Notater:

{geni:occupation} Clara og Carsten bodde i New Jersey til 1946.

{geni:about_me} Ifølge Familysearch.org hadde Clara og Carsten Lyng giftet seg i 1926 i Kristiansand.

Ved utreise til USA oppga hun Wilh. Storms gt 2, Trondheim, som hjemmeadresse.

Bortsett fra bilder av sønnen Olaus sammen med sin mor eller mormor, og morfar Bjarne Lysholm, bilder tatt i siste halvår av 1930 i Trondheim, forsvinner "alle spor" etter Clara og denne sønnen. (Carsten Lyng er funnet i registret over døde personer i USA).

Clara giftet seg med C. Lyng 14 Feb 1928, NJ, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. M. Lyng
2. Barbara Lysholm Lyng

Notater:

{geni:occupation} Lege og Entomolog, Se Store Norske Leksikon

{geni:about_me} Bodde på Ringve, Lade i Trondheim. Også familien Bachke.

Folketellingen 1900.

_________________

Store Norske leksikon

Forfatter: Preben S. Ottesen

Bjarne Lysholm, født 26. april 1861, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 12. mai 1939, dødssted Trondheim. Lege, entomolog og industrimann. Foreldre: Kjøpmann og visekonsul Olaus Krabbe Lysholm (1830X94) og Clara Dorothea Due (1837X1929). Gift 25.8.1889 med Barbara Anker Bachke (13.11.1867X8.6.1939), datter av bergmester Anton Sophus Bachke (1836X1919) og Barbara Anker (1841X97). Sønnesønn av Jørgen Bernhoft Lysholm (1796X1843); dattersønn av ChristianDue (1805X93; se NBL1, bd. 3); svoger til Ivar Lykke (1872X1949) og Victoria Bachke (1897X1963).

Bjarne Lysholm var utdannet lege og praktiserte i seks år, men gikk deretter inn som sjef og medeier i familiefirmaet Jørgen B. Lysholm, før han avsluttet sin karriere som bestyrer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det er som insektforsker han huskes for ettertiden, og spesielt for kartleggingen av Trøndelags billefauna.

Lysholm vokste opp i Trondheim og tok examen artium 1879. Han studerte deretter medisin ved universitetet i Kristiania, og etter embetseksamen 1887 utførte han kandidattjeneste på Rikshospitalet og praktiserte som lege et halvt år i Sioux City, Iowa, USA. 1888X91 var han kommunelege i Lardal i Vestfold og 1891X94 reservelege ved det kommunale sykehus i Trondheim.

Da faren døde 1894, overtok Bjarne Lysholm som sjef i brenneri- og destillasjonsfirmaet Jørgen B. Lysholm, der han sammen med sine to brødre også var innehaver. Samtidig opphørte i praksis hans legegjerning. 1912 ble firmaet omdannet til aksjeselskap, og Lysholm forlot bedriften. Økonomisk uavhengig kunne han samme år tiltre som bestyrer ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim for å vie seg til sine mangeårige interesser innen zoologiske og særlig entomologiske emner.

Lysholms entomologiske virksomhet startet i begynnelsen av 1890-årene. Trøndelag var på den tiden blant de entomologisk dårligst undersøkte områder i Norge. Han foretok derfor innsamlinger av biller (Coleoptera) over hele landsdelen, fra kysten X særlig Hitra X til Inderøy, Namdalen og videre nord til Vefsn, samt i Rørostraktene. Det første arbeidet ble utgitt 1896, mens hovedverket kom 1937. Trøndelag ble nå et av landets best undersøkte områder med hensyn til biller. I årene 1894X1925 foretok Lysholm dessuten en rekke innsamlinger i Nord-Norge, 1899X1909 nesten årlig. Turene gikk bl.a. til Pasvik, Neiden, Karasjok, Porsanger, Alta, Bodø, Målselvdalen og Saltdalen, ofte sammen med konservator Hans Jakob Sparre Schneider ved Tromsø Museum og datidens ledende norske coleopterolog, bergmester Thomas Georg Munster. 1898 foretok han sammen med utenlandske entomologer en lengre reise til Asia. Han publiserte også to arbeider om Trondheimsfjordens hoppekrepsfauna.

