Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem

Peder giftet seg med Marit Larsdatter cirka 1689. Marit døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Mogens Pedersen Blix ble født cirka 1690; døde cirka 1691.
2. Lars Pedersen Blix ble født cirka 1692.
3. Mogens Pedersen Blix ble født 3 Mar 1693 , Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Mai 1746, Kristiania; ble begravet cirka 1746, Vår frelsers kirke.

Notater:

{geni:occupation} Konrektor og Residerende Kapellan, Residerende kapellan

{geni:about_me} Han var lesemester i Trondheim, død 1663, Spa i dagens Belgia. Skifte: 11. august 1664 i Trondheim. Han ble dimmitert fra Trondheim i 1647, og ble immatrikulert ved Københavns Universitet 2/6 1648; magister 29/5 1655. I 1655 ble han utnevnt til konrektor ved Trondhjems Katedralskole, i 1657 ble han residerende kapellan ved Domkirken. Han døde i 1663 under en reise til Spa i Nederland, som han foretok for sin helses skyld (det hjalp tydeligvis ikke!). Skifte ble holdt 6/8 1664 i Trondheim. Han etterlot seg enke og tre sønner.

Mogens giftet seg med Giedschen Mentzdatter Darre 28 Sep 1658, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Giedschen (datter av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 27 Jul 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Mar 1725, Valle prestegård, Lidesnes, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Mar 1725, Valle, Lindesnes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gidsken Mentzdatter DARRE

27 Jul 1643 - 13 Mar 1725

* BIRTH: 27 Jul 1643, (Gedsken) Trondheim

* DEATH: 13 Mar 1725, Valle Prestegård, Lindesnes, VA

Father: Mentz Christophersen DARRE

Mother: Maren Pedersdatter SCHJELDRUP

Family 1 : Mogens Hanssøn BLIX

* MARRIAGE: 28 Sep 1658, Trondheim Domkirke

1. Mentz Mogensson BLIX

2. Hans Mogensson BLIX

3. +Peder Mogensson BLIX

Family 2 : Niels Pedersen RIBERG

* MARRIAGE: 1664

1. +Birgitta Nilsdatter RIBERG

2. Anders Nielsen RIBERG
--------------------
==Kilder:==
Nevnes i Slægden Hielm av B. Hielm

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641

{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein

Sokneprest i Bodin

Mogens Lauritssøn BlixFødt omkring 156711 .Død 26 dec. 1629.Søn af Laurits Mogenssøn Blix.Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.


AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Hans Lauritzen Blix


Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

NAVNEBROR
Hans Lauritssøn BlixRektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7

Ektefelle: Ingeborg Svensdatter f.1603 d.1688, BodøBarn:1) Inger Hansdatter Blix, f. 1625, Bodø, d. 1655, Hassel2) Maren Hansdatter Blix, f. 1627, Bodø, d. 1688, Hadsel.3) Mogens Hanssøn Blix, f. 1628, Bodø., d. 1663, Spa i Nederland.4) Hans Hanssøn Blix, f. 1631, Bodø, d. 1677, Manger5) Ingeborg Hansdatter Blix f.1632, Bodø d.5.feb.1714 Steigen6) Laurits Hanssøn Blix, f. 1633, Bodø, d. 1717, Bodø7) Ellen Hansdatter Blix8) Alhed Hansdatter Blix9) Sven Hanssøn Blix, f. 1640, Bodø, d. 1723, Rødø10) Erik Hanssøn Blix, f. 1647, Bodø, d. 1720, Skjærstad
Kilder: Simon Ellefsen (web side)

**************

Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august.

Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:

"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta: . PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob

Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).

Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:

"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".

Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.

Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.

Hans giftet seg med Ingeborg Kjerstin Svendsdatter cirka 1624 til cirka 1625, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født cirka 1603; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde

{geni:about_me} Enka etter Hans Lauritsen Blix, (Kjerstin) Ingeborg Svendsdatter, gav neppe den nye prestefamilien Ingeborg Svendsdatter noen særlig varm mottakelse X om hun ikke alt var flyttet til Alstad, som fra nå av ble fastenkesete. I tillegg sikret Ingeborg seg fortsatt bruksrett til Kvalvåg og trolig også inntektene av Støver på Innstranda. I 1670 fikk hun laget den praktfulle altertavla som fortsatt er i Bodin kirke X med sitt eget og mannens navn godt markert. Ny-presten og menigheten skulle ikke få glemme hvem som hadde vært husbondsfolk i Prestegården gjennom 40 år X og hvilken slekt som skulle ha sittet der fortsatt!

Kilde for denne historien er Bodin Bygdebok II-3. Man kan fortsatt se mange spor etter Hans og hans slekt i Bodø. I kirken henger malerier av Hans og hans kone. Maleriet av Hans har påskriften «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Og foruten altertavlen kan man også se gravplaten X nå innmurt i ytterveggen på kirken. På gravplaten ses inskripsjonen: "HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666." På prestegården oppbevares også et maleri av Hans sønn, Erik Hansen Blix.

Svein Tore Dahl, Trondheim 2000: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700: "Hans Lauritsen Blix ble gift med Ingeborg Svendsdtr. Hun var født ca. 1603 i Trondheim, en datter av Svend Andersen, fogd i Stjørdal ogMaren Hansdtr. [Kilde: At hun virkelig var en dater av fogden Svend Andersen kommer frem av et i UBiT liggende diplom datert 17/8 1657. Her gir barna etter Svend Andersen sin svoger Nils Ebbesen en gård i Trondheim, balnt undertegnede er Hr. Mogens Hansen Blix på sine foreldres vegne."

Fra Olav Arne Korsnes:

Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i
tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha
andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over.
Ifølge Dahl er det meget som tyder paX at Ingeborg var tippoldebarn av
Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til AustraXt. Han
hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim.
Hvis vi skal stole paX Bondesens slektshistorie om Bugge og Danmarks Adels
Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte
danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121.

