Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Michel Melchior Melchiorsen Falch ble født cirka 1620 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 23 Jun 1660, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge.
2. NN Melchiorsdatter Falch ble født cirka 1624 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch ble født 6 Jan 1628 , Hitra, Hemne, Sør-Trøndelag; døde 23 Feb 1662, Trondheim (Hemne?).
4. Margrethe Melchiorsdatter Falch ble født cirka 1625 til cirka 1645 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1664, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} Herredsfogd i Nørre Lyng, Kjøpmann, rådmann, herresfogd, forpakter av marskgård (Adel??), fra Jylland, herredsfogd, Herredsfogd

{geni:about_me} Herredsfoged i Nørre Lynd, Danmark.

[S67] Haldorf Andersen, året.



--------------------

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/i/ibsen_peder.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000030.html#I8941

* RESIDENCE: (Kjøbm. i Ribe, rådmand, forpagter af marskgård) 12 b.

* OCCUPATION: Herredsfogd i Nørre Lyng (Fogd i Jylland/Gylland ?)

* BIRTH: ABT 1490, (sr.) (Jebsen) Vammen, Jylland, DK

* BAPTISM: (sønn av Ib (Jep) Christiernsen, okseeksportør til Tyskl.?)

* DEATH: 1530, (1535/1539 ?) Nørre Lyng, DK (1559/1569 ?)


--------------------
Rådmann.
Kilde: nermo.org
--------------------
Peder var herredsfogd. Han og Anna fikk 12 barn sammen

Peder fikk 12 barn.

RESEARCH NOTES:
12 children; herredsfoged i Norre Lyng

) was born in 1490/1495. He died4 in 1535/1539 in Ribe,
Denmark. He married Anne Pedersdatter(?) before 1517 in Ribe, Denmark.

In the 1520s he was one of the largest cattle exporters in Denmark into the German market. He was a
Citizen in Ribe, Denmark.


Peder Ibsen f. før 1495 i Ribe, død 1535-1549 sst. Peder Ibsen var købmand i Ribe, nævnt fra 1519;
han og faderen var i 1520´erne Ribes, ja Danmarks betydeligste eksportører af kvæg til de tyske
markeder. Peder blev senest 1528 rådmand i byen. - Anne var som enke ejer af gården Ondaften (nu
Lundgård) i Farup sogn ved Ribe; denne ejendom blev overtaget af sønnen Hans. Selv boede Anne
sidst i en gård på Mellemdammen. Parret havde foruden et par sønner, datteren Anne, født 1517-20, gift med Jens Christensen Hegelund, rådmand og borgmester i Ribe (forældre til Biskop Hegelund), og
datteren Sidsel eller Cæcilie Pedersdatter, født ca. 1528, hun var vores ane og gift med rådmand Bagge
Jensen.

SOURCE NOTES:
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I1877&tree=slekt

Peder giftet seg med Anna Marine Pedersdatter (Bååt) cirka 1517 til cirka 1536, Ribe, Denmark. Anna (datter av Peder dä Erlandsson Bååt till Fituna og Märta Pukehorn) ble født cirka 1499 til cirka 1500 , Ribe, Syddanmark, Denmark; døde 1 Mai 1578, Nørre Lyng i Danmark; ble begravet cirka 1578. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000036.html#I8942

Anna

ABT 1499 - 1 May 1578

* BIRTH: ABT 1499, (ca. 1494 ?) (A. Marine ?) ('Anne Ibsen') ('Anna Peders')

* DEATH: 1 May 1578

Family 1 : Peder

Family 2 : Jørgen Pedersen Juel

* MARRIAGE: 1518

1. +Anne (Marine) Pedersdatter

2. +Cæcilie Pedersdatter

3. +Ib Pedersen

4. Hans Pedersen

5. +Jacob Pedersen

Anne Pedersdatter var først gift med Peder Ibsen, det sies at det hadde 12 barn. Peder Ibsen døde mellom 1435 og 1440.

(Det sies at hun var kalt Anna Peders etter sin første mann, Peder Ibsen - det er ikke sikert at hun var datter av en Peder - finnes det ingen opplysninger om Anne? Mary O)

Hun blev gift andre gang med Jørgen Pedersen Juel, født omkring 1496 i Horsens. Han døde den 21. april 1546 i Ribe. Han var født i Horsens, men nedsatte sig som købmand i Ribe, hvor han handlede med klæde og vin. Han var borgmester 1537-46. Efter den tidligere borgmesters død i 1543, fæstede han af kongen Snebeltange, som var en større eng, som støder op til Holmene i byens udkant. Efter hans død i 1546 prises han i to digte som en "fuldkommen guddommelig"

mand, hvad enten man tager hensyn til hans karakter, hæderlige levned eller store åndsgaver. Han prises for duelighed og retfærdighed som dommer, edsommelighed og hjælpsomhed.

Sammen med Jørgen Juel havde hun sønnen:

Hans Jørgensen, født omkring 1540.

SOURCE NOTES:
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg32.htm#469

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Trondhjem, Handelsmann Tr.heim, Bergen

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5770
http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000031.html#I6259

Peter Adriansen FALKENER
1538 - 29 Aug 1569

* BIRTH: 1538, Trondheim
* DEATH: 29 Aug 1569, Bergen (drept)

Father: Adrian Rotgertssøn FALKENER
Mother: Margrethe PEDERSDATTER

Family 1 : Gunhild SIGURDSDATTER

* MARRIAGE: 1560

1. +Margrete Petersdatter FALKENER
2. +Rickert Petersøn FALKENER

----
Peter Adriansøn (Falkener)
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2


Født 1538 [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18].
Død 29 aug. 1569, Bergen.[Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18
.
Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn «saahordelig at hans skarn gikk ut av hans munn». Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.

Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18-19]
...........................
Familiene ser ut til å overkomme dette etterhvert. Christoffer Nielssen Grøn blir tippoldefar til Peter Adriansen Falkners oldebarn; Jacob Adriansen Falk.

--------------------
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------
Drept av lagm. Grønov i 1569 på Bergenhus festninf
--------------------
XPeter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

[S67] Haldorf Andersen.

--------------------
Peder Adriansen Falck was killed in duel while on a businesstrip in Bergen.
--------------------
Merchant in Trondheim.
--------------------
Død: 29 Aug 1569, Bergenhus Festning, Bergen, Hordaland 31 år gammel

--------------------
fra http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6623&tree=1
Peter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Peter Adriansen døde 29/6 1569 i Bergen som følge av dårlig legebehandling etter å ha blitt stukket i hodet av lagmann Christopher Grøn på Stegen.

Etter at Peter ble stukket ihjel av lagmann Christopher Grøn på Stegen giftet Gunhild seg igjen m. Niels Jenssen. rådmann i Tr.heim.

