Notater:

{geni:occupation} Sogneprest på Røros, prest Røros, Magister, Songeprest

{geni:about_me} 7 Jun 1674 - 29 Mar 1726

* OCCUPATION: Sogneprest på Røros, ST

* BIRTH: 7 Jun 1674

* DEATH: 29 Mar 1726

Father: Lorentz Mortensen ANGELL

Mother: Abel Jespersdatter RICHARD

Family 1 : Elen Pedersdatter FRIIS

* MARRIAGE: 1698

Family 2 : Maren Jensdatter COLLIN

* MARRIAGE: 1702

1. +Elen Cathrine ANGELL

2. +Jens Jochumsen ANGELL

3. Bolette ANGELL

4. +Peter Albrecht ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000036.html#I4879

Jochum giftet seg med Maren Jensdatter Collin 11 Jan 1702. Maren (datter av Jens Hansen Collin og Karen Olsdatter Tønder) ble født 3 Mar 1681 , Trondheim, S. Trondelag, Norge; døde 19 Apr 1735, Meldalen, S. Trondelag, Norge; ble begravet , Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000094.html#I11237

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Trongheim, Rådmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann, Kjøpmann og rådmann, Retailer/City Manager, kjøpmann og raXdmann i Tr., Kjøpmann og Rådmann i Trondheim, Kjøbmand og rådmann i Trondhjem, rik og mektig godseier

{geni:about_me} http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Lorentz M. A. var opprinnelig fra Nordhof-godset, Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var denstørste i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705,president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet.
Det er meget vanskelig å få oversikt over Angellfamilien og årsakene er mange. En er at Lorentz M. A. hadde en bror, Morten Mortensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene.
(Kilde: Kjartan Velde)

--------------------
9 Mar 1626 - 30 Jul 1697

* RESIDENCE: 1677, Fikk skjøte på Smøla. Overtok Tilrem 1678. 17 barn
* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim
* BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswig
* DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem
* BURIAL: (1650: R. m broren på eget skip t. Tr.h)

Father: Morten PETERSEN
Mother: Anna PETERS

Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS

* MARRIAGE: OKT 1653

1. +Anne Christine ANGELL
2. +Morten Lorentzen ANGELL
3. +Hans Lorentzen ANGELL
4. +Albert Lorentzen ANGELL
5. Lorentz Lorentzen ANGELL
6. +Peter Lorentzen ANGELL
7. +Lorentz Lorentzen ANGELL

Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD

* MARRIAGE: 6 Aug 1671

1. +Margrethe Lorentzdatter ANGELL
2. +Jochum Lorentzen ANGELL
3. Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL
4. +Jonas Lorentzen ANGELL
5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL

Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

* MARRIAGE: 1684, Trondheim

1. +Abel Margrethe ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000036.html#I4870

---------------

Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.

Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.

Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok detsom ofte blir kalt «Angellgodset».

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Øvrige kilder:
http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19013&tree=IEA
http://www.thomasangell.no/?D=7

---------------

DET ANGELLSKE HANDELSHUS I TRONDHJEM

Et av de største handelsfirmaer Trondhjem har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens størstekjøbmann.

Slekten Angell er omskrevet i Nicolaysens «Norske stiftelser», Moslings «Milde stiftelser» og i et historisk skrift av forstander Johannes Midelfart. Av de historiske kilder sees at stamfaren for slekten Angell i Norge X Lorentz Mortensen Angell X kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697.

Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer.

Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn.

Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre X den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 X 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken.

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12X13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stodmeget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

--------------------
Lorentz ble født i Angeln.

Kjøpmand, bankier og Raadmand i Trondhjem.

Gift tre ganger:
1. oktober 1653 med Margrethe Pedersdatter Puls. f. 1631, d. 7. mars 1670. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre.

2. 6. august 1671 med Abel Jespersdatter f. i Bergen 1651, d. januar 1683. 6 sønner.

3. 1684 med Margrethe Pedersdatter Falch, d. 1712. Før gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn.

I alt 17 barn.
--------------------
Lorentz Mortensen Angell, født 9. mars 1626, fødested Angeln, Slesvig (nå Tyskland), død 30. juli 1697, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631X7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651X1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658X1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660X1705); farfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861X1922).

