Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selje

{geni:about_me} prest i Selje 1647-59. På folkemunne vart det sagt at han hadde fått Svarteboka og kunne mane etter studieopphald i Wittenberg. Han var kunnskapsrik, og vart brukt til å tyde innskrifter på gamle bautasteinar på Giske. Det var Studt som fekk kyrkja flytta frå Bø til Hove

Familie/Ektefelle/partner: Maren Sørensdatter Friis. Maren (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1602; døde 1 Mai 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgemester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000079.html#I11077

1578 - 7 Apr 1650

* RESIDENCE: 1602, Borger i Bergen. Rådmann i Bergen 1642-

* OCCUPATION: Kjøpmann. Borgermester i Bergen. Kgl. May. Toller i Brg.

* BIRTH: 1578, (Stud='stut') Fåborg, Svendborg, DK

* DEATH: 7 Apr 1650, (1656 ?) Bergen

* BURIAL: (Koppskatten 1645: 1 datter, 4 sønner)
--------------------
Spouses
1 Anna Søffrensdatter
Birth 1585, Bergen
Death 1624, Bergen
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)
Children Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)
Notes for Rasmus Lauritzen Stoud
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Borgermester i Bergen.

Rådmann i 1613

Rasmus giftet seg med Anna Sørensdatter Søffrensdatter cirka 1615. Anna (datter av Søren Sørensen Søfrensen og Sara Michelsdatter Michelsdatter) ble født cirka 1585 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1624, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000071.html#I22520

Anna SØFRENSDATTER

ABT 1592 - ABT 1640

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: ABT 1592, Jämtland ?

* DEATH: ABT 1640, ('noen år før 1645' ?) Bergen (1624 ?)
--------------------
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)

Spouses
1 Rasmus Lauritzen Stoud
Birth 1578, Fåborg, Svendborg, DK
Death 7 Apr 1650, Bergen
Occupation Borgemester i Bergen
Alias/AKA Stud
Father Lauritz Pederssøn (ca1545-)
Mother Gertrud Strangesdatter (ca1555-)

Children
Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)

Notes for Anna Søffrensdatter
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000065.html#I22520

Notes for Rasmus Lauritzen (Spouse 1)
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Fåborg, Fyn, Handelsmann i Fyn

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000071.html#I22521

* RESIDENCE: Bosatt i Fåborg, Fyn, DK

* OCCUPATION: Handelsmann i Fåborg, Fyn

* BIRTH: ABT 1545, (Lars)

Borger i Faaborg,Danmark

Laurits giftet seg med Gjertrud Strangesdatter. Gjertrud (datter av Strange Jørgensen, fogd og rådmann) ble født cirka 1550. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fåberg, Fyn

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0019/g0000088.html#I23867

Søren fikk 11 Nov 1600 under et opphold i Bergen skjøte av sin svigerfar Mickel Jensen på 'alle de huse og gaarde, staaendis på Stranden til algarden immelom Sr. Hermand Hermandsen og Michel Adrianssøns hus på indre Dystings grund ...'

* RESIDENCE: ABT 1595, Fogd i Jämtland -1602. Byfogd Bergen 1604-1612
* OCCUPATION: 1603: Toller i Bergen. Borgermester 1612-1621
* BIRTH: ABT 1555, (Søfren/Søffren) (d.e.)
* DEATH: 10 Feb 1621, (?) Bergen

Død 10.2.1621, gift første gang med Margrethe Glad, datter av borgermester i Oslo, Oluf Glad, gift andre gang med Sara Mikkelsdatter, datter av borgermester i Bergen Mikkel Jensson og Maren Gotskalksdatter.

Ludvig Munchs fogde i Jemtland 1590.Borgerskap i Bergen i 1602.