Notes for Ingeborg Svendsdatter:
I Bodin kirke henger et stort maleri av henne malt 1654 av Johan Hansen (Contrafeyer). Han var den ledende maler i Trondhjem i 1650-årene og regnes gjerne som grunnleggeren av den trønderske malerskole. Maleriet er gjengitt i svart/hvitt på side 167 i Trondheim bys historie bind II.
Da mannen døde, stiftet hun et legat hvis inntekter skulle tilfalle fattige og nødlidende i
sognet. Det lød: "19 August 1666 har jeg, Ingeborg Svendsdatter sal. Hans Lauritzen Blix givet 100 rdl, til fattige, huusvilde og hjelpeløse Mennesker, som skal tilholde i det Huus straks utenfor Bodø Kirkegaard paa den østre Side, hvilket jeg til samme Menneskers Husly og Tilhold har ladet bekoste og opbygge. Disse 100 rdl skal staa paa Rente i Einer Gaards Søstue i Bergen og for Renterne, 6 rdl, skal anskaffes Klæder til de Fattige i forberørte hus." Legatet kom imidlertid til å gå inn i sognets fattigkasse i stedet for på renter i Bergen, og ble visstnok hurtig oppbrukt.
-Anetavle for Sverre Olufsen -

Hun er muligens datter av Sven Anderssøn, foged i Værdalen, senere borgermester i Trondhjem.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften «Ætatis 51». Kilder: Simon Ellefsen (web side)

Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002).
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake tilden berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 199

Ingeborg /Svensdatter/

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke

Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen). Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning. * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge (se referanser) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

Notater:

{geni:occupation} Stiftsprost og sogneprest til Trondhjems Domkirke fra 1630, Konrektor ved Trondheim Katedralskole fra 1621.

{geni:about_me} "4. ledd ved magister, borgemester og stiftsprost Mentz Christophersøn Darre. Han regnes som stamfar til de fleste nålevende ættelinjer, født i Trondheim 30. september 1598. Han var en meget sterk personlighet i den nordenf jeldske geistlighet, skriver Olaus Schmidt, utfoldet ved siden av prestegjerningen en omfattende sosial-veldedig virksomhet og var på disse områder en pioneer her til lands. Han døde i september 1657"

av Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen

--------------------

Mentz D: D.dato angis også til 9.des.1657 og *.9.1657. Tolv barn kjennes. NST XXXIII, s.99: Han ble satt i skole i Odense på Fyn dem 4/7 1611 hvorfra han deponerte 4/4 1618 ved København universitet. Ble innsatt som konrektor vedTrondhjems Katedralskole 11/10 1621 og notarius capituli ved Trondhjems Domkapitel 1625.

Tok magistergraden 24/3 1627, ble residerende kapellan ved Vor Frue kirke 1629, innvidd 28/10, og endelig sogneprest ved Trondhjems Domkirke 30/3 1630. Han døde 9/12 1657 samme sted.

Riiber, Baard:" Mentz Christophersen DARRE var sogneprest. Han ble født den 30 sep 1598 i Trondheim. Mentz var domkirkens sogneprest fra 1630 til han døde 1657. På midten av 1600 årene tilhørte samtlige 7 løkker langs Sandstredetfra Nykirkegården til Hospitalet Mentz Darre. På skiftet ettet Ments Chr. Darre fikk dattersønnen Peder Mogensen Blix utlagt løkkene som en arv etter bestefaren. Den 9. august 1675 pantsetter enken Maren Schjelderup disse løkkene. 1688 fikk Peder Blix en prosess med Homprey Bryghman om disse løkkene. Mentz sin private eiendom og bolig lå i Bredgata, sydøst for Vår Frue kirke. Enken Maren bodde her fram til 1681. Dette huset var et "stenmuret hus" og lå nærmere bestemt på det sydvestre hjørne av Frimurerlosjens tomt. Etter byloven fra 1276 er dette stedet utpekt som plassen for Korskirken. Det kan derfor være kirken som er ombygget til privat hus.

Mentz Christophersen var først rektor ved Trondheim Katedralskole, deretter ble han sogneprest til Trondheim Domkirke. Han har skrevet en del likprekener som er trykket, men et merkverdig arbeide er "MENZERI JOURNAL" som var en slags dagbok som omtalte begivenheter i Trondheim på den tiden. Dette bokverk er omtalt av bl.a. Andreas Erlandsen i sitt verk om Geistlige Nordenfjelds. Om bokverket "Mentzeri Journal" finnes i dag kjenner jeg ikke til. Ludvig Daae påstår i sin presteomtale at de beste deler av Andreas Erlandsens bok er tatt fra notiser i "Menzeri Journal". Dessuten har han skrevet 3 likpredikener bl.a. over Lagmann Jacob Pedersen Falch og Hans Gjertsen Busch. Mentz Christophersen var meget godt økonomisk situert, han ga et utall av veldedige donasjoner til forskjellige formål. Han eiet flere bygninger i Trondheim. Det bør også tas med at Mentz ble stamfar for en hel rekke med rektorer ved Trondheim Katedralskolei det 17. århundre. Tre av hans sønner og to svigersønner hadde slike stillinger i nevnte tidsrom.

Andreas Erlandsen skriver i sin bok om de geistlige at Ments "nedstammer fra den gamle norske familie Darre, hvorav Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord, hvor han ble drept av baglerne, og en Jon Reidarsen Darre bekledde den høye verdighet av Norges rikes råd i 1388, og var høvedsmann på Bergenhus, senere på Tønsberghus, og var i 1397 med i Kalmar at stifte unionen, og ble her av dronning Margretha opphøyet til ridder." Han døde den 9 des 1657 i Trondheim i en alder av 59 år. Han ble begravet den 15 des 1657 Trondheim."

(Innskrevet av Remi Pedersen 13. april 2009.)
--------------------
Sogneprest til Trondheim Domkirke fra 1630.

Residerende kapellan ved domkirken i Trondhjem

Mentz giftet seg med Maren Pedersdatter Schielderup cirka 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Anne Nielsdatter Nielsdatter) ble født 19 Feb 1610 , København, Hovedstaden, Denmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jan 1683, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Datter til en biskop nordpå
--------------------
Hennes mor Anna Nielsdatter Holck er her:
http://www.geni.com/people/Anne-Holck/6000000001506700675

Maren fikk 12 barn.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Rödön, Kapellan og sogneprest, Sogneprest/Kyrkoherde Undersåker, Jemtland i 1566

{geni:about_me} Urban Hallqvist 2010-10-09:

Lauridtz (Lars) Mogensen är född i Faxälven, Näskott, Jämtland.