Lorentz Mortensen Angell bygde opp en betydelig formue som storkjøpmann, skipsreder, medeier i Røros kobberverk og godseier i Midt- og Nord-Norge.

Han var født i Steinberg sogn øst for Flensburg i Slesvig. Der hadde faren i 1630-årene blitt eier av stamgården Nordgaard i et større godskompleks. Lite er ellers kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmennog skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldrebroren Morten og søsteren Marrin.

Det første spor etter Lorentz Mortensen i Trondheim er giftermålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell.

Lorentz Angells annen kone var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikk han en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen.

Som for de fleste kjøpmenn på den tid, stod Lorentz Mortensens handel på flere ben. Tørrfisk og klippfisk, trelast og kobber var de viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener X varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688.

Lorentz Mortensen begynte som kjøpmann, men fikk snart også eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket og kom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller.

Lorentz Mortensen bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermed ikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene som han nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, mengav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle XIrgenskobberX, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var Xen ruineret mandX, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue.

Spredningen på flere bransjer gav større sikkerhet. Dårlig lønnsomhet ved Røros kobberverk i 1680-årene gjorde det umulig å betale innskuddene til verket med inntekter fra kobbereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må ogsåha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller XbankX lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav også inntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermed at katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag.

Ved siden av å være kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, enposisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere.

Ved skifteoppgjøret etter Lorentz Angell ble det nordlandske jordegodset utlevert til de fem sønnene fra første ekteskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn at han greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene.

Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.

Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her.

Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods).

Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.

Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb(d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.

Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur.

I dag heter gården Plantforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6384&tree=1

Eier av bl.a."det Irgenske jordgods i Norland"m.m

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november
1999):

"Lorentz Mortensen Angell ble født paX Nordgaard Gods i Steinberg
prestegjeld, paX halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle
Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i
Flensburg og kom til Trondheim paX eget skip, sammen med søsknene Morten
og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til
Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig
raXdmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 aXr.

Lorentz Angell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros
Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer,
og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste
det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde
i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. NaX overtok
Angell den største delen av dette saXkalte Irgensgodset, til dekning av en
sum paX over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gaXrder paX Helgeland, med
525 vaXg.

Senere kjøpte Lorentz ogsaX Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del
gaXrder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham paX grunn av misligholdte laXn.
Fra slutten av 1670-aXrene var Angell en av de største jordeiere i
stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180
partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt paX aX faX bli eier
i verket, men aksepterte aX overta partene for at enken skulle faX dekket
gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av
partene i Rørosverket starten paX en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i
underskudd paX sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang
periode da han etterhvert overtok enda flere parter. SaX store tap ble
tunge aX bære, selv om handelen ellers kunne gaX godt. Angell prøvde og
selge unna parter, men lyktes ikke. Han var ogsaX skipsreder og allerede i
1660-aXrene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-aXrene regnet
som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-aXrene gikk det
derimot daXrlig med sk

Lorentz giftet seg med Abel Jespersdatter Rickert 6 Aug 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Abel (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Margrethe Pedersdatter Falch) ble født 1 Jan 1651 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt , Trondheim; døde 1 Jan 1683, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; ble begravet 1 Jan 1683, Nidarosdomen, Bispe gate 11. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt Death Dates: 1682, 1685

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Abel Jespersdatter.

gift med Lorentz Mortensen Angell, Kjøpmand og Raadmand i Trondhjem, som i dette sit 2det Ægteskap bl. a. havde Datteren Rebekka Angell; af hans 1ste Ægteskap (med Margrethe Hansdatter Pols) var Præsident Albert Angell, Thomas Angells Fader.

---

Sitat fra tabell på side 296 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Lorentz Mortensen Angell

gift 2) 6/8 1671 med Abel Jespersdatter, f. i Bergen 1651, d. /1 1683. 7 sønner og 3 døtre.



---

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Kusine av Peter Dass

Notater:

{geni:occupation} bergassessor og kommersinspektør, Inspektør/bergassessor

{geni:about_me} Den første af dette Navn, som nedsatte sig i Trondhjem var:
1. Jens Hansen Collin,
feid i Colding 1651, ansat som Toldskriver, senere kaéldet: «Bestalter
Inspektør over Commercien og Kongens Kobbeftiende», og
derefter Assessor i det nordenfjeldske Oberbergamt. Død i Trondhjem
1708.

