Christen
Søf rensøn Wip Torp fordum raXdmand her i Bergen som war fød eft er
Christi fødsels aar 1576 oc her i Bergen er hensofve t i herren den 21
juni 1636 Gud forlene hanem med alle chri stne en gledelig opstandelse
Amen. Christen ble fogd i Nordfjord i 1596, den første fogden ett er at
Nordfjord ble lagt under Bergenhus len. BaXde før og e tter sin tid som
fogd var han innbygger og borger i Bergen . Fra 1615 var han visstnok
stiftsskriver og ble senere raX dmann og det var han til han døde. I sin
tid som fogd opp e i Nordfjord samlet han seg en god del gaXrder og da
særli g i Gloppen. Her eiet han foruten Eide ogsaX Evebø, Elvebakk en,
Mardal som sønnen hans Diderik bodde paX senere, Holvik , Fidje, Søreide,
Haug, Gloppestad var ogsaX gaXrder som ha n eiet. PaX et foredrag som Yngve
Nedrebø holdt i DIS fortalte ha n en historie fra Nordfjord. Der skulle
det en gang under e n gudstjeneste ha vært en gammel kone som hadde
uttalt i Ve reidskirken, at gud maXtte bevare futen. Dette hadde futen C
hristen Søfrensøn Wittrup ha overhørt og følgelig blitt ove rrasket og
glad, for det var slikt han sjelden eller aldr i hadde hørt før. Følgelig
hadde han bemerket dette for kon en. Da kunne hun fortelle at hun hadde
levd saX lenge at hu n hadde opplevd fire futer og den ene hadde vært
verre en d en, saX naX var det saX gale at hun mente at den som kom ti l aX
overta etter Wittrup kunne ikke være andre en fanden sj øl. I sin første
tid som fogd oppe i Nordfjord traff han hun so m skulle bli hans kone,
Anne Abelsdatter. Hun var datter a v Abel Olufsson og Else Dideriksdatter
og ble født ca. 158 5. Faren var sogneprest paX Eid i Nordfjord og han
var fød t i Kinn ca. 1552. (jeg gaXr ut fra at det her er snakk om ø yen
Kinn, vest for Florø.) Christen og Anna fikk 10 bar n : Birgitte, Maren,
Søren, Birgitte, Else, Jacob, Diderik , Anna, Riborg og Beate, alle født
i tiden 1605 til ca. 163 1. Rekkefølgen er delvis usikker men ført opp
slik av A. M . Wiesener som mente at den skulle være saXnn noenlunde korr
ekt. Som fogd bodde Christen paX Evebø som var krongods. I et ko ngebrev
fra 1604 fikk han bygsel paX gaXrden for livstid samm en med konen.
Christen og Anna hadde talent for aX drive for retning, saX de forstod og
utnytte de naturgitte fordelene s om gaXrden Evebø hadde aX by paX. GaXrden
var skogrik, hadde fo ssefall og fiskerett. De skaffet seg kongelig
privilegiu m paX aX bygge sagbruk og paX aX bruke skogen. Og skogen brukt e
de,- og det saX grundig at det kongelige privilegium ble t att fra dem.
Christen hadde til slutt saX mange tvilsomme sa ker paX samvittigheten at
det ble nedsatt en granskningskomm isjon for aX gaX embetsførselens han
nærmere etter i sømmene . Det resulterte i at Christen i 1606 ble
suspendert fra fo gdeembete og dømt til aX betale en bot paX 500 riksdaler
ti l lensherren, Kristian Urne. I tillegg maXtte han gi et hel t jektelass
med ved til lensherren. Denne forholdsvis store boten hadde han ikke noe
vanskeligh eter med aX betale og 'gjøre klart for seg i kongens renteri '.
Og etter et par aXr ble den kongelige unaXde avløst av e n fullkommen
tilgivelse. I den forbindelse utstedet konge n et oppreisningsbrev som
lød som følger: Da have vi af vo r synderlige gunst og naade og af
øvrigheds magt hans forse else ham tilgivet, og nu med dette brev unde,
bevilge og ti llade, at hans forseelse ikke skal komme ham eller hans arv
inger paa deres gode navn og rygte til nachdel, skade elle r efterlate
udi nogen maade, saa han herefter, som tilforn , maa gaa og staa udi loug
og toug, søge loug og gildehus m ed gilde mænd og gjæve, og ei være mænd
desværre for den aa rsag eller forseelse efter denne dag udi nogen maade.
Etter at han mistet fogdeembete reiste han tilbake til Berg en og bosatte
seg der igjen. Her drev han betydelig forretn ingsvirksomhet, og med
tiden ble han utnevnt til raXdmann. S om borger i Bergen drev han foruten
handel med bønderne i N ordfjord ogsaX en utstrakt handel med tyskerne paX
kontoret.