Han var borgermester i Bergen. Borgerskap i 1603-1612 Byfogd i 1607
Bergen Toller 1612-21 Gift første gang med Margrethe Glad, datter av Oluf
Glad, b orgermester i Olso. Olaf Sollieds artikkel 'Borgermester Søfren
Søfrenssøn' i B ergen Historiske Forenings Skrifter no 31 1925 p. 79 ff
gi r svar paX noe. Søfren og Margrethe maX være gift før 3 mar s 1594. I en
note paX p. 96 skriver Sollied at den 3. mars 1 594 omtaler biskop Jens
Nilsøn et rykte fra Trondheim om a t Søfren skulle være være død i
Jemtland og ved denne anled ningen nevnes ogsaX hustruens navn, Margreteh
Olsdatter. I s amme note referer Sollied at Søfren treffer bispen (Jens
Ni lsøn), som utrykkelig sies aX være hans svoger, i nærheten a v KungaXlv
27. juli 1597. Referanser er Yngve Nielsen: Bisko p Jens Nielssøns
visitatbøger og reiseoptegnelser, p. 72, 5 04 og p. 109. Søfren skal ha
vært Ludvig Munks fogd i Jemtl and før 1600 og hos Sollied staXr det: 'Da
Ludvig Munk var f orlenet med Akershus 1577 - 83, har han (Søfren) vel
allere de da været i hans tjeneste og saXledes truffet sin hustru. '
(p.97). Sollied skriver ogsaX at med unntak av yngste bar n Sara var de
øvrige barn født i ekteskapet mellom Søfren o g Margrethe (p.97). I følge
Sollied p. 97 '...var han (Søfren) gift med henn e (Sara) 11. november
1600, da han under et opphold i Berge n faXr skjøte av sin svigerfar paX
dennes eiendommer, kanskj e er han da netopp blitt gift'. Til innlegg 77:
PaX p. 98 sk river Sollied om Anne Søfrensdatter '...død noen aXr før 164
5'. I apendixet til Erling Rekstens 'Krongods og Kongsmen n paX Vestlandet
1650 - 1700', bnd 2 Embedsstanden, staXr de t paX p.9 om Rasmus Lauritzen
Stoud og hans barn: Det va r 8 barn i ekteskapet (med Anne). Jeg kjenner
bare 7: 1) Gj ertrud, f. i Bergen, d. der før 29. juli 1650. G.m. byskriv
er i Bergen Christen Madsen. Begge var døde før 1650. 2) Ja cob f. i
Bergen 1619, d. i Selje 1659. Sogneprest til Selj e fra 1647. G.m.
forgjengerens enke Maren Sørensdtr. Friis , søster av biskop Munthes
kone. 3. Knud f. i Bergen , d. d er i 1667. Byfogd i Bergen. G.m. Johanne
Pedersdtr. , datte r av byfogd, senere raXdmann Peder Jensen og Karen
Thommesdt r. Ruus. 4) Otto f. i Bergen 1620, d. der i 1657. Sognepres t
til Nykirken 1647-57. G.m. Catharina Munthe, datter av bi skop Ludvig
Munthe. 5) Margrethe f. i Bergen, d. paX Sunnmør e i 1696. G.m.1 Henning
Hansen, forvalter, senere blant eie rne av Giskegodset, raXdmann i Bergen
fra 1657. G.m. 2 Mag . Christopher Hierman, sogneprest til Borgund paX
Sunnmøre 1 645-90. 6) Anne, f i Bergen, d. antagelig i Førde i Sunnfjo
rd. G.m. Peder Finde, sognsprest til Førde i Sunnfjord. 7 ) Pernille f. i
Bergen, d. der antagelig kort tid etter 9 . november 1690 da hun
opprettet testamente. G.m. Hans Wilc hensen, hører ved skolen i Bergen,
senere hospitalsforstand er i b

Søren giftet seg med Sara Michelsdatter Michelsdatter cirka 1600. Sara (datter av Michal Adriansen Falkener og Maren ? Gotschalksdatter) ble født cirka 1560 , Bergen, Hordaland, Norge; døde, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med NN Stud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Føde 7 Apr 1539 - Død: 5 feb 1610

RESIDENCE:
1572, Fogd Lysekloster, -87: Munkeliv, -98: Nord-Hordland

OCCUPATION:
Fogd. Rådmann i Bergen 1602-

BIRTH: 7 Apr 1539, Fåborg, Fyn
DEATH: 5 FEB 1610, Bergen

Father: Jørgen van der HUUS
Mother: Margrette BULLGERSS

Wife: Sidsel Hansdatter Ruus f.1559

Kilde: nermo.org
http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000030.html#I25188

-----------------------------------------------------------------------------

Rådmann Strange Jørgenssøn fikk i 1606 "een af Munkelivs Klosters Grunder, beliggendes neden og nest udenfor Munkeliv, strækkende sig udi Længden ud med Gaden 200 Alen og ned mod Søen 134 Alen". Dette området er senere blitt hetende Strangehagen.
Kilde: Bergen Bys historie, b.II, s.501

Rådmennene Strange Jørgensen og Peder Jenssøn paktet også en annen av Munkelivs gårder, Unneland.
Kilde: Bergen Bys historie, b.II, s.863


--------------------------------------------------------------------------

Stranges Stiftelse er en av Bergens eldste institusjoner. Stiftelsens fattighus for kvinner ble opprettet i 1609 av rådmann Strange Jørgensen. Denne bygningen strøk med under storbrannen i 1702, men ble gjenoppbygget kort tid etter. Omkring 1750 var imidlertid huset i så dårlig stand at det måtte rives. Den nåværende bygningen ble reist i 1751.