Lysholm fikk flere arter og varianter av biller oppkalt etter seg, hvorav navnet til muggbillen, Cryptophagus lysholmi Munster, fortsatt er gyldig. Lysholms billesamling på rundt ti tusen individer befinner seg i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Også på kulturens område markerte Lysholm seg, fra studentersangforeningen og den akademiske sangforening Polyhymnia til vervene som styremedlem og formann i Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. 1918 stiftet han Doktor Lysholms orkesterfond, der rentene skulle anvendes til bidrag til oppførelse av symfoniske verker for orkester i Trondheim.

Bjarne Lysholm var en av stifterne av Norsk entomologisk forening (1904) og satt i styret der i mange år. 1906X16 var han preses i DKNVS og fra 1916 æresmedlem i samme selskap. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Uppsala 1907 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Verker

* Bidrag til kundskaben om Coleopterfaunen i det Trondhjemske IXII, DKNVS Skr. 1896 nr. 5, 1896, og 1899 nr. 1, 1899

* Trondhjemsfjordens plankton-copepoder, DKNVS Skr. 1912 nr. 7, 1912

* Coleoptera med nordgrænser i det Trondhjemske, i Norsk entomologisk tidsskrift 1, 1924, s. 274X282

* Coleoptera i barhauger nordenfjelds, i Norsk entomologisk tidsskrift 2, 1927, s. 148X150

* Coleopterfaunen i Trøndelag, i Norsk entomologisk tidsskrift 4, 1937, s. 143X182

Kilder og litteratur

* Stud. 1879, 1904, 1919, 1929

* T. Munster: XVore nestores. Bjarne LysholmX, i Norsk entomologisk tidsskrift 3, 1932, s. 1X3

* HEH 1938

* O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

* A. Strand: XIn memoriam. Bjarne LysholmX, i Norsk entomologisk tidsskrift 5, 1940, s. 189X190

* d.s.: Nord-Norges Coleoptera, Tromsø Museums årshefter 67 nr. 1 (Naturhist. avd. nr. 34), Tromsø 1944

* NL, bd. 3, 1996

Bjarne giftet seg med Barbara Anker Bachke 25 Sep 1889, Lade kirke. Barbara (datter av Anton Sophus Sophus Bachke og Barbara Annette Karen Anker) ble født 13 Nov 1867 , Ytterøya; døde 8 Jun 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fabrikkeier, Grosserer og konsul (Nederland). !0.1.1859 g m Clara D D.

{geni:about_me} Olaus Krabbe Lysholm, født 08.01.1830, døbt i FK 11.05., død 21.04.1894.

Gift 30.07.1859 med Clara Dorthea Due, født 30.07.1837, død 05.07.1929. (Foreldre: Søcapt. Christian Due, født 13.12.1805 (han er broder til Magdalene E. Due, se 1824.VIII.1), og Kristine Marie Hall. Kristine er datter af Skibsfører i Porsgrunn Anders Hall, død 1816 og Mogenine Sophie Berntzen, født 07.10.1781, død 14.12.1856. Mogenine var gift 2. gang 24.05.1818 med Anton B. Adeler).

http://home.online.no/~otjoerge/files/angtotal-del-2.doc X

--------------------

8 barn.

____________

I 1875 bodde Olaus og familie i Strandgaten 12, Trondheim.

Folketellingen 1875.

_____________

Om Smedstuen:

Smien på Lysholmsminde ble holdt tilbake av konsul Olaus Lysholm, som bygde landstedet Smedstuen der. Eiendommen tilhørte i 1900 grosserer Wilhelm Thams som bodde der med kone, fire barn og

en brordatter. Betjeningen besto av guvernante, tjenestedreng, tre tjenestepiker, vaskepike, gartner og gartnerdreng.

Wilhelm Thams d.y. (1864 X 1925) fikk sin utdannelse i Sveits i det merkantile. Var leder i firmaet M.Thams & Co. i Trondheim. Fra 1890 (26 år gammel) var han med i Strandheim Brugs ledelse. Bodde i den senere tiden på Fjellheim i Meldal.

Smedstuen var i 1889 levert fra M. Thams & Co. Arkitekt: Eugen Sissenere.

Eiendommen ble i 1912 solgt til ingeniør Yngvar Knudzon og ble i 1950 slått sammen med eiendommen Fabrikken, Sommerlyst og Berget. Hovedbygningen ble ødelagt av brann i 1958 og eiendommen ble deretter utsykket til boligtomter.