Gunhild var høyst sannsynlig datter av sogneprest til Verdal, Sigurd Amundsen Salthammar.

Peter var sønn av Adrian Rockertsen Falchener som antagelig var f. i Holland ca. 1500 og som kom til Norge først til Bergensområdet og senere til Trondheim hvor han etablerte seg som handelsmann og ble rådmann og borgermester i en mannsalder.

Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39594&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=14&antinnlegg=7#anker

Fra Svein Are Tjeldnes:

Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto
for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou,
og han døde fem dager etter.

Peter Adriansøn2 FALKNER ble født i 1538 i Trondheim.2 Han giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.6 Han døde den 29 Aug 1569 i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom h
an i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene
og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ga
nger i året.2

Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn Xsaa hordelig at hans skarn gikk ut av hans munn¯. Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.
Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0011/g0000088.html#I5603
http://www.ofstad.info/d0006/g0000050.html#I27860
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2

RESEARCH NOTES:
Peter Adrianson Falkener ble drept i slagsmXl fikk de 14 barn. 3 sonner dode
som barn, og 4 sonner og 7 dotre ble gifte.

Peter Adriansøn Falkner. Han ble født i 1538 i Trondheim. Han
giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson
og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.27 Han døde 29 Aug 1569
i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri
med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn.
Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte
med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem
dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke
knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav
400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende
400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller i
kke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

Kilde: Bård Victor Riibers anetavle (web)

Død:
{geni:event_description} Ble drept.

Peder giftet seg med Gunhild Sævaldsdatter cirka 1556, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gunhild (datter av Sigurd Amundsen og Margrethe Hansdatter) ble født cirka 1540 , Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde cirka 1633, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} XFør Gunhilds ektemann, Peter Adriansøn Falkener ble drept i slagsmål fikk de 14 barn. 3 sønner døde som barn, og 4 sønner og 7 døtre ble gifte. Her nevnes bare en datter og en sønn.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5771

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000016.html#I6260
* BIRTH: ABT 1535, Verdal, NT
* BAPTISM: Sævalds/Sigvards/Siverts-datter ?


Sævaldsdatter or Sigurdsdatter

Birth Date 1535, 1536 or 1540

Death Date 1569, 1615 or 1633
--------------------
Peter og Gunhild ble gift i 1556. De fikk 2 barn. Hun var etterkommer av FRU INGER TIL AUSTRÅT.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d000/g0000089.html/#I5604
http://www.ofstad.info/d0010/g0000050.html#I27864
http://home.c2i.net/lfalch/etterkommere.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I22157&tree=1

RESEARCH NOTES:
SXvalds/Sigvards/Siverts-datter? 2nd w. > 1569 to Niels JenssXn Schriver (d.
1604); Children: Rochert (Rickert) Peterson, b ~1560; Margrete Petersdatter
(Falkener) tng has father as SXvald OlsXn

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann og rådmann

{geni:about_me} http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/5155.html

Ib Christensen Ibsen?

Jep Ib Christensen d1536 ?

Ib (Jep) Christiernsen ?

Alderman Ib (Jep) Christiernsen was born before 1465. He died5,6 after 1536 in Ribe, Denmark.

He was a major exporter of cattle in Ribe, Denmark.

Ib/Jep Christiernsen, født før 1465, død efter 1536 i Ribe. Lille Ib, Jep eller Jacob Christiernsen (Kersten-
eller Karstensen) nævnes 1491-1519 som købmand, hestepranger, og økseneksportør/studehandler i
Ribe, hvor han nævnes 1519-1536 som rådmand. Af børn kendes blot sønnerne Peder og Lambert
Ibsen. Ib blev gift før 1495, men hustruens navn kendes ikke.

Ib giftet seg med Maren Thøgesdatter. Maren ble født cirka 1483; døde cirka 1579. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagman på Öland.

{geni:about_me} Peder Erlandsson Bååt Nr 3

Lagman över Öland

Död 1540

Peder giftet seg med Märta Pukehorn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Trondheim 1540 - 1594, Borgermester i Nidaros, Borgermester/ i Nidaros, Falkefanger, handelsmann og senere rådmann og borgermester i Trondheim, Falkoneer og ordfører i Trondheim, Borgermester i Trondhjem 1540-1594, Borgermester, Tr.heim

{geni:about_me} *http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener


=Slekten Falch X Skorstad=


Adrian Rochertsøn Falkner f.1490 i Nederland. Død 1595 i Trondheim. Gift med Margrethe
Pedersdtr Fosnes. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sannsynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevnt ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embetet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøpelighet skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.

Deres sønn Peter Adriansøn Falkner f. 1538 i Trondheim, død 29 aug 1569 i Bergen. Han var gift med Gunnhild Sigurdsdtr f.1540 i Verdal.
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyldtes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
Peder A.FalknerXs datter Margrethe Petersdtr Falkner f. ca 1556 i Trondheim, døde 24 nov 1622 i Trondheim. Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken. Hun var gift med Jacop Preden Pedersøn Ibsen f.1536 i Vammen, Jylland, Danmark.

Deres sønn Adrian Jacobsen Falch f.ca 1597 Gidske i Romsdalen var gift med Adelus Jørgensdtr Staur f.ca 1616 Giske i Møre og Romsdal. Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til Nasafjell sølvgruver i 1658.Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland.
Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.
(Adrian's bror Peder Jacobsen Falch var far til Maren Pedersdtr Falch gift med Peiter Pittersen Dundas. Maren og Peiter var foreldre til presten Petter Dass f.1647)

AdrianXs sønn Jørgen Adriansen Falch f.ca 1656 Nippelberg, Bardahl, Nesna, Nordland. Han var gift med Aasel Sørensdtr Hegelund f.1663 Nordre Grunnfjord, Ringvassøy.
Jørgen Adriansen Falch flyttet nordover og bosatte seg i Skogsfjord på Ringvassøya utenfor Tromsø. Jørgens datter Adelus Jørgensdtr Falch f.ca 1685, død 1744 på Sør Langnes, Tromsøsund. Hun var gift med Willum Jensen Ebeltoft f.1701, død 3 mars 1760. De var bosatt på Sør Langnes, Tromsø. Willum var klokker i Tromsø, samme som faren Jens Willumsen Ebeltoft (1668-1729) som kom fra Ebeltoft Sogn, Randers Amt, Danmark.

