Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost, Prost, prost, Sokneprest på Hitra, Sogneprest

{geni:about_me} Provst i Fosen provsti. Sogneprest i Hitra.

Anders Bull var først huskapellan hos Rasmus Rosing på Hitra i 5 år. Etter Geert Mummes død ble han beskikket til residerende kapellan i Hemne den 26. mai 1691 og fikk den 13. juni samme år kgl. konfirmasjon på beskikkelsen. I Hemne bodde han på sin gård Alstad. Han ble sogneprest i Hitra den 10. juli 1705 og avla ed den 20. september s.å. Han var viceprovst under provst Arentz's sykdom i 1719 og virkelig provst i 1720. (Erlandsen s. 229.)

Fra Jens Bulls første ekteskap (med Birgitte Rosing) stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

I anledning sitt annet giftemål (med Margarethe Mortensdatter) skiftet han den 14. april 1706 med sine barn fra første ekteskap. Ved dette skifte ble fellesboets formue oppgjort til 1644 rdl. 2 ort og 19sk. og gjelden på 1070 rdl. 2 ort og 15 sk. Av den gjenværende beholdningen på 573 rdl. 2 ort og 20sk. fikk Anders Bull selv halvparten, hver av de 6 sønnene 44 rdl. 12 2/3 sk. og datteren 22 rd. 6 1/3 sk. Da boets nettoverdi utgjorde 573 rdl., har han sikkert vært forholdsvis velstående til en kapellan på landet å være; prestene i Norge hadde det dengang som regel meget bekymringsfullt. Se boken XDen trønderske slekt BullX for detaljer i løsøre.

Blandt faste eiendommer ("Odelsgods") er gårdene Wessøe med sagbruk og husmannsplasser, vedsatt til 300 rdl., Alstad, verdsatt til 100 rdl., en sagbygning med sagmaskiner 200 rdl., gården Wægge 72 rdl., et stort stabburpå Alstad 12 rdl. m.v.

Registreringen viser at Bull har drevet ganske omfattende virksomhet med flere gårdsbruk, fiskeri osv. og hans hjem har etter datidens forhold vært ganske godt utstyrt. Men da han døde i 1735 var boet falitt og arvingene fragikk arv og gjeld.

Anders Bulls portrett hang i Dolm kirke på Hitra. Dette og en rekke andre uerstattelige portretter gikk tapt da kirken brant ned etter et lynnedslag i 1920. Det finnes dog flere kopier av portrettet utført av maleren Eivind Nielsen.


DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:
Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).



Kilder:
-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).
--------------------
Han er nevnt, «Hr Anders kapellan i Hevne», som arving i fasteren Lucie Jørgensdatters skifte 1701 på Tromsø prestegård..

Se Bull, J.: Den Trønderske slekten Bull, Oslo 1938, s. 25 ff.

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

Anders giftet seg med Birgitte Rasmusdatter Rosing cirka 1692, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Birgitte (datter av Rasmus Clausen Rosing og Anne Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1658 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1704, Vedøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk 15 barn, hvorav 4 døde som små.

(Kilde: Schilbred, C. S., Slægten Bull.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Fra Jens Bulls ekteskap med Birgitte Rosing stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Statsbygden, Kappelan i 1650, Sogneprest i 1965, Kapellan paX Ørlandet 1650, Sokneprest, Sokneprest i Stadsbygden, overtok etter sin far, Sokneprest i Statsbygd, Sogneprest

{geni:about_me} '''Heinrich Jørgensøn Bull''' (1624-1688) sogneprest i Stadsbygd.

I 1650 var han kapellan på Ørlandet og senere hos sin far i Stadsbygd. Han etterfulgte sin far i sognekallet i 1665 og fikk den 14. oktober i 1670 kgl. konfirmasjon på sin bestalling. Hans portrett hang i hovedkirken, men ble liksom farens portrett ødelagt da kirken brant ned. Maleriet hadde følgende påskrift: "Tibi vivo moriar tibi Christe redemptor. Ætatis LIX. Anno Christi 1683". (Jeg lever for deg og skal dø for deg, Kristus min frelser. 59 år gl. 1683.) Den berømte Melchior Augustinussen, sogneprest i Meldal, sier om ham: "den eldste i embede av prestene, from, rettskaffen og ærlig, av den gamle skole."

