Peternelle giftet seg med Niels Niklas Joensøn Greger cirka 1680. Niels ble født cirka 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 24 Aug 1701, Bergen; ble begravet 9 Sep 1701, Tjøtta Kirke, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Else Marie Nielsdatter Greger ble født 16 Nov 1652 , Tjøtta, Helgeland; døde cirka 1748 til cirka 1738, Nesna.
2. Margrethe Nielsdatter Greger ble født cirka 1680.
3. Karen Marie Greger
4. Abel Margrethe Nielsdatter Greger ble født cirka 1684 , Tjøtta, Helgeland; døde 16 Mar 1741, Ørlandet.
5. Jonsas Nielsen Greger ble født cirka 1685; døde cirka 1720, Bergen, Hordaland.
6. Maren Nielsdatter Greger ble født 14 Okt 1689; døde 11 Jul 1699.
7. Grethe Nielsdatter Greger ble født cirka 1689 , Tjøtta, Helgeland; døde cirka 1699.

Notater:

{geni:occupation} Handelsm. Nord-Hærøy, Retailer, Handelsmann, handelsmann, handelsmann i Åkvik i Herøy, Handelsmann på Helgeland

{geni:about_me} '''Petter Pittersen Don Dass''' Also known as "Peiter Dundas".

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.1622598

Navnet kommer fra Skottland og lød "Dundas" i sin tidligere form. "Dundas" er gælisk (keltisk), der "dun" betyr ås, bakke, og "das" betyr sørlig. Navnet betyr altså "den sørlige bakken" og var opprinnelig et stedsnavn.

Petter Pettersøn DUNDASS

ABT 1600 - 1653

* RESIDENCE: 1635, Fikk borgerskap i Bergen. Ca.1640: Forp. Åkvik, Dønnes?

* OCCUPATION: Handelsmann på Helgeland

* BIRTH: ABT 1600, Dundee, Skottland

* BAPTISM: (Peter Don Dass)

* DEATH: 1653, Nord Herøy, Helgeland, Nordland

==DNA genealogy==

A user at FamilyTreeDNA has entered most distant paternal ancestor: Peter Dondass, b circa 1630, Bergen, Norway, Haplogroup: R1b-L21. All direct male descendants of Peter (Peiter) should have the same type.

http://www.familytreedna.com/public/scandinavianydna/default.aspx?section=yresults

____________________________________________

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

____________________________________________
--------------------
Handelsmann på Helgeland



-----

Ole Christian Rynning:

Peiter Pittersen Dundas (ca 1590-1653) gift 6.6.1646 med Maren Pedersdatter Falch (1629-15.6.1709). Flyktet fra Dundee i Skotland pga religionsforfølgelse ca 1630. Ble borger av Bergen 23.4.1635. Handelsmann og nordlandshandler (Kilde: Paul Emil Rynning, Fra Bersvend på Rydningen i Strinda til slekten Rynning fra Vinger - 2009).

--------------------
Petter Dass sin far kom fra Dundee i Skottland. Han tok borgerskap i Bergen i 1635. Ble gift med datter til fogen i Helgeland, Petter Jacobsen Falch. De fikk fem barn sammen.

Peiter giftet seg med Maren Pedersdatter Falch. Maren (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1629 , Nord-Herøy, Nordland, Norway; døde 15 Jun 1709, Fogdegården Nord-herøy; ble begravet 1 Aug 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Falch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000008.html#I6238

1629 - 15 Jun 1709

* BIRTH: 1629, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 15 Jun 1709, Nord Herøy, Helgeland

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:

"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".


--------------------
Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far.

Dette var moren til dikteren og presten PETTER DASS (alias: Norlands trompet)

Maren Pedersdatter5 FALCH39,39,39 ble født circa 1629 i Nord Herøy, Helgeland.39 Hun giftet seg med Peter Don Dass i 1646.39 Hun giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann i 1659.21 Hun giftet seg med Peter Christophersen Broch den9 Okt 1670
.21 Hun døde den 15 Jun 1709 i Nord Herøy, Helgeland.39

Under restaurasjonsarbeidet på Herøy kirke kom en tilfeldig under gravingsarbeidet borti en plate som hadde vært festet til en kiste. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var Maren P Falch's gravskrift. Hvem som har laget gravskr
iften, er ikke kjent. Innskriften lyder:

Her Maren Falch er lagt av prektig, gammel rot,
På Herøe født og klart og siden smugt oppgroet
i dyd, Gudsfrykt, forstand, velakt og velyndet
i by og fedreland til ærekrans tilskyndet.
Hun var tre mænds lyst og tre ganger i ænkenød,
hun smagte gråt og trøst i mændes og barns død.
I fire snedse år hun søtt og surt fordøyet.
Men nu i evig vaar ung, glad og velfornøyet.21

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3905.html

Fødd: 1602, Alstahaug, Nordland

Vigsel: Petter Jacobsøn Falch i 1624 i Nord Herøy, Herøy, Nordland

Døydde: 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland 71 år gamal

Etter at ektemannen Peder Jacobsøn Falch døde i 1643, levde Anna som enke i 30 år på Tjøtta. Hun hadde arvet gods helt nord i Salten (ifølge Axel Coldevin).

----------

Remi Trygve Pedersen: Siste nytt om denne Anne Jonsdatter sitt opphav er det vel trolig Kåre Hasselberg som har kommet med i sin artikkel "Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag" trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. XXXVII, hefte 3, sidene 188-197. Kort referat:

Han kommer med 2 forskjellige muligheter til Anna sin far:

1: Anne er nevnt i et dokument datert 28/9 1650. Hun kan ha vært datter av Jon Sinckler, Bergenborger, nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. Kåre sin konklusjon: Personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne har tilhørt denne familien.

2: Anne er identisk med Jon Benkestoks datter Anna. Anna sin mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest i Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. nov. 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. I sine opptegnelser skriver Jens at "XVI Septem Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst paa Phana (Fana) met en Vng Søn ved Vlrich Meyer." Siden Anna Jonsdatter Benkestok var steddatter av JensChristenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her. Kåre sin konklusjon: Dette gjør at det er lite trolig at Anne Jonsdatter på Tjøtta er identisk med [http://www.geni.com/people/Anne-Benkestok/6000000002512252133 Anna Jonsdatter Benkestok}.

Så med andre ord: Anne Jonsdatter sine aner er ukjente. Ergo bør vi verken ha med anerekken til Benkestok, Sinckler eller andre usikre foreldre som måtte dukke opp. Hun bør stå uten aner med kommentar i About me at hennes foreldre er ukjente. Videre sammenslåinger, der hun har noen av de postulerte anerekkene bør unngås inntil anerekken i den/de nye profilene er fjernet eller ny informasjon om hennes aner blir offentliggjort.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} Tr.heim, prost i Romsdal

Jon giftet seg med Gjertrud Ivarsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]