WillumXs sønn JensWillumsen Ebeltoft f.1725 på Sør-Langnes, døde 20 februar 1799.
begravet 20.2.1799
Jens var bosatt på Sør-Langnes fra 1752 i 1772 overtok han også 12 MK av
svogeren Jacob Joensen (Jensen) sitt bruk. I 1783 overlot han 12 MK til elste
sønnen Willum Hansmark-området hørte opprinnelig til eiendommen Sør-Langnes, et eiendomsnavn som ikke nevnes i dag på dette området. Dette var en stor eiendom fra
begynnelsen av. Den strekte seg fra det vi i dag kaller Giæver-bukta, og like
til Sorgenfri. Gården var underlagt kirka og presten på Tromsøya.
Hit kom så Jens Willumsen Ebeltoft som 30-åring og slo seg ned i 1698. Han kom
fra Danmark, var gift med Dorothea Jensdatter og ved folketellinga i 1702 har
de sønnen Willum på 2 år. De fikk også en datter, Maren. Jens bruker hele jorda
på Langnes, som var verdsatt til 1 våg (72 mark). I 1723 ser vi av
prøvematrikkelen at de før 1 hest, 10 kyr, 14 sauer og 4 geiter på eiendommen.
Jens er skrivekyndig, og ble klokker i kirka på Tromsøya - det var trolig
derfor han fikk slå seg ned på denne eiendommen. Det skulle bli denne slekta
som bodde på eiendommen i de neste 150 år.
Men hvor bodde så Jens? Etter å ha fulgt delingene av eiendommen opp gjennom
tidende ser vi at det som er forsøksgården Holt i dag, var den opprinnelige
boplassen for denne eiendommen. Trolig like ovenfor sjøen, og ca. 150 meter
nordvest for der Holtveien tar av fra Kvaløyveien. Naustene var plassert i
bukta like nedenfor. Datteren Maren ble gift og de bygde seg en våning og fjøs
litt lenger nord, godt plassert oppe i skogen - Åsgård ble det nye navnet på
denne teigen, som jo har beholdt navnet fram til i dag.
Sønnen Willum overtok hovedbruket, men en sønn av han igjen, Jens den yngre,
fikk den nordligste delen av eiendommen - Kirkevika, hvor kvaløyværinger og
håkøyværinger fortøyde sine båter og gikk kirkeveien over øya til kirka - det
vi i dag kaller Langnesveien og Kirkegårdsveien. Men for vel 100 år siden
kjøpte kjøpmann Giæver store deler av denne eiendommen, og vi kjenner alle til
Giæverbukta som er oppkalt etter han. Senere kjøpte Workinn-familien området,
og nå har vi fått Workinn-marka oppkalt etter disse, samtidig som gamle navn i
området forsvinner. En kan spørre om en er for dårlig til å ta vare på det
eksisterende.Han var gift med Birgitte\Olsdtr Graae\ f.1746 på Nordskar i Nord-Kvaløy.
Hun døde i 1792.

Jens datter Anne Margrethe Ebeltoft f.1781 Sør Langnes, Tromsøsund. Død 1838.
Hun var gift med Bent Andreas Jacobsen Berg (1779-1825) fra Kaldslett, Tromsøsund.
De var bosatt på Berg, Tromsøsund. Deres datter Jendine JacobineBentsdtr f.1808, død
19 mai 1844 på Tisnes, Tromsøsund Hun ble gift 26 okt 1831 med Søren Mortensen f. Mai 1806 på Selnes, Balsfjord.

Søren Mortensen født 1806, Selnes, Stornes, Balsfjord, døpt
16-JUN-1806, Tromsøysund Kirke, yrke/stilling Selve./gårdbruker/fisker, gift
(1) Jendine Jacobine Bentsdatter 26-OCT-1831, , Tromsø kirke, født 1808,
Holmeslett, døde 1845, gift (2) Maren Willumsdatter 19-OCT-1845, gift
(3) Helene Melvik. Søren døde 1889, Tromsø av lungebetennelse.
Historie om Søren Mortensen
Gamle Søren f.1806 ble 3.gang gift med Helen fra Melvik
På Sandøya. Helen var 18 år gammel da hun kom som hushjelp til Andreas Sørensen på Marislett (sønn av Søren). Hun ble kjæreste med gamle Søren som da i 1865 bodde som kårmann hos sønnen Andreas. Andreas Likte ikke dette forholdetnoe særlig. Det endte i hvertfall med at Søren holdt fast ved sin unge kjæreste. De flyttet til Tromsø der de giftet seg omkring 1868. De fikk 3 barn sammen, 2 piker,Marie og Anna,de døde som små, og sønnen Simon ble født i 1870 som barn nr.2. Simon levde til 1958 og ble nærmere 90 år.
Søren døde i 1885 av lungebetennelse. Etter at Helen ble enke flyttet hun og sønnen tilbake til Melvik.
Historien forteller om grunnen til at Helen kunne forelske seg i gamle Søren som var 40 år eldre enn henne, skulle være at Søren var en riktig flott mann å se til, han var en spreking som jobbet og klarte å forsørge sin familie helt til han døde 80 år gammel.
Helen hadde engang betrodd seg til en niese av Anna, som var gift med Enok, sønn av gamle Søren. Hun beklaget seg litt over sitt nye ekteskap og liv, hun mente at folk hadde visket litt om henne som tidligere hadde giftet seg meden olding, gamle Søren. Hun hadde sagt følgende; Nå kan du se hvordan jeg har fått det, jeg må arbeide og slite, men da jeg var gift med Søren så klarte han å forsørge meg og barna.

Jendine og SørenXs sønn Morten MartinSørensen f. 20 april 1834 Marislett, ved Håkøybotn, Tromsøsund, døde 20 sep 1886 på Marislett. Morten var gift med Anna Martine Andersdtr fra Tennes Gammelgård .Hun var født 08 juni 1838 og døde 05 mai 1912 på Annalund, Kvaløy, Tromsø. Morten og AnnaXs sønn Johan Adolf Marinius Mortensen født 2 februar 1864 Småslett, Kvaløy .Han døde 12 juli 1901. Johan var gift med Henriette Marie Nilsdtr Moen
født 1 april 1869 Slåttnes, Kvaløy og død 3 april 1956.

Johan og HenrietteXs datter Jenny Henriette Mortensen født 23 september 1898 Småslett, Kvaløy,og død 24 oktober 1980 Grimstad sykehjem, Grimstad. Hun var gift med Bjarne Anker Skorstad født 26 juni 1896 Namsos, N-Trøndelag og døde 10 april 1978 på SSA Sykehus i Arendal, Aust-Agder Arendal.