Jens giftet seg med Karen Olsdatter Tønder 9 Okt 1679. Karen (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født 11 Des 1661 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Jul 1735, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godsfoged, Forpagter, Foged over Helgeland. Bodde først på Torget, senere på fogedgården Nord - Herøy. Hans barn tok det gamle slektsnavn Richert., Fogd på Helgeland mellom 1646 og 1668, foged, Foged, Bailiff, Fogd på Helgeland, Fogd i Helgeland

{geni:about_me} '''Jesper Hansen (Rickertsen)'''

Aner kjent tilb. til ca. 1350. 9 barn

Henning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, side 169 m.fl.

Knud Gether: Middelalderfamilier i Flesborg og Nordfrisland og deres

Data fra Georg Agerby, Gildhøj 86, DK-2605 Brøndshøj

Født i Svendborg antagelig omkring 1610, og var sandsynligvis den af de to brødre, som Christian IV. i 1622 beordrede optaget på sit nyoprettede >ridderligt Akademi for unge adelsmænd< i Sorø, hvor der, bortset fra bogkundskaberne, undervistes i dans, fægtning og ridning, og hvis formål det var at uddanne fremtidige, højere embedsmænd. Bro-Jørgensen skriver, i >Svendborg Købstads Historie<, I, s. 134 ff., at grunden til at han blev optaget i det kongeligeakademi i Sorø skulle være, at hans fader nød en vis anseelse, men mere sandsynligt er det nok, at kongen har været bekendt med hans adelige herkomst, og desuden besøgtes akademiet af 70-90 unge adelige fra Slesvig og Holsten. Desærdeles ugunstige tider for handelen i Svendborg var muligvis årsag til, at Jesper Hansen i begyndelsen af 1640'erne rejste til Norge hvor han fra 1647-68 var foged i Helgeland (mellem Brønnøysund og Bodø), med bopæl på Nord-Herø ud for Mosjøen i det daværende Alstahaugs præstegæld. Den 21. august 1655 ses >Jesper Hansen, foged på Helgeland< at have taget borgerskab i Bergen, selvsagt for at drive handelsforretninger på denne by. Hans fogedbestalling blev fornyet 28. september 1655, og kgl. konfirmeret 16. oktober s.å.; sit sidste regnskab som foged på Helgeland undertegnedes af (hans værbroder) Peter Christoffer Broch, som fik fogedbestalling 30. maj 1668, og følgelig er Jesper Hansen død eller fratrådt nogen tid i forvejen. Nogen antydning af at han døde på Helgeland findes ikke, derimod taler sandsynligheden for, at han er rejst andet steds hen, og da flere af hans døtre senere blev gift i Bergen og Sogndal i Sogn, ligger det nært at antage, at han er identisk med den Jesper Hansen, som i 1670'erne var godsfoged og forpagter på Kaupanger (135 km. nordøst for Bergen); denne antagelse lader sig dog nemt forklare. Fra 1660 boede som amtmand over Nordlandene Preben von Ahnen på øen Dønnes på Helgeland (30 km. nord for Herø), i ægteskab med fru Karen Vind, en datter af rigsråden Iver Vind, som fra 1636 til sin død 1658 havde ejet Kaupanger, hvorefter hans (Iver Vinds) enke, fru Helvig Skinkel, og deres fælles barn, Karen, besad dette gods i uskifte. Til foged og godsforpagter på Kaupanger havde fru Helvig først haft Bernt Nagel fra 1658-62, og derefter fra 1662 dennes svoger, Anders Søfrensen Heiberg (han boede 1664 på Talle i Lyster og kaldtes da udtrykkeligt forpagter af Kaupanger gods), til han 18. maj blev sorenskriver i Indre Sogn. Der blev således kort efter vakance i forpagterembedet i Kaupanger, og Preben von Ahnen var, som medarving, selvsagt interesseret i at få dette besat med en velstående og habil mand. At hans øjne kunne falde på Jesper Hansen var derfor naturligt nok, thi Jesper havde fået megen velstand med sin hustru,og til hans kvalifikationer iøvrigt havde Preben personlig kendskab. Dertil kom yderligere, at Preben omgikkes med planen om, selv at overtage Kaupanger gods efter hans svigermoder, fru Helvig's død, og da denne indtraf i 1668, fik han, af sin hustrus medarvinger, skøde på godset den 2. juli s.