Son till Mogen Jonsson i Faxälven,

I sin ungdom tjänsgjorde han som präst i Norge.

Kyrkohede i Rödön 1591-1610 och 1613-1621.

År 1617 hade han ett jordbruk i Åkeräng, Sunne.

Död i Rödön 16/6 1621.

Han tycks ha varit en framstående man inom kyrkan eftersom han på herredagen i Oslo 1591 reprerenterade prästerskapet i hyllningarna av kung Kristian IV.

Gift med Gullov Monsdotter som var dotter till Måns Karlsson-Blix, kyrkoherde i Undersåker.

Lauridtz är inte av Blix-släkten.



Alt Birth Year: 1555

Alt Death Location: Fäxnälden, Näskott sogn, Jämtland

Alt death date: 12/26/1629



1576, Kap. Oviken. Sogneprest Rödön 1591-1621.

I 1558 kapellan hos faren. 1566 sognprest til Undersager Jämtland. Flyktet i 1611 til Norge og sønnen Erik som var sogneprest til Oppdal. Gift med Kirsten Eriksdt. ca. 1542-. De fikk 7 barn. Dt. av Erik Anderson, sogneprest til Oviken og prost i Jämtland. Broren hennes, Johannes Eriksson, var sekretær hos den svenske kongen.



Fra Per Nermo:

Var sogneprest i Rödön 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos sin far iRödön i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som utnevnte ham.



Relatert link:

http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/W/Y/WY2ZF68KNLR7JR8GHI.html

http://home.no/jlog/slekt/html/fam/fam00080.html

--------------------

Bror av Erik Mogenssøn Blix. Kapellan i Oviken (ca. 1580-årene). Flyktet i 1611 til Trondheim. Kallet tilbake under fredsslutningen i 1613.
--------------------
Slektskap=9. tippoldefar til Rigmor Schjelderup Madsen.
Lauritz Mogensen Blix var Sogneprest i Rödön. Han giftet seg med NN. Lauritz Mogensen Blix ble født circa 1545 i Faxnälden, Näskott, Jemtland, Sverige. Han giftet seg med Gullov Mogensdatter.1 Lauritz Mogensen Blix døde den 21 juni 1621 i Rødøn.
Barn av Lauritz Mogensen Blix og NN
XMogens Lauritsen Blix+ f. 1567, d. 26 des. 1629
Barn av Lauritz Mogensen Blix og Gullov Mogensdatter
XIngeborg Lauritsdatter Blix+ f. 1583, d. 1648
XHans Lauritzen Blix+ f. 1596, d. 1666
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

--------------------
Hr. Lauritz Mogenssøn Blix, født ca. 1530. Han var i 1558 kapellan hos faren, omtales i 1566 som sogneprest i Undersåker og hadde altså da overtatt kallet. Siden nevnes han ved mange anledninger og var en av de mest fremtredende av lenets geistlighet. Han var blandt utstederne av fullmaktene til hyldningene 1591 og 1610 og underskriver seg i det siste året Laurits Maans. Blix. Under krigen med Sverige 1611 måtte han som mange andre flykte fra Jämtland og bega seg da til sin sønn i Oppdal. Det oppgis at han skal være død der, men ennå i 1612 var han i live og visstnok i virksomhet. Han var gift med Kirsten Eriksdatter, datter av den kjente reformator Hr. Erik Andersson, sogneprest i Oviken og prost i Jämtland. "Hustru Kirsten" bodde som enke ennå i 1624 på Svenstad i Undersåker.

(Kilde: NST III, side 73 og 75.)

