Notater:

{geni:about_me} Gift omkring 1699, fikk tillatelse 15. dec. 1698.

Margrethe giftet seg med Thomas Olsen cirka 1699. Thomas døde cirka 1710; ble begravet 22 Apr 1710, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor

{geni:about_me} '''Anders Iverssøn Borch'''. Filolog og skolemann. Foreldre: Fogd Iver Anderssøn (1630X83) og Anna Ludvigsdatter Munthe (1639X88). Gift med Barbara Simonsdatter Hoff, datter av rektor Simon Hoff (1634X1708) og Karen Schjelderup.

Anders Iverssøn Borch var rektor ved latinskolen i Trondheim på slutten av 1600-tallet og en fremragende litteraturhistoriker og leksikograf.

Anders Iverssøn ble sendt til latinskolen i Trondheim og senere til universitetet i København, hvor han kom til å tilbringe 5X6 år. Som sin privatpreseptor hadde Anders valgt universitetets berømte polyhistor, Oluf Borch, professor i latinsk filologi, botanikk og kjemi, som skulle bli hans nære venn. Borch var ugift og lot Anders få bo i sitt hus. Hans studier kom til å omfatte omtrent de samme vitenskapsgrener som professorens egne: latinsk filologi med hovedvekt på leksikografi og litteraturhistorie, men han fattet også interesse for naturvitenskapene, særlig botanikk. At Borch har satt pris på sin begavede elev, fremgår av at han «forærede ham sit Navn til Amindelse». Fra da avkalte han seg Anders Iverssøn Borch, eller i latinisert form Andreas Borrichius.

1687 ble den unge Borch utnevnt til konrektor ved latinskolen i Trondheim, med utsikt til å følge etter Simon Hoff i rektorembetet. 1688 tok han magistergraden, og hadde dermed kvalifisert seg for skolens lederstilling, som han overtok 1693.

Rektor hadde den gang en betydelig leseplikt, tre hele dager i mesterlektien, og Borch avdekket fremragende evner til å formidle sine store latinkunnskaper. I sin læremesters ånd søkte han også å vekke interessen for naturfagene hos sine elever. Bl.a. tok han dem med på botaniseringsturer.

I de 16 årene Borch var rektor, ble latinskolen i Trondheim en av de beste skoler i landet. En del av rektor Borchs testimonier, skrevet på mønstergyldig latin, er bevart i avskrifter. Det fremgår her at han har gitt sine elever faderlige råd om hva de burde bruke sin utrustning til. I ett av dem heter det at han atter og atter hadde rådet vedkommende til å vende ryggen til de unådige muser og heller finne en praktisk levevei, men rådet var ikke blitt fulgt.

Det var imidlertid som leksikograf og litteraturhistoriker Borch skulle holde europeiske mål. Alt i studietiden hadde han gjort seg bemerket med tre latinske avhandlinger: om Roms opprinnelse og omfang, om det latinske språk og en kritisk avhandling om de kronologiske problemer i Perserrikets historie. Denne siste ble i tysk oversettelse trykt 1747 i S. J. Baumgartens Allgemeine Weltgeschichte. Senere samlet han all sin litterære virksomhet om å rense detlatinske språk, og hans hovedverk Vindiciæ latinitatis purioris (1706) er et sterkt polemisk verk, rettet mot datidens betydeligste latinske leksikograf, tyskeren Christopher Keller (Cellarius), som også hadde vært Oluf Borchs antagonist.

Verket er delt i tre hovedavsnitt. Det første er en litteraturhistorie i 9 kapitler, deretter en alfabetisk gjennomgåelse av en stor mengde gloser og hvordan de har vært anvendt av de forskjellige forfattere. I siste avsnitt regner han opp 2420 ord bare under bokstavene P, R og S som ikke er å finne i de vanlige latinske leksika, alle med henvisning til litteraturen. I sin approbasjonspåskrift til verket sier professor Ole Worm at boken er et herlig bevispå overordentlig lærdom og vitnesbyrd om mange våkenetter.

Magister Borch samlet også flittig materiale til et latinsk leksikon. Han rakk visstnok å gjøre manuskriptet ferdig til bokstaven L, men det ble aldri utgitt, og det meste av manuskriptet synes å ha gått tapt.