Stranges Stiftelse var en sosial institusjon for fattige. Mange lignende institusjoner ble stiftet i samme periode for å få bukt med økende sosiale problemer. I 1751 bodde det 31 personer på Stranges Stiftelse, noe som betydde atdet måtte ligge to personer i hvert sovekammer. Dette antallet ble senere redusert til 15.

Kilde: FORTIDSMINNEFORENINGEN
http://www.fortidsminneforeningen-hordaland.no/stranges.htm

----------------------------------------------------------------------------------

Fjøsanger hovedgård, Store Fjøsanger eller Langegården er en tidligere lystgård som ligger i Straumevegen 17 A i Fana bydel i Bergen. I 1606 ble gården bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgensen, som fikk den på livstid som futegård av kongen. Hans svigersønn, Mauritz Bosted bodde der til sin død i 1640, og hans enke til 1649.

Det har vært gårdsdrift på Fjøsanger siden folkevandringstiden. I middelalderen tilhørte gården Apostelkirken i Bergen.

Kilde: Wikipedia og www.langegarden.no/historien.html

---------------------------------------------------------------------------------

Hans Hansen og Elsebe Thomasdatter Ruus hadde en sønn og 5 eller 6 døtre.  En ble gift med en prest, de kanskje fem øvrige døtrene ble gift med fogder:

Strange Jørgensen ble gift med Hans og Elsebe sin datter Sidsel Hansdatter.

Strange var født i Faaberg, Danmark i 1539 og døde i Bergen 1610.  Han ble 1579 gift med Sidsel som var født 1559 og døde 1615.

Strange kom 1572 til Norge og tjente i mange år danske adelsmenn.  Der var han i 15 år fogd over Lysekloster, senere Munkeliv klostergods og Gidske gods.  I 1598 ble han fogd over Nordhordlen.

9. oktober 1601 tok han borgerskap i Bergen. I 1602 ble han rådmann i Bergen.

Bygdeboken for Haus, bd. II Haus sogn, antyder s. 82, nr. 88, at fogdekonen Sissela Madsdtr. på Unneland (død 1655) kan være hans brordatter. Hun var først gift med fogd Gudmandt Erichsen (nevnt 1620, 1633), deretter med fogd og rådmann i Bergen Nils Pedersen Harboe (død 1651). Hennes to ektemenn hadde besittelsen av Nedste Mjelde i Haus sogn, Haus prestegjeld. Se også Frå Fjon til Fusa 1956 s. 70-74.

Svogeren Erik Olsen og Sidsels søster Margrete hadde brev på Fjøsanger på sin levetid. 24. august 1604 fikk Strange Jørgensen på vegne av Eriks enke Margrete kongebrev på Fjøsanger, som Anders Lauritzen (Heiberg) forsøkte å trenge seg inn på. Anders var fogd og fullmektig over Apostelkirkens gods, som Fjøsanger hørte til. Etter Margretes død 1605 fikk Strange og hans kone "Sitzele" Hansdatter sammen med Elsebe Eriksdtr, alle boende i Bergen, kongebrev 19.april 1606 på Fjøsanger for deres levetid. Dette kan oppfattes som at Strange trer inn for å hjelpe sin niese Elsebe, og at det reelt er hennes bruksrett som skulle sikres.

I svigersønnen Bostedes slektsopptegnelser fortelles bl.a. følgende: Strange Jørgensen ble heftig syk 21. juli 1609. Han "ble rørt" (fikk lammelser) på venstre side, arm, ben og lår. Det skjedde hjemme i huset i hans lille stue, mens han gikk på gulvet og snakket med noen bønder. Noen få dager senere ba han om og fikk sakramentet. Deretter ble han liggende en tid, men var også oppe iblant. Da han tidlig morgen 9. november ble svært syk, tilkalte han sine svogre Hans Rasmussen, Laurits Marckussen og deres hustruer. Han ordnet opp i uenighet som hadde vært mellom dem, og overga seg til gud. Samtidig ankom mag. Anders Michelsen, biskop, mag. Anders Buch, sogneprest, Søffren Søffrensøn, rådmann og byfogd i Bergen og mag. Thomas Hansen (konens bror) med Mourits Bostede (svigersønn) og noen naboer. Da fikk han sakramentet for andre gang, sa godnatt til sin kone, datter, de andre pikene i huset og alle andre, og døde.