B.A. Skortstad var født i Namsos men oppvokst i Tromsø. Kom som toller tidlig
til Kristiansand S. Han var også toller i Lillesand og Risør før han kom til Arendal hvor
han ble Tollsjef. Han var en kjent skikkelse i Arendal i sin tid.
Da kong Olav var i Arendal, var B.A. Skorstad en av middagsgjestene.
Han er begravet i Grimstad etter hans datter Solveigs ønske, fordi hun bodde der.
Fra Agderposten
Fvh. tollstedsjef Bjarne Anker Skorstad, Arendal, er død 82 år gammel. Bjarne
Skorstad var født i 1896 i Namsos og kom som 18 åring inn i Tolletaten som
kontorist i Tromsø 1914. Siden avanserte han i gradene og tjenestegjorde på de
forskjellige steder, bl.a. Kristiansand, Lillesand, Risør og til Arendal i
1918, som tollstedsjef her fra februar 1952 til hans avgang ved oppnådd
pensjonsalder i 1966. Da kunne han se tilbake på hele 52 år i tolletaten. En
imponerende lang tjenestetid, som kjennetegner mannen, slik som han også vil
minnes, dyktig pliktoppfyllende, samvittighetsfull. Og en utpreget hjemmets
mann, en kjær, omsorgsfull familiefar i hjemmet på Barbugård. Den siste tid
tilbrakte han på Solhaug Aldershjem.
Bjarne Anker Skorstad og Jenny Henriette hadde disse barna:
Odd Anker
Harald Norman
Bjarne Øistein
Rolf Johan
Arne Kjell
Solveig


--------------------
Adrian Rockertsen Falkener, d.1597. En hollænder, kom til Norge som falkefanger, derav navnet, og ble innen 1547 borgermester i Trondhjem; han var danskehater og spillte en viss rolle som Claus Collarts rådgiver og tro tilhengerunder Syvårskrigen.
Ennu i 1578 var han borgermester og levde i januar 1594, men er døde innen 13. 1.1597. [Rigs-Reg. I og II, Herredags-Dombok 1578, 1592 og 1594, Dipl. Norv. I og XII og N. Mag. I.]

Hans 1ste hustru, utvilsomt en Corneliusdtr., hadde i et tidligere ekteskap sønnene Henrik og Cornelius Paulsen, begge bosatt i Bergen 1569, hvor Cornelius døde 1571, efter paa en skammelig maade at være blevet mishandlet af lensherren Ludvig Munk i
Trondhjem (dombog af 1597, s. 8 flg.). [N. Mag. I, s.434].

Hans 2dre hustru, før 1570, Margrethe Pedersdtr., som overlevde ham, var også tidligere enke og hadde en sønn, Nils Olsen, som var f. i Trondhjem og siden ble skriver på Sten i Fosnes, g.m. Gjertrud Pedersdtr., enke efter Hans Pedersen på Hof i Fosnes;
[Herredags-Dombok

Adrian Rockertsen hadde i sine ekteskaper mange barn [se A.E.Erichsen: Petter Dass], av hvilke kjennes flg.: 7 barn:

1. Anna Adriansdtr., gift først, før 1567, med Gjert Borgersen, kirkeværge i Bergen 1564, og derefter innen 1585 med kjøpmann og fra 1586 byfogd s.steds Claus Miltzow, d.1595. Av 1ste ekteskap døde to sønner 1569 og 1570 og av 2dre var Gjert
Miltzow, kjøpmann i Bergen og yngre stamfar for denne slekt.
[Herredags-Dombok 1585, N.Mag. I og Ii og Bergens Borgerbok 1580 og 1610.]
2. Jens Adriansen, døde av pest 4.10.1567 hos søster Anna i Bergen, og en unavngitt bror av ham likeså 12.10.1567, [N. Mag. I.]
3. Rickert Adriansen,( fra 1ste ekteskap), f.ca.1542, student i Rostock 1562, ble sogneprest til Ørlandet.
4. Cornelius Adriansen, var i Bergen 1569 flg. år, ble skipper på "moderens" skip og døde innen 1597 i Trondhjem efterlatende enke og barn. [Herredags-Dombok 1597, N. Mag. I.] Hans sønn tør være den Adrian Cornelisen, som var skipper 1599 og
1614. [Rigs-Reg. III og IV.]
5. Michel Adriansen, tok borgerskap i Bergen 1574 og levde der 1585. [N. Mag. II.] Hans sønnesønn eller dattersønn tør være den hr. Michel Olsen Falkener, som var sogneprest til Evenvik (Gulen) 1619 til 1636 og hvis sønn igjen var hr. Olaf Falch
til Holmedal.
6. Peter Adriansen, (fra 1ste ekteskap), d.29. 6.1569 i Bergen som følge av slet legebehandling efter at han var blitt stukket i hode av lagmann Christopher Grøn på Stegen, som hadde utskjelt hollænderne og derfor optendte Peters retferdige
harme. Lagmannen måtte betale 800 rdl. i bøter;
[Dipl. Norv. XII, Herredags-Dombok 1585 og 1597, N.Mag. I, Rigs.Reg. I.].
Gift med Gunhild Sigurdsdtr. datter av hr. Sigurd Amundsen til Værdalen og Margrete.....;
hun levde i 1582 i nytt ekteskap med rådmann, senere borgermester i Trondhjem Nils Jensen. [Herredags-Dombok 1597 og 1599].

Den Norske Kirkes Geistlighed; av Biskop Dr. A. Chr. Bang. 1897, s.309: "Af Adrians fire sønner af første egteskab døde to i Bergen af Pesten i october 1567 ("Norske Magazin" I, 333). De to øvrige var Rockert og Peder. Sidstnævnte var gift med Gunhild
Sigurdsdtr., med hvem han havde to børn: sønnen Rockert, der blev borger i Trondhjem, dtr. Margrethe, der senere blev gift med foged over Giske gods Jakob Pederssøn.



Source
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
Bibd XXXVIII - Hefte 3
Oslo 2003 - Author Erik Lie, p. 143-197
This is probably the most extensive article on Adrian Rotgertson (Falkener)
On the basis of this new research the ancestral three has been changed by the submitter,

Source: Gudrun Johnsen Hoeibo: Slekten Falkener Falch Falck, Oslo 1962
Source: Helmer Aslaksen, ane 40456
Source: Hogne Holst, pers 7572
Source: S.H. Finne Grønn: Jesper Hansen, Nsht, vol. I, s.57-72

Source:
Hvorfra stammer slegten Hagerup? v/ S.H. Finne-Grønn, - published after 1926, p. 425-438

Source:
http://www.nose.dk/Norge/falch.html
Claims that he had 24 children, 18 sons and 6 daugthers. (That's 2 fotball teams!!)