Det er nevnt et barn nummer 11 ved navn Søren født 1610 i Bergen.

Christen giftet seg med Anne (Blodbytta) Abelsdatter cirka 1604, Eid, Nordfjord. Anne (datter av Abel Olufson og Else Dideriksdtr) ble født cirka 1585 , Selje, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1670, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1671, Davik Kirke, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningskvinne

{geni:about_me} Forretningskvinne.

Kilder:

-Sollied's arkiv, Statsarkivet i Bergen.

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0019/g0000094.html#I2194

Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 aXr. Ho drei v bøndene paX
gardane sine saX hardt at ho fekk tilnamnet 'Blodbytta'. H o brukte mange
listige knep for aX slaX under seg mykje jord etter at fute-m annen hennar
var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større j
ordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø. ' Utdrag fra 'Prestar i Eid':
Aaland : 'Anne Abelsd. var gm. Christen Sofrenson Wittrup, fut i Nor
dfjord 1604-06 og 1614-15. Seinare var han borgar og raXdman n i Bergen. I
omlag 50 aXr budde Anne paX Evebø i Gloppen. Det var eit uv anleg drivande
kvinnfolk med stort gardsbruk, handel, fiske , sagbruk og pantelaXning. I
Gloppen fekk ho ord paX seg fo r aX vera grisk og snak etter pengar, saX ho
fekk utnami 'Blo dbytta'.' Der drev hun stor forretning med gaXrdsbruk,
handel, fiske , sagbruk og pante- laXning. Hun var, skrev han, det mest du
geligste og mest drivende forretningsmennesket i Nordfjor d paX
1600-tallet, og visselig en av de mergeligste kvinne r i landet paX den
tid. Det er mulig han hadde rett, men fol k som levde samtidig med henne
var av en annen oppfatning , hvis vi skal tro historiene som er blitt
fortalt om henne. Hun fikk klengenavnet 'Blodbytta' som tyder paX at hun
ikk e var alt for godt likt i bygden. Navnet skal ha sin begrun nelse i
at en bøtte full av blod paX en merkelig maXtte ble p lassert i huset der
hun siden døde. Og med datidens overtr o blant folk flest, ble dette tatt
som et tegn, og som et b evis paX hennes hensynsløse framferd og
'blodsugeriske bonde flaaeri'. Historiene om Anne Abelsdatter har holdt
seg levende blan t folket i Gloppen helt opp til vaXr tid, og blitt
fortalt s lik: ' I Gloppen levde det for lang tid sidan ei fute-enkje so
m heitte Anne Abelsdotter. Ho var steinrik, og det hadde h o vorte paX det
viset at ho laXnte ut pengar til bøndene, o g naXr dei ikkje kunne betale
tilbake att det dei skulda, sl o ho under seg garden deira. DaX var det
ikkje naXde aX faX fo r nokon. Folk kalla henne Blodbytta. Ein gong var det
ein m ann som skulle vitne i ei sak mot Anne Abelsdotter. Kvelde n før
saka kom opp, kom det nokon og banka paX døra heime hj aX han. Mannen gjekk
ut i berre nattskjorta for aX lata opp , og saXgst aldri meir. I seinare
tid, ein gong dei restaurerte Vereidkyrkja, fan n dei eit lik med raud
topphuve som ikkje laXg i kiste. Fol k har tenkt seg at det var den same
mannen, og at Anne Abel sdotter hadde teke han av dage, men ville
gravleggje han li kevel paX eit slags vis.' SaXnne fortellinger sier oss
litt om hvilke spor hun har sat t og hvor sterkt navnet Anna Abelsdotter
har grodd seg i fo lkeminne. I følge historien fra Gloppen ble
Vereidskirke n i 1631 restaurert eller snarere gjenreist og Christen Søf
rensøn Wittrup og Anne Abelsdatter staX som eier og byggherr e av kirken.
Da kirken sto ferdig skal ekteparet sine monog ram ha blitt malt med
svart maling paX den hvitkalkete vestg avlen - CSW og AA. PaX et maleri av
kirken, malt en gang run dt 1870, av en A. Uchermann, kan man se de to
AAene paX kirk eveggen.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Chaplain and Pastor, sokneprest i Etne i Hordaland, Priest, Kom til Norge c. 1570 Sogneprest i Etne, bodde på Kambo., Sokneprest, Sogneprest i Etne, Sogneprest til Etne i Søndhordland