Hans borgerlige tilværelse ble imidlertid forsuret av hans overordnede, den maktglade biskop Peder Krogs utidige innblanding i ledelsen av latinskolen. «Biskopen tiltog sig Myndighed i alle Rektoris Forretninger..., og omendskiønt den største og dygtigste Skolemand, havde han fast intet af Rektoris Embede uden Laboris og det blotte Nafn af Rektor,» uttalte Hans Skanke, en av Borchs elever og senere rektor ved skolen.

Anders Borch giftet seg 1691 med Barbara Hoff, datter av forgjengeren i rektorembetet. De fikk 7 barn, en sønn og seks døtre, men av døtrene nådde bare to voksen alder.

Latinskolens bygning var reist 1573 og var en falleferdig rønne da Borch overtok som rektor. 1702 fikk man reist ny skolebygning for innsamlede midler. Da nyskolen strøk med ved bybrannen i august 1708, ble det et sjokk for Borch, og det ble hevdet at det bidrog til hans tidlige død.

Borchs ry som den lærdeste latinfilolog her i landet i sitt århundre og som en fremragende pedagog, kom til å leve videre. Den danske historiker Hans Gram hevdet 1734 at magister Anders Iverssøn Borch i Trondheim var den eneste nordmann i sin tid som hadde vakt en viss oppmerksomhet utenfor rikets grenser.

===Verker===

* De persico imperio, København 1688
* Vindiciæ latinitatis purioris, 1706


''Etterlatte papirer''
* Borchs leksikonmanuskript, eller rester av det, skal befinne seg i Det kgl. Bibliotek, København



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Iverss%C3%B8n%2C_Andreas_Ivarides_Andreas_Borrichius_Borch/utdypning Anders Iverssøn, Andreas Ivarides Andreas Borrichius Borch]
* P. F. Suhm: Trondhiemske Samlinger 1, 1761, s. 205
* L. Daae: Trondhjems Stifts geistlige Historie, 1863
* biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Øverås, A. E. Erichsen og F. Due: Trondheim Katedralskoles historie, 1952



===Portretter m.m.===

* Maleri (gruppeportrett på epitafium) av Elias Fiigenschoug eller Caspar Skildrer, 1670-årene; p.e. (oppr. i Vestnes kirke i Romsdal)

Anders giftet seg med Barbara Simonsdatter Hoff. Barbara (datter av Simon Pederssøn Hoff og Karen Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1663; døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Molde, fogd i ytre Sogn og i Romsdalen, godseier på Gjermundnes, Fogd

{geni:about_me} Sølvfogden.

Han bodde på sin gård Gjermundsnæs i Veø Prestegjeld, hvor deres Epitafium står i Vetsnes Kirke. Han var en meget rik mann, og enken som bodde her til sin død, eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Han var godseier og toller i Molde, senere foged i ytre Sogn og i Romsdalen.

Døde på Gjermundsnes, Vestnes.

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 164-165.

-Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid (Chria. 1883-88).

Iver giftet seg med Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe cirka 1659. Anna (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1639 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1688 til 28 AP, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1688, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696
--------------------
Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696

Notater:

{geni:about_me} Hoff, Simon, Mag., d. 2/10 1708 paa sin Gaard Kvammen i Strinden, Søn af Peder Simonsen Hoff, Sognepræst til Blidstrup i Sjælland, 1667-93 Rektor i Trondhjem.

1660 Konrektor ved Trondhjems Skole, "da han sig i Kjøbenhavns Beleiring tro og flittig havde forholdt", 1667 Rektor og 1693 Lektor og Notarius Capituli.

Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

______________________________________

Simon giftet seg med Karen Nielsdatter Schielderup 13 Okt 1662, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Karen (datter av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 31 Mar 1645 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Romsdalen, forvalter av Giske gods og Vestnes gods, Fogd/toller

Anders giftet seg med Inger Jacobsdatter Falch cirka 1630. Inger (datter av Jacob Preben Pedersen Ibsen og Margrethe Petersdatter Falkener) ble født cirka 1600 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1682, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1682. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen, Bishop, hofprædikant

{geni:about_me} '''Ludvig Hanssøn Munthe''', [http://no.wikipedia.org/wiki/Biskop Biskop] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen Bergen].

Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Hans-Ludvigsen-Munthe/6000000002517120595 Hans Ludvigsen Munthe] (1560X1601) og [http://www.geni.com/people/Anna-Catharina-de-Fine/5121511362230115364 Catharina de Fine] (1566X1601).

Gift 17.9.1624 med [http://www.geni.com/people/Ingeborg-S%C3%B8rensdatter-Friis/5121492157960035634 Ingeborg Friis] (1608X1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver [http://www.geni.com/people/S%C3%B8ren-Friis/4014652802620054333 Søren Christensen Friis] (1570X1613) og [http://www.geni.com/people/Marine-Friis/6000000008368339569 Marine Svane] (1578X1640). Morfar til [http://www.geni.com/people/Anders-Borch/6000000006715556730 Anders Iverssøn Borch] (1664X1709); mormors far til Baron [http://www.geni.com/people/Ludvig-Holberg/6000000002527788195 Ludvig Holberg] (1684X1754); farmors morfar til General [http://www.geni.com/people/Georg-Friderich-von-Krogh/6000000004158834486 Georg Frederik von Krogh] (1732X1818); farfars farmors far til [http://www.geni.com/people/Bredo-Henrik-von-Munthe-af-Morgenstierne/6000000003399876597 Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne] (1774X1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817X84); farfars farfars morfar til [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000001169154189 Gerhard Munthe] (1795X1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841X96), Hartvig Andreas Munthe (1845X1905), [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000002702431629 Gerhard Munthe] (1849X1929), [http://www.geni.com/people/Margrethe-Aabel-Munthe/6000000002702265846 Margrethe Munthe] (1860X1931) og [http://www.geni.com/people/Carl-Oskar-Munthe/6000000000106315055 Carl Oscar Munthe] (1861X1952); farfars farfars farfars morfar til General [http://www.geni.com/people/Johan-Wilhelm-Normann-Munthe/6000000010675619165 Johan Munthe] (1864X1935) og Wilhelm Munthe(1883X1965).

Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.

Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli XinformatorX (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.

Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.

1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød hanfroprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.

Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle væreen motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var Xhedenske og papistiske skikkerX. I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen Xselsomme og underlige fødslerX i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige X de var altså botstegn.

Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for Xde Vnge, grofue, oc UforstandigeX. Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.

Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628X76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634X1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles XMunthe fra SognX og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639X88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles XMunthe fra RomsdalenX.

===Verker===


* En Bøn som dagligen huer Morgen bruges baade i Kirckerne og Hiemme i Huusene offuer Bergen Sticht, København 1640
* En Sandferdig Beretning Om nogle selsomme oc Vnderlige Fødseler vdi Bergen Stifft, København 1641
* Gvds Ords Første Alphabeet Som er: Den Christelige Lærdoms fornemste Hoffued Stycker, København 1644 (opptrykt i Caspari 1864; se nedenfor, avsnittet Kilder)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe/utdypning Ludvig Hanssøn Munthe]
* Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner - p544 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/11/0546.html Munthe, Ludvig Hansen, 1593-1649, Biskop]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Diocese_of_Bj%C3%B8rgvin Diocese of Bjørgvin]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25485&tree=2 Ludvig Hansen Munthe]
* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0000503.html#I10403 Munthe, Ludvig]

* E. Georg: Ljgprædiken ofver Ludvig Munthe, Superintendent ofver Bergen Stict, København 1650
* C. P. Caspari: XBiskop Ludvig Hanssøn Munthes KatechismusforklaringX, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81X204
* E. Edvardsen: XBergens BeskrivelseX, i Norske Magazin 2, 1868, særlig s. 611f.
* H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883
* Lampe, bd. 1, 1895, s. 8X10
* Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
* A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* A. Aarflot: Norsk kirkehistorie, bd. 2, 1967
* O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til 1820, 1973
* Ø. Ropstad: Katekismens betydning og katekismeutgaver under ortodoksien, h.oppg. MF, 1977
* H. Fæhn: Gudstjenestelivet i Den norske kirke X fra reformasjonstiden til våre dager, 1994
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat 1537X1814, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002