Heinrich Jørgensøn Bull må ha vært en lærd mann, etter den boksamling å dømme som han etterlot seg. Ved skiftet etter hans enke var i behold 126 bøker som var omhyggelig katalogisert, med fulle titler, format og verdi for hver bok. Bortsett fra Jydske Lov og et par andre danske bøker er det bare latinske bøker, deriblandt Ovids Ars Amatoria, en latinsk oversettelse av Iliaden, ordbøker, en gresk og to hebraiske grammatikker, noen medisinske bøker osv. Resten er teologisk litteratur. Det må ha vært en ganske pen boksamling for en landsens prest i de dager.

I 1665 klager han over at prestegården er "gandske ringe med Bygning och nogle Huse brøstfeldige och paa fald". bHan har åpenbart hatt vanskelig for å skaffe kontanter de siste årene han levde. På skiftet etter hans enke er nemlig anmeldt og betalt en obligasjon på 85 riksdaler til madame Bircherod i København og en til Peder Otlovsen, hvorpå stod til rest 45 riksdaler. Dessuten hadde han den 12. mai i 1668 fått sin bror Hans Guldsmed til å kausjonere på en obligasjon til Henrich Percy, på 153 riksdaler. Denne kausjonen ble effektiv, men obligasjonen ble ikke anmeldt i boet, den ble senere innfridd av gullsmedens enke.

På en rute i hovedkirken var hans navn innbrent med årstallet 1660 og derover hans våpenskjold, to korslagte trestammer med 3 avhugne grener i den øverste ende, med noen blader i et hvitt eller sølvbelagt felt. På hjelmen en gull-lilje. Våpenet var også malt under ovennevnte portrett. (jfr. Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96, hvor navnet er feilaktig skrevet Jørgensen, istedet for Jørgensøn.)

I Stadsbygd eide han gården Rein (Lille-Rein, før kalt Stads-Rein), og der bodde han. Denne gården beholdt enken.

Heinrich Jørgensøn Bull døde på gården Rein i Stadsbygd den 24. november i 1688.


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I14119&tree=IEA Henrik Jørgensen Bull]
* Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
* Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96.
* Krafts beskr. V s. 711 og 790.
* Erlandsen s. 240; Trondhjems Adressecontors Efterretninger 1879 nr. 129.

Hans portrett hang i Stadsbygdens kirke som brant. Forfatteren Melchior Augustinussøn omtaler han som en from, gudfryktig, ærlig og dyktig mann.

Succed.faren som sogneprest tilStadsbygden 1666

Heinrich giftet seg med Anna Andersdtr. Holm. Anna (datter av Anders Christensen Holm, Sogneprest og Dorite Thygesdatter) ble født cirka 1647 , Størdalen, Norway; døde cirka 1697, Statsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Andersdatter Bull hadde 6 barn med Jørgen Jenssøn Bull.

Etter sin manns død flyttet hun fra Stadsbygd prestegård til gården Rein og ble boende der til sin død.

Den 25. juli 1696 ble det holdt skifte etter henne på Rein av prost Rasmus Rosing og sogneprest Hans Grøn. Presten Morten Jørgensen i Bjørnør skulle være den tredje, men uteble, og etter to dagers venting utnevnte Rosing og Grøn avdødes eldste sønn, res. kaptein Anders Bull, som tredjemann. Dessuten var døtrene Ellen og Anna og svigersønnen kaptein Emahus tilstede.