{geni:about_me} sokneprest Niels Hansson Bugge ble også kalt Nils Pederson Bugge.2 Han ble født circa 1545 i Randers, Jylland, Danmark. Han var sønn av Hans Larssen Bugge. Kom til Norge og blev 22. oktober 1570 ordinert i Bergen korskirke som res. kappellan i Fana hos sokneprest Peder Simonson Krag. I 1603 var han sogneprest i Etne, og bodde på gården Kambo.3,4 Han var også kjent som Etne Presten. Den 13 august 1606 Skjenker gavebrev på 200 rdl. til Latinskolen i Bergen. Han eide setegården Bjelland, som ble overført ham som pant fra den forrige fogd over Lister, Hans Theiste. Gavebrevet var underteget av kona Birgitte Nielsdatter, sønnen Hans og svigersønnen Thorleif Bjørnson. PåKambe, Etne, Hordaland, Norge.4 Sokneprest Niels Hansson Bugge døde 1613 på Kambe, Etne, Hordaland, Norge.

--------------------

Bjørn Markhus har gjort følgende notater om sin families tilknytning til Bugge-ætten i brev til Carsten Berg 21. november 1997: "Kan forøvrig nevne at dine Bugge-notater inspirerte meg til å finne løsningen på mitt Bugge-problem.Det var ganske innfløkt. Patronymikonet til Niels Pedersen Bugge var nemlig ikke Peder men Hans, og Hans het ikke Hans men Jens, sønn av Lars Bugge i True. Forklaringen fant jeg i NST XXX, «Brønnøy-slekten Bugges danske bakgrunn» av Magnus Mardal."

[Markhus, Bjørn - Slektshistorie - Karen Margrethe Agersborgs forfedre, private notater, Drammen 1997]

Kilde: www.winnem.com/siec/nbugge.htm

------------------------

http://home.online.no/~oharstad/genealogy/web/np2.htm#iin213

Notes for Nils Jensen Bugge

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++. Slægten Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Død : 1613 Etne

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.Slægten Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50.

Også omtalt Niels Hansen Bugge og Niels Pederssen Bugge. Kaltes også Nicolaus Randruensis Buggis.Han kom til Norge ca. 1570 og ble 22. Oktober ordinert i Bergens Korkirke som residerende kapellan i Fana, Midt-Hordaland, Søndre Bergenhus Amt, hos Sogneprest Peder Simonsen Krag. 1603 var han sogneprest til Etne i Sør-Hordaland hvor han bodde på gården Kambo. Ved gavebrev av 13. August 1606 skjenket han 200 rdl. til Latinskolen i Bergen.Han eide "SædegaardenBielland"som ble overgitt ham av den forrige fogd over Lister, Hans Theiste.

Nils Pedersøn Bugge, f. ca 1545 i Randers eller omegn, død i Etne i 1612-13 med (minst 3 barn):

1) Hans Nielssøn Bugge, f. ca 1575 i Etne, sogneprest i Etne, d. ca 1638 i Etne, g. før 1605 med Anne Bjønsdatter Koch

2) Sara Nielsdatter Bugge, d. etter 1670, g. m. Anders Jenssøn Bruse fra Kolding, Danmark (Ble 1619 sogneprest til Kinservik og i 1624 sogneprest i Fjeldberg.) Sara: Som enke etter Anders Nilssøn Brose fikk hun skjøte på Selbjørnsgårdene i Fidje 12/9 1660, og solgte dette jordegods igjen i 1670. Se også Aalands bok om Fidje side 114.

3) Birgitte Nielsdatter

Nils Pedersen Bugge var bror av Mogens Pedersøn Bugge, som var fogd

-------------

ABT 1545 - ABT 1612

* RESIDENCE: 22 Sep 1570, Kapellan i Fana. Ca.1575: kom til Etne. 11 barn (12 ?)