--------------------

Prest i Undersaker
--------------------
Kyrkoherde i Underåker1566 0ch 1611

Jens Karlsson. Han är i ärkebiskop Jacob Ulfsons följe vid visitationen i Lit år 1504 och bevittnar ärkebiskopens inköp av gården Köstad i Offerdal som sedan tillfaller Offerdals prästbord. I Brunflo deltar han 1 februari 1508 i ett arvskifte i Ope. Enligt ett dokument skall han utan laga dom under Lockne kyrkobord lagt en ängslott Hösäter som ursprungligen tillhört Långänge by och varav kyrkoherden får en bock i årlig lega(DN.4 n.1041, Offerdals arkiv). Av döttrarna skall en ha varit gift till en gård i Näs och en annan till gården Rosbol i Lockne(enl.laborator Blix i Uppsala). Det kan dock ha funnits flera barn.(HSH I)
Olof Karlsson i Kloxåsen nämns flera gånger, senast 1551(DN XIV 831, 859, XV 625).År 1562 nämns Erik Olofsson i Kloxåsen, sannolikt hans son, eftersom han nämns tillsammans med Laurens Olofsson i Berge, då de köper ett fiske. År 1537 är det en tvist om jord i Kloxåsen mellan Erik Olofsson och hans släktingar Karl och Olof Jenssöner(Behm, s. 62). Efter uppmätning av egendomen kungörs det, att Erik skall betala motparten 100 mark. Karl och Olof måste efter denna uppgörelse ha haft oomtvistliga rättigheter till gården. Det ligger nära till hands att dra slutsatsen, att de måste ha varit söner till den nämnde Jens Karlsson, men det är också möjligt, att de har hört till släktgrenen i Åsan.
På 1620-talet nämns Nils Karlsson i Åsan och Olof Eriksson som ägare och brukare av gården Kloxåsen. Den siste är sannolikt son till Erik Olofsson och den förste till Karl Jensson. Nils Karlsson har också en andel i Åsan. Som delägare i Kloxåsen uppförs 1624 Ingeborg Karlsdotter och Sara Karlsdotter. De är sannolikt hans systrar.
Den mest kände av Karl Laurenssons barn är sonen kyrkoherden Mogens Karlsson, som blir stamfar för de flesta grenarna av släkten Blix. Kyrkoherden Mogens synes icke ha nyttjat namnet Blix, men då alla hans söner använder det ochdet säkert icke kan komma från hans hustru, måste han otvivelaktigt ha sin härkomst från de personer, som nämns under 1500-talet.
Efter tidens skick nämns kyrkoherde Mogens Karlsson alltid bara med förnamn av och till med farsnamnet och titeln. Det är möjligt, att hans farfar Laurens Sveinsson är en efterkommande sonson eller dotterson till den Magnus Blixe, som nämns 1410. Men ingen av Laurens Sveinsoms efterkommande lägger sig till med namnet Blix. Henning Sollied anser att förbindelsen mellan kyrkoherden Mogens Karlsson och de äldre Blixarna bör sökas genom hustrun till Karl Laurensson i Kloxåsen. Det är mycket sannolikt, att hon är dotter till den förr nämnde yngre Mogens Blix, nämnd år 1449 och att kyrkoherden Mogens Karlsson har fått sitt förnamn och tillnamn från henne, även om han aldrig nyttjadedet. Mogens Blix, f. omkring 1502 blir kyrkoherde i Undersåker och uppges ha gifte från Hälsingland. Fyra av hans kända sju söner kommer till Ångermanland. Bengt Blix blir kyrkoherde först i Ramsele och sedan i
Gudmundrå. Peder Blix blir landskamrerare i Västernorrland bosatt i Styrnäs och dör 1632. Han blir stamfader för två på svenska riddarhuset introderade adliga ätter, Blixencrone, adlad 1646, utdöd 1710 och De Blixenskiold adlad 1689, utdöd 1805. Utom Jämtland finner vi de fyra följande generationerna släktmedlemmar som präster i Ångermanland, Medelpad och Västerbotten. I mitten av 1600-talet återfinns en släktmedlem som kyrkoherde i Västergötland. Frånhonom finns fortfarande en släktgren, som tillhört det militära ståndet(Hasselberg). Mons Blix har en bror, Hans Lauritsson Blix, som först är kaplan i Rödön 1619 och därefter kyrkoherde i Bodö. De två bröderna har halvsyskon som är av Skanckesläkten i Hackås, Mattis Lauritsson och Gudlaug Jensdotter, gift med Ola Eriksson borgare i Trondheim och barn till länsmannen Jens Persson i Hov, Hackås. Av Måns Blix sju söner blir två, Erik och Laurits, präster i Jämtland. Erik blir kyrkoherde och prost i Oviken, 1572?-1611.
Sonen Lauritz blir kyrkoherde i Revsund,1658. Laurits blir faderns efterträdare i Undersåker, g.m. en dotter till landsprosten Erik Andersson i Oviken. Herda minnet nämner en dotter g.m. Olof Jonsson i Kapp. Möjligen är den Gulof Mogusdotter, som är gift med kyrkoherden Lauritz Mogensson i Rödön, 1591- 1621, en dotter till Mons Blix i Undersåker. Laurits barn söker sig västerut. Mons Lauritsson Blix, son till Rödöprästen Lauritz Monsson Blix, (Oddvar Grönli) blir kyrkoherde vid domkyrkan i Trondhjem, 1620 - 1629, död i pesten 1629. En son blir kaplan och konsistorienotarie i Trondhjem. Brodern Hans Blix blir rektor i Viborg, Danmark och utnämns till biskop i Viborgs stift 1615, men dör samma dag han tillträder tjänsten. En broder Erik blir kyrkoherde i Opdalen, Trondhjems stift. En annan broder blir efter tjänst i Strindens gäll i Norge, kyrkoherde och landsprost i Jämtland. Av Lars Blix döttrar blir en gift med en präst på Själland. En annan dotter gifter sig med jämtlandsfogden Arild Olssen och en tredje med den danskfödde kyrkoherden Hans Nielssen Berg i Ragunda (Hasselberg). Döttrar till Erik Blix i Opdalen är gifta med kyrkoherdar i Oviken och Sunne. En Magnus Blix av den ångermanländska släktgrenen tjänstgör som kaplan i Ragunda och Sunne. Han visar under 1657 års krig mannamod och fosterländskt sinnelag och befordras därefter som kyrkoherde till Tuna i Medelpad(Hasselberg )

--------------------
Denne Laurits Mogenssøn Blix var nevnt som kapellan i Ovika i Jämtland både i 1576 og i 1578. I slutten av 1580-årene ble han sokneprest (kyrkohärde) i Røa (Rödön) i Jämtland. I lensregnskapene kalles han i 1607 for "hr. Laurits Blix", men selv brukte han ikke noe slektsnavn. Svenskene invaderte Jämtland i 1611, og landsdelen kom under svensk styre i årene 1611 til 1613 (Jämtland og Härjedalen kom permanent under svensk styre i 1645 ved freden i Brömsebro). I 1611 rømte mange av jämtebøndene, og nesten alle prestene, til Trøndelag for å komme seg unna svenskene. Blandt flyktningene var Laurits Mogenssøn Blix og flere slektninger, deriblandt sønnen Hans Lauritssøn Blix. Laurits fikk kaldet tilbake etter fredssluttningen i 1613. Hasselberg sid 186: Kyrkoherdar i Rödön

13, 15. LAURITZ MOGENSSON (1585?-1611/1621), nämnes i länsräkenskaper 1607 herr Lauritz Blix (Sollied), var broder till prosten Erik Mogensson Blix i Oviken och troligen son till tredje företrädaren här Mons Olsson. Han är belagdsom kapellan i Oviken redan 1576 genom ett brev skrivet i Trondheim 24/6 s.å. nu i svenska riksarkivet, försett med hans sigill: bokstäverna L M och ett bomärke i skölden, samma sigill som finns under fullmakten för de jämtlandspräster, som deltogo i prinshyllningen i Oslo 1610 (Grønli). För utnämningen till kyrkoherdetjänsten i Rödön hade han att tacka kanslern Christian Friis, som var länsherre i Trondheim 1583-1589, se nedan under sonen kapellanen Mogens Lauritzson Blix. Herr Lauritz' besittning av en gård i Åkeräng i Sunne är belagd redan 1600 och var troligen erhållen genom arv, se ovan under Mons Olsson.