Se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 23) for detaljer i boet. Etter registreringen å dømme har Anna hatt i bruk 4 værelser på Rein, og innboet har vært ganske enkelt. Men det ser ut til at hun har hatt to tjenestepiker, foruten budeie og gårdsgutt. Antageligvis har hun ikke hatt andre inntekter enn utbyttet fra gården, og hun har måttet låne penger i Trondheim, hos assessor Jens Hansen, mot pant i sølvtøy, og hos datteren Ellen og svigersønnen kaptein Emahus. Alt er dog betalt i skiftet. Det ble ikke holdt auksjon; kreditorene fikk utlegg i utestående fordringer eller i boets eiendeler etter taksten; - bl.a. har tjenestepikene fått utlevert et par latinske bøkerhver, foruten endel verdifulle gjenstander. De hadde tilgode lønn for lengre tid.

Boets samlede aktiva utgjorde 952 riksdaler 3 ort og 17 sk., og de anmeldte fordringer 870 riksdaler, hvortil kom begravelses- og skifteomkostninger, slik at løsøre til verdi av 12 riksdaler 3 ort og 3 sk. ble igjen, deriblandt litt sølvtøy og endel bøker. Dette løsøret ble ikke skiftet, men holdt i reserve for å dekke mulige senere krav.

Eieren av Rein på 1920-tallet fant ved rivingen av en gammel stue en sølvskje, hvori var inngravert "Anne Andersdotter 1650". Denne skjeen tilhører grosserer Th. Bulls etterkommere.



Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Magister og Sogneprest, student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra

{geni:about_me} Ble student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra efter broren Oluf.

I Melchior Augustinisøns Annaler [trykt i PHT. 3 rk. bd. 3] finnes følgende opptegnelse for året 1670: «Dom. Lætare stod Conrectoris Rasmus Rosings Bryllup med Aane Skjelderup, han blev siden Sogneprest til Hitteren i sin Broder Hr. Olufs Sted».

Det kan kanskje her være på sin plass å ta livet av en annen gjenganger, også forekommende i nevnte bok om Hitra, nemlig at en Niels Rosing har vært sogneprest til Hitra. Kilden her er uten tvil Erlandsens Biographiske Efterretninger og det er sannsynlig at han har trukket denne slutningen om en Niels Rosing på grunn av at det skulle ha vært to prester efter hverandre med navnet Rosing og at disses successor, Hr. Anders Bull, gift med datteren av den siste [Rasmus Clausen Rosing], kaller en av sine sønner for Niels Rosing Bull.

Hr. Melchior Jacobsens efterfølger som sogneprest til Hitra, Hr. Hans Hansen Bernhoft har jeg siste gang funnet nevnt i lensregnskapene for året 1654. Samme året nevnes hans efterfølger «Olle Clausøn» idet han byksler ½ øre i «Monsiernenn». I de følgende år nevnes han ved sitt fulle navn «Hr. Oluf Classen Rosing», og siste gang i amtsregnskapet for 1674. Hr. Oluf Rosing døde høsten 1674, idet hans bror, Rasmus Claussen Rosing, da conrektor i Trondhjem, søker stillingen som sogneprest til Hitra efter ham (Norske Innlegg).

(Kilde: NST XIX, side 215-216.)

Han utgav en samling religiøse sange som han tilegne kong Kristian V da han besøkte Trondheim.

(Kilde: Hauglid, Albertine, Innflytterslekter til Vega og deres røtter, 1981.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Rasmus Clausen Rosing var formann, provst og sogneprest i Hitra.

Bror av Hans Rosing, biskop i Oslo.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
RESIDENCE: Magister. Sognepr. Dolm, Hitra. 8 barn (7D+1S)
OCCUPATION: Sogneprest på Hitra 1674-1705. Prost
BIRTH: 1641, Brønnøy, NO
BAPTISM: (1666 ?)
DEATH: MAI 1706, (1705 ?) Hitra, ST
EVENT: 1 Jun 1706, Skifte (?) (skal ha signert et skifte den 7 Jun 1706 !)

Rasmus giftet seg med Anne Nielsdatter Schielderup 13 Mar 1670. Anne (datter av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 17 Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Var først gift med Rasmus Clausen Rosings formann, Nils Rosing.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Stadsbygden

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/arctander.html#25

http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000050.html#I5162

1585 - 1665

* RESIDENCE: 5 barn (6?)