There are also voices claiming that he died 120 years old... Nobody is around to clarify...
--------------------
Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen
Emne: Fant dette på internet
Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.
.......
--------------------
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Slekta_Falch_%28Trondheim%29

http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000071.html#I8113

ABT 1490 - 1596

* RESIDENCE: 1520, Bosatt i Bergen. (g. 3 ganger) 24 barn ?
* OCCUPATION: Borgermester Trh. 1540-94
* BIRTH: ABT 1490, (Rickertsen/Rockertsen ?) Holland ?
* DEATH: 1596, Trondheim
-----
Det er mulig Rochert van Valckenier (f. 1465, Holland) var Adrians far.
-----
Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"

De fleste av disse opplysningene er nok litt overdrevet. Dikt skrevet av Marcus Volqvartz I om hvordan Falkener fikk sitt navn:

"Til Friderich den Andes Jagt
De tyske lod henfare
En Adrian som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn,
I Trondhjem tog sin Rede"

Trolig er en Corneliusdatter mor til de 5 første barna, de 2 siste var Margrethe Petersdatter mor til;
1)Mikkel, f. 1530, 2)Jens, 3)en sønn, 4)Cornelius, 5)Richert, f. 1542, 6) Peter, f. 1538, 7)Anna, f.f. 1540

----

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. I 1554 rykket han opp til 1.borgermester, og i 1594 trakk han seg tilbake på grunn av alderdom og skrøpelighet.

Han var trolig gift første gang med en som het Corneliusdatter til etternavn. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner i dette ekteskapet, og Frode Holthe mener det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert. Han skalha hatt 7 barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i November 1767.

Det er usikkert om den yngste her er fra 1. ekteskap, eller om han er fra ekteskapet med Margrethe Pedersdatter som ble inngått før 1538.

Adrian skal ha hatt 18 sønner og 6 døtre, men dette er altså dem som er registrert ifølge Frode Holthe.



Les mer her: http://www.nose.dk/Norge/falch.html
--------------------
Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Trondheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet.Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønnChristian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------
http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet XFalkenerX skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

XTil Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.X


--------------------
Borgemester og falkoner i Trondheim.

XFørst et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2.
Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3.
Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

*)Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheimble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. Jfr. "Dip. Norv." I side 1108 og XII side 619. Fra 1554 rykket han opp til 1. borgermester. Han trakk seg tilbake fra stillingen i 1594 på grunn av alderdom og skrøpelighet. Han hadde vært i stillingene som rådmann og borgermester i 70 år. Historien forteller at han var 120 år da han døde, men det kan neppe være riktig. Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnethans finnes ofte nevnt i "Dipl. Norv." Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592. På herredagene i Trondheim 1578 15. september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81 - 82og side 87. I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott. Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavange.r

Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert "Trundheimb Den 1 maij Aar 1591". I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da "Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd".

Han var trolig først gift med enken "Corneliusdatter", som var enke etter PAUL. Hun hadde to sønner i første ekteskap, den ene het Cornelius og ble på en skammelig måte mishandlet av lensherre Ludvig Mink i Trondheim, jfr, dombokav 1597 side 8 og følgende sider. Han døde i Bergen 1571. Den andre sønnen het Henrik og han bodde i Bergen, jfr, "Norske Magazin" I side 434. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner med sin første hustru. Det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert.

Da han ble enkemann giftet han seg igjen med enken Margrethe Pedersdatter, som hadde vært gift med NILS. Hun hadde en sønn som het OLE fra første ekteskapet. denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85.

Han skal ha hatt syv barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i november 1567. En het Jens. Jfr. "Norske Magazin" I, side 333. I Trondhjemske samlinger skriver Anders Daae om borgermestre i Trondhjem, at Margrethe var fra Namdalen og at hun var hans tredje hustru, han skriver videre at Adrian tilsammen hadde 18 sønner og 6 døtre. (s. 107/108).

De øvrige barn er registrert, men det er som nevnt ovenfor usikkert om ikke sønnene Rickert og Peder kommer fra hans første ekteskap.

Det kan her nevnes at sønnen RICKERT eller ROCKERT, som var sogneprest til Ørlandet, var gift og hadde flere barn. Rickert ble farfar til Jesper Hanssøn, foged på Helgeland og inngiftet i slekten Falch på Helgeland.

Datteren ANNA ble gift 2. gang med byfogd Claus Miltzow i Bergen, han døde 8. juli 1595. I første ekteskap var Anna gift med kirkeverge i Bergen Giert Borgerson.

Sønnen MICHEL var borger av Bergen fra 1574, han var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5. juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim.

Adrians hus lå "nede i byen", ved Brattøra. Denne "Falkenergården" finner vi oppført i skattelistene så sent som i 1671. Beliggenheten tilsvater i dag Olav Trygvasonsgat nr. 5.

Under syvårskrigen var Adrian ivrig til å gå svenskene til hånde, og han ble snarrt en fortrolig venn av Claude Collart, som kommanderte den svenske garnisonen i Trondheim. Det fortelles at han mottok svenskene med åpne armer, ogat han gav Claude Collart vin som gave mens denne lå utenfor Steinvikholm festning. Gods som ble konfiskert fra de som nektet å gå inn i troskapsforhold til svenskene, ble gitt til Adrian Falkener. Forklaringen til at han eide mange bygårder kan kanskje være denne. han eide også en løkke på Ila utenfor byen, som het Adriansløkken, men heter idag Arildsløkken. Han hadde også en jegt og betalte skatt for jegtefart nordover. Historien forteller at det var kong Fredrik II som hadde gitt Adrian navnet FALKENER.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hva slags motiver Adrian hadde til å svikte sin troskap til danskekongen og vise direkte danskehat. Kanskje det var de materielle grunner som gjorde at Adrian sluttet seg til erobrerne.Men dette blir bare spekulasjoner, for svar på dette finner vi neppe i dnoen historiske kilder. Men vi skal også være klar over at alle som drev falkefangst som gesjeft ble kalt FALKENER. Vi finner således navn som Lauritz Falkener og flere. Navnet Falkener ble i Danmark et utbredt slektsnavn, mens vi i Norge bare kjenner til Adrian Falkener - som ble stamfar til slekten FALCH i Norge.
--------------------
Probably Dutch.Came to Norway and became mayor of Trondheim before 1547. Died before July 1, 1597.
--------------------
Selveste borgermester i Trondheim. Kona navn ukjent. Hadde med henne 18 sønner + 6 døtre!!(bare 2 døde som barn)

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554X1595. I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.

Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet XFalkenerX skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

XTil Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare

En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede,

Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.X

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588).

Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark.


--------------------
Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen

Emne: Fant dette på internet

Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.
--------------------
Adrian giftet seg med Margrethe Pedersdatter i 1537. (Margrethe Pedersdatter ble født ca. 1500 og døde i 1597 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)




--------------------
Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"


--------------------
Først et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2.
Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3.
Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

*)Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheimble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

--------------------
Biografi:
Hans andre kone het Margrete Pettersdatter. Hans første kone het Ermegaard Ratken.

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554?1595.