'''Ludvig Hanssøn Munthe'''

Født: 2 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Døpt: 12 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Død: 12 Mar 1649, Bergen, Hordaland, Norge

===Kone===

* Ingeborg Sørensdatter Friis

===Barn===

# Karen Ludvigsdatter Munthe
# Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649
# Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706
# Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629
# Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676
# Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676
# Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674
# Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665
# Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708
# Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715
# Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688
# Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673
# Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688
# Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687
# Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692

Kom til Norge i 1637

Fødsel:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Død:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmöhus, Sweden. Ingeborg (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1608 , København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 16 Feb 1654, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskopkone

{geni:about_me} Ingeborg Sørensdatter Friis (1605 - 1654) var datter af Marine Andersdatter (Vedel), der igen var datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter (Svane), som døde i barselsseng som 15 årig. Marine Andersdatter (Vedel) blev derfor adopteret af bedsteforældrene Hans Svane og Marine (født Stage). Derfor henviser man også til hende som "Marine Hansdatter (Svane)".

Hun er født i Ribe (ikke København) hvor faderen Søren Christensen Friis var ansat på Riberhus.

(Kilder: Se under Marine Andersdatter (Vedel)).

Ingeborg Sørensdatter Friis ble født 1605 i København, Danmark. Hun døde den 16 Feb 1654 i Natland, Bergen. Hun var datter av Søren Christensen Friis og Marine Hansdatter Svane. Ingeborg giftet seg den 17 Sep 1624 i Lund, Skåne, Sverige, med Ludvig Hansen Munthe. De hadde barna:

1. Karen Ludvigsdatter Munthe, f.

2. Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649.

3. Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706.

4. Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629.

5. Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676.

6. Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676.

7. Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674.

8. Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665.

9. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708.

10. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715.

11. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688.

12. Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673.

13. Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688.

14. Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687.

15. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692.

Kilder

1) G. Carlquist: Lunds stifts herdaminne, Band V, Side 450 - 451.

Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 8 f.

Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner

http://aner.svaner.com/Svane_om/Svanebogen

--------------------



Født i ca. 1605 - København. (Noen kilder sier 1598, hvilket er noe tidlig, andre sier 1608).

Gift den 17. september 1624, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

Døde den 16. februar 1654 - Bergen, Hordaland, 49 år gammel.

Barn:

Hans Munthe, borgermester i Bergen, 1625-1706.

Fredrik Munthe, residerende kapellan til Gadstrup, 1627-1676.

Abigael Ludvigsdatter Munthe, 1628-1676.

Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, ca 1630-1665.

Birgitte Ludvigsdatter Munthe, 1634-1708.

Maren Munthe, 1635.

Catharina Ludvigsdatter Munthe, 1637-1674.

Anne Margrethe Ludvigsdatter Munthe, 1639-1688.

Helvig Munthe, 1642.

Ludvig Ludvigsen Munthe, hører ved Bergens latinskole, 1644-1688.

Søren Ludvigsson Munthe, sogneprest til Jølster, 1646-1687.

Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, 1649-1692.

Sources/kilder:

- Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.



Ingeborg Sørensdatter Friis Død 1654, Bergen

Datter af Søren Friis og Elisabeth Svaning (Svane).

Ingeborg Friis, Dotter af den Kiøbenhavnske Borgemester Sören Friis og Elisabeth Svane, Syster til Erkebisp Svane (om dette Ægteskab mælder ikke Hofm. Fund. T.I. p. 188). Hun blev Moder til 15 Børn, af hvilke døde nogle i spæde Aar, ved de øvrige blev hun en stor Stammemoder.4

Børn af Ludvig Hanssøn Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis:

28.18. Hans Munthe

29.18. Søren Munthe

30.18. Catharine Munthe, f. 1628, d. 1674

31.18. Ludvig Munthe

32.18. Friderich Munthe, f. 1627, d. 1676

33.18. Elisabeth Munthe

34.18. Karen Munthe

35.18. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1676

36.18. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1634, d. 1708

37.18. Anna Ludvigsdatter Munthe

38.18. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, d. 1710

http://www.nose.dk/Norge/paludan.html

___________________

Ingeborg Sørensdatter Friis[1, 2]