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne (1578-?) 1603-1612 (-13 ?)

* BIRTH: ABT 1545, Randers, DK (Peders.(1578) /Hanss./Jens./Laurits.?)

* BAPTISM: (bror av Mogens Bugge) ("Første Bugge i Norge")

* DEATH: ABT 1612, (1613 ?) Kambo, Etne, Sunnhordland

Father: Peder BUGGE

Family 1 : NN

* MARRIAGE: ABT 1574

1. +Hans Nielssøn BUGGE

2. Birgitte Nielsdatter BUGGE

3. Lisbeth Nielsdatter BUGGE

Niels ble den 22 Okt 1570 ordinært i Korskirken som resid. kapellan i Fana. Ved gavebrev av 13 Aug 1606 skjenket han 200 rdl. til Latinskolen i Bergen. Han eide "Sædegaarden Bielland", som ble overgitt ham av tidligere fogd over Lister, Hans Teiste. (Også omtalt som 'Nicolaus Randruensis Buggis').

Patronymikonet 'Pedersen' stammer fra en klage til Herredagen 23. august 1578 fra presten Niels Pedersen i Etne. Ståle Dyrvik omhandler denne presten på side 401 i første bind av Etne-soga, og hans konklusjon er at dette er den samme mannen som ellers kalles Niels Bugge. (Yngve Nedrebø, 21/2-2006, deb. 37060, DA).

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000092.html#I11273
--------------------
Niels Bugge, Sognepræst til Etne i Søndhordland, var Søn af Hans Bugge. Han var f. c 1545 i eller ved Randers (kaldes ogsaa "Nicolaus Randruensis Buggius", hvormed maaske dog rettere skal betegnes, at han var udgaaet fra Randers Skole), død 1613. Han kom til Norge c 1570. I dette Aar blev han 22. Oktober ordinert i Bergens Korskirke som residerende Kapellan i Fane, Midthordland, Søndre Bergenhus Amt, hos Sognepræst Peder Simonsen Krag. 1603 var han Sognepræst til Etne i Søndhordland, hvor han boede paa Gaarden Kambo. Ved Gavebrev af 13. August 1606 skænkede han 200 Rdl. til Latinskolen i Bergen. Han ejede Sædegaarden Bielland, der som brugeligt Pant blev overgivet ham af den forrige Foged over Lister Hans Theiste.

Kilde: Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge.
--------------------
Kom til Norge ca. 1570

Niels Jenssen Bugge Kilde :Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.
Slægt en Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Død
:1613Etne Kilde :Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.Slægte n
Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Stilling
:Sokneprest i Etne Notater OgsaX omtalt Niels Hansen Bugge og Niels
Pederssen Bugge. Ka ltes ogsaX Nicolaus Randruensis Buggis.Han kom til
Norge ca . 1570 og ble 22. Oktober ordinert i Bergens Korkirke som r
esiderende kapellan i Fana, Midt-Hordaland, Søndre Bergenhu s Amt, hos
Sogneprest Peder Simonsen Krag. 1603 var han sog neprest til Etne i
Sør-Hordaland hvor han bodde paX gaXrden K ambo. Ved gavebrev av 13. August
1606 skjenket han 200 rdl . til Latinskolen i Bergen.Han eide
'Sædegaarden Bielland's om ble overgitt ham av den forrige fogd over
Lister, Hans T heiste. Nils Pedersøn Bugge, f. ca 1545 i Randers eller
omegn, død i Etne i 1612-13 med (minst 3 barn): 1) Hans Nielssøn Bugge,
f. ca 1575 i Etne, sogneprest i Etn e, d. ca 1638 i Etne, g. før 1605 med
Anne Bjønsdatter Koch 2) Birgitte Nielsdatter 3) Det maX ha vært en datter
til, kanskje Elisabeth. Tolle f Bjønsen var nemlig gift med en Nilsdtr.
Bugge. Nils Pedersen Bugge var bror av Mogens Pedersøn Bugge, so m var
fogd. Yngve Nedrebø: 'StaXle Dyrvik sier i første bind av Etnesoga (side
407) a t 'Niels Pederssen Bugge, fødd ca. 1545, død 1612, gift me d
ukjend kvinne.' Forgjengeren til Niels som sokneprest i E tne het Hans.
Niels Bugges sønn het Hans. Datidens pensjons system for presteenker
tilsa at de etter utløpet av deres ' NaXdesaXr' skulle gifte seg med den
neste presten i kallet, o m det da ikke fantes en prestedatter som skulle
forsørges . Den rimeligste gjetningen om Niels Bugges (første) kone s
kulle derfor være at hun kan være enke etter/datter av forg jengeren
sokneprest Hans. Antydningen enkelte steder om a t Niels Bugge var gift
med en datter av Hans Teiste er absu rd! (Hans Teiste hadde langt fra
alder til aX bli bestefar m idt paX 1570-tallet.) Det finnes saX vidt jeg
vet ikke det minste kildebaserte hol depunkt for aX føre opp Christen,
Mette eller Thomas som bar n av Niels Bugge. Bondesen har ristet dem ut
av ermet, og s att dem inn i sin fantasirike bok. I skattelistene for
SkaXnevik 1610-11 dukker det opp en 'Amu nd Bugge', men han kan heller
ikke med rimelig grunn tilbak eføres til denne familien. Biskop Coldings
kopibok har (side 153-154) gjengitt et bre v datert 4. mai 1613 om at
Hans Nielsen Bugge er innsatt so m sokneprest i Etne etter sin avdøde far
Niels Bugge. Jeg a ntar at kallsprosessen har tatt tid, og at det derfor
er ri meligst aX si med StaXle Dyrvik at Niels Bugges dødsaXr rimeli gst kan
settes til ca. 1612.'

