Harald giftet seg med Ida Augusta Hardenberg-Reventlow 1 Okt 1815. Ida ble født 13 Apr 1799; døde 1 Jan 1867, Florence, Tuscany, Italy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Friedrich Carl Gebhard Holck ble født cirka 1816; døde cirka 1817.
2. Carl Ludvig August Rudolph greve Holck-Hardenberg-Reventlow ble født 29 Jul 1818; døde 17 Feb 1885.

Notater:

Blev f°dt den 28. September 1745, og han var s°n af Generall°jtnant Greve Christian Christoffer Holck og Baronesse Ermegaard Sophie Winterfeldt. Holck blev kammerpage og kammerjunker ved hoffet, og da Christian den Syvende blev konge deltog Holck i hans udsvµvende liv. Han blev kongens fremmeste svirebror og udnµvntes til Grand maXtre de garderobe og Surinterdant des menus plaisier. Under kongens ophold i Holsten sommeren 1770 fik Struensee afskediget Holck, som derefter levede pX sit gods i Holsten.


Efter afgang som hofmarskal overdraget overbestyrelsen for teatret, hofkapellet, kunstkammeret , malerisamlingen og adskellige andre forlystelser, afsk juli 1770


TITEL: Hvid ridder


____________________________________


Hofmand, S°n af Generallieutenant Christian Christoffer Greve H., d°btes 2. Okt. 1745 i Orebygaards Kapel. Kom i en ung Alder til Hoffet som Kammerpage, blev 1764 Vejadjudant med Hofjunkers Rang og snart efter Kammerjunker. Ved Tronskiftet 1766 begyndte det korte Afsnit af H.s Liv, der har knyttet hans Navn til Christian VIIÆs Historie; ½han dansede godt og l°j med FripostighedX, siger Reverdil, men anerkjender derhos hans Vittighed og Omgµngelighed,der snart vandt ham Kongens Yndest, og hans Magt over sin Herre viste sig allerede i Sommeren 1767 saa stµrk, at han kunde hindre Dronningens Deltagelse i Kongens Rejse til Holsten. Efter Hjemkomsten fra denne lykkedes det H.at faa Reverdil afskediget, og fra nu af synes det vanvittige Liv, hvortil Kongen under H.s Vejledning hengav sig, f°rst ret at have floreret; de vildeste, natlige Udskejelser i berygtede Huse, Slagsmaal med Vµgtere og P°bel, Pryglescener mellem Kongen og H. i Slottets Gemakker udfyldte Tiden. Inden Aarets Udgang bel°nnede Kongen sin Mentor ved at udnµvne ham til Hofmarskal. H.s Indflydelse var nu overordentlig, des vµrre; thi forlystelsessyg og letsindig, som han var, benyttede han den i fuldt Maal til sin egen Fordel og til Kongens Skade. Det lykkedes ham saaledes 1768 at sµtte igjennem, at Kongen foretog den sµrdeles bekostelige Udenlandsrejse, paa hvilken Struensee knyttedes til Hoffet. Forinden fik H. saa vel lÆunion parfaite som Danebrogsordenen, og under Rejsen udnµvntes han til Grand maXtre de la garderobe med Gehejmeraads Rang. For at ophjµlpe sine trods Kongens rigelige Gaver forfaldne Affµrer µgtede H. 20. April 1768 Christiane Stockfleth (f. 7. Maj 1751), Datter af Stiftamtmand Christian S. til Brahesholm; hun d°de imidlertid meget hurtig af Smaakopper, 12. Maj s. A., og de 80000 Rdl., hun havde bragt H., havde han snart for°dt. Et nyt godt Parti skulde hjµlpe ham paa Fode igjen, og efter forgjµves at have friet til 2 fornemme udenlandske Damer indgik han 28. Sept. 1769 Xgteskab med Grev Christian Conrad Danneskjold-Laurwigens Datter Juliane Sophie, der endnu var et Barn (f. 17. Jan. 1757). Paa sin Bryllupsdag blev H. Gehejmekonferensraad, men hermed var hans glimrende Periode til Ende; Kongen, der nu havde vµnnet sig til Struensees Selskab, kjededes ved H.s, og paa en Rejse til Holsten, som H. selv havde arrangeret for at adsprede Kongen, modtog han af dennes egen Haand i Juli 1770 sin Afsked med 2000 Rdl. i Pension og maatte aflevere det skriftlige Tilsagn, han havdeladet sig give paa Overceremonimesterposten.