Olaus giftet seg med Clara Dorothea Due. Clara (datter av C. Due og M. Due) ble født 30 Jul 1837 , Tromsø, Troms, Norway; døde cirka 1929, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I år 1900 bodde Clara i Ilevolden 3 i Trondheim. Sammen med to av sine voksne barn: Antonie og Christian. Hennes søster, Hanna Due, bodde også her.

Folketellingen 1900.

Notater:

{geni:occupation} Bergmester-, Bergermester i Tromsø og Finnmarken. Ordfører i Strinda. Se Store Norske Leksikon., Borgemester, Bergmester etc etc

{geni:about_me} Som far så sønn. Anton Sophus Bachke (1836-1919) hadde yrkesvalget klart. Han var født i Meråker, men vokste opp på Røros da faren ble bergskriver og skoginspektør ved Røros kobberverk. Far og mor het Halvor Bachke og Anne Sophie Ditlevsen.

Etter endt skolegang ved Trondheim katedralskole i 1854, ble Anton Bachke uteksaminert cand. mineral. i 1860. Straks etter satt han som leder av Det Norske Kiscompagnie på Ytterøy, en bedrift han selv hadde tatt initiativet til. Samtidig var han også bestyrer av nikkelgruvene i Verdal.

Bachke var en pionér når det gjaldt utvinning og eksport av svovelkis, og regnes som grunnleggeren av norsk svovelkisdrift

I 1877 ble han bergskriver på Røros. Men bare tre år senere kjøpte han Ringve gård og flyttet da til Trondheim. Han fortsatte likevel i styret ved Røros kobberverk. Og som geschworner hos bergmesteren nordenfjells - den gang et distrikt fra Stad til Tana - sto han for store moderniseringer både ved Røros kobberverk og Folldal gruver. Fra 1881 til 1886 var han konstituert bergmester nordenfjells.

Bachke var også kommunepolitiker og ble valgt til ordfører i Strinda i 1898. Men da hadde han takket ja til det nyopprettede bergmesterembetet i Tromsø. Der søkte han selv avskjed i 1914, i en alder av 78 år.

Bachke ble hedret med ridderkorset av St. Olavs orden og var kommandør av den svenske Vasaordenen.

Anton S. Bachke ble gift på Steinkjer i 1862 med Barbara Anker. De hadde 13 barn. Sønnen Christian overtok Ringve og giftet seg med den russiske Victoria Rostin - kanskje bedre kjent som «fruen til Ringve» Victoria Bachke.

til Ringve, Trondhjem

Anton giftet seg med Barbara Annette Karen Anker 2 Apr 1862. Barbara (datter av Bernt Olaus Anker og Dorothea Ulrikke Arveschoug) ble født 25 Apr 1841 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Jun 1897, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jul 1897, Lade kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 15 barn. (iflg Bugge boka var Anton gift med Corothea Bachke)

Notater:

{geni:occupation} Fabrikkeier, stadshauptmann, justitsråd, Brennerieier, Lege og Akevittmaker

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Jørgen_B_Lysholm/utdypning
* http://snl.no/Jørgen_Bernhoft_Lysholm

Jørgen Bernhoft Lysholm, født 1796, død 1843, født i Trondheim, norsk forretningsmann, anla i 1821 en brenneri- og destillasjonsforretning i Trondheim. Firmaet ble fortsatt av hans enke og ble værende i familien inntil 1925 da det ble overtatt av A/S Vinmonopolet. Flere av Lysholms akevittresepter danner fortsatt grunnlag for betydelig produksjon.

---------------------

Få, om noen, norske varemerker har hatt en utbredelse verden over som navnet Lysholm. Synonymt med dette står trondhjemmeren Jørgen B. Lysholm, "lysholmeren"s eller lysholmsakevittens far.

Jørgen B. vokste opp i ei veletablert handelsslekt som var blant de ledende i Trondheim på 1700- og 1800-tallet. Faren Nicolay var statshauptmann og justisråd, samt medeier i Lysholms Minde, et saltraffineri og såpefabrikk beliggende i Ladebukta. Sønnen arvet denne interessen for kjemisk-industriell produksjon, og skolerte seg innen kjemisk teknologi i Berlin.