å. Det må siges at være vel tilrettelagt, at Preben von Ahnen engagerede sig med fogeden på Helgeland som forpagter på Kaupanger, og at det virkeligt forholdt sig således, lader sig også bevise. Som foged på Helgeland forsynede nemlig Jesper Hansen regnskaberne med sit private segl (våben), som viser en, >mod højre vendt væbnet arm med sværd<, omskrevet af hans fulde navn, og nu beror i det heibergske Museum i Sogndal (umiddelbart syd for Kaupanger), et på blik malet våben, som tidligere har hængt i Kaupanger kirke, og som viser nøjagtigt samme mærke med bogstaverne J.H.S. (Jesper Hans Søn) og årstallet 1677. Til bevis kan endvidere anføres, at det selvsamme mærke var anbragt på et, fra samme kirke, i museet beroende alterklæde, på hvilket ses Jesper Hansen's og sidste hustrus mærker med årstallet 1684; i henhold til modtagne oplysninger eksisterer dette klæde dog ikke mere. S.H. Finne-Grønn skriver i Norsk Slektshist. Tidsskrift, Bd. I (1928), på siderne 69 til 71, at Jesper Hansen's fader, borgmester i Svendborg 1619-35, Hans Richartsen's (Rickertsen) herkomst >hidtil hviler i fuldstændig mørke<, og videre, >det er her fristende at gætte på, at borgmesteren kan have været en søn af hr. Rickert Adriansen, der i mange år var sognepræst til Ørlandet ved Trondhjem, hvor han levede endnu i 1597<.Denne hypotese er dog forkert, eftersom Jesper Hansen's våben ses at være identisk med det paysen-rickertsenske adelige våben, og han derfor beviseligt tilhørte den fremtrædende købmandsslægt Paysen-Rickertsen i Flensborg. JesperHansen ægtede ca. 1647 på Tjøtta (35 km. vest for Mosjøen), Margrethe Falch, der var datter af hans forgænger, den velhavende foged på Helgeland, Peter Jacobsen Falch, efter hvem skiftet sluttedes i marts 1649. Jesper Hansen's hjem bar, som det fremgår af hans skifte, tydeligt præg af sin hustrus families velstand. Uden at komme nærmere ind på dette, i kulturhistorisk henseende interessante bo, skal her alene nævnes, at Jesper Hansen besad portrætter af Margrethe's faster, Margrethe Jacobsdatter Falch, og dennes ægtefælle, borgmester i Trondhjem Jan Robertsen, af hendes fastermand, foged i Romsdalen, Anders Iversen, ligesom der var malerier af Jesper selv, hans hustru Margrethe og>tre store kontrafejer< af hans børn samt af Jesper's broder, hr. Richard Hansen og dennes hustru; iøvrigt var der en række konge- og dronnigeportrætter. Kort efter Margrethe Falch's død på Tjøtta ca. 1660, hun døde sandsynligvisi barselseng med datteren, der fik hendes navn, ægtede Jesper Hansen Karen Eriksdatter Blix (født i Hammerdal 14. november 1620), datter af hr. Erik Eriksen Blix og dennes anden hustru, Elisabeth Pedersdatter, som overlevede ham og ved kongebrev af 30. oktober 1650 fik gården Sikås som enkesæde. Som forpagter på Kaupanger sad Jesper Hansen til sin død, der indtraf 25. maj 1678, sandsynligvis sidst på året 1677, idet det førnævnte blikskjold, med årstallet1677, selvsagt er blevet forfærdiget til begravelsen i kirken, som skik og brug var. Skiftet i hans dødsbo blev holdt på Kaupanger fra 19. juni til 4. juli 1678, men registreringen var foretaget lige efter hans død, og selve opgøret er da udsat til en årstid, hvori de fraværende og tildels fjerntboende arvinger kunne få en bekvemmere adkomst. Boet blev opgjort til en nettoformue på 11.342 rdl. (plus uvisse 1.230 rdl.), hvoraf halvdelen tilfaldt enken, medens den anden halvdel deltes efter loven mellem hans ni børn eller deres arvinger.15 I skiftet etter Jesper Hansen på Kaupanger i 1678 ble netto formuen på 11342 Rdl. + 1270 Rdl. i rede mynt av edle metaller, videre 9 store sølvkanner, 4 mindre sølvkanner, 5 dusin sølvskjeer, 9 sølv tallerkener, 7 forgylte belter og en hel del annet. Rikelig med kobber og messing, og mye over 100 tinnfat og tinntallerkener. Der var pene møbler og meget dekketøy og sengeklær som vanlig på storgårdene.16 Skifte 19 jun. 1678, Kaupanger.17,14.