Resten af sit Liv til sin D°d, 7. Dec. 1800, tilbragte H. i Stilhed, dels paa sin Gaard Eckhof, dels i Bordesholm, efter at han 1789 havde opnaaet Embedet som Amtmand over Kiels, Cronshagens og Bordesholms Amter. Efter sin 2. Hustrus D°d, 11. Jan. 1790, µgtede H. en hannoveransk Dame, Anne Elise v. Ende. Mµrkvµrdigt er det at se H. paa sine gamle Dage nµsten som Patriark i Bordesholm, elsket og µret af sin Familie og sine undergivne, men stadig trµngt af sine Kreditorer. Sin Letsindighed, sit forn°jelige Hum°r og sin Elskvµrdighed i Omgang bevarede han til det sidste og formaaede endnu at bedaare dem, der kom i Ber°ring med ham; J. G. Rist, der bes°gte ham i hans sidste Leveaar, skildrer ham som en Type paa en fuldendt Kavaller fra Frederik VÆs og Christian VIIÆs letsindige Hoffer, en Type, som allerede den Gang begyndte at blive en Sjµldenhed. Man har d°mt H. strµngt, men sikkert for strµngt;der fandtes nµppe Ondskab hos ham, Hovedtrµkkene i hans Karakter vare en utrolig Lethed og en grµnsel°s Godmodighed. 
Reverdil, MXmoires.
Hist. Tidsskr. 3. R. IV.
Rist, Lebenserinnerungen I, 143 f.

Frederik giftet seg med Juliane Sophie Danneskiold-Laurvig 28 Sep 1769, Slotskirken. Juliane (datter av Christian Conrad Danneskiold-Laurvig og Dorothea Sophie von Holstein) ble født 12 Jan 1757 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Jan 1790, Kiel, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, født 12. mai 1723, fødested København, død 9. april 1783, dødssted Rolighed i Hedrum (nå Larvik), Vestfold. Greve, sjøoffiser. Foreldre: Greve Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688X1754; se NBL1, bd. 3) og Ulrika Eleonora Reventlow (1690X1754). Gift 5.9.1743 i København med Dorothea Sophie von Holstein (15.10.1713X9.7.1766), datter av overhoffmarskalk, stiftamtmann Christian Frederik von Holstein (1678X1747) og Bertha Scheel Schack (1679X1727); samboer fra 1767/71 med Ingeborg Akeleye (1741X1800).

Christian Conrad Danneskiold-Laurvig eide Larvik grevskap 1762X83 og bodde der fra 1771 til sin død, ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister pga. udugelighet.

Christian Conrad var ikke eldste sønn, men da den eldre broren Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717X62; se NBL1, bd. 3) døde barnløs, arvet han Larvik grevskap. Det var et av Norges rikeste eiendomskompleks, bestående av et stort jordegods i og utenfor grevskapet, samlet rundt to bedrifter som greven også eide, Larvik jernverk og sagbruk. Bøndene på grevegodset måtte utføre et omfattende arbeid for greven, særlig med å brenne trekull og kjøre kullet,malmen og de ferdige jernproduktene for jernverket og å hugge tømmer og drive det frem for sagbruket. Dette store industrigodset var etablert av Ulrik Frederik Gyldenløve, Danneskiold-Laurvigs farfar. I tillegg til det norske godset arvet han også gods i Danmark og Tyskland. Alene det norske godset gav ham inntekter på 30X40 000 riksdaler i året.

Danneskiold-Laurvigs sosiale posisjon skaffet ham en rask sjømilitær karriere. Han ble kaptein allerede som 17-åring og siden admiral og medlem i Admiralitets- og Generalkommissariatskollegiet. Han ble oversekretær for marinen 1767 og intendant (marineminister) 1769. Han var en udugelig minister og brakte alt i håpløs forvirring; det hele toppet seg i en mislykket straffeekspedisjon til Algerie. Alt dette fikk Struensee til å avsette ham 1770.