Tilbake i Trondheim tok han over driften av Lysholms Minde, og grunnla deretter bedriften de Lysholmske Brenneri- og Destillasjonsfabrikker på samme sted. Denne typen produksjon hadde fra 1756 vært forbudt, angivelig for å tryggeproduksjonen av korn i Norge. Da en ny lov åpnet for denne typen virksomhet i 1816, var Jørgen B. en av de første til å satse stort innenfor området. Brennevinsproduksjonen ble etterhvert flyttet over til lokaler i bykjernen med tilhørende kontorer og detaljutsalg. På denne eiendommen (Lysholmsgården) lå tidligere Astoria hotell, nå P-hotel.

Lysholms produkter ble raskt verdensberømt for sine gode kvaliteter, og ikke minst for de produksjons- og lagringsmetoder som ble utviklet og benyttet i fremstillingen. I samband med eksport av klippfisk til Rio og andre latinamerikanske markeder som foregikk fra Norge, fikk Jørgen B. regelmessig sende med sine eiketønner med akevitt for lagring. Seilbåtene passerte ekvatorlinjen, noe som skulle ha en forbedrende effekt på varen. Denne framgangsmåten ble opphavet til den velkjente betegnelsen "linjeakevitt". Både lagringsmetoden og betegnelsen er i bruk den dag i dag. Jørgen B. Lysholm ble ingen gammel mann. Han døde på vei hjem fra et kurbadopphold i Wiesbaden i 1843, 47 år gammel.

Kilde: http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=92598315

-------------------

17 Mar 1796 - 24 Sep 1843

* RESIDENCE: 8 barn

* OCCUPATION: Fabrikkeier

* BIRTH: 17 Mar 1796, Trondheim

* DEATH: 24 Sep 1843, Frankfurt am Main

Father: Nicolai LYSHOLM

Mother: Martha Angell BERNHOFT

Family 1 : Hedevig Broecher KRABBE

* MARRIAGE: 26 Aug 1822, Orkdal

1. Nicolai LYSHOLM

2. Dorothea Marie LYSHOLM

3. +Marthe Angell LYSHOLM

4. Trine Marie Randine LYSHOLM

5. +Dorothea Marie LYSHOLM

6. Olaus Peder Krabbe LYSHOLM

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000036.html#I2243

--------------------

Jørgen L. overtok først farens foretagender, såpefabrikken og saltrafineri. Hans store innsats i norsk industri kom til å falle på et annet produksjonsområde. Etter noen års kjemiske studier i Berlin startet han i 1821 i Trondheim under sitt eget navn et brenneri og destilleringsanlegg. Tilvirking og destillasjon var navnlig etter lovene av 1821 blitt undergitt endrede vilkår, og Jørgen L. var den første til å utnytte mulighetene. Med fremragende dyktighet og innsikt ledet han sin bedrift, hvis produktet oppnådde en popularitet som sjelden er blitt et norsk produkt til del. Lysholms akevitt, hvis etikett bl.a. gjengir grunnleggerens autograferte navnetrekk, ble den tonegivende norske akevitt, kjent over hele verden. Jørgen L. ble i likhet med sin far Trondheims stadshauptmann og fungerte i årene 1813 - 1839. Han var medlem av Norges Banks representantskap og Videnskabenes Selskap hvor han var kasserer til 1840. Sommeren 1843 reiste han med sin hustru til Wiesbaden for å gjennomgå en badekur. På hjemveien døde han i Frankfurt am Main, hvor han ble brgravet. De hadde 2 sønner og 3 døtre.

(Kilde: Kjartan Velde)

--------------------

Fabrikkeier.

Jørgen giftet seg med Hedvig Krabbe 26 Aug 1822, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. Hedvig ble født 28 Jul 1800 , Gjølme, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Mai 1862, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

C. giftet seg med M. Due. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergskriver og skoginspektør., Bergskriver, skoginspektør

Halvor giftet seg med Anne Sophie Olsdatter Ditlevsen (Dybdahl) 20 Jul 1829, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Ole Ditlevsen Dybdahl og Berit Knutsdtr Skancke) ble født 27 Apr 1804 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 26 Aug 1804 , Røros kirke; døde 27 Sep 1878, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i Guldalen, Sorenskriver

Bernt giftet seg med Dorothea Ulrikke Arveschoug cirka 1837. Dorothea (datter av Ulrich Fredrik Arveschoug og Barbara Kirkegaard) ble født 18 Des 1811; døde 30 Okt 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

f. Arveschoug
kalt Dortha