I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rekardsen, Rikardsen, Rocketson, Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.
Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet Falkener skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener: Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare. En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588). Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark. Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, spesielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim

Kilder:
Trondheim Byleksikon
Vandringer i det Trondhjem som svant

--------------------
Adrian Richertsen Falkener giftet seg med Margrethe Pedersdatter. Adrian Richertsen Falkener ble født ca 1500. Han døde ca 1595.
Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595.Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester.

I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet.
Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.Det er sannsynlig at han først var gift med enke Corneliusdatter, og etter at han ble enkemann, giftet han seg med Margrethe Pedersdatter. I sine ekteskap skulle han visstnok ha hatt 7 barn. To av sønnene hans døde i Bergen under pesten i n
ovember 1567. En av disse sønnene mener man hette Jens.
I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre.
Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge,
specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim..
--------------------
Adrian Falkner kom fr Holland til Trondheim ca 1520. Borgermester i Trondheim fra 1554.
--------------------
Borgermester i Nidaros, Xfalkoner og borgermester i TrondheimX

Farsnavnet skrives på mange forskjellige måter, som Rutgersen, Rotgarsøn, Roghartsen, Rockertsen og Richertssøn. Der er forkjellige teorier om hvor han er
kommet fra. Det kjennes i Danmark og Holland flere slekter Valkener, Valkenier, men det har ikke lykkes å knytte Adrian til noen av disse. Det kan tenkes at han er identisk med den falkonér Herman Rikersson som visstnok i 1521 betalte 25 mark for leie av Siggens falkeleie i Bergenhus, I det navnene Herman og Adrian kan være det samme navn, forvekslet eller misoppfattet av norske myndigheter.

I O. A. Øverland, Illustreret Norges Historie IV, 754, heter det at Adrian Rockertssøn Falkener ved reformasjonstiden kom hit til landet som falkefanger.

Dikteren M.C.. Volqvartz, som i siste halvdel av 1600-tallet oppholdt seg på Helgeland, dels hos fogden Peder Jacobsøn Falch - Adrians sønnedatters sønn - dels
hos sin søster Juditha Carstensdotter Dass på Åkvik, skrev om stamfaren i en 'Svanesang' han skrev ved fogdens eldste datters død: Af hvide Falcher Island er Navnkundig udi Norden, Hvidkroned' Falcher Himlen bær, Bortflyttede fraJorden.

Til Friderich den Andens Jagt
De Tydske lod henfare
En Adrian som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.

Derved fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maate hede
Som siden drog fra København,
I Trondhjem tog sin Rede.


Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.[3]

Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste
borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet.3

Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.[3]

Det er sannsynlig at han først var gift med enke Corneliusdatter, og etter at han ble enkemann, giftet han seg med Margrethe Pedersdatter. I sine ekteskap skulle han visstnok ha hatt 7 barn. To av sønnene hans døde i Bergen underpesten i november 1567. En av disse sønnene mener man hette Jens.[3]

I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre.[4]

Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.[5]

Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.[5]


-----Kilder-------
[3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
XXXVIII (2002): 143-197
[4] Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 62
[5] Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 63

* RESIDENCE: 1520, Bosatt i Bergen. (g. 3 ganger) 24 barn ?
* OCCUPATION: Borgermester Trh. 1540-94
* BIRTH: ABT 1490, (Rickertsen/Rockertsen ?) Holland ?
* DEATH: 1596, Trondheim

RESEARCH NOTES:
"Bosatt" in Bergen; falkoner; Mayor of Trondheim; also wed Corneliusdatter
7 children: # +Anne Adriansdatter FALKENER
# Jens ADRIANSON
# NN ADRIANSON
# +Peter Adrianson FALKENER
# Cornelius ADRIANSON
# Michel ADRIANSON
# Rickert ADRIANSON

(Nuland, p.A17) According to Ludvig Dåe in "Historic Times" in 1885, and Gjert Miltzow, Adrian was mayor of Nidaros (Trondheim) for over 70 years. He lived to be 120 years old, and his wife had 18 sons and 6 daughters who all, except for 2 daughters, were married and had children. Another source reported that his (step?)son, Jon Røbertson, was mayor of Trondheim. Some believe that the name came from 'van Valkenier' in Holland. His father was a falconer.

Tradisjonen forteller at Adrian var borgermester og raXdman n i Trondheim
i tilsammen 70 aXr. Han skal ha etterlatt se g 18 sønner og 6 dødtre og
levde til han var 120 aXr. Døde 1 595 i Trondheim, Norge. Les og: Lie,
Erik, (1972-). 'Falch'er i flere farvann. En undersøke lse av
Falch-slektas hjemstavn, dens første generasjoner o g deres
næringsveier.' NST 38 (2002): 143-197. Noen steder er hans far satt opp
som: Rockert van Valckenie r og hans far igjen Laurens van Valckenier.
http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener 'Adrian
Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596 ) va r borgermester i
Trondheim i aXrene 1554 -1595 . I kilden e er mellomnavnet/farsnavnet
skrevet paX forskjellige maXter : Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn,
Rotgarsøn, Rutgersøn , Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Det finnes
imidlertid faX kilder til informasjon om Falkener . FødselsaXr og fødested
er derfor usikre, noen kilder hevde r at han ble født i Holland , mens
andre hevder Bergen. Død saXret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i
kildene var ierer fødselsaXret fra 1478 til 1512 , der begge ytterpunkt
ene er like usannsynlige. Det fortelles ogsaX at Falkener sk ulle ha
oppnaXdd en alder paX 120 aXr, noe som er vel saX usann synlig. Falkener
hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Berge n fram til han,
sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim . Her ble han raXdmann i følge
noen kilder i 1526, men det e r usikkert. Han ble underborgermester fra
ukjent aXrstall fø r 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594
b a han om aX faX fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpe lighet.
Navnet "Falkener" skal han ha faXtt pga. at han drev med fal kefangst. I
et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (tro lig) Adrian Falkener:
"Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare En Adrian, som har
indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch
han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin
Rede." (Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559 -1588). Som mange
andre trøndere, var Falkener svenskvennlig unde r Den nordiske syvaXrskrig
(1563 -1570). Tilhengerne saX p aX svenskene som befriere fra det danske
herredømmet, og d e ble mottatt med aXpne armer da de i 1564 ankom
Trondheim . Falkener var tro tilhenger og ble raXdgiver til Claude Col
lart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondh eim. Det sies
at mange av eiendommene som ble konfiskert fr a svenskmotstanderne,
havnet i Falkeners hender. Adrian Falkener eide flere eiendommer i
Trondheim og omegn , blant andre FalkenergaXrden (tilsvarer i dag Olav
Tryggvas onsgt. 5). Han skal ogsaX ha eid gaXrdene Haugan paX Byneset o g
KvaXle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adrianslø kken (tilsvarer
Arildsløkken paX Ila), som strakk seg lang s Nidelva mot Stavne. Han eide
ogsaX 1-2 jekter som gik k i handelsfart nordover til Finnmark.'
http://www.disnorge.no/sortrond/index.php?n1=dfo&n2=Gauldal
&n3=1854&ant=6&spr=nor&meny= 'Det finnes forskjellige teorier om hvor han
er kommet fra. Hans A.K.T. Cappelen: Norske SlektsvaXpen, 1976, side 93:
Adrian Rockertsen Falkener (+ ca. 1595) kom fra Nederland t il Trondheim.
Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener Falch Falck. Side 7- 17: Det
kjennes i Danmark og Holland flere slekter Valkener, Va lkenier, men det
har ikke lykkes aX knytte Adrian til noen a v disse. Det kan tenkes at han
er identisk med den falkone r (se om falkefangsten i Norges Hist.
Tidsskr. 5.r. 3.b . , s 337) Herman Rikersson som visstnok i 1521 betalte
2 5 mark for leie av Siggens falkeleie i Bergenhus (samme ste d s. 354,
256), idet navnene Herman og Adrian kan være de t samme navn, forvekslet
eller misoppfattet av norske myndi gheter. I o.A. Øverland, Illustrert
Norges Historie IV, side 754, h eter det at Adrian Rockertssøn Falkener
ved reformasjonstid en kom hit til landet som falkefenger. Anders Daae
hevder, i Trondhjemske Samlinger II-2-104 f, a t Adrian kom som
falkefenger fra Holland til Bergen i begyn nelsen av 1500-tallet, ble
gift der og flyttet i 1520-aXren e til Trondheim. Adrian Falkener var i
1567 Trondheims største skipsreder. H an eide (bl.a.) to skip som seilte
paX Finnmarken. Den 5. juli 1547 var Adrian Falkener som borgermester i
Tro ndheim med paX aX besegle et gavebrev fra fru Inger Ottesdatt er Rømer
til Mester Henrik Nilsøn, kannik i Trondheim, like saX et brev fra Jens
Bjelke til de fattige i Hospitalet i Tr ondheim. Først ca. 1594 fratraXdte
han for 'alders og skrøpelighets s kyld'. Adrian Falkener nevnes i:
Diplomatarium Norvegicum II, nr 1150, side 858, Throndhjem , 31. mars
1549. Diplomatarium Norvegicum I, nr 1108, side 811- 812, Østeraa t, 5.
juli 1547. Diplomatarium Norvegicum I, nr 1113, side 815, Throndhjem ,
29. juli 1550. Diplomatarium Norvegicum XII, nr 619, side 762, Throndhjem
, 24. november 1547. Diplomatarium Norvegicum XII, nr 619, side 808,
Stensvikhol m, 14. november 1555.'