I tillegg til Fjøsanger og Espeland i Fana hadde han på samme vilkår brev (årlig avgift) på Unneland i Arna sogn, Haus prestegjeld. Han har trolig ikke bodd fast på disse gårdene.

Han ga 500 rdl. til et orgel i Domkirken. Han opprettet Stranges fattighus. Til dette fattighuset ga han for salg skipet "Svarte Ravn" med alt utstyr. Det ble solgt for 300 rdl, og rentene fra salget skulle brukes for fattighuset. Blant andre gaver han ga var ettergivelse av 200 rdl som svogeren Thomas Hansen Ruus hadde lånt til studier.

Han ble begravet 9. februar 1610. I gravfølget deltok de fremste embetsmenn og borgere i byen. Han ble begravet inne i Domkirken, ved siden av sin egen kirkestol og ved siden av svigerfaren Hans Hansen skriver.

5 barn, hvorav kun datteren Margrete overlevde ham.


Kilde: http://geelmuyden.info/tekster/Anna_pa_Berget_fogder.html

.X.........................................................................................

--------------------
Fogd Lysekloster. Fogd. Rådmann i Bergen.
Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Borgermester, Bergen, Borgermester i Bergen Alias: Mikkel Jensson, Schriver, Schriffuer

{geni:about_me} Født omkring 1515 i Bergen, Norge. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøbelighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.
Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte påFinnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian varborgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år. Døde 1595 i Trondheim, Norge.

Borgermester i Bergen.

* RESIDENCE: 1574, Tok borgerskap i Bergen
* OCCUPATION: Handelsborger i Bergen
* BIRTH: ABT 1540, Trondheim (noe usikker mor)
* BAPTISM: (Michel/Mickel/Mikkel)
* DEATH: ABT 1588, Bergen (1585/1601)

Han var borger og bodde i Bergen. Han løste borgerskap de r i 1574 og
levde der fortsatt i 1585.

Han døde etter 1585.

Han var borger og bodde i Bergen. Han løste borgerskap i der i 1574 og levde fortsatt der i 1585.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han l\'f8ste borgerskap i Bergen i 1574.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Michal giftet seg med Maren ? Gotschalksdatter. Maren ble født cirka 1555 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1591. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Alias: VMaren Gotskalksdatter

* BIRTH: ABT 1555, (?)
* DEATH: ABT 1588, Bergen

Sollieds artikkel om Søfren Søfrensen (Olaf Sollied: 'Borge rmester
Søfren Søfrenssøn', Bergen Historiske Forenings Skr ifter no 31 1925), paX
p. 97 staXr det: 'Hendes far (Saras) , Mikkel Jenssøn, var slotsskriver
paa Bergenhus, da ha n i 1574 tok borgerskap i Bergen, hvor han (ialfald
8. janu ar 1596) nævnes som raadmand og blev borgermester 25. janua r
1597 (N.Mag.II, 249, 537). Da hans eftermand, Vilchen Tor modssøn, blev
valgt St. Olavs dag 1617, er han formodentli g død i første halvdel av
dette aar. Hans hustru het Mare n Gotskalksdatter, og han var ialfald i
1579 gift med hende , rimeligvis allerede i 1574, da han tar borgerskap.
Hun va r steddatter av slotsskriver, senere borgermester Laurtiz H anssøn
(skriver), som var gift med hendes mor, hustru Sigr i Einersdatter.
Hustru Sigri har altsaa tidligere været gif t med en Gotskalk, og da hun
fører hustru-titel, maa han h a været regnet som adelsmand. Navnet
Gotskalk leder tanke n hen paa den søndhordlanske æt, hvortil de 3
Holebiskoppe r Gotskalk KoXnikssøn (d. 1457), Olav Ragnvaldssøn (d. 1495 )
og Gotskalk Nilssøn (d. 1520) hørte, og jeg skulde tro de t rimelig, at
han var søn av den sidstes bror, Guttorm Nils søn, som var lagmand i
Gulathing 1490-1540. Tidsforhold, so ciale betingelser og navn passer
meget godt sammen. Vistno k gir det meget kortfattede referat i N:H:D:
for 1613 p . 4 av en sak om arv efter lagmanden nærmest indtryk av, a t
han ikke har hat egte barn, men paa den anden side har bi skop Jon
Guttormsen i Stavanger altid været anset for lagma ndens søn, og hvis det
er riktig, er det intet til hinder f or, at der kan ha været en søn til.
Efter Maren Gotskalksda tter blev der holdt skifte 13. oktober 1619
(Søndhordl. tin gbok 28. oktober 1663)'.