* OCCUPATION: Sogneprest i Stadsbygd

* BIRTH: 1585, Støren, Midtre Gauldal, ST

* DEATH: 1665, Stadsbygd

--------------------

Jørgen Jenssøn Bull var sogneprest i Stadsbygd. Han var født i Støren i 1585.

Jørgen ble immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1611 som "Georgius Johannis Bullius Nidrosiensis". Antagelig har han arvet noen penger etter faren, og brukt disse til å reise ut for. (Muligens er han også den "Georgius Johannis Nidrosiensis" som 12. mai 1613 er immatrikulert ved Københavns universitet, se A. E. Eriksen: Norske studenter 1611-1635, hvor det antaes at det er sogneprest i Sparbu Jørgen Parelius som ble innskrevet under denne dato). Det er ukjent når han ble sogneprest i Stadsbygd, men ifølge et pergamentsbrev og Mentzers Journal (1625) var han der i 1623.

Jørgen Jenssøn Bull eide Skjelbred gård i Rissa med tilhørende sagbruk og senere også Østvatnets sag. Skjelbred var i sin tid utskilt fra Indal bruk, men noen ordentlig utskiftning eller grenseoppgang hadde ikke funnet sted mellom Indal og Skjelbred, så skog og utmark ble tildels brukt i fellesskap. Følgen var stadige stridigheter om hugstretten. Det hendte ofte at Jørgen Bull hugget i skogteiger som etter gjengs oppfatning hørte til under Indal. Særlig skjedde dette i mens Peder Grumbs enke, Kierstin Nilsdatter, eide Indal. Men hun var gammel og halvblind og ville nødig komme i konflikt med sognepresten, dessuten var skogen så stor at det var nok til begge, mente hun (se side 31 i Joh. E. Brodahl: Trondhjems Guldsmeder). Hvor Jørgen Bull har fått eiendommen fra er ikke opplyst, men hans sønn Jens fremhever gang på gang at Skjelbred er hans "odel" (s. 39 og 43 i Trondhjems Guldsmeder). Men det kan også hende det ikke betyr odel i juridisk forstand, men bare fri eiendom.

I 1628 hadde Jørgen Bull ytt 200 lodd sølv til det lån som kongen tok opp for å skaffe penger "thill denne besværlige Kriigs fornødenheter". Som sikkerhet for lånet "jndtill saa lenge hand eller hans Arffuinger forschreffne 200 Lod Sølff igien contenteret bliffuer" fikk han pant i landskylden av gården Barstad i Rissa. Pantebrevet ble utstedt den 16. juli 1628 av stattholderen Jens Juel og kansleren Jens Bjelke på Østråt. Landskylden skulle formodentlig bare utgjøre renter, ikke også avdrag, for noen rentefor er ikke nevnt i pantebrevet, og noe avdrag er ikke betalt. I 1662 er nemlig Bull fremdeles innehaver av pantebrevet; han overdro den 3. juli ved en påtegning på dokumentet sin rett til foged i Guldalen Jens Pedersøn Randulff mot 100 "Rixdlr in specie"; dog forplikter han seg, sin hustru og arvinger til atter å utløse Jens Pedersøn, hvis denne skulle ønske det. Gården kalles i påtegnelsen Burstad, ikkeBarstad. Hans hustru, Ellen Samuelsdatter, levde altså i juli 1662.

Jørgen Bulls portrett hang i Stadsbygds hovedkirke og brente med denne den 20. oktober i 1837. Portrettet hadde føgende innskrift: "ættis 75 - Anno 1660 - obiit 1665" (75 år gammel - år 1660 - døde 1665). "Af Herrens Velsignelse for vist, har denne Bull faaet Roed og Qvist Fremvoxen nu med Normands frugt, Som end grønnis og blomstris smugt Indtil det Træ med Roed tillige, Fuldkommelig blomstris i Guds Rige." Ved siden av verset var det malt hans våpen, - en brun, liggende trestamme i grønt felt, og istedet for hjelm, en gren med grønne blad på hver side. Han har også i 1662 brukt et segl med to korslagte stammer.

