Notater:

{geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Heyerdahl/utdypning
--------------------
Känd norsk konstnär.

Jeg anses ha påverkat Munch både tematiskt och koloristiskt!

Jeg regnes blant min generasjons fremste malertalenter. Jeg gjorde meg tidlig bemerket som figurmaler, preget av München-akademiets mørkladne historisme, og mottok for dette en rekke utmerkelser og stipend. Mitt nasjonale gjennombrudd fikk jeg først etter opphold i Paris og Firenze, men da som friluftsmaler og kolorist. Jeg hadde et særlig talent for naturalistisk gjengivelse, paret med fyldige farger og spenningsskapende kontraster, og jeg eksellerte innenfor alle sjangere. At kvaliteten på min produksjon med årene ble svært ujevn, kan skyldes sviktende selvkritikk og en naiv og lettbeveget natur, men også tidens raskt skiftende kunstuttrykk. I dag er jeg særlig verdsatt som tolker av den norske sommeridyll ved Oslofjorden.

Jeg vokste opp i et kultivert, konservativt hjem i Drammen og var eldst av 12 barn. Jeg skulle bli ingeniør som min far og var en dyktig skoleelev, men tegnet og malte ved siden av. Høsten 1873 ble jeg innskrevet ved Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor jeg studerte under landskapsmaleren Peder Cappelen Thurmann. Året etter ble jeg tatt opp ved kunstakademiet i München, og jeg ble av min tegnelærer Ludvig von Löfftz snart oppmuntret til å velge figurmaleriet fremfor landskapet.

München var blitt møtested for mange av dem som skulle komme til å prege norsk billedkunst i de neste tiår, og mine portretter av Christian Skredsvig og Eilif Peterssen viser både det nære forhold mellom studentene og hvilke historiske forbilder som lå til grunn for undervisningen: den stramme renessanse og den sanselige barokk. Under veiledning av professor Wilhelm Lindenschmit avsluttet jeg 1877 mitt kanskje mest originale komposisjon, det mer enn legemsstore Adam og Eva utdrevne av Paradis. Her utnytter jeg mesterlig kontrasten mellom den rasende Adams truende skikkelse og den fortvilte, bortvendte Eva. Maleriet står som ett av de viktigste eksempler på München-skolen i norsk kunst, med sitt historiske emne, sitt detaljstudium og sin psykologiske karakteristikk. Og kanskje var maleriet et bilde på min egen situasjon? jeg var i opposisjon til min lærer og måtte forlate akademiet før året var omme.

Kunstnermiljøet og verdensutstillingen i Paris 1878 tiltrakk seg de norske malerne, og møtet med Frankrike ble skjellsettende. Jeg deltok i den norske avdelingen på utstillingen og ble av den internasjonale juryen tildelt en tredjepris for min Adam og Eva. Et studieopphold hos den akademisk skolerte portrettmaleren Léon Bonnat, samt kopiering av gamle mestere i Louvre, viser at jeg ikke umiddelbart skiftet uttrykksform. Men via en nøktern naturalisme, somi den intime halvakten Champagnepiken, nærmet jeg meg det franske friluftsmaleriet, med dets lysere tone og luftigere strøk, slik vi ser i Ved vinduet, et portrett av min hustru fra 1881.

Jeg debuterte på Salon des Beaux Arts i Paris 1879 med et portrett av komponisten Johan Svendsen, i Bonnats strenge stil. Året etter deltok jeg med et ganske annerledes pikant motiv, En nymfe som snakker med en stær. 1882 vant jeg Le Grand Prix de Florence X 5000 francs og to års opphold i Firenze X med Det døende barn, et moderne bilde med journalistisk øyeblikkskarakter, en lysere koloritt og friere penselføring, men komponert i den akademiske tradisjon. I Firenze traff jeg den berømte symbolisten Arnold Böcklin og kastet meg på nytt begeistret over den europeiske sagnverden, en motivkrets jeg hadde arbeidet med siden akademitiden. Det varigste inntrykk synes Böcklins farger å ha gitt, og kanskje mesterens store inntekter? Selv skulle jeg i alle år komme til å prissette mine arbeider høyt.

1884 bosatte jeg meg i Kristiania, men jeg tilbrakte de fleste påfølgende somrer i Åsgårdstrand. Her malte jeg de arbeidene som gav meg plass blant våre fineste kolorister. Bilder som En fiskergutt, En hvil, Søstrene og Jordbærpiken viser alle barn i en hvilende ro. Når jeg skildret livets mindre harmoniske sider, lå vekten like mye på det maleriske som det tematiske, som i den sanselige halvakten Svart-Anna og det sorgtunge Arbeiderens dødsleie.

I slutten av 1880-årene drev jeg malerskole i Kristiania sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, personer hvis sosiale og nasjonale engasjement jeg knapt delte. Edvard Munch er den eneste maler av format som synes å ha lært noe av meg, uten å ha vært hans elev, men både tematisk og koloristisk var jeg en inspirator for den unge Munch.

1890 etablerte jeg meg som portrettmaler i Kristiania med representative portretter i den Xstore stilX som spesialitet, men snart kom skildringer i det mer intime format til å dominere denne delen av min produksjon. Rundt 1895 gav jeg meg igjen i kast med den nordiske sagnverden, tydelig inspirert av britiske symbolister, men også ansporet av tidens begeistring for det oldnorske. Arbeider som Brynhilds Helfart ble imidlertid mottatt med nedlatende kritikk, uten at dette knekket min selvtillit.

