Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Kvernes, Kristiansund

Hans giftet seg med Ellen Eilersdatter Schøller cirka 1683. Ellen (datter av Eiler Caspersen Schøller og Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch) ble født 31 Okt 1657 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Des 1689, Kvernes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Amund giftet seg med Ingeborg Hansdatter Spydeberg. Ingeborg (datter av Hans Lauritzsen Spydeberg og Gunhild Kjeldsdatter Stub) ble født cirka 1678 , Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]