Bodde på Fana (Rambø Cappelen) 1570-1603, ble pastor i Etne 1603. Forfar til mange prester

var prest i Etne.
Mer tekst i kilden.

Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger paXstanden med at broren Mogens Buggei sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altsaX at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26. Jeg har imidlertid ikke funnet noe om dette tema i henvisningen. Antar foreløpig at en trykkfeil er innløpt i henvisningen. Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde paX gaXrden Kambo. Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder saXledes: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.' A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, maX være Niels' datter, som og fra andre kilder vites aX ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforstaXelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn. Enkelte ting kan tyde paX at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gaXrd Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gaXrder og gaXrdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennaX innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet paX Niels' hustru framskaffes.

Nils giftet seg med Brigitte Mikkelsdatter Skriver cirka 1579, Bergen Station, Hordaland, Norway. Brigitte (datter av Mikkel Skriver og Maren Godtskalkdtr Skriver) ble født cirka 1561 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1631, Kambo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det er ganske usikkert at dette var hennes navn.

Notater:

{geni:occupation} Bonde og jordeier i Etne, bonde, Bonde og jordeier

{geni:about_me} http://familytreemaker.genealogy.com/users/t/u/t/Gaylen-J-Tuttle/WEBSITE-0001/UHP-1042.html

32568. Bjørn* ODDSSON Norheim(768) (827)(767) was born before 1540 in Norheim gård #49, Etne, Hordaland, Norway. He died after 1603 in Norheim gård #49, Etne, Hordaland, Norway. Bjørn Oddsson is mentioned in documents between 1563 and 1603. In 1591, Bjørn was sent as a representative from Etne to the coronation of King Christian IV in Oslo. He served as a lagrettemann and bailiff of Grindheim Church. Bjørn may also have been the Etne lensmann for a time. Bjørn and his co-heirs were sued in 1591 over a debt incurred by his deceased brother. Bjørn did not appear in court and the judgment went against him. In 1597, Bjørn last named in the tax rolls as living at Norheim, which he owned. That year he paid a "ship tax" of 12 mark tallow, 1 buckskin and 8 alb. Bjørn must have been unusually wealthy since his children owned vast properties in 1624. Children were:

16284 i. Tolleiv* BJØRNSSON Norheim.

ii. Margrethe BJØRNSDATTER Norheim(776) (777) (767) was born about 1570 in Norheim gård #49, Etne, Hordaland, Norway. She died in 1643 in Augland gård #8, Hjelmeland, Rogaland, Norway. In 1624, Kari Lauritsdatter Galtung, the widow of Jakob Jørstad, declared an intention to live with Margrethe Bjørnsdatter in her old age. In return Kari offered to give Margrethe a quarter of all her chattels and real estate. It is unknown whether this transaction ever transpired.