Danneskiold-Laurvig gjorde seg mest gjeldende som hoffmann; han tilhørte dobbeltmonarkiets høyeste aristokrati, han var beleven, utmerket seg med sin klesdrakt og var opptatt av å fordrive tiden med underholdende påfunn. Lenge skaffet dette ham popularitet, særlig fordi han strødde rundt seg med penger, men da han 1765 lot den unge skuespillerinnen Mette Marie Rose føre til sitt palé mot hennes fars vilje, vakte det slik forargelse i København at kongen forviste ham fra hoffet til hans grevskap i Norge. Forvisningsdekretet ble opphevet etter tronskiftet 1766, da greven for noen år gjenvant sin popularitet ved hoffet under den stadig mer sinnssyke Christian 7s regime. Avsettelsen fra marineministeriet ble 1771 fulgt av et annet hardt slag: Struensee opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel. Igjen søkte Danneskiold-Laurvig tilflukt i sitt norske grevskap, og denne gang måtte han være der til han døde 12 år senere.

Grevens bunnløse ødselhet kom til å prege hele hans forhold til Larvik grevskap, i første omgang i en viss forstand positivt, senere overveiende negativt. Det positive var at han viste sin vilje til å behage ved å si ja til bønner om tilsettinger, forfremmelser, lønnsforhøyelser, bevillinger, dispensasjoner fra regler osv. De store innrømmelsene tilgodeså hans egne betjenter med stadig bedre vilkår, mens befolkningen fortsatt ble holdt i et jerngrep av forpliktelser. Det negative var at han sløste slik med de store inntektene sine at han ikke klarte å betjene gjeld, og 1767 ble grevskapet satt under administrasjon. I begynnelsen hadde greven stor innflytelse på gjeldsadministrasjonen, men 1771 ble den strammet så hardt inn at han mistet denne innflytelsen.

Da han bodde i grevskapet 1771X83, trodde vanlige folk at han fortsatt hadde sin grevemakt i behold og henvendte seg til ham med søknader. At han ikke kunne innfri ønskemålene, samtidig som han ble et synlig symbol på årsakene til folks forsakelser, har trolig ligget til grunn for tilnavnet Xden onde grevenX. Han bygde seg gården Rolighed i Hedrum, der han bodde sammen med Ingeborg Akeleye, den fraseparerte konen til jernverkseier Herman Løvenskiold.

Danneskiold-Laurvig var nominell leder for frimurerlosjen i Christiania, og den holdt minnefest til hans ære etter hans død. Uten å vite at han var død dagen før, utnevnte regjeringen i København greven til generaladmiralløytnant, og han ble gravlagt i rikenes hovedkirke, Vår Frue kirke i København. Det ble reist en minnestøtte over ham i Larvik, den ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. Et grevskap kunne ikke arves av kvinner, så Danneskiold-Laurvigs to døtre fikk ikke Larvik grevskap X etter rettssak gikk det til greve Christian Ahlefeldt på Langeland.



Kilder og litteratur

* DHT, rk. 3, bd. 4, 1865X66. s. 279X312

* A. Lange i Nordisk Frimurer-Tidsskrift 1888, s. 18X20

* O. A. Johnsen: Larviks historie, bd. 1, 1923

* d.s.: biografi i NBL1, bd. 3, 1926

* I. Libæk: Grevskapet Laurvigen. Administrasjonen 1754X83, h.oppg. i historie, UiO, 1975

* Ø. Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671X1821, Tønsberg 1980

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig/utdypning

Greve. (jfr kronike i Berlingske Tidende 5-7-1940)

Christian giftet seg med Dorothea Sophie von Holstein 15 Sep 1743, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. Dorothea (datter av Christian Frederik von Holstein og Bertha von Schack) ble født 15 Okt 1713 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 9 Jul 1766, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Tilhører: Grevskabet Laurvigen, Skjoldnæsholm og Merløsegård

Kilde: DAA 1982-84 II - 38h*

BESIDDELSER: Kniephaussen, Baret


TITEL: Greve af Laurvig, Ridder af elefanten, GeheimerXd

Ferdinand giftet seg med Ulrikke Eleonore Reventlow 20 Des 1713, K°benhavn, Slotskapellet. Ulrikke ble født 1 Nov 1690; døde 12 Sep 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

TITEL: Comtesse

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmand

RESEARCH-FOR-MERGE: This individual might be the same as Christian Frederik von /Holstein/, RIN 11959.


RESEARCH-FOR-MERGE: This individual might be the same as Christian Frederik /Holstein/, RIN 13334.

Christian giftet seg med Bertha von Schack 13 Jul 1704. Bertha (datter av Joachim von Schack og Dorothea Sophie Pedersdatter Seefeld) ble født 20 Jul 1679; ble døpt , Snerumgaard, Snerum, Ribe, Danmark; døde 21 Sep 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]