Kjelder:

Gudrun Johnson: Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 167

Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87), s. 624-626

Oddbjørn Knutsen: Gårds- og slektshistorie for Dyrøy (3 bind) (1990), s. 458

Skifte frå 19. juni til 4. juli 1678

http://www.slekt.net/tng/familygroup.php?familyID=F1972&tree=1

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I23656&tree=IEA
--------------------
fogd i Helgeland

Foged paX HaXgoland 1647-68 & senere paX Kauanger i Sogn

Fog i Romsdal 1646, Fogd i Helgeland fra 1647. Senere godsfogd og forpakter
på Kaupanger.

Jesper giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch cirka 1647, Tjøtta. Margrethe (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født 1 Jan 1627 til cirka 1 , Tjøtta, Nordland, Norway; døde 1 Jan 1659, Torget. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway

Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway

Father

Peter Jacobsen Falch (1591-1644)

Mother

Anna Jonsdotter (ca1579-1673)

Spouses

1Jesper Hansen Richard

Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark

Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Occupation Fogd på Helgeland

Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway

Children

Peter (1647-1714)

Margrethe (1652-1677)

Aleth (1651-1683)

Notes for Jesper (Spouse 1)

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben.

Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html

--------------------

Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660.

Margrethe fikk seks barn.

Notater:

{geni:occupation} Rittmester

Hans giftet seg med Anne Cathrine Collin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Vår frue kirke, Magister, Stiftsprost og Sogneprest, Skiftsprost i Trondheim, Sokneprest i Vår Frue 1633-1684, Stiftsprovst i Trondhjem, Sogneprest ved Vår Frue Kirke i Trondheim., Sogneprest, Stiftsprost, Trondheim, Sør-Trøndelag

{geni:about_me} Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:
33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.
34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725
35.10. Jørgen Olsen Tønder
36.10. Christopher Olsen Tønder
37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711
38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691
39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723
40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704
41.10. Gidsken Olsdatter Tønder
42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675
43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679
44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10
--------------------
Magister og stiftsprost i Trondheim
--------------------
Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, somdeltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."
--------------------
Ole Christophersen Tønder. Født 1633. Død 1684-01-14 i Trondhjem. Sogneprest Vår Frue fra 1664 til 1684.
Stiftsprost i Trondhjem fra 1679

Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn.

Jan Tuxen skriver dette:

Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han
blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden
forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670
over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz
Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og
ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden
for Alstahaug som kompensation.

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schielderup cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1642 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Mai 1701, Freinstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000041.html#I3731

-----------------------

Datter af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.

Hun eiede og boede på Fremstad Gård i Ørlandet. 12 børn.

Ifølge Erlandsen døde hun 26. mai 1701, men iflg. en ukendt kilde skulle hun være død 23. marts 1701.

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:

33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.

34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725

35.10. Jørgen Olsen Tønder

36.10. Christopher Olsen Tønder

37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711

38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691

39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723

40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704

41.10. Gidsken Olsdatter Tønder

42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675

43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679

44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

--------------------

Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født circa 1640 i Skogn, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch. Maren Jørgensdatter Schjelderup giftet seg med Ole Christophersen Tønder, sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Maren Jørgensdatter Schjelderup døde den 26 mai 1701 i Dønnes, Dønna, Nordland

----------------

Gav et oblatskrin i sølv til Dønnes Kirke, Norge