--------------------

Bjørn Oddson n. 1563-1603,. Utsending til kongehyllinga i 1591. Lagrettemman. Jamnfør 1595.

Hentet fra Vikedalsætter side 19 XXII Stokka/Norheim c

http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sle
ktgard/bugge.html Yngve Nedrebøs artikkel:

Bjørn Oddsson er dinest kjend fraX tida 1563-1603. Han var m ellom anna
skipreideutsending til kongehyllinga av Christia n 4. i Oslo 1591. At
Bjørn maX ha vore uvanleg rik, skjønar ein naXr ein ser de t jordegodset
dei to borna Tolleiv og Kari aXtte i 1624. ( I s. 447).

er kjendt på Norheim i Etne frå tida 1563-1603. Han var mellom anna skipreideutsending til kongehyllinga ac Christian 4. i Oslo 1591.
Bjørn må ha vore uvanleg rik, det kan ein skjøna når ein ser det jordegodset dei to borna Tolleiv og Kari åtte i 1624.

Søren giftet seg med Fru Søren Wittrup cirka 1575, Vittrup paX Jylland, Danmark. Fru ble født cirka 1548 , Vittrup paX Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Selje og Eid

{geni:about_me} Sogneprest Kinn, 1585 -1588.

Sogneprest Selje, 1589 - 1610.

Sogneprest Eid, 1611 - 1626.

Skal ha vært gift med Else Didriksdatter. Ingen sikre kilder.

Abels far skal ha vært sogneprest i Kinn, Oluf Mogenson. Oluf ble født i Lofoten og døpt i 1585. Abels mor skal ha hatt navnet Synneve.

BIRTH: Lofoten

CHRISTENING: 1585

Family 1 : Synneve

Kilder:

-Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 257. Aaland: Nordfjord 2. Prestar saman med Eid 153? - 1740, side 78.


--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000007.html#I11308

Utdrag fra 'Prestar i Eid': 'Abel Olufson, 1611--25. Faren var Oluf
Mogensson, soknepre st i Kinn, ein av dei gutane som bisp Geble Pederson
tok u t og kosta opplæring paX, til aX faX skikkelege protestantisk e
prestar i landet. Abel gjekk fyrst den lærde skulen i Ber gen og studerte
seinare ved universitetet i Rostoek. Ei ti d hadde han vore prest etter
faren i Kinn, ei tid i Selje . Han kom derfraX til Eid i 1611. DaX hadde
han vore pres t i meir enn 50 aXr og var venteleg svært gamal daX. Det gaX r
ord om at han bleiv utmed SkaXrhaugstranda. BaXten gjekk p aX nokre store
steinar som stikk fram her, og sidan har dess e steinane vore kalla
Alkollane (Abelkollane). Det var ha n som fekk innført offerskjeppa i
Eid. I 1625 fekk han bre v paX at han skulle faX versonen sin Jens Buek til
etterman n i embetet, og ha Jens til hjelp med aX styra embetet sit t saX
lenge. Abel-namnet i Eid er oppattkalling etter presten Abel Olufs on.
Abel var gift med Else Didriksd. Fleire av borna deira va r paX serskild
maXte knytte til Nordfjord.' Han fikk sin første utdanning ved den lærde
skolen i Berge n og gikk etterpaX paX høyskolen i Rostock. Senere ble han
ka pellan hos sin far paX Kinn, og fikk ventebrev paX kallet ti l faren.
( Antakelig et løfte fra staten om at han skulle faX overt a pretsteembete
etter faren.)Kallet fikk han i 1585. Kort t id etter det ble han
sogneprest i Selja, der var han til ha n i 1611 fikk prestekallet i Eid,
etter presten Jens, og bl e værende til 1625. Da hadde han vært prest i
over 50 aXr o g var blitt en gammel mann.

Et barn nummer ni, Jørgen Abelsson født 1598, er nevnt paX www.familysearch.com Han var født i Selje og døde paX Davik i Gloppen.

Abel giftet seg med Else Dideriksdtr cirka 1580, Eid, Kinn Kirke, Sogn og Fjordane, Norway. Else (datter av Didrik Fæster og Mademosell Didrik Diderik) ble født cirka 1561 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1585, Eid, Nordfjord; ble begravet , Eid kirke i Nordfjord, S-Fj.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000007.html#I11309