Notater:

{geni:occupation} Fullmektig hos svigerfar C. garman, og senere Stiftamtsskriver i Bergen

Christian giftet seg med Wenche Garman 25 Jan 1770. Wenche (datter av Christopher Garmann og Wenke Jansdatter von der Lippe) ble født 22 Okt 1751 , Utstein Kloster, Rogaland, Norway; døde 12 Mar 1812; ble begravet , Utstein Kloster, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christopher Garmann ble født 21 Mar 1783 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1844, Risør, Aust-Agder, Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Karen Dorthea Dahl

Notater:

{geni:occupation} Forvalter av Baroniet Rosendahl 1725-1744, Forvalter på baroniet Rosendahl

{geni:about_me} Merknad om bildet: det er sannsynligvis IKKE Matthias, selv om det er antatt i slekten. Maleriet henger på Baroniet i Rosendal.

Mathias beskrives som høy, lyshåret og vakker. Familiemann, Han var skrivefør og hadde gode kunnskaper i Hollandsk, P-L.D spør om han kan ha skolegang derfra. Mulig han var sjømann før han kom til Rosendal, men han snakket ikke mye om fortiden sin eller forfedre.

Mathias ble rik gjennom arv fra konas far, han fikk bl.a. Indre Fet av svigerfar(og en rekke andre gårder).

Mathias var ii København og hørte at Ditlef Vibe søkte tjener. Oppsøkte Vibe på hotellet og ble ansatt. Ble så forvalter på Baroniet Rosendahl.

Kilde: Paul-Lauritz Dahl, privat slekstbok, håndskrevet protokoll datert 1956. Flere i slekten skal ha fått tilsendt kopi, den jeg har sett er på Kapteinsgården og består av tre protokoller. ( EE)

--------------------------

'Det er flere teorier om Matias herkomst:

a) Han er etterkommer av den adelige norske middelalderslekten Dal (viser til slekten Rynning). I Kristiansand bodde det på samme tid som skpper Dahl (Mathias sin far) også kapteinløytnant Offe Dal av den nevnte adelsslekt. Og i Dal`enes herresete Sandvik i Kvindherred treffer vi dels i Sunnhordalands-Dahlene, dels i de inngiftede slekter Frimann og Segelcke..

b) En beretning sier at Niels Dahl skal ha stammet fra Hitterø anneks til Flekkefjord (Hitra?)

c) De kan også komme fra gården Nesseldal (Nasledal, Nasselsal) i Vestre Moland sogn, 6-7 km sydvest for Lillesand. Her finner man kilder. (Riise velger disse i sitt oppsett, men det er usikkert).

Kilder: Per Riise: De eldste kjente ledd i den søndhotdalandske Dahl-slekt. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XII 1950 s. 397-402.

Forvalter over baroniet i Rosendal.

Mathias giftet seg med Marie Wilhelmsdatter Fuiren Frimann. Marie (datter av Wilhelm (Willum) Johansen Frimann og Maren Pedersdatter Arentz) ble født 22 Aug 1700 , Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 5 Mai 1778, Kvinnherad, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sognepræst i Kvinnherad, Norge

Wilhelm giftet seg med Maren Pedersdatter Arentz 14 Jul 1697. Maren ble født 27 Jun 1665 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 8 Jun 1728, Kvinnherad, Hordaland, Norge; ble begravet 6 Jul 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

personal notes from Edvard Hagerup b. 1887 p. 20

Da Claus døde, ble hun gift med Willum Frimann, sognepres t i Kvinnherad.

Notater:

{geni:occupation} Lived in Kvinnherrad, Norway, Amtmand og Dronningens forvalter på Halsnø Klostergård, Amtsforvalter Halsnø Kl., Amtsforvalter Halsnøy Kloster

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000004.html#I21245

Johan Fredrik Clausen FRIMANN

[2721]
ABT 1630 - 1707

RESIDENCE: Bosatt i Kvinnherad, HO
OCCUPATION: Amtsforvalter Halsnøy Kloster
BIRTH: ABT 1630, (?) København
DEATH: 1707, Bergen




Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.

Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.

Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.

Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.



Ærbødigst

Norsk Arkivbyrå

Gudrun Johnson




--------------------
Nævnes gentagne gange i A.M.Wiesener: Breve fra Rosendal Baronis arkiv,
Pers.hist. tidsskrift. 6.2.226 ff.

Johan Claussen Frimann begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne og blev omkring 1660 sendt til Norge for at styre Dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gik under fællesnavnet Halsnøy Klostergods. Han blev udstyret med juridisk myndighet og fikk tittelen "amtmand over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som bestod af 139 gårde og en del grunde i Stavanger, blevi 1665 af kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, Omkring 1700 købte Johan Frimann disse ejendomme. Han boede en tid i Bergen, men flyttet senere til Utstein. Støylen siger at god økonomisk teft var karakteristisk for slægten og Johan Frimann benyttet anledningen til at få fat i store rigdomme. I slægten omtales han som en gudfrygtig og redelig mand. Ved sin død i Bergen blev han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første af slægten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang indelt i roder. Hver rode havde sin fane og en af dem bar Frymanns navn. Han fane var dekoreret med en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herlof Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, gift med Johan Garmann, tolder i Bergen, så til deres søn, fogden Christopher og derefter til Johann Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J.H. Lexow - > forf.
--------------------
Bosatt i Kvinnherad, HO

XSønn av Claus, som var "språkmester" i København.

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.X

Johan giftet seg med Maria Wilhelmsdatter Fuiren cirka 1664. Maria (datter av Wilhelm Henriksen Fuiren og Drude Charisia) ble født cirka 1646 , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1677, Fjellberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dødsår ikke sikkert. 1677? 1680? 1707?

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000078.html#I57285
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dispute about MarieXs parents.

On http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/156074-70719-cecilie-cathrine-widing-1-1759-m-garmann-2-1713-1780-m-heiberg/page__st__40 , one finds: XI have found a suggestion on Ancestry that the parents of Marie Fuiren were Wilhelm/Willum Fuiren (1603-1664)and Drude Motzfeldt (?-1649). These parents would make sense as parents of Marie given the names of Marie and Johan Clausen Frimann's children as set forth in the link in #39. That is the first girl is named Drude after the maternal grandmother, first son named Claus after paternal grandfather, second son named Wilhelm/Willum after maternal grandfather, etc.Wilhelm Fuiren is supposed to be the son of Henrik Fuiren (1544-1631)(although there were supposed to be two of this name, father and son and I do not know if the dates are for father or son). Wilhelm's mother is likely Mechtild Hermannsdatter.The parents of Drude Motzfeld(t) are Peder Motzfeld(t)and Marie Heimbach. There is another source, however, that lists the wife of Wilhelm Fuiren as Drude C(h)arisius, daughter of Jonas (1571-1619) and Anne C(h)arisius. As this person is also named Drude, it could be possible that she is a mother of Marie Fuiren, but I prefer the Motzfeld(t) idea as the grandmother Marie Heimbach is then a source for Marie Fuiren's christian name.It appears that all of these families were involved in trade in Copenhagen in aprominent way and especially with the Danish trading company.X

Per Nermo responds: XMarie Fuiren's grandfather being one Henrik Fuiren (1544-1631) suggests that she is indeen the same Marie Fuiren that was (?) previously married to Strange (Christophersen) Trøner who lived in Copenhagen in 1665 and had with Maria the children Christopher and Maria.The 'suggestion' is based on (the fact ?) that Strange's sister Else was married to Jacob Fuiren and had a son Henrik, which then would have his grandfather's first name. The siblings Jacob and Maria thus would have been married to the siblings Else and Strange Trøner.For this to 'fit', Strange must have died in 1665, and Maria's daughter in her supposed 2nd marriage with Johan (Fredrik) Clausen Frimann must have been born appr. 1666, not 1664 as one source suggests. Anyway, these are merely a bunch of guesses and assumptions .... X