ØKom til Norge rundt aXr 1500. Han var falkefanger hos kong Frederik II av Danmark/Norge. Derav navnet FALKENER. Senere borgermester i Trondheim. Det sies at han ble 120 aXr.
Borgemester i Trondhjem (? ca 1595). Hans sønnedatter, Margrete Petersdatter, var gift med lagmann i Trondhjem og Jemtland, Jacob Pedersøn (? 1633). De hadde 14 barn og en tallrik etterslekt som for en stor del fører navnet Falcheller Falck. Den mest utbredte gren utgaXr fra sogneprest i Hemne, Melchior Jacobsøn (ca 1590-1639). Litt.: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (1962).

Adrian Rochertsøn1 FALKNER ble født circa 1515 i Bergen.1 Han giftet seg med Margrethe Pedersdatter før 1538. Han døde i 1596 i Trondheim; Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian døde, kom hun opp i
stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en sønnedatter av Adrian, og hans medarvinger om hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet på herredagen i 1597 , og for enken ble sakenført av he
nnes sønn i tidligere ekteskap, Nils Olsen på Steine.2

Hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen.

Herfra flyttet han til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 dahan tok av
skjed for 'alders og skrøbelighets skyld.' Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Ha
n var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sit
t vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.

Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte påFinnmarken
med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken.

.3,4 Tradisjonen forteller at Adrien var borgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år.5

SOURCE NOTES:
http://home.c2i.net/lfalch/etterkommere.htm
http://www.ofstad.info/d0008/g0000051.html#I27849
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I32264&tree=slekt
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6629&tree=1

Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595.
Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.
Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet.
Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.
Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian.
I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre.
Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.5
Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.

(Nuland, p.A17) According to Ludvig Dåe in "Historic Times" in 1885, and Gjert Miltzow, Adrian was mayor of Nidaros (Trondheim) for over 70 years. He lived to be 120 years old, and his wife had 18 sons and 6 daughters who all, except for 2 daughters, were married and had children. Another source reported that his (step?)son, Jon Røbertson, was mayor of Trondheim. Some believe that the name came from 'van Valkenier' in Holland. His father was a falconer.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian d\'f8de, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en s\'f8nnedatter av Adrian, og hans medarvingerom hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet p\'e5 herredagen i 1597 , og for enken ble saken f\'f8rt av hennes s\'f8nn i tidligere ekteskap, Nils Olsen p\'e5 Steine.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10
2\plain\f5\fs24
\par Hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen.\par Herfra flyttet han til Trondheim i 1520-\'e5rene. Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre d\'f8dei 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 dahan tok avskjed for "alders og skr\'f8belighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsg\'e5rder. Under syv\'e5rskrigen st\'f8ttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen ogunderla seg Tr\'f8ndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. \'c5rsaken til at han st\'f8ttet svenskene ser ut til \'e5 v\'e6re kun
\'f8konomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.\par Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian \'e5 man\'f8vrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men ogs\'e5 sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims st\'f8rste skipsreder med bl.a. to skip som han
seilte p\'e5 Finnmarken med. Han hadde hus p\'e5 Bratt\'f8ra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansl\'f8kken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsl\'f8kken.\par .\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 3\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 4\plain\f5\fs24 Tradisjonen forteller at Adrien var borgermester og r\'e5dmann i Trondheim i tilsammen 70 \'e5r. Han skal ha etterlatt seg 18 s\'f8nner og 6
d\'f8dtre og levde til han var 120 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 5\plain\f5\fs24
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par Sakset fra B\'e5rd Victor Riibers anetavle (web)
\par }

Adrian giftet seg med Margrethe Pedersdatter Fosnes. Margrethe ble født cirka 1518 , Fosnes; døde 8 Jul 1597 til cirka 1, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Fra Erik Lie: Falch'er i flere farvann'''

Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen. Dette er for øvrig første gang jeg [Erik Lie] finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nævnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen.[6]

Margrete Pedersdatter må altså etter mitt [Erik Lie] syn ha giftet seg med Adrian Rotgertssøn før 24. aug. 1569, da Henrik Povelssøn omtales som stebror av Petter og Cornelius Adrianssønner.[3]

Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian.