Under sitt annet opphold i Paris, 1900X07, gjorde jeg Montmartre til mitt hovedmotiv og rendyrket forstadens maleriske kvaliteter i et forenklet formspråk. Min seneste produksjon preges av det elskede Åsgårdstrand. Jeg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1904.

Hans giftet seg med Olga Westergaard 18 Jan 1908. Olga ble født 15 Apr 1873 , Arendal; døde cirka 1957. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Halvor var i 1842-47 i lære hos en bøssemaker og siden hos instrumentmaker Lundh i Christiania. Mens han det siste sted arbeidet med ensformig arbeide som t.eks. med å slipe glass, formet han de "Historiske Sange"som 1896 utkom i 3. opplag, hvorav noen, som ble tatt med i Jensens lesebok, ble kjent i nesten hvert hus i landet. Blant disse var "Magnus Barfod" ("Mit allerførste Kongeord") og "Haakon Haakonson" ("Glad fik Norge snart at merke").

Halvor gikk på den Chalmerske skole i Göteborg (uteksaminert 1848) og det teknologiske institutt i Stockholm og var deretter bestyrer av Hellefors mek. verksted og sjef for et jernbaneanlegg i Dalarne, til han 1859 ble den førstestadsingeniør i Drammen, hvor han planla vannverksanlegget, og hvor han etter brannen 1866 utførte et omfattende arbeide vedrørende Bragernes' regulering og gjennoppbyning. Han tok avskjed fra stillingen 1896.

Sammen med overlærer Album var Halvor også hovedmannen i arbeidet for å gjøre Bragernesåsen til en naturpark for byen. Han var en dyktig tekniker, en mann med en nobel karakter, og bevarte sitt varme poetiske sinn opp i sin høye alderdom.

--------------------

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Halvor_Heyerdahl/utdypning_%E2%80%93_1
--------------------
Ingenjör, mechanicus

Halvor giftet seg med Hilda Margretha Haak 12 Okt 1855, Norrbärke församling, Dalarne, Sverige. Hilda ble født 12 Sep 1834 , Norrbärke, Dalarne, Sverige; døde 18 Sep 1917, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Hans Olai kom 1798 i huset hos resid. kapellan til Rakkestad Jens Paludan og 1801 til broren Hieronymus Heyerdahl på Toten. Tok artium 1807 med præceteris. Under Kjøbenhavns beleiring tjenestegjorde han ved Studenterkorpset. 1811 ble han teologisk kandidat med laudabilis, ble 1812 huslærer hos svogeren Hans Bassøe, 1813 personellkapellan hos Sogneprest Lund i Vardal og 1816 resid. kapellan til Fron, 1821 ble han konstituert sogneprest til Land, 1822 sogneprest til Tinn og 1825 prost til Øvre Telemarken, 1830 sogneprest til Øier, 1837 til Lom og 1841 til Stangvik. Han fikk avskjed 1859, men ble boende i sognet.

Hans Olai Fremming Heyerdahl er f. 27/9 1789, ble sogneprest i Stange i 1840 og tok avskjed i 1860 og flyttet da til Fredheim som han hadde bygd opp. Han ble 20/11 1816 gift med Margrethe Marie Schwabe, f. 1792, datter av kammerråd og siste lagmann på Oplandene, Johan Fredrik Schwabe og Rebekka Sommerfelt. Heyerdahl døde 22/2 1866. Hans sønn Fredrik Heyerdahl var personellkapellan hos ham fra 1846 til han tok avskjed. Hans sønnedatter Kirsten Marie Heyerdahl, f. 1858 ble gift med cand. theol Kristian Frithjof Godtlieb Heltberg. Ved folketellingen 1875 bodde døtrene Rebekka (f. 1821 i Land, d. 9/2 1877) og Fredrikke (f. 1822 i Tinn) hos sin mor på Fredheim.
Prostinne Heyerdahl døde 25/3 1880, og Fredheim ble da solgt til enkefru Marthe Stor Ree (f. 1827, d. 11/4 1920).

Hans Olai Fremming Heyerdahl was born 27 / 9 1789, was vicar of Strange in 1840 and took leave in 1860 and then moved to Fredheim which he had built up. He was 20/11 1816 married to Margaret Marie Schwabe, b. 1792, daughter of Chamberlain and the last Court of Oplandene, Johan Fredrik Schwabe and Rebekah Sommerfelt. Heyerdahl died 22 / 2 1866. His son Frederick Heyerdahl was staff chaplain with him from 1846 until he took leave. His son's daughter, Kirsten Marie Heyerdahl, born 1858 married cand. theol Kristian Frithjof Godtlieb Heltberg. In the 1875 census 1875, the daughters Rebecca (XXb. 1821 in Land, d. 9 / 2 1877) and Fredrikke (b. 1822 in Tinn) with his mother on Fredheim.
Prostinne Heyerdahl died 25 / 3 1880, Fredheim was then sold to the widow Marthe Stor Ree (b. 1827, d. 11 / 4 1920).

Hans giftet seg med Marie Margrethe Heyerdahl 20 Mar 1816, Ringsaker. Marie ble født cirka 1793 , Ringsaker; ble døpt 9 Jun 1793; døde 25 Mar 1880, Stange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]