Brev i svenska riksarkivet av 21/1 1632 visar, att länsmannens i Hov i Hackås Jens Persson barn voro syskon till Lauritz Mogenssons båda söner Mogens och Hans (Grønli). Mogens, som beräknas varit född omkr. 1567 (Sollied), kan endast ha varit styvbroder eftersom Jens Persson levde ännu 1586. Hans, som var född 1596, alltså 29 år senare än Mogens, är då halvbroder till Mogens på fädernet och till Jens Perssons barn Per, Karen och Gullov (och Sara?) på mödernet. - Alltså var herr Lauritz gift 1. med okänd, 2. med Gulof Mognsdotter, död 7/12 1629, änka efter länsmannen i Hov Hackås Jens Persson.

Barn i första giftet: - Mogens, f. omkr. 1567, se komministrar här. - Sara?, f. senast omkr. 1580 (hon hade en giftasvuxen dotter 1623), JDL I s 113), levde ännu 1645 (mantalslängd), g. m. Erik Mogensson i Faxnälden Näskott, vilken levde i sept. 1636 men var död i dec. 1637 (JDL, II s. 71, 121). Erik Mogensson var dotterson till kyrkoherden i Sunne Erik Jensen och lyckades genom köp och process om odelsrätten förvärva den gård i Åkeräng i Sunne, som tillhört morfadern (icke den gård i Åkeräng, som tillhörde herr Lauritz). Säljare voro hans hustrus broders, magister Mogens' arvingar. Det är dock möjligt, att Erik Mogenssons maka tillhörde stjuvsyskonen från Hov i Hackås. Erik självskrives vid ett tillfälle Errich Mogenss hoff (JDL II s. 71). - Ingeborg, f. 1583, g. m. efterträdaren. Son i andra giftet: Hans, f 1596, se komministrar här.

Denne svenske teksten er gjengitt fra et oppslag på slekt.no fra: Olof Rosenius, Framgangen 8, SE-831 61 OSTERSUND, tel +46 63 513730 e-mail: olle-ragna.rosenius@mbox300.swipnet.se

Fra Per Nermo:

Var sogneprest i RoXdoXn 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske
feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske
konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos
sin far i RoXdoXn i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som
utnevnte ham.

---
Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til
Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa FaxnaXlden i NaXskott
sogn [BygdeXn III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i
slutten av 1580'aarene sogneprest til RoXdoXn. Under den svenske invasion i
Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter
fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden AXkeraXng i Sunne. I
lensregnskapene kaldes han 1607 , men selv synes han ikke at ha brukt
noget slegtsnavn.

1578 kapellan til Oviken og 1580 sogneprest i Rødøen, 1611 flyktet han
til Trondheim. Fikk kallet tilbake etter fredsslutningen i 1613.

Lauritz Mogensøn Blix, var blitt adlet av danskekongen mens han ennå var prest i Jämtland. Sønnen hans, Hans Lauritzen Blix, ble siden prest i Bodin. 


Ektefelle: *Gullov Mogensdatter f.ca.1540 Sverige d.før 1583 i SverigeBarn:1) Ingeborg (Inger?) Lauritsdatter Blix, f. 15832) Mattis Lauritsen3) Hans Lauritssøn Blix f.1596 d.1666Kilder: Simon Ellefsen (web side)
Laurits Mogenssøn BlixDød 21 jun. 1621Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn.

Laurits Mogensson BlixFødt omkring 1530.Død efter 1612.Han var 1558 kapellan hos faren, omtales 1566 som sogneprest i Undersåker og hadde altsaa da overtat kaldet. Siden nævnes han ved mange anledninger og var en av de mest fremtrædende av lenets geistlighet. Han var blandt utstederne av fuldmagterne til hyldningene 1591 og 1610 og underskriver sig i det siste aar »Laurits Maans. Blix«. Under krigen med Sverige 1611 maatte han som mange andre flygte fra Jemtland og begav sig da til sin søn i Opdal. Det opgives at han skal være død der, men endnu 1612 var han i live og vistnok ogsaa i virksomhet.1

Kapellan til Oviken 1578. Prest i Rödön 1591-1621. Etterslekt Blix.

Källa:http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn

Laurits giftet seg med Gullov Mogensdatter. Gullov (datter av Mogens NN og nn do NOT merge or replace this profile) ble født cirka 1555 , Faxnälden; døde 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden; ble begravet 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Länsmanshustru i Hackås och sedan prostinna i Rödön, Jämtland., Præstekone

{geni:about_me} Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 MOGENS JOENSON] AND [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE], IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 Mogens Joensson], sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 (Elisabeth) Eriksdtr]., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson.
Barn:
1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten.
4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss)
Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt:
Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551.
Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2)
3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56.
Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen

-----------------------------------

Kilder hvor hun er nevnt:
http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/N/9/N93ZF6N5ZVK3IPEFBH.html
http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1085.htm
http://home.online.no/~kjelhoey/Genealogi/schancke.htm
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html
http://www.solace.miun.se/~blasta/herdamin/rodon.pdf
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html

Jemtlandkilden er ikke helt troverdig på alt.
---------------------

Muligens datter av Mogens Jussesson i Oviken. Se Skanke avd. II, Jens Jussessons ætt, tab. 1; eller også Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter (hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke], se tab. 284. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".

Roger de Robelin: Skanke ætten, s.38

Skifte 29.11.1638, Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen. Formyndernes vita:

1). Anders Jensen Helkand, f.12. 5.1599, Aarhus, d.17.12.1662, borgermester i Trondhjem. g.m. Karen Hansdtr., f.14. 9.1590 på Øye i Gàuldalen, d.14.11.1679.
2). Mads Christensen, rådmann (hadde not sammen med Helkand).
3). Elias Christophersen, sønn av Christoffer Ellingssøn, borger i Trondhjem og h. Kirsten Olufsdtr. Hans søster Tora Christophersdtr., g. 1.m. borgermester i
Trondhjem, Dines Pedersen, d.1631 og 2dre g. 1639 m. senere rådmann Erich Blix.
4). Anders Michelsen, skriver på Trondh. gård, senere foged over Strinda og rådmann i Trondhjem, nevnes i rekkefølgen i skattemanntallet dengang å ha bodd i
byens 2. kvarter. Han skjenket 1654 Domkirken ½ sp. i gården Belle med byksel "for det sted, som hans epitafiums tavle står på i kirken". g.m. Anna
Eilersdatter Schøller som etter hans død ektet (1657) notarius og assessor ved ved Trondh. Kapitel Jens Jensen Friis, d.1681. Anders Michelsen hadde overtatt
byfogd Clement Jacobsens gård 31a, som var g. 2 m. Karen Rasmusdatter ( søster av Daniel Rasmussen? - S. Djupmorks komentar).
5). Arent Joensen, (Arnd Johanssøn),gullsmed. Hans brorsønner var Johan Gertsen, d.1661, forrigevisitør (1658), g.m. Mette Eriksdatter Blix, og Christen Gertsen.
6). Søfren Bundsen.
7). Michel Andersen (Pristrup),f.ca.1607, prest til Byneset, hans enke Dorothea Danielsdtr., g.m neste prest til Bynest: Jens Jensen, d.1664 og
enken gift på nytt med Ole Henriksen Strøm, f.ca.1635. Muligens bror av Svend Henriksen, prest i Selbu.
--------------------
Biografi - Biography
Gullov var muligens datter til kaplan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter [Skanke].
Gullov og Jens hadde følgende barn:
1575: Hustru Sigrid.
Peder, lensmann, død 1646.
Ca. 1577: Hustru Karin, levde som enke i «Biugnen» i 1628.
Ca. 1579: Hustru Gullov, levde i 1628.
Ca. 1581: Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659.
Ca. 1582: Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim.
Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623.
Dertil en ukjent datter.

Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585(?) - 1621.

Hun døde i pesten i 1629.

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621». 1

-------------------
Gullov Mogensdotter, f beräknat 1550, kan vara dotter till Herr Måns Jönsson (Mogens Jussesson), som var prostens kaplan i Oviken 1553-1556 enligt de skäl jag redovisat nedan; Gullov var gift beräknat år 1570 med Jöns Persson i Hov, Hackås, Z; Gullov gifte om sig beräknat år 1587 med kyrkoherde Lauritz Mogensen Blix i Rödön; Gullov dog 1629-12-07 i pesten; Gullovs och andra maken Lauritz Blix gravstenar på Rödön hade följande inskription: MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621.

Robelin har i sin bok Skanke ätten kaplanen Mogens Jussesson i Oviken, som möjlig far till Gullov, men även bonden Måns Jonsson i Faxnälden, Näskott. Av följande skäl tror jag att kaplanen är Gullovs fader:
1. Om Gullov var dotter till bonden Måns Jonsson, ca 1530-1610, i Faxnälden, så skulle Gullovs styvdotter Sara, ca 1580-1650, ha varit gift med bonden och kyrkvärden Erik Månsson, ca 1565-1637, i Faxnälden, som var Gullovs broder.
2. Gullovs dotter Elisabet, ca 1581-1659, blev gift med kyrkoherden i Sveg Måns Persson Herdal, ca 1580-1641. Han var son till kyrkoherde Per Andersson i Hede, ca 1550-1663, och Nn Eriksdotter, som i så fall skulle ha varit syster med Gullovs moder.
3. Prostens kaplan i Oviken, (Mogens Jussesson) Måns Jönsson, hade brodern länsmannen Jöns (Jusse) i Norrgården, Oviken, känd 1565-1592, som hade en dotter Gullov, känd 1613. Denne Gullov Jönsdotter är den enda Gullov som jag i övrigt har kunskap om på 1500-talet. Det stärker teorin om att Gullov Månsdotter hade sina föräldrar i Oviken.

http://www.espell.se/saga/p35c44ff5.html
--------------------
Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS MOGENS JOENSON AND ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE, IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. Mogens Joensson, sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med (Elisabeth) Eriksdtr., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson. Barn: 1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten. 4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss) Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt: Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551. Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2) 3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56. Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen
--------------------
Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585- 1621.

Hun døde i pesten i 1629. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".
--------------------
Gullov Mogensdatter ble født circa 1560 i Undersåker, Jämtland, Sverige. Hun giftet seg med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson til Hov og Kirstin Nilsdatter, etter 1566.1 Gullov Mogensdatter giftet seg med Lauritz Mogensen Blix.1 Gullov Mogensdatter døde den 7 desember 1629 i Åkeräng, Sunne, Jämtland, Sverige.
Barn av Gullov Mogensdatter og Jens Pedersson
XPeder Jensson+ f. c 1570, d. f 1647
XSigrid Jensdotter Hov+ f. 1575
XKarin Jensdotter Hov f. c 1577
XGullov Jensdatter Skanke+ f. c 1579
XElisabet Jensdatter+ f. c 1581, d. 27 apr. 1659
XMaren Jensdotter+ f. c 1582, d. 1644
Barn av Gullov Mogensdatter og Lauritz Mogensen Blix
XIngeborg Lauritsdatter Blix+ f. 1583, d. 1648
XHans Lauritzen Blix+ f. 1596, d. 1666
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

Gullov (ogsaX skrevet Gullog) døde av pest i 1629.

Gullov Mogensdotter blev aXnka 1583 i sitt foXrsta gifte med laXnsman Jens
Pedersson. AXr omgift efter aXr 1583 med kyrkoherde Lauritz Mogensson i
RoXdoXn (KaXlla: JaXmtlands laXns slaXktforskningsnytt)

Gulof (Gullov) Mogensdotter, foXdd omkring 1560, doXd i pesten 1629-12-07.
Gift foXrsta gaXngen med Jens Pedersson (Skanke) i Hov, doXd omkring 1580,
laXnsman i HackaXs, gift andra gaXngen med Lauritz Mogensen Blix i hans
andra gifte, doXd i RoXdoXn 1621-06-21, kyrkoherde i RoXdoXn. (KaXlla: Skanke
aXtten, Roger de Robelin)

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle
kirkens vaXpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning
Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF /
MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I ROXDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I
HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI
CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS
MOGNSSOXN / FORDVM PASTOR I ROXDEN / SOM DOXDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII
ANNO DOMINI / 1621. (KaXlla: Tore Nygaard, LinkoXping, Sverige)

Døde i en pest-sykdom. Gullovs og hennes manns gravsteiner ligger øst for
den gamle kirkens vaXpenhus i Rødøy. Foreldrene kan være i følge Roger de
Robelin (Skanke ætten): Kappelan Mogens Jusseson i Faxnelden eller Mogens
Joensson i Faxenelden og Elisabet Eriksdatter.