1605 - 1654



Fødsel ca. 1605

Køn Kvinde

Død 16 feb. 1654 Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 02 sep. 2009

Familie Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Gift 17 sep. 1624

Note Muligvis gift i Lund Skåne Sverige

Børn

> 1. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, Borreby, Norge , d. 1676 , Bergen, Hordaland, Norge

> 2. Catrine Munthe, f. 1628, d. 1674

> 3. Birgitte Munthe, f. 26 jun. 1634 , d. 23 apr. 1708, Flahammer, Luster, Norge

> 4. Anne Ludvigsdatter Munthe, d. 1688

Sidst ændret 29 okt. 2009



Død - 16 feb. 1654 - Bergen, Hordaland, Norge

= Info

datter af Søren Christensen Friis, b. Abt 1570

Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), s9.

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg .

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25486&tree=2


--------------------
Giftet seg 17. september 1624

Fikk fjorten barn med sin mann:

Karen: http://genealogy.munthe.net/database/g0004828.html#I40964

Otto, død i 1649: http://genealogy.munthe.net/database/g0003421.html#I10391

Hans, Borgermester 1625-1706: http://genealogy.munthe.net/database/g0003029.html#I4431

Fredrik, kappellan, 1627- 1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003031.html#I4433

Abel, 1628-1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003583.html#I23829

Catharina, 1628-1674, Gift med sogneprest Otto Stoud: http://genealogy.munthe.net/database/g0002198.html#I5703

Elisabeth, 1630-1665, gift med raadmann Christen Paus.

Birgitte, 1634-1708, gift med sogneprest Christian Morgenstierne d.e. http://genealogy.munthe.net/database/g0003138.html#I8326

Maren, 1635-1715, gift med sogneprest Anders Johanssønn Grytten

Anna Munthe- se slektstreet.

Helvig, 1642-1673, gift med kjøpmann Herman Schultz: http://genealogy.munthe.net/database/g0004331.html#I7155

Ludvig, 1644-1688, lærer. http://genealogy.munthe.net/database/g0004041.html#I6806

Søren, 1647-1687 http://genealogy.munthe.net/database/g0004138.html#I16576

Ingeborg, 1649-1692, gift med sogneprest Anders Lem, http://genealogy.munthe.net/database/g0004042.html#I6807

Tilsammen 15 barn!

Notater:

Gift:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim

{geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker.

Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim.
Barn:
Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644.
Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648.
Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650.
Rasmus Nilsøn Schjelderup.
Karen Nilsdatter Schjelderup.
Anna Nilsdatter Schjelderup.

--------------------
Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Niels Pedersen Skielderup

Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter.
Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..
--------------------

Hans fødselsår er ukjent, men død i Trondheim 3.10.1652. Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Niels Schjelderup ble gift 11. juni 1643 med Anne Andersdatter Helkand f 3.1.1627, datter av borgermester i Trondheim, Anders Jensen Helkand og Karen Hansdtr (om Helkand) og http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html

Niels og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).

2. Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.

3. Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rosing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rosing, sogneprest samme sted.

4. Anders, f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (se under).

5. Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnesikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.

6. Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

Overformynderprotokoll i Trondhjem viser: 13/10 1653, Herr Niels Skielderup, Enke Anne Andersd. Barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne. Brorlod 266 Rd, stedfar her Peder Bredahl.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn: Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen død 1697, Søfren f 1655, Karen f 1656, Peder f 1657, Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

Sogneprest i Trondenes

Niels giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 10 Jan 1627 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermesterens datter

{geni:about_me} Borgermesterdatter fra Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Anne Andersdatter Helkand (Hellekande)
Født 3 jan. 1627, Trondhjem, (imellumb 4 och 5 om Afftenen).22, døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.22.
Død efter 19 apr. 1694.
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.23

Anna fikk 12 barn, seks med Niels P. Schjeldrup og seks med Peder
Pedersen Bredal.

Datter af Anders Jenssøn Helkand (Hellekande) og Karen Hansdatter. Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.64.