[Gift 1° med Paul (Poul, Povel); Gift 2° med Adrian Richertsen «Falkener» (d. omkr. 1595)].

==Kilder==
* http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000065.html#I8114
* http://www.nose.dk/Norge/falch.html#1
* [3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197
* [6] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 183. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197
--------------------
Biografi:
Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen.

Dette er for øvrig første gang man finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nevnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen.

--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000034.html#I26216

* RESIDENCE: (enke etter en Paul ?)
* BIRTH: Holland ?

* BIRTH: ABT 1510, Fosnes, NT
* DEATH: 1597, Trondheim

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0019/g0000022.html#I27852
http://www.geocities.com/Heartland/Hills/6902/slekt/noalilly.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps14/ps14_423.htm
http://home.online.no/~hagerupe/grpf109g.html

SOURCE NOTES:
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6632&tree=1

Margrethe PEDERSDATTER døde etter 1597 i Trondheim.2

Hun var muligens hans tredje kone. Han skal ha vært gift me d en
Corneliusdtr. Da Adrian døde, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob P
edersen, som var gift med en sønnedatter av Adrian, og han s medarvinger
om hennes anpart av de eiendommer mannen hadd e etterlatt seg. Saken ble
behandlet paX herredagen i 159 7 , og for enken ble saken ført av hennes
sønn i tidliger e ekteskap, Nils Olsen paX Steine.

RESEARCH NOTES:
first marriage to Ole/Paul-Poul-Povel; son Niels Olson (b. aft 1530)
Second marriage 7 children:
# +Anne Adriansdatter FALKENER
# Jens ADRIANSON
# NN ADRIANSON
# +Peter Adrianson FALKENER
# Cornelius ADRIANSON
# Michel ADRIANSON
# Rickert ADRIANSON
Margrete (Pedersdatter) motte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 pX
Trondheims rXdstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i
Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen Xr siden hadde stXtt bak
mishandlingen av hennes sonn Cornelius Pouelsen. Dette er for ovrig forste
gang jeg [Erik Lie] finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et
brev som ble lagt fram pX herredagen 4. juni samme Xr, sees i alle fall at hun
(Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og
hun mX vel ogsX vXre den Adrians hustru som nXvnes i et brev av 9. mai 1575,
lagt fram pX den samme herredagen.6
Margrete Pedersdatter mX altsX etter mitt [Erik Lie] syn ha giftet seg
med Adrian Rotgertsson for 24. aug. 1569, da Henrik Povelsson omtales som
stebror av Petter og Cornelius Adrianssonner.3
Adrian Rotgertssons sonner Petter og Michel hadde begge ei datter ved
navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete
Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker nXr det gjelder Michel, som
var fodt i Trondheim og mX ha vXrt blant de yngre barna til Adrian.3

Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen. Dette er for øvrig første gang jeg [Erik Lie] finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nævnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen.[6]

Margrete Pedersdatter må altså etter [Erik Lie] syn ha giftet seg med Adrian Rotgertssøn før 24. aug. 1569, da Henrik Povelssøn omtales som stebror av Petter og
Cornelius Adrianssønner.[3] Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian.[3]

-----kilder----
[3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
XXXVIII (2002): 143-197
[6] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 183. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
XXXVIII (2002): 143-197

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal, Lector Copifuli Sognep.Væ, Prest, Sogneprest i Værdal, Sogneprest til Værdal, Sognepræst i Værdal, Norge, sogneprest i Verdal, sogneprest, Sogneprest, Sogneprest i Værdal., sokneprest, X Yrke: Sogneprest i Verdal

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p214.htm#i9109

http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000023.html#I8978

ABT 1490 - 1573

* RESIDENCE: Kannik og lector v. Trondheim domkapitel

* OCCUPATION: Sogneprest i Verdal

* BIRTH: ABT 1490, Salthammer, Skogn, NT (Andersen?) (av Griis-/Smør-ætt ?)

* BAPTISM: (Sjur / Sigurd / Sigvor)

* DEATH: 1573, Verdal, NT

----

Sigurd Amundson var Sogneprest i Værdal. Han giftet seg med Margrete Hansdatter. Sigurd Amundson ble født circa 1490 i Salthammer, Skogn, Nord-Trøndelag. Han var sønn av Amund Gjertsen og NN Ottarsdatter. Sigurd Amundson døde i 1573 i Værdal.

Barn av Sigurd Amundson og Margrete Hansdatter

Magdalena Sigurdsdatter+ f. 1536, d. 19 nov. 1595

Gunnhild Sigurdsdatter+ f. c 1540

--------

Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). [Kilde: Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786)]

Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550. [Kilde: Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 352]

Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734). Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård. Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter. Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal.

Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods myemer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 84]

Kjente barn: Magdalena, gift med Hr Laurits Nilsen Arctander; Hans, ble sogneprest på Inderøy og til Domkirken i Trondheim. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 85

--------------------

Gift omkring år 1510.
--------------------
Sigvard Amundsen
Død 1573.
Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311).
Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550.1
Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.3
N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734). Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård. Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter. Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal.3
Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods myemer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om.
--------------------
Sigurd Amundsen var sogneprest i Værdalen

I tillegg til aX være sogneprest i Verdal, var ogsaX Sigvard kannik og
lektor ved Tronheim Domkapitel.

* RESIDENCE: Kannik og lector v. Trondheim domkapitel
* OCCUPATION: Sogneprest i Verdal
* BIRTH: ABT 1490, Salthammer, Skogn, NT (Andersen?) (av Griis-/Smør-ætt ?)
* BAPTISM: (Sjur / Sigurd / Sigvor)
* DEATH: 1573, Verdal, NT

SOURCE NOTES:
http://www.olifanten.dk/total.web/per02604.htm#0
http://folk.uio.no/ingeba/family/222.htm

RESEARCH NOTES:
priest; sogneprXst i VXrdalen, kannik og lektor theol. ved kapitlet i
Trondhjem (1540).

Sogneprest i Værdal

Sigurd giftet seg med Margrethe Hansdatter cirka 1535. Margrethe ble født cirka 1500 , Verdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1573, Verdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1573, Verdal ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Margrete/Margrethe Hansdatter

http://vestraat.net/iea-o/p214.htm#i9110
http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000023.html#I8979

Margrethe HANSDATTER
ABT 1500 - 1573

* BIRTH: ABT 1500
* DEATH: 1573, Verdal, NT (1553 ?)

Family 1 : Sigvard AMUNDSEN

1. +Hans SIGVARDSSEN
2. +Gunhild SIGURDSDATTER
3. +Magdalene SIGVARDSDATTER

* BIRTH: ABT 1500
* DEATH: 1573, Verdal, NT (1553 ?)

SOURCE NOTES:
http://folk.uio.no/ingeba/family/223.htm