Gullog Mogensdatter
Død 7 dec. 1629, «i pesten».
Det kan meget vel være at Gullog Mogensdatter er søster til hr. Erik Mogenssøn Blix (død 1611)
til Oviken
Hun kan være datter av: 1) Mogens Joensson 2) Mogens Jussesson 3) Mogen Carolus Blix Kilder: Skanke ätten, Roger de Robelin side 38

Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson ( Skanke ), sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr.

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:NN Jensson, f. 1566Gullog Jensdtr.Sigrid Jensdtr., f. 1575Karin Jensdtr., f. 1577Peder Jensson, f. ca 1580Elisabet Jensdtr., f. 1581Maren Jensdtr. Skunck , f. 1582 (Se Skancke-ætten)Nils Jensson

Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.
Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:
Hans Lauritzen Blix , f. 1596, død 1666. (Se nededfor)

Ingeborg ( inger ? ) Lauritzdatter Blix f. 1583
Hans Lauritzen Blix f. 1596 d. 1666
Mattis Lauritzen

Gollaug Mogensdatter

Dato Sted Kilde
Født : 1561 Naskott, Jämtland -
Død : 07 Des 1629 Rödön, Jämtland -

Alder : 68

Notater : Døyde i ein pestsjukdom. Namnet er også skreve Gullov

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621».

kilder:
Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210. Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i «Forum theologicum» XXI (1964), side 186. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38.


Kilde Tore Nygaards hjemmeside
xxxx
Far Mor
Mogens Joensson Elisabeth Eriksdatter
Ekteskap 1 Barn
Omk 1580 - Jens Pederson - - NN Jensson

Barn
1575 - Sigrid Jensdtr 1577 - Karin Jensdtr. 1580 - Peder Jensson 1581 - Elisabeth Jensdtr. 1582 - Maren Jensdatter Skunck - - Gullog Jensdtr Nils Jensson

Ekteskap 2
Omk 1590 - Lauritz Mogensen Blix

1567 - Mogens Lauritssøn Blix 1577 - Ingeborg Lauritzdatter Blix 1583 - Inger Lauritzdatter Blix 1596 - Hans Lauritssøn Blix


9.

Død 1629. Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr. Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.

Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:
NN Jensson, f. 1566
Gullog Jensdtr.
Sigrid Jensdtr., f. 1575
Karin Jensdtr., f. 1577
Peder Jensson, f. ca 1580
Elisabet Jensdtr., f. 1581
Maren Jensdtr. Skunck, f. 1582 (Se Skancke-ætten)
Nils Jensson

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:

Hans Lauritzen Blix, f. 1596, død 1666.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Verdal og senere rådmann og borgermester i Trondheim

{geni:about_me} Svend Andersson var borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Svend Andersson døde den 12 april 1627 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA
* http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714
--------------------
Rådmann i Trondheim 1597-1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625.
Født 1563-04-12 i Trolig i Norge.
Død 1627 i Trondheim

borgermester og rådmann i Trondhjem

* RESIDENCE: Fogd i Værdal (Stjørdal), Borgermester i Trondhjem
* OCCUPATION: Fogd, Rådmann, Borgermester
* BIRTH: ABT 1560, Trondheim
* DEATH: 1645, Trondheim (12 Apr 1627 ?)

Fiol,fogd i Værdalen

Svend var fogd i Værdal og borgermester i Trondheim.

Svend giftet seg med Maren (Maritte) Hansdatter. Maren (datter av Hans NN) ble født cirka 1571 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 13 Apr 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet cirka 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Er endel steder oppført som datter av [http://www.geni.com/people/Hans-Caspersen-Gamshard/6000000001827531712 Hans Casparsen Gamshard]

Flere mener at hun mest trolig er datter av [http://www.geni.com/people/Hans-Sigvardssen/6000000006976515164 Hans Sigvardsen], d. 1593, sogneprest i Inderøy og senere i Domkirken i Trondheim.

'''Fra''': http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2
>I gravskriften over [http://www.geni.com/people/Hans-Caspersen-Gamshard/6000000001827531712 Hans Casparsen] og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester [http://www.geni.com/people/Svend-Andersen/6000000007453198737 Svend Andersen]. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste [http://www.geni.com/people/Hansdatter/6000000013603730493 datter] og denne datterens [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 mann] er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 Erik Hansen] og at Hans Casparsens datterbarn hete [http://www.geni.com/people/Caspar-Eriksen/6000000013604091022?through Caspar Eriksen] og [http://www.geni.com/people/Alhede-Eriksdatter/6000000013604058028 Alhede Eriksdatter]. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.


Brodahl (s.1) står det årene 1651-52 (uten dato): sl. Maren Suends (leiet stagerne). Hun ble altså begravet i 1651 eller i 1652.


* http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7760&tree=IEA
* http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000023.html#I6715
*http://www.geni.com/discussions/98868

Det er usikkert hvem som var Marens foreldre.

* BIRTH: 1571, Trondheim (usikre foreldre) (ist. d. av Hans C. Gamshard ?)
* BAPTISM: (Marithe ?) [1031]
* DEATH: 1651, Trondheim

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann, rådmann og borgermester i Tr.hjem, Borgermester i Trondhjem, Rådmann & borgermester av Trondheim, Rådmann og borgermester, Trondheim

{geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4493&tree=1001

Christopher Biørnsøn Darre 1562 - 1642

---

http://vestraat.net/iea-o/p122.htm#i5376

Christopher Bjørnssøn f. 1567, d. 10 mai 1642

---

http://nose.dk/Norge/gamshart.html#6

Christopher Bjørnssøn (Darre)

Født 1567.

Død 10 mai 1642.

Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth. De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter)

---

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000052.html#I3938

1567 - 10 May 1642

* OCCUPATION: Rådmann og Borgermester i Trondheim

* BIRTH: 1567, Oslo

* DEATH: 10 May 1642, Trondheim

--------------------

Borgermester i Trondheim

--------------------

Rådmann og borgemester i Trondheim. Fikk 9 barn med sin kone.

XI boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."

[S74] Steinar Grønn, 1981.

--------------------

Notater: Borgermester i Trondhjem.

Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth.

De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter).

Kilder: Simon Ellefsen (web side)

Ektefelle: Sophia Mentzdatter von Ravensburg

Barn:

1) Mentz Christopherssøn (Darre), f.1598, Trondhjem., d.1657

2) Rolf Christophersen

3) Maren Christophersdatter

4) Hans Christophersen, f. 1601, d. 1625, København.

5) Elisabeth Christophersdatter, f. omkr. 1605, d. 1685

6) Steen Christophersen, f. 1610, d. 1691

7) Aase (Aarsille?), d. 1648

8) Biørn Christophersen

9) Anna Christophersdatter, d. 1626


--------------------
Rådman og Borgermester i Trondheim

I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------
Borgemester i Trondheim fra 1625.
--------------------
I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------
Christopher giftet seg med Sopie i 1590.
han var borgermester i Trondheim.
kilde:den yngre Darreslekta
--------------------
I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
--------------------

Borgermester i Trondhjem fra 1625.
Født 1567 i Oslo.
Død 1642.
N S T XXXIII side 99, Slekten Mentzoni i Gildeskål

RaXdmand og borgmester i Trondhjem

Christopher giftet seg med Sophie von Ravensborg cirka 1590. Sophie (datter av Mentz von Ravensborg og Margrethe Casparsdatter Gamshard) ble født cirka 1570 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1615, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 8 Mar 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Married around 1590.

{geni:about_me} Sophie Mentzdatter von Ravensborg ble født circa 1570 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Mentz von Ravensborg og Margrethe Caspersdatter Gamshard. Sophie Mentzdatter von Ravensborg giftet seg med Christopher Bjørnssøn, sønn av Bjørn Rolfssøn og Ursula Trondsdatter, circa 1590.1

Barn av Sophie Mentzdatter von Ravensborg og Christopher Bjørnssøn

Rolf Christophersen Darre

Ursula Christophersdatter Darre+ f. c 1590

Mentz Christophersen Darre+ f. 30 sep. 1598, d. 4 des. 1657

Anna Christophersdatter Darre f. c 1599

Elisabeth Christophersdatter Darre+ f. c 1605, d. 7 okt. 1685

Margrethe Christophersdatter Darre+ f. c 1610, d. 12 apr. 1688

Steen Christophersen Darre+ f. c 1610, d. 1691

Sitater

Notater:

{geni:occupation} Biskop

{geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

===Verker===


* En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
* Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
* E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
* K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
* T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

* RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
* OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
* BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
* BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
* DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
Leif Danielsen och
syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
prest, gaXr
via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
till Leifs mor. *

Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
1854-1927.

Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

Peder giftet seg med Anne Nielsdatter Nielsdatter cirka 1601, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch) ble født cirka 1575 , Holum (Holme); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p14.htm#i525

Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

Lassen, Wilhelm opplyser at hun kom fra Mandal, og at de fikk 7 barn.

--------------------

Anna Nilsdatter Holch ble født i 1575 i Mandal. Hun var datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch. Anna Nilsdatter Holch giftet seg med Peder Jenssøn Schjelderup, sønn av Jens Pederssøn Schjelderup og Susanne Leonhardsdatter, circa 1605 i Mandal. Anna Nilsdatter Holch døde i 1612 i København, Danmark.

Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup

Susanne Pedersdatter Schjelderup f. 1602

Jens Pedersen Schjelderup+ f. 14 feb. 1604, d. 2 okt. 1665

Jørgen Pedersen Schjelderup+ f. c 1605, d. 24 des. 1657

Maren Pedersdatter Schjelderup+ f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1683

Niels Pedersen Schjelderup+ f. c 1611, d. 3 okt. 1652

--------------------

Anna Nielsdatter HOLCH

1575 - 1612

* RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim

* BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg

* DEATH: 1612, København

Father: Niels LAURITSSØN

Mother: Randi Lauritsdatter HOLCK

Family 1 : Peder Jenssen SCHJELDERUP

* MARRIAGE: 1601, Holme, Mandal [4146]

1. Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP

2. +Jens Pedersen SCHJELDERUP

3. +Jørgen Pedersen SCHJELDRUP

4. +Maren Pedersdatter SCHJELDRUP

5. +Niels Pedersen SCHJELDRUP

6. Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
--------------------
Gift 1° 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

Født 157519.
Død 1612, København, Danmark.20.
Datter af Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holk.


-----------------------

[http://tinyurl.com/68szepr Under Københavns brann 20.oktober 1728 fikk Vor frue kirke så store brannskader at den måtte erstattes av en ny bygning. Under brannen falt det gotiske kirketårnet ned og i fallet knuste det både kirketaket og alt iventar i tillegg til kistene under kirkegulvet]. Anne ble gravlagt i kirken 1612.

* RESIDENCE: 6 barn. Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim
* BIRTH: 1575, (Holck) Tønsberg
* DEATH: 1612, København

ble født i 1580 i Tønsberg, Vestfold.7 Hun døde i 1612 i København, Danmark

Barn av Anna Nilsdatter Holch og Peder Jenssøn Schjelderup: Susanne
Pedersdatter Schjelderup Jens Pedersen Schjelderup f. 24 feb. 1604, d. 2
okt. 1665 Jørgen Pedersen Schjelderup f. c 1605, d. 24 des. 1657 Niels
Pedersen Schjelderup f. c 1607, d. 3 okt. 1652 Maren Pedersdatter
Schjelderup f. 19 feb. 1610, d. 2 jan. 1 683

Ifølge Personalhistorisk Tidsskrift, bd. 1, 1880, er barnas navn: Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP
Jens Pedersen SCHJELDRUP
Berit Pedersdatter SCHJELDERUP
Jørgen Pedersen SCHJELDRUP
Maren Pedersdatter SCHJELDRUP
Niels Pedersen SCHJELDRUP