I et gammel manuskript om prestene i Stadsbygd heter det at Jørgen Bull var meget korpulent og måtte ha en sterk skysskar da han kjørte til Rissa kirke, forat sleden ikke skulle velte. Dette hendte likevel i Skalet, og derfor kalles stedet ennå for prestekleiven. Hans hustru ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Jørgen Jenssøn Bull døde Stadsbygd påsensommeren 1665. Han omtales som "salig" i et dokument fra 18. juli dette året.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
--------------------
Immatrikuleret ved Rostocks Universitet Okt 1611.
Sogneprest til Stadsbygden.

Kirken i Stadsbygden brant. Portrettet av Henrik Jørgensøn Bull ble ødelagt i brannen

Immah.ved Rostrock universitet 1612

Jørgen giftet seg med Ellen Samuelsdtr. Arctander cirka 1620. Ellen (datter av Samuel Lauritsen Arctander og Margrethe Stephansdatter) ble født cirka 1590 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 3 Jul 1662, Stadsbygd, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift med sogneprest Jørgen Bull og ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Det vites ikke når hun døde, men det må være etter hun er nevnt i et dokument av 3. juli 1662.

Datter av sognepresten i Stjørdal, Samuel Lauritzen (Arctander) og Margrethe Staffensdatter. Hun er nevnt som deres datter i Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332. Hun er dog ikke nevnt blandt Samuel Lauritzens barn i Arnesen ogBreder: "Stamtavler over Familien Breder og de med den beslægtede Familier Preus og Arctander".

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, sokneprest på Ørlandet, Prost, S.pr. Ørland, Prost Fosen, Sogneprest til Ørlandet

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000065.html#I8019

14 Mar 1576 - 6 May 1660

* RESIDENCE: 1603, S.pr. Surnadal -1609, senere Ørlandet
* OCCUPATION: S.pr. Ørland, Prost Fosen
* BIRTH: 14 Mar 1576, Stangvik
* DEATH: 6 May 1660, Ørland
--------------------
Sogneprest til Ørlandet.

Anders giftet seg med Dorite Thygesdatter. Dorite (datter av Toger N. N. og Marthe Paulsdatter Aalborg) ble født cirka 1600 , Denmark; døde cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim

{geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker.

Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim.
Barn:
Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644.
Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648.
Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650.
Rasmus Nilsøn Schjelderup.
Karen Nilsdatter Schjelderup.
Anna Nilsdatter Schjelderup.

--------------------
Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Niels Pedersen Skielderup

Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter.
Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..
--------------------

Hans fødselsår er ukjent, men død i Trondheim 3.10.1652. Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Niels Schjelderup ble gift 11. juni 1643 med Anne Andersdatter Helkand f 3.1.1627, datter av borgermester i Trondheim, Anders Jensen Helkand og Karen Hansdtr (om Helkand) og http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html

Niels og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).

2. Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.

3. Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rosing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rosing, sogneprest samme sted.

4. Anders, f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (se under).

5. Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnesikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.

6. Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

Overformynderprotokoll i Trondhjem viser: 13/10 1653, Herr Niels Skielderup, Enke Anne Andersd. Barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne. Brorlod 266 Rd, stedfar her Peder Bredahl.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn: Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen død 1697, Søfren f 1655, Karen f 1656, Peder f 1657, Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

Sogneprest i Trondenes

Niels giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 10 Jan 1627 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermesterens datter

{geni:about_me} Borgermesterdatter fra Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Anne Andersdatter Helkand (Hellekande)
Født 3 jan. 1627, Trondhjem, (imellumb 4 och 5 om Afftenen).22, døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.22.
Død efter 19 apr. 1694.
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.23

Anna fikk 12 barn, seks med Niels P. Schjeldrup og seks med Peder
Pedersen Bredal.

Datter af Anders Jenssøn Helkand (Hellekande) og Karen Hansdatter. Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.64.